Frøavlskonferanse 12. mars 2009
|
|
- Nora Enoksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nr. 1, 2009 Årgang 14 Frøavlskonferanse 12. mars 2009 NORSK FRØAVLERLAG, VESTFOLD FRØAVLERLAG, BIOFORSK ØST LANDVIK OG VESTFOLD FORSØKSRING ØNSKER VELKOMMEN TIL FRØAVLSKONFERANSE PÅ GJENNESTAD GARTNERSKOLE, STOKKE I VESTFOLD TORSDAG 12. MARS 2009 MED FØLGENDE PROGRAM: Kl : Muligheter for norsk frøproduksjon Lisensproduksjon av frø til fôr og grøntanlegg, hvilke muligheter har vi? o Jostein Fjeld, Graminor o Erik Trandem, Strand Unikorn o Felleskjøpet Agri Importbeskyttelse av norsk frøproduksjon. Representanter fra SLF, seksjon import Raisvingel, når får vi norske sorter? Jostein Fjeld, Graminor Raigras, frøavlen er i gang hvor stor kan den bli? o Felleskjøpet Agri o Erik Trandem, Strand Unikorn Nye krav fra Statens Vegvesen til frøblandinger for norske forhold Konsekvenser for norsk frøavl. Astrid Skrindo, Statens Vegvesen Fjellfrøprosjektet i Telemark, ved representant for Telemark frøavlerlag og faglig prosjektleder Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Svensk frøavl er nær fordoblet de siste 10 åra, og svenskene er blitt størst i verden på økologisk frøproduksjon. Hvordan har dette vært mulig? Thorsten Rahbek Pedersen, Svenske Jordbruksverket / leder for prosjektet Vallfrö o Økologisk frø o Kvitkløver i Mellom-Sverige o Frøavl for eksport, spesielt timotei o Erfaringer med introduksjon av nye arter, bl.a. raisvingel Timoteifrøodling for eksport i Sverige: Dyrkingsteknikk og økonomi. Timoteifrøodler Richard Johansson Kl : Skade- og nytteinsekter ved frøavl av kløver Resultater fra første prosjektår: Norsk frøavlerlags snutebilleprosjekt: Resultater fra 2008 og anbefalinger for Arild Andersen og Trygve S. Aamlid Svenske erfaringer med bekjemping av snutebiller i økologisk og konvensjonell kløverfrøavl. Thorsten Rahbek Pedersen Pollinering av kløver. Erfaringer fra den svenske pollineringskampanjen. Thorsten Rahbek Pedersen INNHOLD FRØAVLSKONFERANSE 12. MARS 2009 S. 1 HVILKE FRØENGER KAN FORSVARE BRENNING OM VÅREN? S. 2 FELLESKJØPET STARTER LISENSFRØAVL AV EVA ENGRAPP S. 3 BRUK AV EXPRESS + MCPA I RØDKLØVER- GJENLEGG S. 4 PLANTEARVENPRISEN TIL STYRKAR FOSS S. 5 FRØ TIL REVEGETERING PÅ FINNMARKSVIDDA S. 6 NY METODE FOR TESTING AV FRØETS LEVETID PÅ LAGER S. 7 Møteavgift kr 200,-. Det serveres lunsj i løpet av første møte. Mellom første og andre møte er det mulighet for å kjøpe middag (kr. 120,-), dette må bestilles ved påmelding. Påmelding innen mandag : Vestfold Forsøksring, John Ingar Øverland, tlf (gjerne SMS) eller på internett: default.asp?wci=forms&wce=382 Norsk frøavlsnytt 1/2009 1
2 Hvilke frøenger kan forsvare brenning om våren? Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik I frøeng som ikke er avpusset om høsten, står det gjerne igjen skyggende stubb og daugras som kan hemme vekst og utvikling av nye skudd om våren. For å renske opp i frøenga, slik at lysforholda bedres, kan vårbrenning være en rask og effektiv metode. I det følgende er det tatt med litt om erfaringene med brenning og avpussing om våren i ulike arter. Engsvingel I engsvingel, hvor plantene ofte er utsatt for vinterskader hvis det isolerende laget av stubb og gjenvekst blir avpusset om høsten, er det gode erfaringer med vårbrenning. I en forsøksserie hvor vårbrenning ble prøvd ut sammen med høstavpussing var frøavlingen i gjennomsnitt for sju felt 20 og 24 prosent høyere på ruter som var brent tidlig om våren enn på ruter som var avpusset henholdsvis 5. september og 1. oktober. Størst gevinst med å vente til våren med å fjerne stubb/gjenvekst vil det normalt være i frøavlsområdene langs kysten (Aust-Agder Østfold) hvor snødekket gjennom vinteren er ustabilt (økt fare for barfrost). For å lykkes er det viktig at brenninga blir utført før vekststart. Er veksten kommet i gang kan vekstpunktene ta skade. I de fleste år har de to siste ukene av mars vært en sikker tid å brenne på i kyststrøka. Hvis værforholda er ugunstige, eller en av andre grunner ikke rekker å utføre brenninga før veksten i graset har kommet i gang, vil snitting av stubb/ daugras om våren med halmsnitter være en sikrere metode. Rødsvingel I middel for to forsøk i førte brenning eller avpussing om våren til henholdsvis 63 og 29 % avlingsreduksjon sammenlikna med kontrollruter der det ikke ble gjort annen høsteller vårbehandling enn å fjerne halmen etter tresking. Avpussing av stubb og gjenvekst innen 15. september førte derimot til klar avlingsøkning i forhold til kontrollen. I denne arten er det derfor avgjørende at vi tar oppryddinga om høsten og lar frøenga være i fred om våren. 