Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Transkript

1 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1) & Åge Susort 1) 1) Bioforsk Øst Landvik, 2) Norsk Landbruksrådgiving SørØst lars.havstad@bioforsk.no Innledning Gjenlegg av frøeng i dekkvekst har som oftest negativ virkning på frøavlingen året etter, noe som særlig skyldes at dekkveksten konkurrerer med de små grasplantene om lys (Chastain & Grabe 1988). For grasarter hvor de frøbærende skudda blir dannet året før frøhøsting er gode lysforhold i gjenleggsåret avgjørende for å få utviklet mange og kraftige skudd som kan bli indusert ved lave temperaturer og korte dager i løpet av høsten. Av grasartene som frøavles i Norge er engsvingel og rødsvingel de artene som krever lengst periode om høsten for optimal blomsterinduksjon (Heide 1994). Frøplanter av rødsvingel har dessuten en lengre juvenil fase enn frøplanter av engsvingel (Aamlid 2005). Sammen med kravet til blomsterinduksjon gjør dette at vi vanligvis anbefaler etablering av rødsvingel uten dekkvekst (Aamlid 2009). I en tidligere serie (Havstad et al. 2000) hvor ulike rødsvingelsorter ble testet for frøavlsegenskaper i feltforsøk på Landvik (Aust-Agder) førte bruk av dekkvekst (bygg) til en avlingsreduksjon i første engår på 81, 78 og 58 prosent, sammenlignet med såing i reinbestand, for henholdsvis Klett, Frigg og Leik. I tilsvarende forsøk på Apelsvoll (Oppland), hvor vekstsesongen er kortere, ble det overhodet ingen frøavling i første engår på ruter etablert med dekkvekst. Etablering av Leik rødsvingel med dekkvekst kan prøves i de klimatisk beste områdene av landet, men også her anbefales etablering rødsvingel uten dekkvekst (Aamlid 2009). I gjenlegg til engsvingelfrøeng er det mest vanlig å bruke toradsbygg og vårhvete som dekkvekst. Selv om engsvingel har lettere for å danne frøstengler enn rødsvingel og andre arter som også krever induksjon om høsten (bl.a. hundegras og engrapp), har en i forsøk oppnådd avlingsreduksjon på om lag 47 prosent ved å etablere engsvingelgjenlegg med bygg som dekkvekst sammenlignet med såing i reinbestand (Jonassen 1977). Ved å redusere såmengden til dekkveksten kan en bedre lysforholda ved plantebasis, og på den måten redusere noe av den negative skyggevirkningen. God tilgang på nitrogen, spesielt i perioder med god vanntilgang, kan føre til mye busking og tett bestand av dekkveksten I praktisk frøavl av engsvingel blir det gjerne anbefalt å redusere både såmengden og N-gjødselmengden med prosent sammenlignet med vanlig praksis i korndyrkingen (Havstad 2010). Anbefalingene i rødsvingel og engsvingel bygger på erfaringer med eldre kornsorter. I de seinere åra har det kommet flere nye sorter som er kortere og mer stråstive enn de eldre sortene. Lite informasjon er tilgjengelig om hvordan disse sortene påvirker avlingsnivået hos engsvingel og rødsvingel når de etableres med ulik plantetetthet og med ulik næringstilførsel. For å få mer informasjon om dette ble det satt i gang en ny forsøksserie våren 2009 med utlegg av to forsøksfelt i engsvingel (Landvik, Aust-Agder og Grålum, Østfold) og ett forsøksfelt i rødsvingel (Landvik, Aust-Agder). Forsøksplan og metoder Forsøksfeltene ble anlagt med tre gjentak etter følgende tre-faktorielle plan, som var lik for engsvingel og rødsvingel. Alle tre forsøksfaktorer ble fullstendig randomisert på småruter. Faktor 1: Art av dekkvekst 1. Annabell bygg 2. Bjarne vårhvete 3. Belinda havre Frøavl

