Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland

2 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg av økologisk timoteifrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning Timotei og andre grasarter konkurrerer dårlig mot ugras i etableringsåret, og mange økologiske frøavlere opplever tynne førsteårsenger med mye ugras og lave frøavlinger. I tillegg til at ugraset konkurrerer med grasplantene om lys, vann og næring kan den høsta frøavlingen inneholde så mye ugrasfrø at frøpartiet i verste fall blir kassert. For å unngå ugrasproblemene velger en del frøavlere å slå førsteårsenga til fôr, og kun høste frø i andre og tredje engår (Aamlid et al. 2008). Vanligvis blir timoteigjenlegget etablert med bygg eller vårhvete som dekkvekst ved at engfrøet enten blir breisådd med eget frøapparat samtidig med radsåing av kornet eller ved at engfrø og dekkvekstfrø blir sådd i kryss med en radavstand på cm. Danske undersøkelser (Deleuran & Boelt 2009) viste imidlertid bedre etablering av gjenlegg av flerårig raigras (større biomasse, flere skudd etc.) når dekkvekst og engfrø ble sådd i annenhver rad, hovedsakelig fordi konkurransen fra dekkveksten ble redusert (bedre lysforhold). Muligens kan en slik etableringsmetode gi større og kraftigere gjenleggsplanter og dermed bedre konkurranseevne mot uønsket ugras. Såing av engfrø og dekkvekst i annenhver rad er ikke tidligere prøvd i økologisk frøavl i Norge. I den konvensjonelle frøavlen blir gjenlegget etablert med lav såmengde for å oppnå gode lysforhold for grasplantene og dermed høye frøavlinger (Jonassen 1976). Uten bruk av plantevernmidler er det en fare for at lav plantetetthet kan gi mer ugrasproblemer. I kornforsøk førte høyere såmengde til at ugrastettheten ble redusert (Korres & Froud-Williams 2002), spesielt når det ble brukt liten radavstand (Minkey et al. 1999). For å undersøke nærmere hvordan ulike etableringsmetoder og såmengder av timotei påvirker ugrastettheten og frøavlingen ble det satt i gang en ny forsøksserie med utlegg av to forsøksfelt i Forsøksserien inngår i den nye økofrø-prosjektet «Sikker forsyning av norsk økologisk engfrø» som hovedfinansieres av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) / Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA), og har brukermedvirkning fra såvarefirmaene (Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn) og Norsk frøavlerlag. Materiale og metoder Forsøksfeltene ble lagt ut på Landvik (Aust-Agder) og i Re (Vestfold) etter følgende faktorielle forsøksplan: Faktor 1: Etableringsmetode (storrute) 1. Breisåing av timotei. Dekkvekst sås med 13 cm radavstand. 2. såing av dekkvekst og timotei i hver rad (kryssåing), 13 cm radavstand. 3. såing av dekkvekst og timotei i annenhver rad (en operasjon), 26 cm mellom radene av samme art. Faktor 2: Såmengde timotei (smårute) A. 0,5 kg /daa B. 1,0 kg /daa C. 1,5 kg /daa Rutestørrelsen var 1,5 x 8 m, og det var tre gjentak i hvert felt. Både på Landvik og i Vestfold ble det benyttet en spesialtilpassa såmaskin med såaggregat enten med en frøutmater og 10 sålabber for såing av dekkvekst og engfrø (enkel radavstand), eller med to frøutmatere og 5+5 sålabber for såing av dekkvekst og engfrø i annenhver labb (bilde 1). Til å breiså timoteifrøet i ledd 1 ble det brukt en forsøksgjødslingsmaskin som fordelte frøet jevnt ut på jordoverflata. Feltene ble tromlet etter såing.

3 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 151 Begge forsøksfelt ble drevet økologisk i forsøksperioden (ingen vekstregulering, kjemisk plantevern etc.). Dette innebar gjødsling med 3 og 5 kg N/daa i form av Bina-Grønn (Landvik) / Marihøne (Vestfold) henholdsvis om høsten i såingsåret og om våren i første engår. Ved frømodning ble alle rutene høstet med Wintersteiger forsøksskurtresker, og frøet renset og analysert rutevis for ugras på Bioforsk Landvik. Mer info om de to forsøksfeltene er gitt i tabell 1. Bilde 1. Det ble brukt en spesialtilpasset såmaskin med to frøutmatere for å så timotei og korn i annenhver sålabb. Her fra etablering av feltet på Landvik i Foto: Lars T. Havstad. Tabell 1. Opplysninger om forsøksfeltene. Landvik Vestfold Dekkvekst sort / såkornmengde (kg/daa) Gustav bygg / 16 Bjarne vårhvete / Dato for såing Høsting av dekkveksten Registrering av dekning Gjennomsnittlig kornavling Dato for høstgjødsling, 3 kg N/daa (type) Dato for telling av vegetative skudd 12/10 (ikke utført) 2011 Dato for vårgjødsling (5 kg N/daa) Dato for skurtresking Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 57,8 42,9 Frøavl Resultater og diskusjon Såingsåret Det var forholdsvis like utslag (hovedeffekter) for de ulike såmetodene / såmengdene på Landvik og i Vestfold for de fleste plantekarakterene i såingsåret, og kun middelverdiene for de to feltene er derfor vist i tabell 2. I rutene hvor engfrø og dekkvekst var sådd i annen hver rad (bilde 2) fikk gjenleggsplantene god plass til å utvikle seg og dekningen av timotei var signifikant bedre enn på ruter med annen etablering. Selv om det ikke var sikre utslag ble imidlertid også mer ugras notert på disse rutene (tabell 2). På Landvik var det Bilde 2. Ruter sådd med vårhvete og timoteifrø i annen hver sålabb i Vestfold-feltet. Bilde tatt den 18. juni Foto: John I. Øverland.

4 152 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) redusert (tabell 2). Sammenlignet med ruter sådd med minste såmengde (0,5 kg/daa) ble det i Landvikfeltet notert 9 og 28 % flere vegetative skudd ved vekstavslutning på ruter sådd med henholdsvis 1,0 og 1,5 kg/daa (tabell 2). Det var ikke sikre to-faktor samspill (såmåte x såmengde) for noen av de nevnte karakterene i såingsåret. Bilde 3. Meldestokk var det største ugrasproblemet i såingsåret i feltet på Landvik. Foto: Lars T. Havstad. Første engår Frøavling spesielt meldestokk som var problematisk i såingsåret (bilde 1), mens ugrasfloraen i Vestfold var mer variert (vassarve, åkerstemorblom, rødtvetann etc.). Kornavlingene ble begge steder mindre på rutene hvor dekkveksten var sådd med dobbel (ledd 3) enn med enkel radavstand (ledd 1 og 2) (tabell 2). I feltet på Landvik var det ved vekstavslutning en tendens (p=6 %) til flere vegetative skudd på kryss-sådde ruter enn ruter etablert på annen måte) (tabell 2). Med økende såmengde økte dekningsgraden av gjenleggsplantene mens dekningen av ugras ble signifikant Som hovedeffekt var dekningen av timotei om våren og legdeprosenten ved blomstring minst på ruter hvor gjenlegget var sådd med dobbel radavstand (ledd 3). Muligens var tynnere bestand (bede lysforhold) og mindre legde medvirkende årsak til at rutene etablert med stor radavstand kom godt ut avlingsmessig, spesielt i Vestfold-feltet (tabell 3). I middel for begge felta var frøavlingen 5-6 % høyere enn ruter sådd på annen måte. Dette er i samsvar med Deleuran & Boelt (2009) som viste at såing av dekkvekst og raigrasfrø i annen hver labb gav kraftige planter og høye frøavlinger i første engår. Tabell 2. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på dekningsprosent om sommeren, kornavling (kg/daa) og skuddtetthet/m2 ved vekstavslutning i såingsåret Såmetode / såfrømengde Dekk- % dekning Ugras vekst Timotei 00 Kornavling (kg/daa) Ant. veg. skudd / m 2 ved vekstavslutning Antall felt Breisåing av timotei. Radsåing av korn Kryss-såing av dekkvekst og timotei i hver rad Såing av dekkvekst og timotei i annenhver rad P % 2 4 >20 >20 6 LSD 5 % 7 A. 0,5 kg /daa B. 1,0 kg /daa C. 1,5 kg /daa P % > >20 6 LSD 5 %