2 Vårbrenning i frøeng av engsvingel på Landvik. Foto: Lars T. Havstad. Raigras I en ny forsøksserie blir det for tida undersøkt hvordan ulike metoder for halm- og vår/høstbehandling virker inn på avlingsnivået hos raigras. I middel for ruter med fjerning eller kutting av halmen på to felt ble frøavlingen på vårbrente ruter redusert med 16 og 17 prosent sammenlignet med ruter hvor stubb og gjenvekst henholdsvis ikke ble avpusset/brent (kontroll) eller avpusset om høsten (25. sept.). Selv om brenninga ble utført tidlig i begge felt ( mars) var mange av skuddene allerede grønne, og blad og vekstpunkt ble skadet som følge av varmeutviklingen. Brenning av daugraset om våren ser altså ut til å være en altfor usikker metode å basere seg på i raigrasfrøavlen. Muligens vil avpussing med en traktormontert halmsnitter tidlig om våren være et bedre alternativ enn vårbrenning. Dette vil bli fulgt opp i forsøkene i åra som kommer. Timotei Det blir normalt ikke anbefalt å gjødsle timoteifrøenga om høsten i engåra, og gjenveksten blir av den grunn begrenset. Hvis lengden på stubben etter tresking i tillegg er lav (mindre enn cm), vil det som oftest ikke være nødvendig å avpusse enga senere om høsten eller å brenne den om våren. Erfaringene med vårbrenning i timotei er dessuten delte. I en halmbehandlingsserie ble stubb, gjenvekst og halm som enten var kuttet ved tresking eller som lå urørt i halmstrenger, brent tidlig om våren. I de fleste felt førte vårbrenning til avlingsreduksjon sammenlignet med ruter hvor halmen var fjernet og stubb/gjenvekst ikke pusset/brent. Spesielt den intense varmeutviklinga fra brenning av urørte halmstrenger gav lave frøavlinger. Selv om vårbrenning i enkelte felt også var positivt, blant annet i enger med lang stubb som ble brent tidlig (rundt 25. mars), synes metoden å være altfor usikker å anbefale i timoteifrøavlen. Strandrør I strandrør kan avpussing av stubb og gjenvekst om høsten tære på lagerreservene og redusere frøavlingen året etter. Det blir av den grunn anbefalt at strandrørfrøenga ikke avpusses om høsten. En slik strategi fører imidlertid gjerne til at strandrørfrøengene får et svært uryddig preg om våren. I et forsøk i Vestfold i 2008 ble det undersøkt hvordan avpussing og brenning til ulike tider om våren virker inn på frøavlingen. Selv om vårbrenninga ble utført etter at veksten var kommet i gang (skuddlengde 15 cm) den 18. april, ble det oppnådd en avlingsgevinst på 8 prosent sammenlignet med kontrollruter som ikke var brent/avpusset. Sannsynligvis ville meravlingen blitt enda høyere om brenninga var blitt utført før vekststart. Selv om det til nå bare er utført ett forsøk, ser det altså ut til at vårbrenning kan være en aktuell metode i strandrørfrøenga. Snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av en beitepusser/halmsnitter om våren kan også være aktuelt, men mye tilbakeført materiale gir skyggeeffekt og dermed ikke helt optimale forhold for ny skuddvekst. Bladfaks I denne arten har vi ingen forsøk å vise til, men erfaringer fra praktisk dyrkning tyder på at brenning om våren kan gi stor avlingsreduksjon. Norsk frøavlsnytt 1/2009