2 164 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Faktor 2. av dekkveksten A. Full såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 380, 560 og 520 spiredyktige korn/m 2 ) B. Redusert såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 260, 390 og 370 spiredyktige korn/m 2 ) Faktor 3. Grunngjødsling av dekkveksten X. Full N-mengde (11, 12 og 10 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre) Y. Redusert N-mengde (8, 9 og 7 kg N/daa for henholdsvis bygg, vårhvete og havre) n av bygg, vårhvete og havre varierte i henhold til tusenkornvekta som vist i tabell 1. For alle dekkvekstene var såmengden prosent lavere på ruter med redusert (ledd B) enn på ruter etablert med full såmengde (ledd A) (tabell 1). Tabell 1. Oversikt over tusenkornvekt (g) og såmengde (kg/daa) som gikk med for å oppnå ønsket antall spiredyktige frø/m² av de ulike dekkvekstene Dekkvekst Tusenkornvekt, g Full såmengde 1), kg/daa Redusert såmengde 2), kg/daa % reduksjon Annabell bygg 45,4 22,4 15,3 32 Bjarne vårhvete 34,7 20,8 14,2 32 Belinda havre 38,8 21,2 15,1 29 1) Full såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 380, 560 og 520 spiredyktige korn/m 2 ), ), justert for 95 % spireevne. 2) Red. såmengde av bygg, vårhvete og havre (henholdsvis 260, 390 og 370 spiredyktige korn/m 2 ), justert for 95 % spireevne. De ulike nitrogenmengdene (faktor 3) ble tilført i form av Fullgjødsel i alle feltene. Andre opplysninger er gitt i tabell 2. Gjenleggsåkeren fikk ikke tilleggsgjødsling i vekstsesongen. Resultater og diskusjon Gjenleggsåret Det var ubetydelig med legde både på Landvik og i Østfold (tabell 1). I middel for ulike N-mengder førte redusert såmengde av dekkveksten til lavere kornavling av både bygg, hvete og havre. Størst var avlingsreduksjonen hos vårhvete med 8 % og minst hos bygg med 3 % (tabell 3). Kornavlingen var negativt påvirket av reduserte N- mengder hos alle de tre dekkvekstartene sammenlignet med normalgjødsling (ledd Y vs. X). I middel for ulike såmengder og begge felt varierte avlingsnedgangen fra 5 % (bygg) til 11 % (havre) (tabell 3). Også tidligere forsøksserier har vist at kornavlingene blir redusert når mengden med såkorn og nitrogen blir redusert (Abrahamsen & Åssveen 1999). For bygg og Bilde 1. Oversikt over engsvingelfeltet på Landvik den 14/ Nærmest ruter som var sådd med vårhvete som dekkvekst året før. Foto: Lars T. Havstad. havre var avlingsreduksjonen ved redusert gjødsling større enn ved 30 % redusert såmengde. For vårhvete var avlingsreduksjonen om lag like stor ved reduksjon i de to innsatsfaktorene (tabell 3). Samspillet mellom såmengde og nitrogenmengde var ikke signifikant i noen av artene. Høyeste kornavling, i middel av begge felta, ble høsta på rutene som var sterkest gjødslet og sådd med største mengde såkorn (data ikke vist). Verken såmengde av dekkveksten eller N-mengde hadde en sikker virkning på antall vegetative skudd/

