Foto: Lars T. Havstad. Frøavl

Transkript

1 Foto: Lars T. Havstad Frøavl

2 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Arealer Behovet for frø av norske sorter dekkes normalt av et totalt frøavlsareal på daa. Det vil imidlertid alltid være svingninger mellom år, og i de siste fem åra har arealet vært synkende. Mens det på slutten av 1990-tallet ble høsta frø på over daa, var det totale kontraktsarealet med konvensjonelt og økologisk dyrka frø i bare daa (tabell 1 pluss 2). Dette er det laveste siden 1993, som hadde et historisk bunnivå på daa. De store lagerreservene med frø er imidlertid snart brukt opp, og frøfirmaene er nå i ferd med å øke utleggene igjen. Spesielt for timotei, som er den klart viktigste arten i norsk frøavl, vil vi få en økning av høstearealene i åra som kommer. Også for hundegras, bladfaks og strandrør forventes normale gjenleggsarealer i For Leikvin engkvein er derimot lagrene fortsatt så store at det holder til flere års forbruk. Tabell 2 viser at det i var et kontraktareal på 1366 daa økologisk frø fordelt på sortene Grindstad og Vega timotei, Fure og Salten engsvingel, Betty og Nordi rødkløver og Alpo alsikekløver. Dette er om lag 494 daa (57 %) mer enn i. Fra 1. januar 2004 er det ikke lenger noen generell dispensasjon for å bruke konvensjonell såvare i økologisk landbruk, og det økologiske frøavlsarealet forventes derfor å stige ytterligere i åra framover. Ikke minst vil det nasjonale pilotprosjektet Økologisk formeringsmateriale, som i starta opp i regi av Statens landbruksforvaltning / Vestfold bondelag, bidra til dette. I og utgjorde det økologiske frøavlsarealet henholdsvis om lag 3 og 7 % av det totale kontraktsarealet. Om lag 19 % av det konvensjonelle og 49 % av det økologiske kontraktarealet i ble enten ikke høsta, eller frøavlinga holdt ikke kvalitetskrava til renhet og spireevne. Det er flere årsaker til dette. På grunn av ugras ble mange av de økologiske frøengene høsta til fôr i stedet for til frø. Av engsvingel var det flere partier enn normalt som hadde for dårlig spireevne. Innblanding av hundegras og raigras var også problem for enkelte engsvingeldyrkere, særlig på økologiske arealer. For rødkløver gav 8% av det totale arealet avling med for dårlig frøkvalitet (vanligvis for lav spireprosent).

3 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) 217 I ble de første arealene av Frigg rødsvingel, Lea og Reipo rødkløver og Snowy kvitkløver høstet. Frigg rødsvingel er godkjent spesielt med tanke på bruk i grøntanlegg (supplement til Klett), mens Snowy er tiltenkt rollen som kvitkløversort for Sør- Norge. For rødkløver forventer vi at den diploide sorten Lea etter hvert vil erstatte Nordi, mens den tetraploide sorten Reipo erstatter Kolpo som forsvant for noen år siden. Avlingsnivå sesongen 2001/ Som tabell 1 viser ble et heller dårlig frøavlsår for gras og kløver på Østlandet og Sørlandet. Varme og mye nedbør i mai, juni og juli førte til altfor frodige grasfrø- Tabell 1. Frøavlsstatistikk over konvensjonelt dyrket frø i - (Prognosen for er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Felleskjøpet Trondheim og A.S. Strand Brænderi ) % høsta og godkjent i Gjennomsnitts avling, Endelige avlingstall Avlingsprognose Timotei Engmo Noreng Vega Grindstad Engsvingel Salten Norild ) 63 Fure Stella Hundegras Apelsvoll Hattfjelldal Engrapp Lavang Knut ) Ryss Rødsvingel Klett Leik Frigg Ikke renset

4 218 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Tabell 1. forts. For Grindstad timotei, Fure engsvingel og Betty rødkløver var avlingsnivået ved økologisk frøavl i henholdsvis 38, 64 og 29% lavere enn ved konvensjonell frø- % høsta og godkjent i Gjennomsnitts avling, Endelige avlingstall Avlingsprognose Engkvein Leikvin Nor Bladfaks Leif Strandrør Lara Ikke renset Rødkløver Bjursele ) Nordi Betty ) Lone Lea ikke renset Reipo ikke renset Alsikekløver Alpo ) Kvitkløver Norstar ) Snowy ikke renset SUM ) Alle fem år er ikke representert i gjennomsnittet. 2) Frøavl hovedsakelig i Trøndelag enger med tidlig legde og mye gjennomgroing av bunngras. I kløverfrøengene skapte det fuktige klimaet dårlige pollineringsforhold. Eksempelvis falt det på Landvik (Aust-Agder) i perioden mai-juli mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt. Selv om været bedret seg og vi fikk gode innhøstingsforhold i august, var dette for seint til å rette opp det dårlige avlingspotensialet. I alle sorter i konvensjonell frøavl, bortsett fra Nor engkvein og Lara strandrør, var avlingsnivået på nivå med eller lavere enn femårsmiddelet for perioden (tabell 1).

5 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) 219 Tabell 2. Frøavlsstatistikk over økologisk dyrket frø i - (Prognosen for er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest og A.S. Strand Brænderi ) % høsta og godkjent i Endelige avlingstall Avlingsprognose Timotei Vega Grindstad Engsvingel Salten Fure Rødkløver Nordi ikke renset Betty Alsikekløver Alpo Til sammen avl. Dels på grunn av denne avlingsforskjellen, og dels på grunn den store andelen ikke-godkjente partier, ble merprisen for økologisk i forhold til konvensjonelt frø av samme sort øket fra 30 til 35% ved prisforhandlingene i. Vekstforhold og avlingsprognoser for sesongen / Middeltemperaturen i september var 1,5-2,5 C over normalen på Østlandet. Den høye temperaturen førte til at både gras og kløver vokste kraftigere enn normalt, og herdingsbetingelsene var langt fra ideelle. Da vinteren plutselig kom med snøfall og lave temperaturer i oktober, var det generelt mye bladmasse både i gjenlegg og frøeng. Det langvarige snødekket over nærmest telefri jord gjennom vinteren gav optimale forhold for overvintringssopp og tappet plantenes reserver av opplagsnæring. Da våren kom, var det mange soppangrepne frøenger med mye daugras som lå klistret mot bakken (figur 1). Den spesielle høsten og vinteren gav dårlige vilkår for primærinduksjon, som er nødvendig for at de fleste grasartene (bortsett fra timotei) skal danne frøstengler året etter. Påska var uvanlig sein (1. påskedag 20. april), og på Sørøstlandet ble mange frøenger vårgjødsla enten like før eller i påska. Godværet i påska holdt seg fram til 26. april, da vi fikk omslag til regn. Deretter ble det gjennom hele mai svært vanske-

6 220 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) lig å få utført våronnarbeid på Østlandet. Flere kornåkre ble ikke sådd før i juni, men sannsynligvis var det få av disse som hadde gjenlegg til frøeng. For frøavlerne var kanskje det vanskeligste å få ugrassprøyta og vekstregulert frøengene til riktig tid, samt å få laget falske såbed og bekjempet ugras der frøeng skulle etableres uten dekkvekst. Nedbøren i mai var henholdsvis 43, 69 og 64 % over normalen på Melsom (Vestfold), Landvik (Aust-Agder) og Apelsvoll (Oppland). Lav temperatur og mye nedbør i mai gav generelt gode vilkår for busking. For engsvingel, rødsvingel og andre arter som i hovedsak danner frøstengler fra fjorårsskudd, kunne dette imidlertid ikke kompensere for en høst og vinter med dårlige induksjonsforhold. For Salten engsvingel og Klett og Leik rødsvingel fikk vi derfor mange frøenger med få frøstengler og mange vegetative skudd (figur 2). Et kraftig regnskyll på St. Hansaften, midt i blomstringstida, samt en ustabil periode Figur 1. Overvintringssopp i første års frøeng av Klett rødsvingel på Landvik. Gjenlegget var ikke blitt avpussa og hadde derfor gått vinteren i møte med mye grønnmasse. Foto tatt 8. april av Trygve S. Aamlid

7 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) 221 Figur 2. Frøavler Nils Skjørvold, Buskerud, i gjødslingsforsøk med Klett rødsvingel. Denne ruta hadde fått litt for mye nitrogen om våren, og det var mange vegetative skudd. Foto tatt 21. juni av Trygve S. Aamlid rundt frøtresking i slutten av juli, gjorde ikke forholda bedre for disse artene. Av engsvingelsortene ser imidlertid Stella, Fure og den nye Norild ut til å ha klart seg bedre enn Salten. For timotei vil tidlig vekststart og gode vilkår for busking i mai vanligvis fremme frøavlingene. For denne arten var det dessuten gode værforhold både under blomstring sist i juni og juli og under frøtresking i august. I juli var middeltemperaturen 2-3 C over normalen på Østlandet og nesten 4 C over normalen i Trøndelag. Avlingsnivået for Vega timotei ble da også rekordhøyt i middel 87 kg/daa på Østlandet (hovedsakelig Vestfold) og 71 kg/daa i Trøndelag. For Grindstad viser tabellen avlinger omtrent som gjennomsnittet, men her må vi huske på at Felleskjøpet Øst Vest ikke hadde produksjon av Grindstad i og at frøavlsområdene til Strand Brænderi og Felleskjøpet Rogaland Agder (henholdsvis Hedmark/ Oppland og Aust-Agder) derfor er overrepresentert i statistikken. For rødkløver er vi etter hvert blitt vant med lave frøavlinger av tetraploide sorter, herunder Betty. Vanskeligere er det å forklare at Bjursele og Nordi også skuffet i. Som nevnt var juli-temperaturen på Østlandet godt over normalen, og vilkåra for pollinering burde ha vært til stede. Noen mener å ha observert mer snyltehumle enn normalt. Andre mener at frøengene ble for tette etter de store nedbørmengdene på våren og forsommeren. Det lave avlingsnivået i rødkløver går igjen også i alsikekløver, men for kvitkløver ble et godt avlingsår. For økologisk frø er statistikken oppmuntrende. Rett nok ligger avlingstalla både for timotei og engsvingel fortsatt under det konvensjonelle nivået, men det rapporteres fra frøfirmaene at mange partier i år ser ut til å bli godkjent (figur 3). Dette er i seg selv et framskritt!