3 Felleskjøpet starter lisensfrøavl av Eva engrapp Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Etter at frøavlen av Ryss ble avslutta for et par år siden har det ikke vært dyrka plenfrø av engrapp her i landet. Men nå har Felleskjøpet Agri inngått avtale med Svalöv Weibull AB om lisensproduksjon av plensorten Eva. I første omgang er det snakk om et gjenleggsareal på drøye 300 daa i Populær sort, særlig til ferdigplen Ifølge Nordisk sortguide for gras til grøntanlegg har Eva i mange år vært en av de høyest rangerte plensortene av engrapp i landet. Slik sett har Eva et større markedspotensiale enn Ryss, som i beste fall var middels god. Jon Atle Repstad i FKA forteller at Eva er en etterspurt sort, særlig blant ferdigplenprodusentene. - Men kan dere ikke fortsette å kjøpe frø av Eva fra utlandet? - Generelt har det de siste åra vært et stramt marked for engrappfrø. På grunn av høye kornpriser har de internasjonale frøfirmaene problemer med å få lagt ut tilstrekkelige arealer av denne arten. Svenskene har nå bestemt seg for å kutte ut hele frøavlen av Eva. Dermed blir sorten umulig å få tak i fra utlandet. Sannsynligvis mindre frøavling enn Knut Gunilla Larsson, mangeårig frøavlskonsulent hos Sveriges frö och oljeväxtodlare (nå Svensk Raps) uttrykker en viss forbauselse over satsinga på engrappfrøavl i Norge. - Engrapp er den vanskeligste arten i svensk frøavl, og plensorten Eva er iallfall ikke enklere enn fôrsortene. Derfor synes jeg dette er en frisk satsing av den norske frøbransjen, og jeg vil gjerne ønske lykke til, sier hun. I gjennomsnitt for tiårsperioden var det svenske frøavlsarealet av engrapp 4220 daa. Av dette utgjorde Eva 450 daa, med andre ord litt over 10%. Gjennomsnittsfrøavlinga av Eva var 55 kg/daa, mot 66 kg/daa i middel for alle engrappsorter. Men det var også eksempler på frøavlinger på 100 kg/daa eller mer for Eva. Svaktvoksende pikebarn trenger omsorg i starten Tore Dahlqvist hos Svalöv Weibull AB mener derimot at norske frøavlere har et godt utgangspunkt for frøavlen av Eva. Han begrunner dette med at mange nordmenn har erfaring med gjenlegg uten dekkvekst. - Eva etablerer seg enda seinere enn fôrsorter av engrapp, og trenger derfor et godt såbed og utrolig mye omsorg i startfasen. Her i Skåne har vi gjerne lagt igjen Eva i bygg sådd med annenhver labb og en såmengde helt ned i 5-6 kg/ daa, men selv etter et slikt gjenlegg blir det ofte få frøstengler i førsteårsenga. - Hva med tunrapp? - Nettopp. Det er det største problemet. Men når det gjelder falskt såbed eller bruk av Hussar i gjenleggsåret, har dere nordmenn mer erfaring enn oss i Sverige. Spar på såmengden, men ikke på nitrogenmengden i gjenleggsåret Ifølge Dahlqvist blir frøstenglene av Eva sjelden over 40 cm høye, så legde er ikke noe stort problem. I Sverige var det mest vanlig å skårlegge Eva, men i Danmark er det mange som tresker plensorter direkte med godt resultat. Dryssing er ikke noe problem, og en kan gjerne vente med treskinga helt til vanninnholdet er kommet ned i 20%. Hvis det er mye nedbør i modningstida, vil bladverket under frøtoppene ofte ha en frisk grønnfarge. - Eva gir betalt for sterkere gjødsling enn fôrsorter av engrapp, sier Dahlqvist. - Her i Skåne tilrår vi 5-6 kg N/daa om høsten og 7-8 kg N/daa om våren, men dette må justeres etter jordart og nedbørsforhold. Spesielt viktig er det å holde engrappen i god vekst gjennom hele gjenleggsåret. - I hvor mange år kan frøeng av Eva høstes? - Ved å så med 24 cm avstand kan dere muligens høste frø i tre engår, men vanligvis blir tredjeårsengene altfor tette. Selv i andre engår så vi ofte at de fleste frøstenglene ble dannet i mellomrommet mellom såradene, avslutter Tore Dahlqvist. Utføring av brenning i praksis Selv om vårbrenning har vist seg å være en effektiv metode i enkelte arter, er det en del som kvier seg fordi vind og andre forhold kan føre ilden ut av kontroll. For å unngå ubehagligheter kan det være en fordel om en starter med å brenne ei forholdsvis brei stripe (2-4 m) langs alle kantene av enga, før en brenner selve hovedarealet. Dette for å få best mulig kontroll over flammene. I Danmark har man god erfaring med å spre gylle i en 2 meter brei stripe langs kanten av frøenga før brenning. Brenningen kan medføre røykutvikling (særlig hvis graset er litt fuktig) til sjenanse og ubehag for blant andre allergikere/astmatikere. Problemet vil være størst i nærheten av bebyggelse eller vei. Ofte kan det være lurt å orientere brannvesenet før en går i gang med å brenne. Norsk frøavlsnytt 1/2009 3