3 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 165 m² av engsvingel ved vekstavslutning i gjenleggsåret hos noen av de tre kornartene (tabell 4). I middel var skuddtettheten på ruter etablert med hvete som dekkvekst 14 og 24 % høyere enn tilsvarende ruter med henholdsvis havre og bygg som dekkvekst. Tabell 2. Opplysninger om forsøksfeltene med ulike dekkvekster ved gjenlegg av engsvingel- og rødsvingelfrøeng sesongen 2009/10 Landvik Østfold Landvik Sort av engsvingel / rødsvingel Fure Fure Frigg engsvingel / rødsvingel (kg/daa) 0,8 0,7 0,7 Jordart Siltig lettleire Leirjord Siltig lettleire Mineral-N i jorda ved start av forsøket (kg/daa) 1,2 1,9 1, Dato for anlegg av feltet (såing av dekkvekst/engfrø) 27/4 30/4 27/4 Dato for tresking av bygg/havre 13/8 7/9 13/8 Gjennomsnittlig byggavling (kg/daa) 1) Gjennomsnittlig havreavling (kg/daa) 1) Legde ved høsting (%) av bygget 1) Legde ved høsting (%) av havren 1) Dato for tresking av vårhvete 18/8 7/9 18/8 Gjennomsnittlig vårhveteavling (kg/daa) 1) Legde ved høsting (%) av hveten 1) Høstgjødsling (3 kg N/daa i form av kalksalpeter) 26/8 21/9 26/8 Dato for telling av vegetative skudd om høsten 22/10 4/11 Ikke telt 2010 Dato for gjødsling ved vekststart 12/4 26/4 12/4 N-mengde ved vårgjødsling (kg / daa) Frøavl Dato for vekstregulering med Moddus (60 ml/daa) 1/6 Ikke utført 1/6 Gjennomsnittlig legdeprosent v/ høsting Dato for frøtresking av engsvingel / rødsvingel 16/7 4/8 21/7 Frøavling (kg/daa) på ruter etablert med bygg som dekkvekst 1) 59,3 35,5 35,1 Frøavling (kg/daa) på ruter etablert med hvete som dekkvekst 1) 68,9 35,6 54,5 Frøavling (kg/daa) på ruter etablert med havre som dekkvekst 1) 63,4 33,4 40,5 1) Middel av ulike N-mengder og såkornmengder

4 166 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Tabell 3. Hovedvirkning av ulik såmengde og N-gjødsling på avling av dekkvekstene bygg, vårhvete og havre (100 % renhet, 15 % vann) i 2 gjenlegg med engsvingel og ett gjenlegg med rødsvingel i 20 Bygg Kornavling (kg/daa) Middel (2 felt) Middel Rel. tall Landvik Østfold Landvik av dekkvekst Full (22,4 kg/daa) Redusert (15,3 kg/daa) P % >20 >20 >20 >20 Rel. tall N-gjødsling av dekkveksten Full (11 kg N/daa) Redusert (8 kg N/daa) P % > Hvete av dekkvekst Full (20,8 kg/daa) Redusert (14,2 kg/daa) P % N-gjødsling av dekkveksten Full (12 kg N/daa) Redusert (9 kg N/daa) P % >20 Havre av dekkvekst Full (21,2 kg/daa) Redusert (15,1 kg/daa) P % >20 > N-gjødsling av dekkveksten Full (10 kg N/daa) Redusert (7 kg N/daa) P % Også ved gjenlegg av rødsvingel førte redusert såmengde og N-mengde til mindre kornavling sammenlignet med normal (full) mengde (tabell 3). Samspillet var ikke signifikant. Som i engsvingel ble de høyeste kornavlingene i alle tre kornarter høsta på ruter som var sådd og gjødsla med full mengde (data ikke vist). Første engår I gjennomsnitt for hele materialet (begge felt) var frøavlingen 8 og 10 % høyere på ruter sådd med hvete som dekkvekst enn med henholdsvis havre og bygg (tabell 1). Dette kan skyldes at lysforholda ved basis av plantebestandet var bedre på rutene som var etablert med hvete enn med bygg eller havre som dekkvekst. For siste del av gjenleggsesongen bekreftes dette av lysmålinger utført i de ulike dekkvekstene på Landvik (data ikke vist). Avlingsforskjellene mellom de tre artene var imidlertid ikke signifikante. I middel for ulike N-mengder ble det på Landvik høsta signifikant høyere frøavling på ruter hvor dekkveksten av havre var sådd med redusert enn med full såmengde. For de to andre dekkvekstartene hadde såmengde ingen sikker virkning på frøavlinga. I Østfold ble de høyeste frøavlingene, uansett dekkvekst, høsta på ruter som var sådd med redusert såkornmengde året før (tabell 4).

