Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad

2 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking Trygve S. Aamlid & Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Arealer og avlinger i 2009 Etter et lavpunkt i 2008 er det norske frøavls arealet på vei oppover. I 2009 ble avlinga fra drøye daa godkjent (tabell 1). For de fleste sorter var gjennomsnittsfrøavlinga en god del under femårsmidlet, noe som først om fremst skyldes de store nedbørmengdene i juli og august. På Ås kom det i sum for juli og august 320 mm, mens normalen er 164 mm. Aller verst gikk det ut over rødkløver, der det ble stor mangel på frø og firmaene måtte sette ned kløverandelen i frøblandingene foran 2010-sesongen. Arealer, vekstforhold og avlingsprognoser for 2010 Ifølge oppgaver fra Mattilsynet skulle det i 2010 høstes et frøavlsareal på daa, derav drøye 4 % økologisk (tabellene 1 og 2). Den absolutte arealøkningen i forhold til året før var størst for konvensjonell timotei, engsvingel og rødkløver, men relativt sett var økningen størst for økologisk frø og for konvensjonell kvitkløver og rødsvingel. For de sistnevnte gruppene må det riktignok forventes en viss avgang på grunn av arealer som enten ikke ble vurdert gode nok til frøhøsting eller der frøpartiene ble avvist på grunn av dårlig renhet eller spireevne. Landvik var total nedbør for mai og juni bare 53 mm, mot normalt 153 mm. På Melsom i Vestfold var ikke tørken like ille med 78 mot normalt 135 mm, og på Apelsvoll på Toten kom det mer nedbør enn normalt: 119 mot 104 mm. Mesteparten av frøavlen foregår på tung jord, og for timotei og særlig engsvingel er erfaringen at de største frøavlingene ofte oppnås i tørre år med lite legde i frøengene. På grunn av sin raske generative utvikling er engrapp derimot følsom for tørke under stråstrekkinga i mai, noe som kan være en forklaring på den lave gjennomsnittsfrøavlinga for Knut i Mesteparten av arealet med Knut var for øvrig andre-, tredje- og fjerdeårsenger, og for slike areal kan en annen årsak til det lave avlingsnivået være at vekstsesongen 2009 fikk en brå slutt med lave temperaturer og mye nattefrost i oktober. Muligens kan dette ha gått ut over utnyttelsen av høstgjødslinga som ikke gis før i månedsskiftet september-oktober i denne arten. Plensorten Eva er ny i norsk sammenheng, og her er frøpartiene ennå ikke rensa. Selv om plensorter normalt gir mindre frøavling enn fôrsorter, har vi en mistanke om at Eva vil komme relativt bra ut i 2010 fordi hele arealet var førsteårseng (bilde 1). For andre året på rad fikk vi i en skikkelig vinter. På Landvik forsvant snøen med gråvær og regn i påskeuka rundt 1.april, og lenger øst var jorda bar en til to uker seinere. Vårbrenning eller avpussing av engsvingel og vårgjødling av alle arter kom i gang i midten av april og jordarbeing og såing litt seinere. Det var tørt og fint vårvær, men på grunn av nattefrost langt inn i mai var mange frøavlere i tvil om hvor tidlig det var tilrådelig å ugrassprøyte frøengene. Det tørre og vindige været i april og mai gikk etter hvert over i forsommertørke, mest i sørlige strøk. På Bilde 1. Engrappgruppa i Telemark samla i førsteårseng av Eva hos Jon Sæland, 25.juni Foto: Trygve S. Aamlid.

3 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 153 Tabell 1. Arealer og avlinger i norsk konvensjonell frøavl, 2009 og Kontraktareal for 2010 er oppgitt av Mattilsynet, øvrige opplysninger er fra Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Felleskjøpet Rogaland Agder Frøavlsareal, daa Gjennomsnittlig frøavling kg/daa Middel * Endelig 2009** Prognose 2010** Art Sort Godkjent 2009 Kontrakt 2010 Timotei Nordeng Vega Lidar * Grindstad Engsvingel Norild Fure Stella Engrapp Knut Monopoly * 64** 62 Eva Ikke renset Hundegras Frisk ** Glorus * 32 - Bladfaks Leif Engkvein Leikvin * 17 34** Nor Leirin * 6 10 Rødsvingel Leik Klett Frigg Sauesvingel Lillian ** Ikke renset Fia * Flerårig raigras Figgjo * Hybridraigras Fenre ** - Strandrør Lara * 28** Ikke renset Rødkløver Bjursele Lea Nordi ** - Reipo Hvitkløver Norstar ** 35** Snowy Ikke renset Litago * - Ikke renset Totalt * Usikre tall, da ikke alle fem, år er med i middeltallet ** Usikre tall basert på mindre enn 100 daa frøavlsareal Frøavl Tabell 2. Arealer og avlinger i norsk økologisk frøavl, 2009 og 2010 Frøavlsareal, daa Gjennomsnittlig frøavling, kg/daa Middel Endelig 2009 Prognose 2010 Art Sort Godkjent 2009 Kontrakt 2010 Timotei Nordeng Ikke renset Vega Lidar Ikke renset Grindstad Engsvingel Norild * 86** 27** Fure Rødkløver Bjursele Lea Nordi * 23** - Totalt * Usikre tall, da ikke alle fem år er med i middeltallet ** Usikre tall basert på mindre enn 100 daa frøavlsareal

