Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Transkript

1 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Sammendrag Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra i artene timotei, engsvingel og rødkløver har pågått i perioden med tanke på å finne alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Resultatene så langt tyder på at kutting av halmen ved tresking ved hjelp av skurtreskerens kutteutstyr eller snitting av halmen like etter tresking med traktormontert halmsnitter kan være brukbare alternativ til halmfjerning både i gjenleggsåret (timotei, engsvingel og rødkløver) og i engåra (timotei og engsvingel). For å få et vellykket resultat med halmkutting ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig (helst mindre enn 10 cm). Innledning Frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver sås med bygg eller vårhvete som dekkvekst. Det har hittil vært antatt at både kornhalmen i etableringsåret og frøhalmen i engåra må fjernes etter tresking for ikke å redusere frøavlingen året etter (eks. Nordestgaard 1982). På grunn av mindre etterspørsel etter halm som dyrefôr har imidlertid norske frøavlere vansker med å bli kvitt halmen. Dagens praksis innebærer ofte at frøavlerne betaler for pressing av halmen i rundballer, som blir dumpet nokså tilfeldig langs veikanter og åkerrenner.

2 304 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) De seinere åra har det vært utført forsøk med ulike metoder for halmbehandling i de tre artene. Forsøkene har siden 2003 vært finansiert av Norsk frøavlerlags forskningsfond og Norges forskningsråd. Materiale og metoder Behandling av kornhalmen i gjenleggsåret Utprøving av ulike metoder for behandling av kornhalmen i etableringsåret har til nå vært utført i gjenlegg av Grindstad timotei (1 felt i ), Fure engsvingel (3 felt i ) og Bjursele rødkløver (1 felt i ). Dekkvekstene har vært Tyra eller Iver bygg og Avle vårhvete. Forsøkene har vært anlagt ved tresking av dekkveksten. Kutting av halmen med treskerens kutteutstyr eller med traktormontert halmsnitter har blitt utført ved to ulike stubbehøyder (5-10 cm og cm). I tillegg har det vært med ledd hvor halmen er fjernet (kontroll). De ulike behandlingene er nærmere beskrevet i Tabell 1. Behandling av frøhalmen i engåra Ulike metoder for behandling av frøhalmen i engåra har blitt prøvd ut i to forsøksserier etter ulike planer. I den første forsøksserien (forsøksserie I) ble det utført ulike former for halmkutting, både med treskerens halmkuttingsutstyr og traktormontert halmsnitter. I tillegg var det med ledd hvor halmen ble brent til ulike tider (ved tresking og tidlig neste vår). Til sammen ti ulike behandlinger ble prøvd ut i seks forsøk i Grindstad timotei og ett forsøk i Fure engsvingel. De ulike halmbehandlingene er nærmere beskrevet i Tabell 2. I den andre forsøksserien (forsøksserie II), som startet opp i med ett forsøk i Grindstad timotei og tre forsøk i Fure engsvingel, ble det sett nærmere på om behovet for nitrogen om høsten er større når halmen kuttes enn når halmen fjernes. Til sammen fire ulike halmbehandlingsledd, som er nærmere beskrevet i Tabell 3 og 4, ble kombinert med 0 og 3 kg N/daa i timotei og 0, 2 og 4 kg N/daa i engsvingel. Nitrogenet ble tilført i form av kalksalpeter like etter tresking/ halmbehandling. I hvert felt, som alle var anlagt med fire gjentak, ble det utført ulike behandlinger om våren. I timotei ble delgjødslingsstrategien 5,0 kg N/daa ved vekststart og 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) prøvd ut på halve forsøksfeltet (to gjentak), mens den omvendte gjødslingsstrategien (2,5 + 5,0 kg N/daa) ble praktisert på de resterende to gjentakene. I engsvingel ble stubb, halm og gjenvekst brent på halve feltet (to gjentak) om våren (like før vekststart), mens de resterende to gjentaka ikke ble brent.