5 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 167 Virkningen av N-gjødsling i gjenleggsåret hadde gjennomgående ikke signifikant virkning på frøavlinga året etter, men i motsetning til tidligere anbefalinger peker middeltalla i retning av at det ved gjenlegg i bygg eller hvete ikke var fordelaktig å redusere gjødselnivået. En viktig forutsetning for dette er at det ikke oppstår legde i gjenleggsåkeren. For de som bruker havre som dekkvekst synes det derimot viktig å holde på den gamle anbefalingen om at gjødslinga til gjenleggsåkeren bør reduseres. I likhet med i engsvingel var frøavlingene hos rødsvingel høyest på ruter hvor hvete var brukt som dekkvekst. I middel for ulike såmengder og N-mengder var avlingsgevinsten hele 55 og 35 % sammenlignet med ruter sådd med henholdsvis bygg og havre som dekkvekst (tabell 1). Med et mistenkelig unntak for N-gjødsling til havre, hadde reduksjon i såmengde og N-mengde gjennomgående større positiv betydning for frøavlinga i rødsvingel enn i engsvingel. Avlingsutslaget var riktignok bare signifikant for såmengden til havre, der det også ble bekreftet av antall frøstengler. Samspillet mellom de to faktorene var ikke signifikant. De høyeste frøavlingene ble produsert på ruter hvor dekkveksten var sådd med minste såmengde både for bygg, hvete og havre (ledd BX eller BY). Aller høyest var avlingen (60,1 kg/daa) på rutene som var sådd med hvete som dekkvekst og hvor både mengden av såkorn og N var redusert (ledd BY) (data ikke vist). Økonomi Med bakgrunn i avlingstallene i rødsvingelfeltet og i de to feltene med engsvingel, samt priser for bygg (basispris 2,14 kr/kg), vårhvete (basispris 2,48 kg/ kg), havre (basispris 1,95 kr/kg), og for frø av Fure engsvingel (24,5 kr/kg) og Frigg rødsvingel (42,85 kr/ kg) viser figur 1 inntekten av kornavlingen i gjenleggsåret og frøavlingen av engsvingel (a) og rødsvingel (b) i første engår. Ved utregningen av korninntekten i gjenleggsåret ble utgiftene til såkorn (4,63 kr/kg for Annabell bygg, 5,03 kr/kg for Bjarne vårhvete og 4,48 kr/kg for Belinda havre) og gjødsel (14,6 kr/kg N i form av Fullgjødsel ) trukket fra. Bilde 2. I rødsvingelfeltet på Landvik var det relativt tynt med frøstengler på ruter som året før var sådd med full såog N-mengde av havre (ruta til høyre i bildet) 14/ Foto: Lars T. Havstad. For engsvingel var det relativt små forskjeller i økonomisk resultat mellom de tre dekkvekstene. I middel for ulike såmengder, N-gjødsling og begge de to engsvingelfeltene var merinntekten ved gjenlegg i vårhvete 73 og 148 kr/daa sammenlignet med Annabell bygg og Belinda havre. For vårhvete kom rutene med høyeste såmengde og største N-mengde (ledd AX) best ut, mens ruter med den motsatte kombinasjonen, lavest såmengde og svakest gjødsling (ledd BY), gav best lønnsomhet i havre. For bygg var det nærmest likt økonomisk om dekkveksten var sådd med høyeste såmengde og gjødslet sterkest (ledd AX) eller med laveste såmengde og gjødslet svakest (ledd BY) (figur 1a). I rødsvingel var de økonomiske utslagene av de ulike dekkvekstene og behandlingene større enn i engsvingel. Figur 1b viser at Bjarne vårhvete klart gav best totaløkonomi. I middel for ulike mengder av såkorn og N var merinntekten 863 og 702 kr/daa sammenlignet med Annabell bygg og Belinda havre. For bygg og hvete var det økonomisk lønnsomt å redusere både såmengden og N-gjødslingen. Også for havre var det på tilsvarende måte klart lønnsomt å redusere såmengden (ledd B vs. A), mens reduksjon av gjødslingsnivået ikke gav økonomisk uttelling når dekkveksten var sådd med laveste såmengde (ledd BY vs. BX). Frøavl