4 154 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) På Landvik ble den første engrappen og den første engsvingelen treska henholdsvis 9. og 16.juli. Lenger øst var det en god del nedbør i midten av juli, men frø av disse og de andre tidlige grasartene kom stort sett i hus i ei noenlunde sammenhengende godværsuke fra 21. til 28.juli. Verre var nedbørsområdene da timoteien skulle i hus i begynnelsen av august. Som vanlig var det store lokale variasjoner, men i det mest konsentrerte frøavlsområdet i Ramnes, Vestfold ble det målt 24 mm den 5.august, 22 mm den 11.august og 37 mm den 13.august. Førstegangs tresking ble nok stort sett unnagjort mellom de to første av disse regnværa, men mange var ikke ferdig med andregangs tresking før de store nedbørmengdene kom i midten av måneden. Nedbøren i juli og august gikk ikke bare ut over frøavlinga og spireevnen i timotei, men også over pollineringa i rødkløverfrøengene. Alt i alt viser avlingsprognosene i tabell 1 at 2010 kommer til å gå over i historien som et litt over middels frøavlsår for de viktigste grasartene (bilde 2), men dessverre nok et år med avlinger under middels for rødkløver og kvitkløver. tema i årets frøavlsforskning. Resultatene fra begge disse prosjektene er omtalt i årets frøavlskapittel. Det samme gjelder resultater fra et storskalaforsøk med utprøving av ulike doser Hussar til Knut og Eva engrapp. Ugrasforsøka i fjelltimotei og smyle, samt forsøket med ulike sorter og økotyper av sauesvingel, inngikk derimot i prosjektet FJELLFRØ og vil publisert i en egen rapport til Telemark frøavlerlag / Innovasjon Norge, som finansierte disse forsøka. Når det gjelder etablering, vil du i årets frøavlskapittel finne foreløpiger resultater fra en ny serie der vi ikke bare ser på såmengde, men også på gjødsling i gjenleggsåret ved etablering av engsvingel og rødsvingel med bygg, vårhvete eller havre som dekkvekst. Årets gjødslingsforsøk ble gjennomført etter tre ulike planer i timotei og raigras. Her tar vi med en oppsummering av to års utprøving av urea til raigrasfrøeng. Vi presenterer også ferske resultater fra forsøksserier med sprøyting med ulike soppmidler om våren og forsommeren i frøeng av engsvingel og om høsten i frøeng av engrapp. For å motvirke den negative avlingstrenden i rødkløverfrøavlen bevilget Felleskjøpet Agri, Strand Unikorn og Norsk frøavlerlag i 2010 penger til et forprosjekt i regi av Vestfold Forsøksring for å fremme pollineringa i rødkløver. Det ble bl.a. prøvd utsetting av humlebol og gjennomført en rundspørring blant frøavlere av rødkløver, og resultatene er omtalt her i kapitlet. Etter oppmuntrende resultater i 2009 fortsatte storskalaforsøka med skårlegging av timoteifrøeng i Det ble også anlagt et tilsvarende forsøk i rødkløver, mest med tanke på økologisk frøeng der vi ikke har mulighet for kjemisk nedsviing. Bilde 2. Flott timoteifrøeng hos Trond Stange i Ramnes 14.juli Foto: Trygve S. Aamlid. Forsøksoversikt 2010 Tabell 3 viser at det ble høsta 43 frøavlsforsøk i Av disse forsøkene lå 13 på Landvik, 15 i Vestfold Forsøksring og 15 i andre enheter tilsluttet Norsk Landbruksrådgiving. Takket være to prosjekter med delfinansiering av Norsk frøavlerlag, ett i timotei / engsvingel og ett i rødkløver / kvitkløver, var ugrasbekjempelse viktigste Forsøka med høst- og halmbehandling omfatter to nye felt i serien med stripesprøyting i timoteifrøeng, samt to nye planer, en med stubbehøyder og behandling av kornhalm i gjenlegg til kvitkløverfrøeng, og en med avpussing, høstgjødsling og sprøyting mot overvintringssopp om høsten i første års raigrasfrøeng. Resultater fra disse seriene er omtalt i dette frøavlskapitlet. Når det gjelder seriene med tynning av engrappfrøeng og avpussing eller brenning om våren i strandrørfrøeng, henviser vi derimot til fjorårets Jord- og plantekulturbok, da årets forsøk innbar lite nytt i forhold til det som er omtalt tidligere.

5 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 155 Et brukerstyrt prosjekt med økologisk frøavl, hvor Norsk frøavlerlag og frøfirmaene er deltagere, startet i 2010 med to forsøk med ulike gjenleggsmetoder til økologisk timoteifrøeng. Her har vi så langt bare Tabell 3. Antall frøavlsforsøk høsta i 2010 avlingstall fra dekkveksten i gjenleggsåret, og vi utsetter derfor omtalen til neste års Jord- og plantekulturbok. Etablering Gjødsling Ugrasbekjemping Insekt og soppbekjemping Pollinering Høstemetoder Halm- og høstbeh./ vårbeh./ tynning Sum Timotei Engsvingel Fl. raigras Engrapp Rødsvingel 1 1 Strandrør 1 1 Rødkløver Kvitkløver Sauesvingel 1 1 Fjelltimotei 2 2 Smyle 1 1 Økofrø Sorter Sum engfrø Frøavl

6 Planteforedler for nordlig jord- og hagebruk, og representant for utenlandske sorter innen: Korn, oljevekster og erter Engvekster Poteter Frukt og bær Graminor AS Hommelstadvegen 60, 2322 RIDABU Tlf.: Faks: E-post: