Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel
|
|
- Astrid Hoff
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen SørØst, 3) Vestfold forsøksring, 4) Aust-Agder forsøksring Innledning I frøavlen av timotei og engsvingel har det hittil vært vanlig praksis å presse rundballer og fjerne halmen fra enga like etter frøhøsting. I de seinere åra har imidlertid etterspørselen etter frøhalm blitt mindre, og mange dyrkere har vanskeligheter med å bli kvitt halmen. Utprøving av ulike metoder for halmbehandling har pågått siden 2000 og 2002 i henholdsvis timotei og engsvingel. I disse forsøkene har ulike former for halmkutting og halmbrenning blitt prøvd ut. Resultater fra disse forsøksseriene (sju forsøk i timotei og ett forsøk i engsvingel), er nærmere beskrevet i fjorårets Jord- og plantekulturbok. I forbindelse med oppstarten av det nye brukerstyrte prosjektet Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver (Norsk frøavlerlag/ Norges forskningsråd ) ble det utarbeidet nye planer for forsøkene med halmbehandling både i timotei og engsvingel. I disse planene ble det lagt større vekt på å utvikle halmkutting som et alternativ til dagens praksis med halmfjerning, og mindre vekt på halmbrenning. Når halmen kuttes tilføres jorda organisk materiale som må brytes ned av mikroorganismer. Denne nedbrytingen kan gi en midlertidig binding av nitrogenet i jorda. Med dagens halmfjerningspraksis har det i timotei ikke vært vanlig å gjødsle frøenga om høsten, mens tilførsel av 2-3 kg N/daa like etter frøhøsting har blitt anbefalt i engsvingel. Om behovet for nitrogen om høsten øker når det blir praktisert halmkutting i stedet for halmfjerning, var et av spørsmålene som vi ønsket å se nærmere på i den nye forsøksserien. I frøavlen av timotei og engsvingel har det de senere åra blitt tatt i bruk nye dyrkingsteknikker. I timotei har det blitt vanlig å dele vårgjødslinga, med hoveddelen (50-75%) av den totale gjødselmengden ved vekststart og resten ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I engsvingel har en i de viktigste frøavlsdistriktene langs kys-
2 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 289 ten i Sør-Norge, hvor snødekket om vinteren er ustabilt, blitt anbefalt å vente med å brenne/avpusse stubb og gjenvekst til våren i frøhøstingsåret for å redusere faren for overvintringsskader. Hvordan ulik halm- og høstgjødslingspraksis virker inn på optimal vårgjødslingsstrategi i timotei og vårbehandlingspraksis i engsvingel var også emner vi ønsket nærmere belyst. Med dette som bakgrunn ble nye forsøk med halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel satt i gang høsten Forsøksplan og metoder I timotei ble det anlagt ett forsøksfelt i Østfold, mens det i engsvingel ble anlagt tre forsøksfelt i Aust-Agder, Vestfold og Østfold. Forsøkene ble anlagt ved førstegangs (Aust-Agder og Østfold) eller andregangs (Vestfold) tresking av førsteårseng av enten Grindstad timotei eller Fure engsvingel. I begge arter ble følgende behandlinger av stubb og halm utført på storruter ved anlegg av feltet: 1. Ikke halmkutter på tresker. Dekkvekstens halm fjernes etter tresking 2. Dekkvekstens halm kuttes med treskerens halmkuttingsutstyr ved tresking 3. Ikke halmkutter på tresker. Snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking 4. Kutting av halm med treskerens halmkuttingsutstyr etterfulgt av snitting av stubb og halm med traktormontert halmsnitter like etter tresking Innenfor hver storrute ble det like etter tresking/halmbehandling tilført ulike mengder nitrogen på småruter. Mengdene med høstgjødsling som ble prøvd ut var 0 og 3 kg N/daa i timotei og 0, 2 og 4 kg N/daa i engsvingel. Nitrogenet ble tilført i form av kalksalpeter. I hvert felt, som alle var anlagt med til sammen fire gjentak, ble det utført ulike behandlinger om våren. I timotei ble delgjødslingsstrategien 5,0 kg N/daa ved vekststart og 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) prøvd ut på halve forsøksfeltet (to gjentak), mens den omvendte gjødslingsstrategien (2,5 + 5,0 kg N/daa) ble praktisert på de resterende to gjentakene. I engsvingel ble stubb, halm og gjenvekst brent på halve feltet (to gjentak) like før vekststart, mens dette ikke ble gjort på de resterende to gjentaka. Flere opplysninger om forsøksfeltene er gitt i tabell 1.
3 290 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Opplysninger om forsøksfelt med halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel, Grindstad Timotei Fure engsvingel Østfold Aust-Agder Vestfold Østfold Engår i Jordart Leirjord Siltjord Siltjord Leirjord 2003: Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg N/daa) - - 1,0 3.5 Dato for anlegg av feltet 19/8 31/7 30/7 4/8 Innhold av nitrogen i halmen (% av TS) 0,65-0,93 1,44 Stubbehøyde ved tresking ca. 15 cm 16 cm 16 cm ca. 15 cm Halmavling (kg TS/daa) Høyde på stubben etter halmsnitting (ledd 3 og 4) : Dato for vårbrenning (ledd 5 og 9) - 29/3 30/3 27/3 Dato for gjødsling ved vekststart 15/4 10/4 4/4 17/4 Nitrogenmengde (kg/daa) ved vekststart (se plan) 8,8 6,0 9,5 Dato for delgjødsling 18/ Nitrogenmengde ved delgjødsling (kg/daa) (se plan) Vekstregulering, preparat Ingen Moddus Moddus Ingen Dato for vekstregulering vekstregulering 19/5 20/5 vekstregulering Gjennomsnittlig legdeprosent v/ blomstring Dato for frøtresking 9/8 24/7 27/7 27/7 Gjennomsnittsavling (kg/daa) 60,8 99,1 70,7 34,9 Resultater og diskusjon Timotei Halmbehandling I middel for ulike gjødselledd var det ingen sikre forskjeller mellom de ulike halmbehandlingene verken med hensyn til antall frøstengler/m² eller frøavling (tabell 2). Alle leddene med kutting og/eller snitting av halmen (ledd 2-4) var avlingsmessig fullt på høyde eller bedre enn kontrolleddet (ledd 1). Dette er i samsvar med tidligere halmbehandlingsserie, hvor tilsvarende ruter med kutting og/eller snitting var på høyde eller bedre enn ruter hvor halmen var fjernet (se forrige års Jord- og plantekulturbok).
4 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 291 Halmen ble i forsøket kuttet direkte ved førstegangs høsting. I den tidligere halmbehandlingsserien ble kuttingen i forsøkene i Sør-Norge utført på halm som var tørket om lag ei uke før andregangs tresking. Med bakgrunn fra resultatene fra disse forsøkene ser det ut til at kutting og/eller snitting av frøhalmen både ved første og andre gangs høsting kan være et brukbart alternativ til halmfjerning. En forutsetning for et godt resultat er imidlertid at den kutta/snitta halmen blir jevnt spredt på feltet, slik at de nye skuddene raskt klarer å vokse gjennom halmlaget. Hvis en velger å kutte halmen ved tresking, som er det minst arbeidskrevende alternativet, tilsier erfaringene fra tidligere år at stubbehøyden ved tresking bør være så lav som mulig (helst under cm). Høst- og vårgjødsling I middel for ulike halmbehandlinger og vårgjødslingsstrategier førte høstgjødsling til en sikker økning i frøavlingen med om lag 27 prosent sammenlignet med avlingen på ruter som ikke var gjødslet om høsten (tabell 2). Dette er i motsetning til tidligere serier med høstgjødsling til timotei i engåra, hvor det normalt ikke har vært positive avlingsutslag for høstgjødsling (Havstad & Aamlid 2002, Wallenhammer 2002). Grunnen til den positive virkningen av høstgjødsling i dette forsøket har nok sammenheng med klimaforholdene våren Trolig var ruter som var gjødslet om høsten bedre rustet enn ugjødsla ruter, både med hensyn til skuddtetthet og størrelse på hvert enkelt skudd, når de varme og tørre værforholda satte inn for fullt våren I Østfold (Sarpsborg) var middeltemperaturen for april og mai henholdsvis 2,9 og 2,2 C over normalen, mens den totale nedbøren i samme periode bare var om lag 72 prosent av normalen. I middel av ulike halm- og høstgjødslingsstrategier var det ingen sikre avlingsforskjeller mellom ruter med ulik vårgjødsling. På grunn av de tørre forholda om våren har trolig virkningen av det tilførte nitrogenet vært dårlig. Av den grunn har det nok spilt mindre rolle om enga fikk tilført 2,5 eller 5,0 kg N/daa ved vekststart. Hvordan avlingstalla påvirkes av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier i et år uten forsommertørke gjenstår å se. Ingen av samspillene mellom halmbehandling og ulike høst- og vårgjødslingsstrategier var signifikante. Figur 1 viser at uansett halmbehandling og fordeling av gjødsla om våren ble de høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var høstgjødslet med 3 kg N/daa.
5 292 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Frøavling, kg/daa N-gjødsling, kg/daa (høst + tidlig vår + sein vår) 0 + 2,5 + 5, ,0 + 2, ,5 + 5, ,0 + 2, Halm fjernet etter tresking Kutting ved tresking Snitting etter tresking Kutting + snitting Behandling av stubb og halm Figur 1. Virkning av ulike stubb- og halmbehandlinger og N-gjødslingsstrategier om høsten og våren på frøavling (kg/daa) i ett felt med Grindstad timotei i Østfold i Til nå er alle halmbehandlingsforsøkene i Sør-Norge utført i Grindstad timotei. Selv om resultatene med halmkutting ser lovende ut, både ved første og andregangs tresking, trengs det flere forsøk også i de nordnorske sortene ( Vega og Noreng ) før endelig generell anbefaling om kutting som alternativ til halmfjerning i timoteifrøeng kan gis. Tabell 2. Hovedeffekt av ulike halmbehandlinger og ulike N-gjødslingsstrategier om høsten (like etter frøhøsting) og om våren på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) i et felt med Grindstad timotei i Østfold i Antall frø Frøavling stengler/m 2 (kg/daa) Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) Halm kuttet med treskerens kutteutstyr Halm snittet med. Traktormontert halmsnitter Halm kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter P% >20 >20 LSD 5% - Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa B. 3 kg N/daa P% >20 <0,1 Vårgjødsling X. 5,0 kg N/daa ved vekststart + 2,5 kg N/daa ved Z Y. 2,5 kg N/daa ved vekststart + 5,0 kg N/daa ved Z P% >20 >20
6 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 293 Engsvingel Halmbehandling I middel for ulike ledd med høstgjødsling og vårbrenning var det på feltet i Vestfold ingen negative avlingsutslag for noen av de prøvde halmbehandlingsteknikkene sammenlignet med kontrolleddet (ledd 2-4 vs. ledd 1). Tvert i mot var det en sikker avlingsgevinst å hente på ruter hvor halmen først var kuttet ved tresking og deretter snittet med traktormontert halmsnitter (ledd 4) sammenlignet med halmfjerningsleddet (ledd 1). Dette er i samsvar med et felt i Vestfold i 2003 (Havstad & Øverland 2004), hvor en på ruter med tilsvarende behandling som ledd 4 oppnådde om lag 12 prosent høyere avling enn på ruter hvor halmen var fjernet. Den positive effekten av å kutte og snitte halmen gikk imidlertid ikke igjen i de to andre forsøkene i Selv om forskjellen i frøavling mellom de ulike halmbehandlingene ikke var signifikante verken i Aust-Agder eller i Østfold, gav denne praksisen de laveste frøavlingen i begge disse felta (tabell 3). Ettersom leddet med snitting av hel halm (ledd 3) kom bedre ut enn kontrolleddet i alle tre felt var den negative virkningen av å snitte kuttet halm (ledd 4) i de to feltene uventet. I feltet i Aust-Agder ble det oppnådd om lag 10 prosent lavere frøavling på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking enn på ruter hvor halmen var fjernet (ledd 2 vs. 1). Denne avlingsreduksjonen av å kutte halmen ved tresking var imidlertid ikke til stede i de to andre feltene. Bilde 1. Snitting av halmstrengene med traktormontert halmsnitter i feltet i Vestfold 30. juli Foto: John I. Øverland
7 294 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandlingene med kutting og snitting ble i feltet i Vestfold utført ved eller like etter andregangs tresking på halm som var tørket 3-4 dager før behandling, mens halmbehandlingene i Østfold og Aust-Agder ble utført ved førstegangs tresking. Ettersom det er lettere å kutte tørr enn fuktig halm kan den lengre tørketida for halmen vært medvirkende årsak til den positive effekten av behandlingene med kutting/snitting i Vestfold-feltet. De noe motstridende resultatene med hensyn til optimal halmbehandlingsmetode førte i middel for alle felt bare til små og usikre avlingsutslag. Størst avlingsreduksjon (4 %) sammenlignet med halmfjerningsleddet var det på ruter hvor halmen var kuttet ved tresking. Sett fra frøavlerens synspunkt, som gjerne må betale rundt 200 kr/daa for rundballepressing, ville det imidlertid ut fra disse avlingstalla og dagens priser på engsvingelfrø (18,9 kr/kg for Fure ) vært mer lønnsomt å praktisere halmkutting ved tresking enn å betale for å få fjernet halmen. Sammenlignet med halmkutting ved tresking vil kjøring med halmsnitter for å snitte stubb og halm etter tresking være en arbeidskrevende operasjon i en ofte travel tid av året. I middel av de tre felta kom imidlertid leddet med halmsnitting om lag 4 prosent bedre ut enn leddet med halmfjerning. Om denne avlingsgevinsten i praksis ville vært stor nok til å forsvare kostnadene med halmsnittingen (drivstoff, slitasje etc.), samt det ekstra arbeidet halmsnittingen medfører, er usikkert. Trolig vil den positive avlingseffekten av halmsnitting være størst når stubben etter tresking er lang (bedre lystilgang til basis av plantene når stubben snittes). Dette må imidlertid undersøkes nærmere. Flere forsøk er også nødvendig for å se nærmere på de ulike erfaringene med snitting av kuttet halm (ledd 4).
8 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 295 Tabell 3. Hovedeffekt av halmbehandling, høstgjødsling og vårbrenning på frøavling (kg/daa) i tre felt med Fure engsvingel i Ant. Frøstengler/ m² (2 felt) Aust- Agder Frøavling, kg/daa Vestfold Øst- Fold Middel (3 felt) Middel Rel. tall Halmbehandling 1. Halm fjernet etter tresking (kontroll) ,1 66,8 34,2 67, Halm kuttet med treskerens kutteutstyr ,9 69,3 35,6 65, Halm snittet med. traktormontert halmsnitter ,0 71,1 36,5 70, Halm kuttet ved tresking + snittet med halmsnitter ,4 75,7 32,6 66,2 98 P% >20 > >20 LSD 5% - 5,3 - - Høstgjødsling (like etter tresking/halmbehandling) A. 0 kg N/daa ,1 70,2 34,9 67,2 100 B. 2 kg N/daa ,0 73,1 34,6 67,0 100 C. 4 kg N/daa ,5 69,0 35,4 68,3 102 P% 10 >20 18 >20 >20 Vårbrenning X. Ingen vårbrenning ,9 61,3 30,4 60,4 100 Y. Brenning av stubb og daugras før vekststart ,3 80,2 39,5 74,6 124 P% >20 > Høstgjødsling og vårbrenning I motsetning til timotei krever skudd av engsvingel induksjon om høsten ved lave temperaturer og/eller korte dager (primærinduksjon) for å bli frøbærende året etter. Høstgjødsling er derfor standard praksis i engsvingelfrøavlen. For å få fram nye og kraftige skudd som kan bli indusert i løpet av høsten har tidligere forsøk vist at gjødsla bør tilføres like etter frøhøsting (Havstad 1998). Selv om det i middel for alle felt og ledda med halmbehandling og vårbrenning var en tendens (P%=10) til at det ble dannet flere frøstengler/m² på ruter med sterk høstgjødsling (4 kg N/daa) enn på ugjødsla ruter (ledd C vs. A), var den tilsvarende avlingsmessige gevinsten bare på 2 prosent (tabell 3). Vårbrenning var positivt i alle tre felta. I middel for ulike ledd med halm- og høstgjødslingsbehandlinger ble det oppnådd 24 prosent høyere avling på ruter som var brent enn på ruter som ikke var brent før vekststart (tabell 3). Brenning av daugras og evt. stubb slipper lys ned til plantebasis og fører til redusert lyskonkurranse tidlig om våren. Når konkurransen om lys blir mindre, vil flere av skuddene som er indusert til blomstring om høsten overleve og bli frøbærende. Vårbrenning før vekststart har også i tidligere forsøksserier vist seg å være en effektiv og avlingsfremmende metode (Havstad 2002).
9 296 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 2. Vårbrenning før veksttart var positivt i alle felt. Her vises vårbrenninga fra feltet i Vestfold 30. mars Foto: John I. Øverland I feltet i Østfold var det et signifikant samspill (P%<1) mellom ulike halm- og vårbrenningsmetoder. Samspillet viste seg ved at avlingsnivået på ruter hvor halmen først var kuttet ved tresking og deretter snittet med halmsnitter (ledd 4) var klart lavere enn de andre ledda når frøenga ikke ble brent om våren. Når vårbrenning ble praktisert var det bare små avlingsforskjeller mellom de ulike ledda. Ingen av de andre 2- eller 3-faktor samspillene, verken i enkeltfelt eller i middel for de tre felta, var signifikante. Figur 2 viser at uansett halmbehandlingsmetode og høstgjødslingsstrategi ble de høyeste frøavlingene, i middel for de tre felta, oppnådd på ruter som var brent før vekststart.
10 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 297 Figur 2. Virkning av halmbehandling, høstgjødsling og vårbrenning på frøavling (kg/daa). Middel av tre felt med Fure engsvingel i Når vårbrenning ble praktisert, ble det både på ruter hvor halmen var fjernet (ledd 1) og på ruter hvor halmen var kuttet/snittet (ledd 2-4) oppnådd en avlingsgevinst ved å høstgjødsle med 2 kg N/daa sammenlignet med ugjødsla ruter. Bare på rutene hvor halmen var kuttet ved tresking var det en ytterligere meravling å hente ved å øke gjødselmengden til 4 kg/daa. Til gjengjeld var det på disse sterkt høstgjødsla rutene (ledd 2CY) at frøavlingen var høyest (figur 2). På ruter uten vårbrenning hadde høstgjødsling stort sett ingen positiv virkning på frøavlinga. Dette kan ha sammenheng med at det ble produsert flere skudd og mer bladmasse om høsten på ruter som var høstgjødslet enn på ugjødsla ruter. Når så det nedvisna plantematerialet ikke ble fjernet (brent) om våren kan de gjødsla rutene ha blitt sterkere straffet enn de ugjødsla rutene på grunn av mer skygging fra alt daugraset (m.a.o. færre av de induserte skuddene har blitt frøbærende på grunn av økt lyskonkurranse). Flere forsøk er nødvendig før sikre anbefalinger om riktig halmbehandling, både ved første og andregangs tresking, i engsvingelfrøeng kan gis. De foreløpige resultatene er imidlertid lovende med tanke på å finne fram til alternativer til dagens praksis med å fjerne frøhalmen. Ved kutting av halmen ved tresking, som er den minst arbeidskrevende metoden, tilsier erfaringene så langt at det bør tilføres 3-4 kg N/daa like etter tresking. Uansett halmbehandlingsmetode som blir brukt er det viktig at daugras og evt. stubb brennes/avpusses om våren (se også artikkelen Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel i denne boka).
11 298 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Foreløpige konklusjoner Timotei Utprøving av ulike halmbehandlingsmetoder i timotei har pågått siden Erfaringene så langt tilsier at kutting av frøhalmen, både ved første og andregangs tresking, er et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10 cm). I et forsøk i Østfold i var det uansett om halmen var fjernet, kuttet ved tresking eller snittet med traktormontert halmsnitter positivt for frøavlinga å høstgjødsle med 3 kg N/daa. Dette skyldes trolig forsommertørke i Engsvingel I middel for tre felt og ulike ledd med høstgjødsling og vårbrenning i gav halmkutting ved tresking og halmsnitting med traktormontert halmsnitter like etter tresking henholdsvis 4 prosent lavere og 4 prosent høyere frøavling enn ruter hvor halmen var fjernet. Sammenlignet med de andre ledda var det ingen avlingsmessig fordel å kutte halmen først ved tresking og deretter snitte halm og stubb med traktormontert halmsnitter. De høyeste frøavlingene, i middel for de tre feltene, ble oppnådd ved kombinasjonen kutting ved tresking, gjødsling med 4 kg N/daa tidlig om høsten og brenning om våren før vekststart. Referanser Havstad, L.T Seed yield of meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) in Norway and Denmark: The effects of locations, cultivars and autumn management. Acta Agriculturæ Scandinavica. 48, Havstad, L.T. & T. S. Aamlid Use of regrowth for forage in crops of timothy (Phleum pratense) cv. Grindstad grown for seed in Norway. Grass and Forage Science 57 (2): Havstad, L.T Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige juni 2002: Havstad, L.T. & J.I. Øverland Halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel. Grønn forskning 1/2004: Wallenhammer, A.C Kvävestrategier i timotejfrövall (Phleum pratense L.).In: Larsson, G. & J. Biârsjö (eds.). Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport no. 341: , Ystad, Sverige, June 2002
Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng
Detaljer2.13. Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng
Høstgjødsling, sprøyting mot overvintringssopp og behandling av halm- og gjenvekst i raigrasfrøeng Autumn N application, spraying against winter diseases and treatments of straw and regrowth in seed crops
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerDelt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerLars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng
Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerSoppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøhøsting. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland 208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerFoto: Jon Ingar Øverland. Etablering, gjødsling og vekstregulering av frøeng
Foto: Jon Ingar Øverland Etablering, gjødsling og vekstregulering av frøeng 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerHøsting av engkveinfrøeng
186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerFoto: Lars T. Havstad. Frøavl
Foto: Lars T. Havstad Frøavl 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 122 Lars T. Havstad og John I. Øverland / Bioforsk FOKUS 1 (2) Høst- og vårgjødsling til Fenre hybridraigras LARS T. HAVSTAD 1 OG JOHN I.
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerVår- og delgjødsling til høsthvete
44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerHalmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei
235 Halmbehandling og kjemisk tynning i frøeng av timotei Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Når frøenga blir eldre
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND
DetaljerFrøavl. Foto: Bjørn Molteberg
Frøavl Foto: Bjørn Molteberg Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerFrønytt
Frønytt 15-2019 28.07.2019 INNHOLD: Frøpriser Nedsviing av hvitkløver før tresking Skårlegging av timotei Tabell for slagerhastighet i m/s ved forskjellig slagerdiameter Tabell for volumvekt av frø Sørg
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerEtablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår
386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerFoto: Trygve Aamlid. Frøavl
Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerNæringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks
Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther
BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerDekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 45, 2016 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra fjerde prosjektår 2015 / Sluttrapport TRYGVE S. AAMLID OG LARS T. HAVSTAD,
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerFrønytt
Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt
DetaljerDyrkingsveiledning April Frøavl av engsvingel. Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av engsvingel Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Våronn Ugraset 2-4 blad Ved skyting av dekkveksten
DetaljerFRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 49 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra første prosjektår 2012 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
Detaljer2.15. Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver. Methods of seed harvesting timothy and red clover
Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver Methods of seed harvesting timothy and red clover Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik, N-4886 Grimstad Epost: lars.havstad@bioforsk.no Abstract During
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerBekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver
212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
Detaljer