4 Bruk av Express + MCPA i rødkløvergjenlegg John Ingar Øverland, Vestfold Forsøksring, Kirsten Semb Tørresen, Bioforsk Plantehelse og Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Ved gjenlegg til rødkløverfrøeng er det få ugrasmidler å velge mellom. Anbefalt middel er Basagran M75 som er et kombinasjonsmiddel av de aktive stoffene bentazon (tilsvarer preparatet Basagran SG) og MCPA. Effekten av Basagran M75 mot frøugras er i en del tilfeller dårligere enn ønskelig, samtidig som midlet er relativt dyrt i bruk. Det er kjent fra tidligere forsøk i gjenlegg at Express gir skade på kløver, men dersom en blander med MCPA blir skaden mindre. Om høsten har mye av rødkløveren kommet seg igjen (68-113% av usprøyta). Express i blanding med MCPA er godkjent i grasgjenlegg med rødkløver til fôr. Kan Express brukes i gjenlegg til frøeng, evt. sammen med MCPA? For å finne ut hvordan dette påvirker frøavling året etter er det utført ett forsøk i Vestfold. Forsøket ble anlagt våren 2007 i Lea gjenlegg med vårhvete som dekkvekst og med avlingskontroll i frøåret I forsøket ble effekten av Express (tribenuron-metyl) alene og i blanding med MCPA sammenlignet med usprøyta og med Basagran M75 (bentazon + MCPA). I forsøket ble det behandlet ved to tider: (A) ved kløverens spadebladstadium og (B) når kløveren hadde ett trekopla blad. Forsøksplanen går fram av resultattabellen. Tabellen viser resultatene fra registreringer i gjenleggsåret, 3-4 uker etter siste sprøyting og registreringer og avlingsresultater i frøåret. Bildene viser gjenlegget 3-4 uker etter sprøytetid B. I gjenleggsåret ser en at sprøyting med Basagran M75 har vært mest skånsomt mot kløverplantene. Express + klebemiddel har vært minst skånsom mot kløveren, men mest effektiv mot ugraset. Ved å erstatte klebemiddel med MCPA har en oppnådd litt mer skånsom virkning på kløverplantene, men blandingen påvirker kløverbestanden klart mer negativt enn bruk av Basagran M75. På samme måte som i tidligere forsøk ser en også her at kløverplantene tar seg godt igjen etter bruk av blandingen med Express + MCPA. Gradering ved blomstring i frøåret og avlingsresultatene viste at det ikke var forskjell mellom behandlinger med Basagran M75 eller Express + MCPA. Minste dose Express + klebemiddel har gitt en liten men usikker avlingsreduksjon, største dose Express + klebemiddel har gitt en klar avlingsreduksjon. Forsøket har vist at Express + MCPA er aktuelt å bruke i gjenlegg til rødkløverfrøeng. Vi antar ut fra dette og tidligere forsøk at det i de fleste år vil gå greit å bruke Express + MCPA, men kan ikke utelukke noe avlingsreduksjon i enkelte år. Før denne blandingen kan benyttes er det nødvendig med en godkjenning, Norsk Frøavlerlag bør derfor søke Mattilsynet om Off-label godkjennelse for Express + MCPA i gjenlegg til rødkløverfrøeng. Dersom det blir tillatt å benytte Express + MCPA, vil det ikke bety at vi alltid vil anbefale denne blandingen. Ugrasfloraen vil være avgjørende for hvilke ugrasmidler som bør benyttes. I tillegg til Basagran M75 kan en også benytte MCPA eller Lentagran + MCPA. MCPA er billig, men virker dårlig mot mange ugrasarter. Lentagran + MCPA vil være en dyr blanding, men vil ha best effekt mot jordrøyk, rødtvetann og haremat. Express + MCPA vil ha dårlig effekt mot haremat, jordrøyk og klengemaure. Under er det vist priser på forskjellige ugrasmidler som kan være aktuelle til rødkløvergjenlegg. Husk på at selv om noen midler har en høg kostnad pr dekar, så er kostnaden alltid mindre enn to kilo frøavling. Priser for ugrasmidler til gjenlegg til rødkløverfrøeng. Ugrasmiddel Dose/daa Sum kr/daa MCPA 80 ml 9 Basagran M ml 60 Lentagran 150 g + 70 ml 68 + MCPA Express 0,1 tab + 50 ml 12 + MCPA Effekt av sprøyting med Express alene og i blanding med MCPA på ugras og rødkløver. Basagran M75 (bentazon + MCPA) var med til sammenlikning. % dekning 3-4 uker % skade Ved blomstring 2008 Frøavling etter B 3-4 uker Rødkløver 2008*** Preparat/ daa Sprøytetid** Ugras Rødkløver etter % biomasse % blomstring kg/daa Usprøyta Basagran M ml A Express+MCPA 0,1 tab.+ 51 ml A Basagran M ml B Express* 0,1 tab. B Express* 0,15 tab. B Express+MCPA 0,1 tab.+ 51 ml B LSD5 % *Tilsatt DP-klebemiddel i 0,025 % av væskemengden **A= kløver på spadebladstadiet , B= kløver har ett trekobla blad i gjenleggsåret, 7-10 dager etter A, ***Korrigert til 100 % renfrø og 12 % vann 4 Norsk frøavlsnytt 1/2009
