Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Transkript

1 Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 183 Foto: Lars T. Havstad

2 184 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking - Trygve S. Aamlid & Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik trygve.aamlid@bioforsk.no Omsetning av frø av gras og engbelgvekster i Norge og framtidsutsikter for norsk frøavl Gras til fôrproduksjon Hvert år omsettes i Norge mellom 2500 og 3000 tonn frø av gras og engbelgvekster. Om lag halvparten av dette er norskprodusert. Timotei står i en særstilling med om lag en tredjedel av den totale omsetningen (bilde 1). Nummer to av fôrgrasa er engsvingel med en årlig omsetning i underkant av 300 tonn. Felles for disse hovedartene er at frøet produseres i Norge. Men det har vært situasjoner da firmaene, på grunn av liten lagerreserve, har kommet i mangel og blitt nødt til å importere frø av timotei fra Sverige eller av engsvingel fra Danmark. Bilde 1. Timotei står for om lag en tredjedel av den totale norske omsetningen av gras og kløverfrø. Foto: Trond Kløcker. Figur 1. Omsetning av gras- og kløverfrø i Norge, samt andel norsk produksjon. Talla er middel for 2007 og, summert for de norske frøforretningene Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Strand Unikorn.

3 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 185 Av de flerårige fôrgrasa er flerårig raigras den tredje største med en årlig omsetning på tonn. Det er flere gode norske sorter, men disse har foreløpig en markedsandel på bare %. Her ligger det til rette for en økning, kanskje opp til 50 %, i nær framtid. Til siloslått og kombinert eng og beite er de nåværende norske sortene på høyde med de beste utenlandske (Molteberg ). På litt lengre sikt vil lansering av mer vintersterke sorter, for eksempel Trygve, kunne bidra til å øke dyrkingsområdet for flerårig raigras. Mattilsynet har signalisert at de vil bidra til økt norsk raigrasfrøavl med en gradvis utfasing av tollnedsettelsene ved import av frø av flerårig raigras. Mer enn halvparten av frøet av flerårig raigras og hybridraigras blir solgt i Rogaland. For engrapp er det et klart skille mellom fôrsorter og plensorter. I frøblandinger til fôrproduksjon selges hvert år mellom 80 og 90 tonn engrappfrø. Etter en gledelig økning de siste seks-sju åra er nå om lag halvparten norsk produksjon, hovedsakelig av sorten Knut (bilde 2). Dessuten frøavles den nederlandske fôrsorten Monopoly på lisens i Norge. For engrapp til fôrproduksjon har EU en tollfri kvote på 50 tonn. På grunn av ustabil tilgang på frø på det europeiske markedet kan det fremdeles være rom for en viss økning av den norske markedsandelen. Frøomsetingen av raisvingel har i løpet av de siste åra økt fra 0 til nær 20 tonn pr. år. Ytterligere økning forventes i framtida, og dette vil kanskje gå på bekostning av engsvingel. Raisvingel foredles av Graminor, men foreløpig er ingen norske sorter godkjent eller under oppformering. Litt over halvparten av den norske frøomsetningen av engkvein inngår i frøblandinger til langvarig eng og beite. Alt dette er norsk produksjon. Engbelgvekster Frøforsyninga av rødkløver er basert på norsk produksjon. Frøbehovet var lenge anslått til ca. 130 tonn pr. år. På grunn av dårlige frøavlinger av rødkløver har firmaene de siste to åra vært nødt til å redusere andelen rødkløver i frøblandingene. Derfor var omsetninga i middel for 2007 og bare drøye 100 tonn. Av kvitkløver selges det om lag 45 tonn frø pr. år. Mindre enn 20 % av dette er norsk produksjon. Dette skyldes delvis at de vintersterke norske sortene Snowy og Norstar gir mindre tørrstoffavlinger enn de beste utenlandske. Samtidig har det vært vanskelig å få opp avlingsnivået i den norske kvitkløverfrøavlen, ikke minst på grunn av ugrasproblemer. Forhåpentlig vil den nye sorten Litago øke markedsandelen for norsk kvitkløverfrø. Av alsikekløver ble det til og med året 2007 omsatt 4-6 tonn frø pr. år. De siste to åra har det nesten ikke blitt godkjent norske frøpartier av denne arten, dels på grunn av innblanding av ugras (bl.a. andre kløverarter) og dels på grunn av dårlig spireevne. Av luserne har det de siste åra blitt solgt om lag 3 tonn frø av den norske sorten Live, produsert i utlandet. av luserne krever lang veksttid og høy varmesum, så det er lite håp om å få denne frøavlen over på norske hender. Bilde 2. Frøeng av Knut engrapp i Vestfold,. Foto: Lars T. Havstad. Av bladfaks, hundegras og strandrør har den norske frøomsetningen stabilisert seg på rundt henholdsvis 30, 15 og 4 tonn frø pr. år. Alt dette er norsk produksjon. Grønnfôrraigras Frøomsetningen av westerwoldsk (ettårig) og italiensk (toårig) raigras utgjør henholdsvis i underkant og i overkant av 300 tonn pr. år. av westerwoldsk raigras er mulig i Norge, men vi har ikke norske sorter, og frøforretningene har vist liten interesse for lisensproduksjon. Norsk frøavl av italiensk raigras er for usikkert på grunn av dårlig overvintringsevne. Gjeldende regelverk for tollfri import skiller ikke mellom ulike typer raigras, men opererer med en felles tollfri kvote på 700 tonn. I framtida er det sannsynlig at denne kvoten hovedsakelig blir brukt til westerwoldsk og italiensk raigras.

4 186 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Frø til grøntanlegg Gras i grøntanlegg omfatter ikke bare hageplener, parker, golfbaner og fotballbaner, men også veiskråninger, militære øvingsområder, kraftanlegg og andre områder som tilsås/revegeteres i forbindelse med utbyggingsarbeider. Ut fra denne vide definisjonen er det drøyt 2 mill. grasdekte grøntanlegg i Norge. Dette tilsvarer om lag 1/5 av det norske jordbruksarealet. Import og salg av frø til grøntanlegg omfatter flere firmaer enn de som er har levert oppgaver til grunnlaget for figur 1. Mye av frøet importeres som ferdige blandinger, og da har heller ikke Statens landbruksforvaltning fullstendig oversikt. Det er rimelig å anta en total frøomsetning på ca. 500 tonn rødsvingel, ca. 250 tonn engrapp, ca. 60 tonn stivsvingel/sauesvingel, ca. 70 tonn flerårig raigras, og snaue 20 tonn kveinfrø (engkvein, krypkvein, hundekvein). Av dette blir ca. halvparten av kveinfrøet og en mindre del av rødsvingelfrøet (ca. 40 tonn pr. år) dyrket i Norge. Naturmangfoldloven som ble vedtatt av Stortinget i juni setter krav om bruk av lokalt (stedegent) plantemateriale ved revegetering i naturområder, så her er det sannsynlig med en viss økning av den norske markedsandelen i framtida. Ved å lage egne plenfrøblandinger for vinterutsatte områder bør det også kunne selges mer av norsk rødsvingel til plen. Ett tredje moment som vil bidra til en forsiktig økning i markedsanden av norskprodusert plenfrø er det forhold at Felleskjøpet Agri i la ut ca. 300 daa lisensfrøavl av den svenske plensorten Eva engrapp. Arealer og avlinger i sarealet i var det minste siden 2004 (tabell 1), men frøavlingene var over femårsmidlet for de fleste arter og sorter. Mesteparten av frøavlen foregår på tyngre, tørkesterke jordarter, og tørkeperioden fra først i mai til midten av juni hadde tilsynelatende liten virkning på avlingsnivået. For henholdsvis timotei og rødkløver var det kanskje mer negativt at det falt mye nedbør både i første halvdel av august og første halvdel av september. Også for økologisk frø var et godt avlingsår. Spesielt er det grunn til å merke seg gjennomsnittsavlinga på 54 kg/daa for Vega timotei (tabell 2). Tabell 1. sstatistikk for konvensjonelt dyrka frø, -. Kontraktsarealer er oppgitt av Mattilsynet. Avlingstall er et veid middeltall ut fra oppgaver fra Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Unikorn AS Kontraktareal (daa) Kontraktareal (daa) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall Avlingsprognose Timotei Noreng Vega Grindstad Lidar Engsvingel Norild Fure Stella Hundegras Frisk Glorus Engrapp Knut Ryss Monopoly Rødsvingel Klett Leik Frigg Sauesvingel Lillian Engkvein Leikvin Nor Leirin Bladfaks Leif Strandrør Lara Hybridraigras Fenre Flerårig raigras Fia Fjaler Figgjo Trygve

5 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 187 Tabell 1 forts. Kontraktareal (daa) Kontraktareal (daa) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall Avlingsprognose Rødkløver Bjursele Nordi Lea Reipo Lavine Alsikekløver Alpo Kvitkløver Norstar Snowy Litago Sum Arealer, vekstforhold og avlingsprognoser for Etter en topp på ca daa i 2007 fortsatte det økologiske kontraktarealer å falle fra 1832 daa i til 1417 daa i (tabell 2). Det konvensjonelle kontraktarealet gikk derimot opp med om lag 20 % fra til (tabell 1). Det var bra, for prognosene for tyder på et dårlig frøavlsår. Vinteren / var rik på snø, men mesteparten forsvant i påskeuka fra 5. til 12. april. Kulda satt lenge i jorda, opptørkinga tok tid, og vårgjødsling og våronn kom skikkelig i gang først mot slutten av måneden. Mai og første del av juni bød på gode vekstforhold med passe nedbør og temperaturer omtrent som normalen. Det utviklet seg lange timoteitopper (bilde 3), og etter skyting var det mange som så fram til et godt frøavlsår. Tabell 2. sstatisikk for økologisk dyrka frø, -. Kontraktsarealer er oppgitt av Mattilsynet. Avlingstall er veid middeltall ut fra oppgaver fra Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn AS Kontraktareaareal Kontrakt- (daa) (daa) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall Avlingsprognose Timotei Noreng Vega Grindstad Engsvingel Fure Norild Rødkløver Nordi Bjursele Alsikekløver Alpo Sum

6 188 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bilde 4. Blomstrende timoteifrøeng hos Trond Kløcker, Skien 30. juni. Foto: Trond Kløcker. I månedsskiftet juni/juli fikk vi en ekstremt varm periode som gav gode pollineringsforhold for de seine grasartene (bilde 4) og framskyndet blomstringa av rødkløver. Maksimumstemperaturer over 30 C ble notert flere steder. Varmeperioden tok slutt 5. juli, og deretter var resten av juli preget av daglig nedbør, mange steder mer enn dobbelt så mye som normalt. Tordenbyger og haglskurer var heller ikke sjelden kost. Legde og innhøstingsproblemer førte til lavere frøavling enn normalt for tidlige arter som engrapp, rødsvingel og engsvingel, og humler og bier hadde trasige dager i kløverfrøengene. Stort bedre ble det ikke da timoteien skulle i hus i begynnelsen av august. Mange tresket mellom bygene. I timoteikommunen Rakkestad var augustnedbøren 69 % over normalen. Etter 5. september fikk vi noenlunde stabilt vær, og det ble mulig å få kvein og rødkløver i hus. Kveinfrøengene var imidlertid gjennomgrodd av bunngras (bilde 5), og noen frøavlere prøvde seg derfor på skårlegging (bilde 5) eller nedsviing med maursyre (Øverland ). For rødkløver gikk treskinga stort sett greit, men avlingsnivået ble ikke stort å skryte av. Bilde 3. Frøtopp av Noreng timotei hos Haakon Bøe i Ramnes, Vestfold, 6. juli. Foto: Per Bjerkø. Bilde 5. Skårlegging av gjennomgrodd engkveinfrøeng i Vestfold 8. september. Foto: John Ingar Øverland.

7 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 189 Forsøksoversikt Inklusive åtte storskalfelt i rødkløver ble det i høsta 47 frøavlsforsøk. Av disse lå 13 på Landvik, 12 i Vestfold Forsøksring, 11 i Norsk landbruksrådgiving Østafjells, 5 i Norsk landbruksrådgiving Hedmark, 4 i Forsøksringen SørØst, 1 i Trøndelag Forsøksring og 1 i Aust-Agder Forsøksring. På grunn av Norsk frøavlerlags skadedyrprosjekt var det i år størst forsøksaktivitet i rødkløver (bilde 6). Totalt er det gjennom dette prosjektet gjennomført åtte storskalaforsøk og fem småskalaforsøk. Av de fem småskalaforsøka var ett økologisk. Samtlige resultater er omtalt i dette frøavlskapitlet. Når det gjelder etableringsforsøk er det i innledet en ny forsøksserie med gjenlegg av engsvingel i Bjarne vårhvete, Annabell bygg og Belinda havre sådd med ulike såmengder og gjødslet med ulike N-mengder. Denne serien erstatter en tidligere serie med fokus på dekkvekstegenskapene til ulike sorter av bygg og vårhvete. På Landvik er det også anlagt ett forsøk i rødsvingel etter samme plan. Så langt foreligger fra denne nye serien bare kornavlinger i gjenleggsåret, og vi utsetter derfor omtalen til neste års utgave av Jord- og Plantekultur. På gjødslingssida var siste forsøksår i serien med høstgjødling i gjenlegg til timoteifrøeng. Serien har ført til endring av dyrkingsveiledninga, og i årets oppsummeringsartikkel fremgår det at høstgjødsling i gjenleggsåret kan være lønnsomt også i godt etablerte timoteigjenlegg. Foran vekstseseongen var det mye fokus på de høye gjødselprisene. Derfor ble det anlagt en ny serie med alternative nitrogenkilder. Forsøka ble lagt i raigras, som har det høyeste nitrogenkravet av grasartene som vi frøavler. De foreløpige resultatene er gjengitt i årets frøavlskapittel. Forsøksserien fortsetter neste år, selv om gjødsleprisene nå er kommet ned på et normalt nivå. Bilde 6. Snutebiller i rødkløver står i fokus i Norsk frøavlerlags skadedyrprosjekt. Bildet viser voksen kløvergnager på ei frøtørke i Telemark. Foto: Arne Svalastog. For første gang på ti år ble det i ikke gjennomført vekstreguleringsforsøk med Moddus, verken alene eller i kombinasjon med soppmidler. Derimot fortsatte Tabell 3. sforsøk høsta i Etablering Gjødsling Sopp- og insektbekjempelse Ugras Høsting Halm- og høstbehandling / Vårbrenning / Tynning Økofrø SUM Timotei Engsvingel Rødkløver Raigras Engrapp 3 3 Rødsvingel Strandrør 1 1 Sauesvingel 1 1 Fjelltimotei 2 2 Fjellrapp 1 1 Smyle 1 1 SUM

8 190 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) reine soppbekjempingsforsøk med sammenlikning av ulike preparater og sprøytetider i engsvingel og timotei. Årets artikkel viser at soppbekjemping kan være lønnsomt, men det ser ut til å være forskjeller mellom ulike frøavlsdistrikt. Med finansiering fra Norsk frøavlerlag og Felleskjøpet Agri er det i innledet nye serier med bekjemping av grasugras i timotei og engsvingel og bekjemping av balderbrå i rødkløver og kvitkløver. I år presenteres foreløpige resultater fra et forsøk med høstsprøyting med Atlantis i timtoeifrøeng. Flere resultater kommer neste år. Den tradisjonelle høstemetoden for timoteifrø i Norge har vært to gangers tresking, med første gangs direkte tresking ved % vann i frøet. Resultater fra lagringsprosjektet Safeseed, som avsluttes ved årsskiftet -10, har vist at timoteifrø høsta på denne måten har lett for å tape spireevne på lager. Et utdrag av resultatene finnes i dette frøavlskapitlet. Sammen med det forhold at større skurtreskere med breiere skjærebord etterlater tjukke strenger som er vanskelige å ta igjen ved tradisjonell to gangers tresking, har dette ført til en ny forsøksserie med skårlegging av timoteifrøeng. Resultatene fra det første forsøket er lovende, og serien vil helt klart fortsette neste år. Årets høstbehandlingsforsøk i engsvingel har fokusert på stubbehøyder og behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsfasen. Både disse, og resultatene fra forsøk med høstbehandling i sauesvingel og vårbehandling i strandrør, er gjengitt i årets frøavlskapittel. Det samme gjelder serien med behandling av halm og gjenvekst i frøeng av flerårig raigras. For å kunne opprettholde avlingsnivået i eldre frøeng har vi et par år gjennomført forsøk med tynning i engrapp. I /09 ble det også startet en serie med ulike kombinasjoner av halmbehandling og tynning til timotei. De foreløpige resultatene som presenteres i dette frøavlskapitlet tyder på at det er mulig å oppnå avlingsøkning allerede første året etter tynning, men kanksje enda mer i det påfølgende året. Bortsett fra forsøket med bekjemping av snutebiller i økologisk rødkløver, samt siste avlingskontroll i en eldre serie med ulik utnyttelse av økologisk timoteifrøeng i første engår (Jord- og Plantekultur s. 227), er det i år ikke gjennomført forsøk i økologisk frøeng. Like før jul fikk vi tilslag på et nytt økofrø-prosjekt, så her blir det større aktivitet neste år. Gjennom Telemark frøavlerlags prosjekt Fjellfrø er det i også høsta fire frøavlsforsøk i viltvoksende økotyper av fjelltimotei og fjellrapp med tanke på revegetering etter militær aktivitet, samt bygging av veier og kraftanlegg i fjellet. Dette er spesialproduksjoner som har liten generell interesse og som derfor ikke rapporteres i dette frøavlskapitlet. Referanser Molteberg, B.. Norsk-produsert kontra importert raigrasfrø. Norsk frøavlsnytt 14(4): 2-3. Øverland, J.I.. Erfaringer med skårlegging og nedvisning i kvein. Norsk frøavlsnytt 14(4): 6-7 og 12.