6 168 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Tabell 4. Hovedvirkning av ulike såmengde N-gjødsling til dekkvekstene bygg, vårhvete og havre på antall vegetative skudd/m² ved vekstavslutning om høsten i gjenleggsåret og antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) i førsteårs frøeng av engsvingel og rødsvingel i 2010 Bygg Veg. skudd om høsten/ m² (2 felt) Ant. frøstengler/m² (2 felt) Frøavling (kg/daa) Landvik Østfold Middel (2 felt) Middel Rel. tall Ant. frøstengler/ m² Frøavling (kg/daa) Rel. tall Full ,0 34,4 46, ,7 100 Redusert ,6 36,7 48, ,4 108 P % >20 >20 >20 19,0 10,0 >20 N-gjødsling Full ,5 36,0 48, ,9 100 Redusert ,2 35,1 46, ,2 120 P % >20 >20 >20 >20 >20 >20 18,0 Hvete Full ,6 35,2 53, ,1 100 Redusert ,2 36,0 51, ,0 118 P % 11 >20 >20 >20 >20 >20 5,0 N-gjødsling Full ,2 34,7 52, ,8 100 Redusert ,6 36,5 52, ,2 103 P % 20 >20 >20 >20 >20 >20 Havre Full ,9 32,7 46, ,9 100 Redusert ,9 34,1 50, ,2 132 P % >20 >20 5,0 >20 8,0 0,2 5,0 N-gjødsling Full ,9 31,7 46, ,3 100 Redusert ,9 35,1 50, ,8 92 P % >20 >20 19,0 >20x 8,0 >20 19,0 Valg av dekkvekst, såkornmengde og N-gjødsling Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår, spesielt i grøntanleggsorten Frigg, sammenlignet med såing i reinbestand (Havstad et al. 2000). Forsøket med rødsvingel på Landvik viste imidlertid at det er mulig å oppnå relativt bra avlingsnivå på førsteårsenga også i denne sorten ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. Høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet ble oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såmengden og N-gjødslinga var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. Hvis man skal bruke dekkvekst til rødsvingel, viser disse foreløpige resultatene at det er viktigere å redusere såmengden enn å redusere N-gjødslinga. I engsvingel er bygg og hvete de vanligste dekkvekstene, og de økonomiske beregningene viste at det var relativt liten forskjell mellom de to kornartene med tanke på lønnsomhet. Tettheten av de to dekkvekstene hadde også mindre betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. Dette tyder på at anbefalingene om å

7 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 169 a) Sum inntekt, gjenleggsår + 1. engår, kr/daa Annabell bygg F R F R F R F R F R F R Nitrogenmengde (F=Full, R=Redusert) Korn Bjarne vårhvete Frø, første engår Belinda havre b) 4000 Annabell bygg Bjarne vårhvete Belinda havre 3500 Sum inntekt, gjenleggsår + 1. engår, kr/daa F R F R F R F R F R F R Nitrogenmengde (F=Full, R=Redusert) Korn Frø, første engår Frøavl Figur 1. Virkning av ulike såkorn- og N-mengder ved bruk av ulike dekkvekster (bygg, havre og vårhvete) på bruttoinntekt (kr/daa) av kornavlingen i gjenleggsåret og frøavlingen av (a) engsvingel (middel av to felt) og b) rødsvingel (ett felt) i første engår, sesongen