5 Bilde 1: Ledd 1, Usprøyta. Bilde 2: Ledd 4, Basagran M ml ved sprøytetid B. Bilde 3: Ledd 5, Express 0,10 tab. + klebemiddel ved sprøytetid B. Bilde 4: Ledd 6, Express 0,15 tab.+ klebemiddel ved sprøytetid B. Konklusjon Express + MCPA bør søkes godkjent brukt i rødkløverfrøgjenlegg. Hvilket middel som skal anbefales i gjenlegg vil avhenge av ugrasflora. Frøavlinga har en stor verdi, selv små tap av frøavling på grunn av ugras kan raskt overstige kostnadene til bruk av dyre ugrasmidler. Bilde 5: Ledd 7, Express 0,10 tab + MCPA 51 ml ved sprøytetid B. Plantearvenprisen til Styrkar Foss Styrkar Foss og engkvein. Foto: Agnar Kvalbein. I forrige nummer av Norsk frøavlsnytt ga vi omtale til Styrkar Foss i forbindelse med hans 85-årsdag. Det er hyggelig å kunne følge opp med å fortelle at han under Hageselskapets feiring av sitt 125-års-jubileum ble tildelt Plantearvenprisen. Blant begrunnelsene er nettopp at han i sitt foredlingsarbeid så verdien i vårt eget genetiske materiale, og benyttet seg av plantemateriale fra vill norsk flora. Vektlagte egenskaper var vinterherdighet, sjukdomsresistens og frøavlspotensiale. Det skal nevnes at Plantearvenprisen også ble tildelt Knut Langeland. Han har i en årrekke vært en engasjert formidler av kunnskap om hageplanters estetikk, egenskaper og historie gjennom foredrag, artikler og bøker. Han er også blant dem som har tatt til orde for bruk av norsk plantemateriale i forbindelse med revegetering langs veger og andre anlegg som har skapt sår i terrenget. Helge Oskarsen. Norsk frøavlsnytt 1/2009 5
6 Frøavler på 70 N Frø til revegetering på Finnmarksvidda Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Det er neppe tvil om at Vegard Hykkerud (30) i Alta er verdens nordligste kommersielle frøavler. Om du drar breddegradslinja 70 N rundt Nordpolen, finner du at frøavlen i Alta foregår på nivå med det nordlige Sibir og langt nord for Alaska! (Figuren). På denne breddegraden høsta Vegard i 2008 frø av rødsvingel, sauesvingel, engrapp og sølvbunke på til sammen 28 daa. I tillegg hadde han 37 daa økologisk settepotet. Alaska Grønland Alta Sibir Verden sett fra nord. Den røde linja gjennom Alta viser 70 ºN. Vegard Hykkerud er sannsynligvis verdens nordligste frøavler. På grunn av militær aktivitet, kraftutbygging, veibygging, gruvedrift, overbeiting av rein og kjøring med fireog sekshjulinger er det stort behov for frø til revegetering i Finnmark. Derfor starta Bioforsk Holt (Tromsø) allerede i 1995 et prosjekt med innsamling og oppformering av stedegent plantemateriale. Utvalgsarbeidet og de første generasjoners oppformering foregikk på feltstasjonen Flaten i Alta, som inntil 2006 ble drevet av Bioforsk. Fra og med 2007 bestemte imidlertid Bioforsk å avvikle driften på Flaten. I stedet ble deler av gården forpakta til far og sønn Hykkerud, Benjamin og Vegard, som ellers driver melkeproduksjon med 27 årskyr. I Sør-Norge er sølvbunke ugras, men på Finnmarksvidda kan det være en verdifull revegeteringsplante. Foto: Ragnar T. Samuelsen. Skurtresker med på flyttelasset Som tenåring hadde Vegard sommerjobb for Bioforsk og var med og planta ut de første oppformeringsfeltene med Stuorajavrre rødsvingel, Avzze sauesvingel, Krampenes engrapp og Aiddejavrre sølvbunke, alt sammen lokale innsamlinger fra Finnmarksvidda. Etter endt skolegang i Alta reiste han sørover og utdannet seg videre ved Høgskolen i Hedmark, avd. Blæstad. Før han igjen satte nesa hjemover, sørget han for å kjøpe med seg en brukt Deutz-Fahr skurtresker fra Felleskjøpet på Kløfta. Dermed var grunnlaget lagt for kommersiell frøavl i Alta. Med støtte fra Innovasjon Finnmark startet han prosjektet Nordfrø i Større såmengde nødvendig Vekstsesongen i Alta begynner 6 Vegetasjonssår i nordnorsk landskap etter bygging av krafttrasé. Foto: Christian Uhlig. Norsk frøavlsnytt 1/2009