8 222 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Figur 3. I begynnelsen av september kunne frøavler Martin Kleppan i Vestfold treske ei flott og ugrasrein økologisk frøeng av Betty rødkløver. Til tross for ingen nedsviing var frøenga godt moden ved tresking. Foto: John Ingar Øverland Forsøksoversikt Det ble i høsta 72 frøavlsforsøk fordelt på 10 ulike arter (tabell 3). Av de 72 forsøka lå 27 forsøk på Landvik, 4 forsøk på Apelsvoll og 41 forsøk i forsøksringene. I likhet med året før viser tabellen at økologisk frøavl også i var det største satsingsområdet. Resultatene fra en del av de økologiske frøavlsforsøkene finner du under hovedkapitlet Økologisk landbruk. I mange år har testing av frøavlsegenskapene til potensielle nye norske sorter vært et viktig område for frøavlsforskninga. I ble det høsta frø fra 15 ulike sortsfelt på Landvik og Apelsvoll. Foredlingsvirksomheten i Planteforsk er imidlertid nå overdratt til den private foredlingsbedriften Graminor AS, og testingen er av den grunn i ferd med å avsluttes (siste forsøksår i ). Resultatene fra sortstestene utgis i egne rapporter, og vil ikke bli nærmere omtalt i Jord- og plantekulturboka. I ble det utført 36 dyrkingstekniske forsøk i konvensjonell frøavl. I 10 av disse forsøkene ble vekstregulatoren Moddus prøvd ut, enten alene eller i kombinasjon med CCC. I dette frøavlskapitlet omtales resultater ved utprøving av ulike metoder for vekstregulering i frøeng av timotei, rødsvingel, engrapp og rødkløver. I engsvingel er bruk av Moddus blitt standard praksis, og i ble det startet opp en ny forsøksserie for å undersøke om vekstregulering har innvirkning på optimal N- gjødslingsstrategi i denne arten. En annen gjødslingsserie som omtales i frøavlskapitlet for første gang er utprøving av ulike mengder med nitrogen om høsten og våren til grøntanleggssorten Klett rødsvingel. Nytt av året er også en serie med forsommerslått i frøeng av kvitkløver. Etter et par års opphold omtales resultater fra de siste års ugrasforsøk, og serien med avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel er fulgt opp med ett nytt felt i.

9 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) 223 Tabell 3. Oversikt over frøavlsforsøk som ble høsta i Etablering Gjødsling Vekstregulering Ugrasbekjemp. Forsommerslått / vårtynning Halmbeh./ høstbeh./ brenning Sorter Økofrø Timotei Engsvingel Rødsvingel Engrapp Engkvein 3 3 Bladfaks 2 2 Rødkløver Kvitkløver Fl. raigras 3 3 Hundegras 1 1 Sum Sum engfrø Utprøving av ulike metoder for halmbehandling, både i gjenleggsåret (dekkvekstens halm) og engåra (frøhalm), har stått sentralt i forsøksvirksomheten i med til sammen 5 høsta forsøk i timotei og engsvingel. Med støtte fra blant annet Norsk frøavlerlags forskningfond ble det i tillegg etablert 10 nye halmbehandlingsfelt høsten, så dette er et aktuelt tema som vil prege frøavlsforskninga i årene som kommer. Av forsøk som er gjennomført i, men som ikke omtales i dette frøavlskapitlet, nevnes et gjenlegg med ulike dekkvekster og såtider til engrappfrøeng i Buskerud (dette kommer vi tilbake til neste år) og en komplettering av seriene som er omtalt de foregående åra med vårharving i økologisk rødkløverfrøeng, ulike typer husdyrgjødsel til økologisk engsvingelfrøeng og dekkvekster/plantetettheter og nitrogengjødsling i konvensjonell kvitkløverfrøeng. Når det gjelder et nytt forsøk i Telemark med kombinasjoner av radavstander, såmengder, kjemisk vårtynning, og vekstregulering til frøeng av bladfaks, lover vi å komme tilbake når vi har resultater fra begge de to første engåra.