3 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 305 Detaljerte opplysninger om tidspunkt for behandlinger, stubbehøyder, frøavlinger etc. i de to forsøksseriene er beskrevet i Jord- og plantekulturbøkene for 2003, 2004 og Resultater og diskusjon Behandling av kornhalmen i gjenleggsåret Verken i timotei, engsvingel eller rødkløver var det i middel for alle felt og ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B) sikre avlingsforskjeller mellom lav (5-10 cm) og høy stubbehøyde (20-30 cm). I rødkløver var imidlertid frøavlingen om lag 13 prosent høyere på ruter med lav- enn med høy stubb (Tabell 1). I middel for alle felt og ulike stubbehøyder i de tre artene var det ingen sikre forskjeller i frøavling mellom de ulike stubb- og halmbehandlingene. Spesielt i engsvingel og rødkløver var avlingsforskjellene mellom de ulike behandlingene små (Tabell 1). Samspillet mellom stubbehøyde og de ulike stubb- og halmbehandlingene var ikke signifikant i noen av felta. I rødkløverfeltet og i ett av de tre engsvingelfelta kom imidlertid ruter som var stubbet høyt og hvor halmen ble kuttet ved tresking dårligere ut avlingsmessig enn de andre ledda. Ved lav stubbehøyde var den negative virkningen av halmkutting liten sammenlignet med de andre leddene. Tabell 1. Hovedeffekt av stubbehøyde og ulike behandlinger av stubb og kornhalm på frøavling (kg/daa) i timotei (ett felt i Hedmark), engsvingel (middel av tre felt på Landvik, Hedmarken og Apelsvoll) og rødkløver (ett felt i Buskerud) Frøavling (kg/daa) Timotei Engsvingel Rødkløver (1 felt) (3 felt) (1 felt) Stubbehøyde ved tresking 1) 1. Lav (5-10 cm) 72,0 45,2 26,2 2. Høy (20-30 cm) 76,8 45,0 22,9 >20 15 Behandling av stubb og halm A. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 72,2 46,0 24,2 B. Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 78,8 44,2 24,9 C. Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter 74,5 47,2 24,4 D. Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter 72,1 47,4 25,4 >20 >20 LSD5% 1) I middel for ruter hvor halmen var fjernet eller kuttet ved tresking (ledd A og B)

4 306 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) Ut fra erfaringene så langt kan det se ut som kutting av dekkvekstens halm (bygg og hvete), enten ved hjelp av treskerens kutteutstyr eller ved hjelp av traktormontert halmsnitter, kan være brukbare alternativ til dagens praksis med å fjerne halmen fra enga like etter tresking. Spesielt i rødkløver og engsvingel tyder de foreløpige resultatene på at stubbehøyden ved tresking bør være 10 cm eller lavere. Behandling av frøhalmen i engåra I forsøksserie I ble som ventet de laveste frøavlingene, både i timotei og engsvingel, oppnådd på ruter hvor halmstrengen ble liggende urørt etter tresking (ledd 7). I timotei kom også rutene som var brent om våren dårligere ut avlingsmessig enn kontrollrutene hvor halmen var fjernet (Tabell 2). I forsøksserie I inngikk ikke stubbehøyde som forsøksfaktor, men feltene ble i ettertid gruppert etter ulik høyde på timoteistubben ved tresking. Denne grupperinga viste at avlingsgevinsten ved å snitte eller brenne stubb og evt. halm var størst i feltene med lang stubb (>15 cm). Også brenning av halmen like etter tresking viste seg i forsøksserie I å være en rask og effektiv måte å renske opp i frøenga på (Tabell 2). Sterk røyklegging, særlig når halmen er fuktig gjør imidlertid at en ikke bør bruke denne metoden nær bebyggelse, vei og andre steder der røyken kan være til sjenanse. Tabell 2. Virkning av ulike metoder for behandling av stubb og frøhalm på frøavling (kg/daa) av timotei (middel av 6 felt i Sørøst-Norge) og engsvingel (ett felt i Vestfold) Frøavling Behandling Timotei (6 felt) Engsvingel (1 felt) kg/daa Relative kg/daa Relative tall tall 1. Fjerning av halmen etter tresking (kontroll) 77, , Som ledd 1 + snitting av stubb (v.h.a. halmsnitter) 86, , Halmkutting med treskerens kutteutstyr ved tresking 77, , Som ledd 3 + brenning etter tresking 88, , Som ledd 3 + brenning tidlig om våren 74, , Som ledd 3 + snitting etter tresking 83, , Ingen kutting eller fjerning av halm (urørte halmstrenger) 57, , Som ledd 7 + brenning etter tresking 84, , Som ledd 7 + brenning tidlig om våren 63, , Som ledd 7 + snitting etter tresking 86, ,0 103 P% <0,1 >20 LSD 5% 8,4

5 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 307 I forsøksserie II var det, i middel for ulik høstgjødsling og vårbehandling, ingen sikre avlingsforskjeller mellom de ulike halmbehandlingene verken i timotei eller i engsvingel. I timotei var alle leddene med kutting eller snitting av timoteihalmen fullt på høyde med kontrollrutene, mens den laveste engsvingelfrøavlingen (4 % lavere enn kontrolleddet) ble oppnådd på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking (Tabell 3 og 4). I det ene timoteifeltet var det en sikker positiv virkning av å gjødsle med nitrogen om høsten, uansett halmbehandlings-og vårgjødslingsstrategi. Dette hang trolig sammen med at det var forsommertørke i frøhøstingsåret. I engsvingel var høstgjødsling kun positivt når vårbrenning før vekststart ble praktisert. De høyeste frøavlingene i timotei ble oppnådd på høstgjødsla ruter (3 kg N/daa) hvor halmen både var kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter. Delgjødslingsstrategien om våren hadde mindre betydning på grunn av forsommertørken. I engsvingel ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter som var kuttet ved tresking, gjødslet med 4 kg N/daa om høsten og brent før vekststart. Tabell 3. Hovedeffekt av ulike halmbehandlinger, ulike N-gjødslingsstrategier om høsten (like etter frøhøsting) og ulike vårbehandlingsstrategier på frøavling (kg/daa) i ett felt med timotei i Frøavling (kg/daa) Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter LSD 5% Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa B. 3 kg N/daa (timotei) P% <0,1 Vårgjødsling X kg N/daa Y kg N/daa

6 308 L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Hovedeffekt av ulike halmbehandlinger, ulike N-gjødslingsstrategier om høsten (like etter frøhøsting) og ulike vårbehandlingsstrategier på frøavling (kg/daa) i middel av tre engsvingelfelt i Frøavling (kg/daa) Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) 67, Halm kuttet vha treskerens kutteutstyr 65, Halm snittet vha. traktormontert halmsnitter 70, Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter 66,2 98 LSD 5% Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa 67,2 100 B. 3 kg N/daa (timotei) / 2 kg N/daa (engsvingel) 67,0 100 C. 4 kg N/daa 68,3 102 Vårgjødsling (timotei) / vårbrenning (engsvingel) X kg N/daa / Ingen vårbrenning 60,4 100 Y kg N/daa / Vårbrenning før vekststart 74,6 124 P% 3 Alt i alt kan flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene være brukbare alternativ til halmfjerning i timotei og engsvingel. I praksis vil halmkutting ved tresking være det mest effektive og minst arbeidskrevende alternativet. Når halmen kuttes ved tresking bør stubbehøyden ved tresking være så lav som mulig. Er stubben lang kan snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter etter tresking være et bra alternativ. Både i timotei og engsvingel er kutting ved tresking prøvd ut både ved førsteog andregangs tresking (etter at halmen har tørket 4-7 dager før omtresking av loa). I timotei har det avlingsmessig gått bra med begge metodene, mens det i engsvingel er oppnådd sikrest resultat når halmen har blitt kuttet ved andre gangs tresking. Flere forsøk er imidlertid nødvendig i begge arter før endelig anbefaling kan gis. Uansett om halmen kuttes ved første- eller andregangs tresking er det viktig at halmen blir jevnt spredt i enga slik at skuddene raskt klarer å trenge gjennom laget med kuttet halm. Referanser Nordestgaard, A Fjernelse af dæksædens halm ved udlæg af hundegræs, almindelig rajgræs, engsvingel og r d svingel til fr avl. Tidsskrift for Planteavl 86: