Halm og høstbehandling

Transkript

1 Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no, john.ingar.overland@lfr.no Innledning I to tidligere høstbehandlingsserier i engsvingelfrøeng (Havstad 1998 og 2002) har avpussing om høsten ført til overvintringsskader og redusert frøavling på felt hvor snødekket om vinteren har vært ustabilt. Ustabilt vinterklima, med vekslende perioder med mildvær og barfrost, er vanlig i frøavlsdistriktene langs kysten fra AustAgder til Østfold. I forsøkene var det kun innlandsområdene nord for Oslo (Hedmark) hvor vinterklimaet var så stabilt at avpussing om høsten avlingsmessig ikke hadde negativ innvirkning. De laveste frøavlingene ble i begge seriene oppnådd på ruter som var avpusset seint om høsten (oktober). I den ene høstbehandlingsserien (Havstad 2002) ble det prøvd ut et ledd hvor en ventet til våren med å brenne gjenvekst og evt. stubb. I middel for sju forsøksfelt med ulik stubbbehandling gav vårbrenning om lag 9 prosent meravling sammenlignet med ruter som ikke ble avpusset eller brent om våren. Sammenlignet med avpussing i begynnelsen av september eller oktober var tilsvarende avlingsgevinst av vårbrenninga henholdsvis 19 og 23 prosent. Fordelen med vårbrenning sammenlikna med andre «høstbehandlingsmetoder» er at denne metoden bevarer det beskyttende laget av stubb og/eller gjenvekst gjennom vinteren (mindre vinterskader), samtidig som brenninga fjerner stubb/ nedvisna plantemateriale og dermed fører til redusert lyskonkurranse tidlig om våren. Flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten (ved korte dager og lav temperatur) vil dermed overleve og bli frøbærende. På grunnlag av resultatene fra de to forsøksseriene kan det se ut som vårbrenning er den mest optimale måten å behandle frøenga på i frøavlsdistriktene på Sørøstlandet. I forsøkene ble imidlertid vårbrenninga i alle felt utført før veksten hos engsvingelplantene tok til. Vi har liten erfaring med hvordan vårbrenning etter vekststart virker på skuddutvikling og frøavling. Hvis de nye skuddene tar skade av varmeutviklingen, slik at frøavlingen blir redusert, kan vårbrenning være en risikofylt metode å basere seg på, særlig i områder med tidlig vekststart (eksempelvis kyststrøk). Mange frøavlere kvier seg dessuten for å brenne frøenga fordi vind og andre forhold kan føre ilden ut av kontroll. Brenninga medfører også røykutvikling (særlig hvis graset er litt fuktig) til sjenanse og ubehag for blant andre allergikere/astmatikere. Problemet vil være størst i nærheten av bebyggelse eller vei. Alternative metoder for å fjerne vissent gras (daugras) og stubb om våren, for eksempel med halmsnitter eller slåmaskin, er ikke prøvd ut tidligere. 196 Planteforsk Grønn forskning 12003

2 Med dette som bakgrunn ble det i 2002 satt i gang en ny forsøksserie hvor en ønsket å undersøke hvordan avpussing og brenning til ulike tider om våren virker inn på frøavlingen hos engsvingel. Andre behandling (ledd 4 og 7) ble utført 16. april. Nye skudd var da begynt å vokse fram, og gjennomsnittlig skuddlengde var 4 cm. Ved siste behandling (ledd 5 og 8), 25. april, var nyveksten om lag 9 cm. Det ble ikke Forsøksplan og metoder Det lyktes bare å anlegge ett felt (Vestfold) i denne serien våren Feltet ble anlagt i ei andreårs frøeng av Fure engsvingel etter følgende plan: 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) 2. Avpussing med slåmaskin (Agria) før vekststart. Avpussa materiale fjernes fra feltet. 3. Avpussing med traktormontert halmsnitter før vekststart. Avpussa materiale fjernes ikke. 4. Som ledd 3, men 710 dager senere 5. Som ledd 3, men 1520 dager senere 6. Brenning av stubb og vissent plantemateriale (daugras) før vekststart 7. Som ledd 6, men 710 dager senere 8. Som ledd 6, men 1520 dager senere A B Den første behandlingen med avpussing/brenning (ledd 2, 3 og 6) ble utført 6. april. Det var mye stubb og daugras på feltet og brenninga, som ble utført under tørre forhold, gikk greit. Tørrstoffavlingen som ble høstet på rutene hvor plantemassen ble avpusset og fjernet (ledd 2) var på 88 kg/daa. Det ble ikke registrert nye skudd ved første behandlingstid, men bilde 1 viser at det var en del fjorårsskudd med friske grønne blad under dekket av stubb og daugras. Lengden av stubb og vissent gras (daugras) ble målt til henholdsvis 17 og 35 cm før behandlingene med brenning/avpussing. Etter slått med Agria (ledd 2) og kjøring med halmsnitter (ledd 35) ble lengden på graset redusert til henholdsvis 5 og 67 cm (kuttehøyde). C Bilde 1. Ved første behandling (6. april) (a) var det en del fjorårsskudd med friske grønne blad. Nye skudd var ennå ikke synlige. Ni (b) og nitten (c) dager senere var gjennomsnittlig lengde på nye skudd henholdsvis 4 og 9 cm. Foto John Ingar Øverland. Planteforsk Grønn forskning

3 registrert nedbør i perioden mellom første og siste behandlingstid (626. april). Ved siste behandlingstid var imidlertid plantene så saftspente at effekten av brenningen ble redusert. Av andre opplysninger kan nevnes at feltet ble vårgjødsla 10. april med 7.4 kg N/daa i form av fullgjødsel 2526, og sprøyta med Moddus (60 ml/daa) 16. mai. Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring var 31. Frøhøstingen ble utført 27. juli, og gjennomsnittlig frøavling på feltet var 63.7 kg/daa. Resultater og diskusjon Ved første behandlingstid var jorda noe fuktig, slik at det ble en del hjulsporskader på rutene hvor stubb og daugras var snittet med traktormontert halmsnitter (ledd 3). Ved andre og tredje behandlingstid (ledd 4 og 5) var jorda tørrere og skadene i enga mindre. Hjulsporskadene så imidlertid ikke ut til å hemme planteveksten nevneverdig. Tvert i mot ble de høyeste frøavlingene (18 % høyere enn kontrolleddet) oppnådd på ruter som var snittet med halmsnitter (ledd 3) eller avpusset med slåmaskin (ledd 2) ved første behandlingstid. Også på ruter som var avpusset ved andre og tredje behandlingstid (ledd 4 og 5) ble det oppnådd 1317 prosent meravling sammenlignet med ubehandla ruter (ledd 1) (tabell 1). Forskjellen mellom de ulike behandlingene var imidlertid ikke signifikante. Selv om en på ruter med tidlig vårbrenning (ledd 6) oppnådde 5 prosent høyere avling enn ikkebrente eller pussa ruter (ledd 1), var avlingsgevinsten mindre enn tilsvarende behandling i et annet felt i Vestfold i forsøksserien «Vårbrenning og insektsprøyting i engsvingelfrøeng» (se annen artikkel i frøavlskapitlet). I dette feltet, hvor brenninga ble utført så tidlig som 22. mars (om lag to uker tidligere enn første behandlingstid i denne serien), var meravlingen av vårbrenninga om lag 25 prosent. Et seinere tidspunkt for brenning kan ha «dempet» noe av den positive virkningen på frøavlingen. For selv om det ikke ble registrert synlig tilvekst av nye skudd, kan enkelte vekstpunkt ha vært under utvikling da brenninga ble utført 6. april. Disse kan ha blitt skadet av varmeutviklingen. Det var imidlertid ikke avlingsnedgang av brenninga fra første (ledd 6) til andre behandlingstid (ledd 7). Merkbar nedgang i frøavlingen ble det først da brenninga ble utsatt til 25. april (ledd 8) (tabell 1). På dette tidspunktet var plantenes vekstpunkt kommet langt i den generative utviklingen og av den grunn svært sårbare. Det må imidlertid legges til at ved den siste behandlingstida var det produsert så mye ny saftspent plantemasse at stubb og daugras brant dårlig. En kan derfor Tabell 1. Virkning av ulike tidspunkt for avpussing og brenning om våren på prosent legde ved blomstring, antall frøstengler pr. m 2,vekt pr. utreska frøtopp (mg) og rensa frøavling (kg/daa). Middel av ett felt i Vestfold i 2002 % Legde Ant.frøstengler Vekt pr.frøtopp Frøavling Behandling v/blomstring pr. m 2 mg kg/daa rel. 1. Ingen brenning eller avpussing (kontroll) , Avpussing med slåmaskin før vekststart , Avpussing med halmsnitter før vekststart Som ledd 3, men 710 dager senere Som ledd 3, men 1520 dager senere ,9 66,0 68, Brenning før vekststart Som ledd 6, men 710 dager senere Som ledd 6, men 1520 dager senere ,7 62,3 54, P% LSD 5% 6 >20 > Planteforsk Grønn forskning 12003

4 Bilde 2. Snitting av stubb og vissent gras med halmsnitter kan være et alternativ til vårbrenning. Foto tatt 25. april av John Ingar Øverland. ikke se bort fra at den reduserte virkningen av brenninga også har vært medvirkende årsak til de lave frøavlingene. Det ble ikke påvist sikre forskjeller mellom de ulike behandlingene med hensyn på legdeprosent ved blomstring, antall frøstengler pr m 2 eller vekt pr frøtopp (tabell 1). Selv om en ikke skal legge for mye vekt på bare ett forsøk, ser det ut som avpussing og snitting av stubb og daugras kan være et fullgodt alternativ til vårbrenning. Mest aktuelt vil det være å snitte og spre plantemassen jamt utover enga ved hjelp av beitepusser/halmsnitter. Avlingsmessig har det liten hensikt å fjerne den avpussa plantemassen fra enga (ledd 2 vs. ledd 3). For å unngå kjøreskader bør en foreta avpussingen mens det ennå er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe. Ikke alle frødyrkere har tilgang på beitepusser/halmsnitter. Avpussing med slikt utstyr vil også være mer arbeidskrevende enn brenning. Erfaringene fra årets forsøk med vårbrenning er ikke helt entydige, og flere forsøk må utføres før en kan si noe sikkert om evt. skadevirkning av å utsette brenningen om våren. Størst avlingsmessig gevinst ser det imidlertid ut til å bli når brenninga utføres så tidlig om våren som praktisk mulig (før vekststart). Planteforsk Grønn forskning

5 Foreløpig konklusjon I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det ennå er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart. Litteratur: Havstad, L.T Seed yield of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in Norway and Denmark: The effects of locations, cultivars and autumn management. Acta Agriculturæ Scandinavica. 48, Havstad, L.T Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJFrapport nr 341, Ystad, Sverige 2426 juni 2002:9398.