7 Ny metode for testing av frøets levetid på lager! Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik I prosjektet SAFE-SEED er det på Bioforsk Landvik utviklet tester for å vurdere spirekraften hos frø av timotei og rødkløver. Kimen Såvarelaboratoriet AS er nå i ferd med å ta i bruk disse testene i sine analyserutiner. For frøfirmaene vil slike spirekrafttester være et viktig hjelpemiddel til å forutsi de ulike frøpartienes levetid på lager. I utprøvingen av den forserte aldringstesten på Landvik ble frøet plassert ved tilnærmet 100 prosent luftfuktighet i tette plastbokser (til venstre) og utsatt for høy temperatur i ulik tid i varmeskap (til høyre) for å stresse frøet til å eldes raskt. Foto: Lars T. Havstad. Frøets levetid påvirkes av mange faktorer Frøkvaliteten (spireevnen) hos engfrø er som regel best når frøet har nådd fysiologisk modning, dvs. maksimal tørrvekt. For de fleste arter oppstår dette allerede på gulmodningsstadiet ved om lag 40 % vann. Ved for tidlig høsting er det imidlertid lett å skade frøet, og for de fleste arter foregår derfor frøhøstinga når vanninnholdet er kommet ned i prosent. Frøet begynner dermed å eldes allerede i frøenga mens det enda er festet til frøstengelen. Betraktes aldringen av frø gjennom hele levetida, dannes en overlevelseskurve hvor spireevnen i starten er konstant høy eller har et ubetydelig fall (fase 1), deretter følger en fase med betydelig tap av spireevne (fase 2), og til slutt i den siste fasen er det bare svært få frø som fortsatt er i live (se figuren neste side). Hvor fort denne utviklinga går, er både genetisk bestemt (art og sort) og bestemt av miljøfaktorer som vær- og høsteforhold i høsteåret, treskerinnstillinger (skade på frøet), vanninnhold i frøet og temperatur og fuktighet på lageret. Blir frøene lagret ved høy temperatur og/eller høy fuktighet, vil aldringsprosessen akselerere og spireevnen tape seg raskt. Forts. side 8 vanligvis litt seinere enn i fjellbygdene i Sør-Norge. Normalt kan Vegard starte våronna rundt 20. mai. Da er det allerede midnattssol i Alta, så det kan bli lange dager. De første frøavlsarealene ble sådd med Stokland-maskin den 7. juni Sommeren 2007 var fin, og arealene etablerte seg bra. - Men såmengden som står i dyrkingsveiledningene er altfor liten, mener Vegard. Med de jordtemperaturer vi har her nord, må rødsvingel, sauesvingel og engrapp sås med såmengder opp mot 2 kg/daa. I 2008 var det klart flest frøstengler og minst ugras der sålabbene hadde overlappa. Sein tresking Sommeren 2008 var kaldere enn normalt, og frøengene til Vegard var ikke treskemodne før i andre uke av september, om lag to måneder etter frøeng av de samme artene i Sør Norge. I et normalår antar Vegard at frøengene i Alta vil gå fram til modning i siste halvdel av august. Gjennomsnittsfrøavlinga i førsteårsengene i 2008 ble 12 kg/daa for engrapp, 15 kg/daa for sølvbunke og 20 kg/daa for rødsvingel og sauesvingel. Ved hjelp av en liten rensemaskin som han har fått låne fra Bioforsk Holt, har Vegard sjøl rensa avlinga, og spireanalyser blir i disse dager utført i frølaboratoriet på Bioforsk Landvik. Ingen vekstkontroll Siden sortene som Vegard frøavler ikke står på norsk sortsliste, ble arealene ikke kontrollert verken i gjenleggsåret eller vekstsesongen. Ved Mattilsynet arbeides det nå med et forenklet regelverk for oppformering av denne typen stedegent frø, og muligens vil derfor frøavlen komme inn i litt mer kontrollerte former fra Det har Vegard ingenting imot, for han er vel kjent med vekstkontroll fra en av de andre produksjonene på gården, nemlig økologisk settepotet av sorten Troll. Frøpris? I de økonomiske kalkylene for Nordfrø-prosjektet tok Innovasjon Finnmark utgangspunkt i at denne typen stedegent frø burde kunne omsettes i Troms og Finnmark for en pris av kr 250 pr kg. Dette høres mye ut, og sjøl anslår Vegard at han skal kunne tilby ferdig rensa frøblandinger til reindriftmyndigheter, kraftselskaper, Vegvesenet og Forsvaret for rundt 200 kr/kg og likevel tjene penger på det. Bioforsk Holt er engasjert i flere revegeteringsprosjekt der det er aktuelt å bruke frøet, så Vegard regner med å få god drahjelp i markedsføringen. Derfor sådde han i nye daa, slik at totalt høsteareal i 2009 blir 48 daa. Gode råd sørfra - Men hva med frøavlermiljø? - Nei, det er vel lite sannsynlig at vi noen gang skal bli så mange at vi skal kunne starte frøavlerlag her i Finnmark, smiler Vegard. - Men jeg har fått mye hjelp sørfra. I 2008 var jeg bl.a. med Fjellfrø-prosjektet i Telemark på studietur til Østerrike. - Og når det gjelder frøtresking, har faren til en av kameratene mine, Gudbrand Flaa på Biri, vært til stor nytte. Norsk frøavlsnytt 1/2009 7
8 B Ettersendes ikke ved varig adresse-endring, men returneres avsender med opplysning om den nye adressen. Avsender: Agrokonsult AS, Hesteskoen 10, 1408 KRÅKSTAD Redaksjon og ekspedisjon: Agrokonsult AS, Hesteskoen10, 1408 KRÅKSTAD. Tlf: Faks: Ansv. redaktør: Helge Oskarsen, e-post: Hjemmeside: Fagredaktør: Trygve S. Aamlid, e-post: Hjemmeside: Ny metode for testing... forts. fra side 7 Frø med lik spireevne ved høsting kan ha ulik levetid på lager! Like etter frøhøsting er det vanskelig å bedømme hvor langt i den fysiologiske aldringen frøet har kommet bare på bakgrunn av en vanlig spireanalyse. I mange tilfeller kan to frøpartier etter tresking ha nærmest lik spireprosent men ulik levetid på lager, avhengig av hvor på overlevelseskurven frøpartiene befinner seg (figur1). 'Frøets levetid har sammenheng med frøets spirekraft (eng.: seed vigour), dvs. evnen til å spire raskt og enhetlig under ulike vekstforhold. Ved å utvikle tester som vurderer ulike frøpartiers spirekraft, kan en danne seg et bilde på de ulike frøpartienes levetid på lager. Slik informasjon vil spesielt være nyttig for frøfirmaene, som på bakgrunn av slike tester kan få solgt unna frøpartier med dårlig spirekraft (og dermed kort levetid) først, slik at tapet av spireevne på lageret begrenses. Stressing av frøet kan skille gode og dårlige frøpartier Med dette som bakgrunn ble det satt i gang arbeid på Bioforsk Landvik med å prøve ut ulike spirekrafttester for å skille frøpartier av Grindstad timotei og Lea rødkløver. I begge arter ble testene utført på et referansesett som på forhånd var laget til. Dette besto av seks frøpartier med noenlunde lik spireprosent, men med ulik fysiologisk alder. Spirekrafttesten som best klarte å skille de seks referansepartiene fra hverandre i rødkløver, og som også gjorde det bra i timotei, var en såkalt forsert aldringstest (eng.: accelerated ageing). Ved forsert aldring blir frø 8 oppbevart ved tilnærmet 100 prosent luftfuktighet og høy temperatur i en bestemt periode for på denne måten å stresse frøet til å eldes svært raskt. Ved å framskynde aldringen beveger frøet seg fra den konstante delen (fase 1) til den bratte delen (fase 2) av overlevelseskurven (figuren). Etter en påfølgende vanlig spireanalyse vil en ved sammenligning kunne skille gode og dårlige frøpartier med hensyn på spirekraft/lagringsevne. Det ble prøvd ut flere ulike kombinasjoner av temperatur og varighet på stressperiodene. For rødkløver viste forsøkene at det var optimalt å stresse det fuktige frøet i 24 timer ved 43 C, mens for timotei var det aldring ved 45 C i 56 timer (dvs. 2 døgn og 8 timer) som best klarte å skille de ulike referansepartiene fra hverandre. I tillegg til den forserte aldringstesten gav en såkalt spireindeks-test, som baserer seg på at tidlig framspiring er et tegn på at frøet har god livskraft/ lagringsevne, gode resultater i timotei. I spireindekstesten, som utføres som en vanlig spireanalyse men med hyppigere telling, blir spirehastigheten vektlagt ved at frø som spirer tidlig regnes som mer verdifullt (høy indeks) enn frø med tregere framspiring (lav indeks). Økonomisk støtte Følgende firma tegnet støtteabonnement for Frøavlsnytt i 2008: Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Rogaland Agder og Strand Brænderi. Overlevelseskurve. Kimen er i gang med å tilrettelegge metodene Arbeidet med spirekraft-testene inngår i prosjektet SAFE-SEED: Safe supply of climatically adapted forage seed through reduced storage losses, som er et brukerstyrt prosjekt ledet av Felleskjøpet Agri og finansiert av Norges forskningsråd. I henhold til prosjektplanen er målet å ta i bruk de mest lovende testene kommersielt i Kimen Såvarelaboratoriet AS sine analyserutiner. Fagsjef Håkon Tangerås ved Kimen Såvarelaboratoriet AS kan opplyse at de allerede har begynt å prøve seg litt fram med spireindeks-testen i timotei, og at de i løpet av vinteren også skal få arbeidet inn rutiner for den forserte aldringstesten. - Når rutinene etter hvert er på plass, vil den framtidige bruken av testene avhenge av i hvor stor grad frøfirmaene ønsker å benytte seg av tilbudet, legger han til. Tidsfrist for stoff til neste nummer av Frøavlsnytt er 30. mars Norsk frøavlsnytt 1/2009
Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerFrønytt
Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFrønytt
Frønytt 15-2019 28.07.2019 INNHOLD: Frøpriser Nedsviing av hvitkløver før tresking Skårlegging av timotei Tabell for slagerhastighet i m/s ved forskjellig slagerdiameter Tabell for volumvekt av frø Sørg
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerFrønytt
Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerFrøavl. Foto: Bjørn Molteberg
Frøavl Foto: Bjørn Molteberg Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerFoto: Lars T. Havstad. Frøavl
Foto: Lars T. Havstad Frøavl 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerFoto: Trygve Aamlid. Frøavl
Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerHalmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel
288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland 208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 183 Foto: Lars T. Havstad 184 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking - Trygve S. Aamlid & Lars
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD
DetaljerSkader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland
DetaljerFoto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng
Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerFørsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver
Økologisk engfrøavl Erfaringer fra forsøk 1995-21 Utfordringer ved økologisk frøavl 1. Næringsforsyning 2. Ugras 3. Høsteteknikk Oppstart av nytt økofrøprosjekt Gjennestad, 28.jan. 29 Trygve S. Aamlid,
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 161 Foto: Trygve S. Aamlid 162 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2011-2012 Trygve S. Aamlid
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerSamtidig som høsteforholda blir våtere har forstudier utført av NIBIO / NLR i vist at vi med dagens innhøstingsmetoder ofte taper mye frø.
Tilpasning av norsk frøproduksjon av gras og kløver til et ustabilt klima med mer nedbør under frømodning og høsting ars T. Havstad orn og frøvekster. NIBIO Landvik ( FRØTAP ) Bakgrunn: Klimaendringene
DetaljerFoto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng
Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerFrønytt
Frønytt 16-2019 01.08.2019 INNHOLD: Markvandringer/ frøvandringer Frø på tørka mål vannprosent og ruller Nedsviing av hvitkløver Tresking og skårlegging av timotei Behandling av frøhalm, pussing Varmgang
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND
DetaljerKontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver
220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerFrønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse
Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,
DetaljerFRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken
FRØSPILL VED TRESKING AV RØDKLØVER OG TIMOTEI 2015-2018 Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S Aamlid, NIBIO John Ingar Øverland, NLR Viken 1 FREDRIK SKYGGESON, "SKÖRD AV RÖDKLÖVERFRÖ - HUR MYCKET
DetaljerForutsetninger for godt resultat
Svært godt oppmøte til skårleggingsdemonstrasjon Fredag, 29. juli 2011. Den annonserte demonstrasjonen av skårlegging av timoteifrøeng hos Anders Fadum ble godt besøkt. Invitasjonen var sendt ut til hele
DetaljerEtablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår
386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerVirkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei
253 Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Åge Susort Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Innledning I timoteifrøavlen
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerFrømodning og frøhøsting. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Frømodning og frøhøsting Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Disposisjon: Modningsforløp Virkning av tresketid / treskeinnstillinger på frøkvalitet (timotei) - like etter tresking - ved langtidslagring
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
Detaljer