8 170 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) redusere mengden med såkorn og N ved bruk av bygg eller hvete som dekkvekst ikke er like relevante for nye kornsorter, som er kortere og mer stråstive enn de eldre sortene. I middel for de to feltene ble tvert i mot best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest. Også i en annen forsøksserie hvor ulike sorter av bygg og hvete ble sådd med to ulike såmengder ved gjenlegg av engsvingel hadde såmengden bare liten virkning på frøavlingen året etter (Havstad 2007). Havre kan også være en aktuell dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng, men for å unngå avlingsreduksjon i første engår må dekkveksten etableres med redusert mengde (30 %) a både såkorn og N sammenlignet med det som er vanlig i korndyrkingen. Forsøksserien fortsetter i 2011 med høsting av nye felt med engsvingel i første engår, samtidig som de omtalte feltene med engsvingel og rødsvingel vil bli fulgt opp med avlingskontroll i andre engår. Siden havre ofte utvikler et relativt tett plantebestand, med god konkurranseevne mot ugras, er arten spesielt interessant som dekkvekst i økologisk frøavl. I konvensjonell frøavl er arten lite benyttet som dekkvekst. Forsøket viser imidlertid at det er mulig å oppnå relativt høye frøavlinger i første engår med bruk av havre som dekkvekst når mengden av både såkorn og nitrogen blir redusert. Foreløpige konklusjoner Bruk av dekkvekst reduserer som oftest frøavlingen av rødsvingel i første engår. I klimatisk gunstige områder er det imidlertid mulig å oppnå relativt bra frøavlinger i første engår ved valg av riktig dekkvekst og tetthet av dekkveksten. I et forsøk på Landvik (Aust-Agder) ble høyest frøavling (om lag 60 kg/daa) og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor rødsvingelgjenlegget var lagt ut med vårhvete som dekkvekst, og hvor både såkornmengden og N-gjødslinga i såingsåret var redusert med om lag 30 % sammenlignet med normale mengder brukt i ordinær korndyrking. Det var imidlertid ikke med kontrollruter med såing av rødsvingel i reinbestand i dette forsøket. I engsvingel var det liten forskjell i lønnsomhet om det var brukt bygg eller vårhvete som dekkvekst. Ulik såmengde og N-gjødsling i gjenleggsåret hadde også mindre økonomisk betydning enn ved gjenlegg av rødsvingel. I middel for to felt ble den høyeste frøavlingen og best lønnsomhet oppnådd på ruter hvor vårhvete året før var sådd ut med største såmengde og gjødsla sterkest (dvs. mengder av såkorn og nitrogen som i vanlig korndyrking). Litteratur: Aamlid, T.S A comparison between primary induction requirements in vegetatively propagated ramets and seedlings of Festuca pratensis and Festuca rubra. Acta Agriculturae Scandinavica 55(4): Aamlid, T.S Frøavl av rødsvingel. Dyrkingsveiledning på internett: Abrahamsen, U. & Åssveen, M Redusert bruk av såkorn og nitrogengjødsel. Grønn Forskning 6/1999: Chastain, T.G & Grabe, D.F Establishment of red fescue seed crops with cereal companion crops. I. Morphological responses. Crop Science 28: Havstad, L Frøavl av engsvingel. Dyrkingsveiledning på internett. April Havstad, L.T., Aamlid, T.S, Susort, Å., Steensohn, A.A. og Hommen, G Frøavlsegenskaper hos sorter og foredlingslinjer av rødsvingel (Festuca rubra L.) etablert med eller uten bygg som dekkvekst. Planteforsk rapport 16/ s. Heide, O.M. (1994). Control of flowering and reproduction in temperate grasses. New Phytologist, 128: Jonassen, G. H Såing av grasfrøeng uten dekkvekst. Norsk Landbruk 5/77: