Frøavl. Foto: Bjørn Molteberg

Transkript

1 Frøavl Foto: Bjørn Molteberg

2 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Arealer av ulike arter og sorter et av konvensjonelt og økologisk dyrka frø meldt inn til høsting i var totalt daa (tabell 1 og 2). Dette er en økning på 32 % sammenlignet med tilsvarende areal i. Størst var økningen for engsvingel (85 %), men også for rødkløver, timotei og engrapp var økningen betydelig (20-56 %). For engsvingel må det legges til at arealet i var det laveste på mange år. Det ble avlet frø av til sammen 30 sorter av 15 ulike gras- og kløverarter i. Timotei la beslag på 57 % av det totale frøavlsarealet, og er fortsatt den dominerende arten innen norsk frøavl. Av timoteiarealet utgjorde de tre sortene Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 60, 35 og 5 %. De to andre hovedartene, engsvingel og rødkløver, la beslag på henholdsvis 19 og 12 % av totalarealet. Mens nordnorske Norild, som har tatt over som hovedsort etter Salten, ble dyrket på 52 % av engsvingelarealet, var den tilsvarende dyrkingsandelen for den sørnorske hovedsorten Fure 45 %. Av rødkløver ble det dyrket mest frø av Bjursele (44 %), Nordi (22 %) og Lea (25 %). Fenre hybridraigras var ny i norsk frøavl i. To av de tre frøavlsarealene av denne sorten overvintra brukbart og gav avling også i, mens det tredje arealet ei frøeng i Hedmark gikk fullstendig ut fra Bilde 1. Floghavre, her fotografert i en havreåker i Vestfold i juli, er blitt et økende problem i frøavlsdistriktene. Siden det ikke er lov å frøavle storfrøa grasarter på eiendommer med floghavre har frøfirmaene vanskeligheter med å finne egnede arealer til den økologisk engsvingelfrøavlen. Foto: Lars T. Havstad.

3 108 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) Tabell 1. Frøavlsstatistikk for konvensjonelt dyrket frø i -. Prognosen for er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest, Felleskjøpet Rogaland og Agder, Felleskjøpet Trondheim og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er angitt med (-) (daa) % høsta og godkjent i (daa) 2) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall Avlingsprognose Timotei Noreng ) Vega Grindstad Engsvingel Salten Norild ) Fure Stella Hundegras Frisk (-) Glorus ) 25 (-) Engrapp Lavang (-) Knut ) Ryss (-) Rødsvingel Klett ) Leik Frigg ) 35 (-) Sauesvingel Lillian (-) Engkvein Leikvin Nor (-) Leirin Krypkvein Nordlys (-) Bladfaks Leif Strandrør Lara (-) Hybridraigras Fenre (-) Flerårig raigras Fia (-) Talell 1. fortsetter neste side

4 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 109 Tabell 1. forts. (daa) % høsta og godkjent i (daa) 2) Gjennomsnittsavling Endelig avlingstall Avlingsprognose Rødkløver Bjursele Nordi Betty (-) Lea ) Reipo ) 42 (13) Alsikekløver Alpo Kvitkløver Norstar ) 22 (-) Snowy ) 46 (-) SUM ) Alle fem år er ikke representert i gjennomsnittet. 2) Areal oppgitt av Mattilsynet andre til tredje engår. Dessuten ble de første arealene av Fia flerårig raigras høsta i. På sikt er det ønskelig at mesteparten av importen av flerårig raigras / hybridraigras til fôrproduksjon ( tonn) blir dekket av norsk frøproduksjon. På grunn av det høye avlingsnivået i raigrasfrøavlen er imidlertid arealkravet lite sammenlignet med hovedartene timotei, engsvingel og rødkløver. Av de små artene legger vi merke til at Lara strandrør og Leikvin engkvein gjorde come-back i norsk frøavl i, etter flere års opphold på grunn av store frølagre. Av engkvein ble det også for første gang høsta frø av den nye plensorten Leirin, som delvis kommer til å erstatte Nor. Det økologiske frøvlsarealet var 1111 daa, som er om lag 11 % mindre enn i (tabell 2). Endringen var imidlertid ulik for de enkelte artene. Mens engsvingelarealet ble redusert med 58 % i fra til, økte timoteiarealet i samme periode med 31 %. Ved økologisk frøavl anses engsvingel som vanskeligere enn timotei, og for frøfirmaene har det derfor vært vanskelig å finne egnede økologiske engsvingeldyrkere. Mange økologiske eiendommer har dessuten floghavre, og disse kan ikke brukes til frøavl av engsvingel. Avlingsnivå sesongen 2003/04 Tabell 1 viser at var et svært godt år for timoteifrøavlen. Både Vega, Noreng og Grindstad oppnådde gjennomsnittsavlinger godt over femårsmidlet. Rødkløver hadde også et jamt, godt avlingsår i. Fullt så bra gikk det ikke i engsvingelfrøavlen, hvor avlingsnivået til Fure, Salten, Norild og Stella var lavere enn midlet for de siste fem åra. De beskjedne avlingene skyldes i første rekke mye nedbørsaktivitet under pollineringa i siste halvdel av juni og videre fram til frøhøsting. Også for engrapp var avlingene i lavere enn femårsmidlet. Særlig skuffende var de lave avlingene av sorten Knut, som både i forsøk og i praktisk dyrking har vist seg å ha høyt avlingspotensiale. Tørke og skade av frost kan ha vært medvirkende årsaker til dette. For de fleste andre artene var frøavlingen i omtrent på nivå med eller bedre enn gjennomsnittet for de siste fem åra. I likhet med året før ble om lag halvparten av det økologiske kontraktarealet i enten ikke høsta som frø eller frøavlinga ble ikke godkjent på grunn av dårlig renhet eller spireevne. Med unntak for Salten engsvingel viste derimot gjennomsnittsfrøavlingene av de godkjente partiene en pen framgang i forhold til tidligere år. På grunn av en høy godkjenningspro-

5 110 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) Tabell 2. Frøavlsstatistikk over økologisk dyrket frø i -. Prognosen for er et veid middel av foreløpige oppgaver fra Felleskjøpet Øst Vest og A.S. Strand Brænderi. Sorter som ikke er ferdig renset eller hvor opplysninger om renseresultat mangler er i tabellen angitt med (-) (daa) % høsta og godkjent i (daa) 1) Gjennomsnittsavling , kg/daa Endelige avlingstall Avlingsprognose Timotei Vega Grindstad Engsvingel Salten Fure Rødkløver Nordi Bjursele Alsikekløver Alpo (-) Hvitkløver Snowy (ikke høstet) Til sammen ) Areal oppgitt av Felleskjøpet ØstVest og Strand Brænderi sent og brukbart avlingsnivå for Fure engsvingel var faktisk timotei mer begrensende enn engsvingel når firmaene skulle sette sammen økologiske frøavlinger for -sesongen. Bilde 2. Den kjølige våren og forsommeren førte til at timoteitoppene fikk god tid til å utvikle seg. På bildet viser John Ingar Øverland fram lange topper i ei førsteårseng av Vega timotei i Vestfold. Bildet tatt 11. juli av Lars T. Havstad. Vekstforhold og avlingsprognoser for sesongen /05 Årets vekstsesong startet med en varm og tørr april. Allerede i midten av måneden ble det notert vekststart i mange av forsøksfeltene, og i frøavlsdistriktene var gjødslinga og såinga stort sett unnagjort innen regn satte et foreløpig punktum for våronnarbeidet den 29. april. Fra ca. 5. mai fikk vi et værskifte med lavere temperatur, og fra midten av måneden, mer nedbør enn normalt. På Melsom i Vestfold var middeltemperaturen for mai og juni henholdsvis 1,0 og 0,8 C under normalen. Også i Trøndelag holdt temperaturen seg under normalen i denne perioden. Den litt kjølige og regnfulle værtypen i store deler av mai og første halvdel av juni førte til at timoteifrøtoppene fikk god tid til å utvikle seg (bilde 2). Grunnlaget for høye

6 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 111 Bilde 3. Det var gode forhold for pollinering i slutten av juni og begynnelsen av juli, med varmt og tørt vær, over det meste av Sør-Norge. Her ei frøeng av Fure engsvingel på Landvik i begynnende blomstring den 22. juni. Foto: Lars T. Havstad. Bilde 4. For den norske frøavlen av bladfaks, som nå nesten utelukkende foregår i Telemark, ble et godt år. Dette bildet ble tatt 29.juni i førsteårsenga til Jon Sæland, Gvarv. Foto: Trygve S. Aamlid. timoteifrøavlinger ble dermed lagt i denne perioden. Både for Vega, Grindstad og Noreng ser frøavlinga i ut til å ende opp godt over gjennomsnittet for perioden (tabell 1). Men de gode buskingsforholda på våren og forsommeren førte også til stort legdepress, og dermed behov for vekstregulering i de fleste arter. Flere frøenger av timotei og bladfaks ble vekstregulert to ganger, først med CCC og deretter med liten dose Moddus like før begynnende skyting. Dyrkerne som ikke greide å holde frøenga på beina ble hardt straffet, med dårlige frøsetting og seinere gjennomgroing av bunngras. I tilbakemeldingene fra frøfirmaene gjenspeiles dette i form av stor variasjon i frøavlingene avhengig av legdeforholda. I siste halvdel av juni og første halvdel av juli var været tørt og varmt i Sør-Norge, så forholda for pollinering var jamt over gode. Spesielt gledelig var dette for engsvingel, som de seneste åra har vært utsatt for mye nedbør og dårlige pollineringsforhold (bilde 3). Ut over i juli ble det nok vel tørt enkelte steder, og mot midten av måneden var det enkelte rødkløverfrøenger som begynte å henge med bladene. Dette kan nok ha gått ut over nektarsekresjonen, og dermed insektaktiviteten i disse frøengene. Fra Trøndelag meldes det om gode forhold under timoteiblomstringa. Fra midten av juli fikk vi lavere temperatur og mer nedbør i frøavlsdistriktene, men mesteparten av engsvingelen og de andre tidlige artene ble likevel treska under brukbare forhold i perioden juli. I mange frøenger av engsvingel, hvor en unngikk tidlig legde, meldes det om frøavlinger godt over 100 kg/daa. Også i snitt ser engsvingelavlingene, særlig av Norild, ut til å ligge godt over femårsmidlet (tabell 1). I første halvdel av august var det en god del nedbørsaktivitet, særlig i de sørlige frøavlsområdene. Dette førte til dryssing i de tidligste timoteifrøengene, særlig i Aust-Agder. Fra 12. til 22. august var været bedre, og mesteparten av timoteien kom i hus både på Sørlandet og Østlandet. I Trøndelag gikk innhøstingen av Vega timotei bra i de tidligste områdene rundt Frosta, men i de indre, seinere områdene, gjorde uværet natt til 30. august, med regn og vind med orkan styrke i kastene, mye skade i treskemodne timoteifrøenger. Spesielt ille var dryssingen der det ikke var legde. Snittet for Vega timotei i Trøndelag ble likevel om lag 60 kg/daa. Alt i alt ser sesongen ut til å bli et brukbart frøår for grasartene. Særlig gledelig er det høye avlingsnivået for bladfaks (bilde 4), samt i den økologiske grasfrøavlen. Med en avlingsprognose for Grindstad timotei og Fure engsvingel på henholdsvis 59 og 49 kg/daa (tabell 2) ser årets sesong ut til å bli den beste hittil for de to hovedsortene i den økologiske frøavlen. Derimot ser avlingsnivået for de fleste rødkløversortene, både økologisk og konvensjonelt dyrka, ut til å komme ut noe i underkant av femårsmidlet,

7 112 Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) og langt dårligere enn fjoråret (tabell 1). Dette kan både skyldes at frøengene ble litt for frodige om våren og forsommeren, og at tørke begrensa insektaktiviteten i juli. Rødkløveren ble stort treska under optimale forhold i begynnelsen av september, så dette er neppe en årsak til det lave avlingsnivået i denne arten. Årets kvitkløverpartier er ennå ikke rensa, men også her må vi regne med noen lavere avlinger enn i. Forsøksoversikt Det ble i høsta 57 frøavlsforsøk, noe som er en nedgang på om lag 10 % sammenlignet med foregående år. Nedgangen skyldes først og fremst mindre forsøksaktivitet innenfor økologiske frøavl, hvor flere av prosjektene nå er i ferd med å avsluttes (se hovedkapittel Økologisk landbruk). Av de 57 forsøka lå 22 felt på Landvik og 35 felt i ni ulike forsøksringer på Sørøstlandet og i Trøndelag. Av forsøksringene hadde Vestfold, SørØst og Telemark størst aktivitet med henholdsvis 9, 8 og 7 felt til høsting i. Tabellen viser at den største forsøksaktiviteten for øyeblikket foregår i hovedartene timotei og engsvingel. I disse artene og rødkløver fortsetter prosjektet med å utvikle kutting/snitting av halm som et alternativ til dagens praksis med halmfjerning, både i gjenleggsåret og i frøåra. I engsvingel jobbes det også med å finne fram til bedre dekkvekster både i økologiske og konvensjonelle gjenlegg. I sauesvingel starta vi høsten en ny forsøksserie med høst- og halmbehandling, og videre ble det i gjennomført nye forsøk med vekstregulering til ulike arter, enten alene Bilde 5. Øyjords forsøksgjødsler er et viktig redskap for å få gjødsla nøyaktig og jevnt fordelt innenfor forsøksruta. På bildet er forskningstekniker Åge Susort, i ferd med å høstgjødsle et halmbehandlingsfelt i Fure engsvingel på Landvik den 22. juli. Foto: Lars T. Havstad. eller i kombinasjon med insekt- eller soppsprøyting. Resultater fra disse forsøksseriene, og fra nye gjødslingsforsøk i timotei, engsvingel og raigras, er omtalt i dette frøavlskapitlet. Av forsøk som ikke omtales i årets Jord- og plantekulturbok, er ugrasforsøk i timotei, engrapp og rødsvingel, og sortsforsøk i timotei, rødsvingel og engsvingel. Sistnevnte serie omfatter bare foredlingslinjer og har foreløpig liten interesse for praktisk frøavl. Tabell 3. Oversikt over frøavlsforsøk som ble høstet i Etablering Gjødsling Vekstregulering, sopp- og insektbekjempelse Ugrasbekjemp. Halm-/høstbehandling Sorter Øko-frø Sum Timotei Engsvingel Rødsvingel Sauesvingel 2 2 Engrapp Krypkvein 1 1 Bladfaks 0 Rødkløver 2 2 Kvitkløver 1 1 Fl. raigras / hybridraigras Sum engfrø