5 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) ,0 50,0 Frøavling, kg/daa 40,0 30,0 20,0 Såmengde 0,5 kg / daa 1,0 kg / daa 1,5 kg / daa 10,0 0,0 Breisåing av timotei Radsåing korn Kryss-såing av dekkvekst og timotei i hver rad Såing av dekkvekst og timotei i annenhver rad Gjødseltype Figur 1. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på frøavling (kg/daa) av Grindstad timotei. Middel av to felt i Tabell 3. Virkning av ulike såmetoder og såmengder på dekningsprosent, frøavling (kg/daa, 12 % vann, 100 % renhet) og % ugras i renset frøvare Såmetode / såfrømengde % dekning, Z 31 % legde Timotei Ugras ved blomst. Frøavling (kg/daa) Landvik Middel Rel. % ugras i rensa vare Landvik Antall felt Vestfold Vestfold Middel Frøavl 1. Breisåing av timotei, radsåing korn ,0 58,1 49, ,0 0,2 0,6 2. Kryss-såing av dekkvekst og timotei ,9 56,8 49,3 99 0,6 0,1 0,3 3. Såing av dekkv. og timotei i annenhver rad ,7 58,4 52, ,0 0,3 0,6 P % 16 >20 >20 6 >20 >20 >20 >20 20 A. 0,5 kg /daa ,2 58,1 52, ,4 0,2 0,3 B. 1,0 kg /daa ,2 59,4 50,3 95 0,7 0,3 0,5 C. 1,5 kg /daa ,2 55,8 48,0 91 1,4 0,2 0,8 P % >20 >20 >20 <1 >20 >20 19 >20 >20 LSD 5 % - - 4,1 - -

6 154 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) I middel for de to felta hadde såmengden liten effekt på dekningsgraden av timotei og ugras om våren (tabell 3). I Vestfold ble frøavlingen redusert signifikant ved å øke såmengden fra 0,5 til 1,0 og 1,5 kg/ daa. Også på Landvik ble de laveste frøavlingene høsta på ruter som var sådd med største såmengde (tabell 3). I middel for de to felta var avlingsreduksjonen 5 og 9 % ved å øke såmengden fra 0,5 til henholdsvis 1,0 og 1,5 kg/daa. I middel for begge felta var det rutene som var sådd med minste såmengde i annen hver labb som kom best ut avlingsmessig (figur 1). Ugras Frøanalysene viste at det generelt var mer ugras, spesielt alsikekløver, i frøvaren høsta i Vestfold enn på Landvik. Det var ingen sikre utslag for denne karakteren verken mellom de ulike etableringsmetodene eller såmengdene i noen av felta, men middeltalla viste likevel minst ugras på ruter der dekkvekst og timotei var kryss sådd i annenhver labb. I Vestfold ble det overraskende nok funnet mest ugras (alsikekløver) i frøvaren ved største såmengde. Foreløpig konklusjon Ulike såmetoder og såmengder til økologisk timoteifrøeng ble prøvd ut i to forsøk i I middel for begge felt og ulike såmengder var frøavlingen 5-6 % høyere når dekkvekst og timotei var sådd i annen hver sålabb enn når dekkveksten var sådd i hver labb og timoteien enten breisådd eller kryssådd med enkel radavstand. Såing av dekkvekst og timoteifrø i annen hver labb ser altså ut til å være en lovende metode med tanke på få fram kraftige planter med høyt avlingspotensiale. Økende såmengde førte til økt plantetetthet i såingsåret, men reduserte frøavlingen året etter. I middel for begge felt og ulike såmetoder var avlingsreduksjonen 5 og 9 % når såmengden av timotei ble økt fra 0,5 til henholdsvis 1,0 og 1,5 kg/daa. Det er altså ingen grunn til å anbefale høyere såmengde ved økologisk enn ved konvensjonell timoteifrøavl (0,5 kg/daa). Størst frøavling ble i disse forsøka høsta på ruter sådd med minste såmengde og med dekkvekst og timotei i annen hver sålabb. I såingsåret var dekningen av ugras noe mindre ved høy enn ved lav såmengde, men den positive ugrasvirkningen av økende såmengde uteble i første engår. Forsøkene fortsetter med høsting av tilsvarende forsøk i engsvingel i Referanser Deleuran, L.C. & Boelt, B Establishment techniques in under-sown perennial ryegrass for seed production. Acta Agriculturae Scandinavica, Section B - Plant Soil Science 59: Jonassen, G.H Bruker vi for store såmengder i grasfrøavlen. Norsk Landbruk 12/76: 2-3. Korres, N.E & Froud-Williams, R.J Effects of winter wheat cultivars and seed rate on the biological characteristics of naturally occurring weed flora. EuropeanWeed Research Society Weed Research 42: Minkey, D., Riethmuller, G., & Hashem, A Effect of row spacing and seeding rate on the emergence and competitive ability of annual ryegrass in a no-tillage seeding system. In Proceedings of the Crop Protection Updates 1999, Western Australian Department of Agriculture, Perth. Aamlid, T.S., Bysveen, K., Langeland, Å., Susort, Å., Steensohn, A.A., Hetland, O. & Erøy, Å.B Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Jord og plantekultur Bioforsk Fokus 3 (2):