Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Transkript

1 Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316 Stokke, Norge SAMMENDRAG Delt vårgjødsling til frøeng av timotei ble prøvd ut i til sammen 21 forsøksfelt (11 felt med Grindstad, 9 felt med Vega og 1 felt med Engmo ) i perioden Det ble gjødslet med 3 ulike nitrogenmengder ved vekststart (25, 5 og 75 kg N/ha), i kombinasjon med 4 ulike N-nivå (, 25, 5, 75 kg N/ha) ved begynnende strekningsvekst. Det var stor variasjon i optimal N-mengde mellom de ulike forsøksfelta, avhengig av jordtype og klimaforhold på stedet. I middel for alle feltene var optimal N-gjødsling 75 kg N/ha. Ved denne N-mengden ga Grindstad størst frøavling i 6 av 11 felt når alt nitrogenet ble gitt ved vekststart. I Vega ble de største frøavlingene i 5 av 9 felt oppnådd når 2/3 av nitrogenet ble tilført ved vekststart og resten ved begynnende strekningsvekst. I begge sorter anbefales en grunngjødsling på 5-75 kg N/ha (største N-mengde på jord med lite legdepress) ved vekststart, og venter med evt. delgjødsling til begynnende strekningsvekst. Legdepresset ved blomstring økte med økende nitrogenmengder (total-n), og var i liten grad påvirket av gjødslingstidspunktet. I forsøkene var det en relativt god sammenheng (r²=,46) mellom avleste Hydro N-tester verdier ved begynnende strekningsvekst og optimal delgjødsling i Grindstad. I Vega var denne sammenhengen dårlig (r²=,1). ABSTRACT Split nitrogen application to seed crops of timothy was evaluated in 21 experiments (11 with Grindstad, 9 with Vega and 1 with Engmo ) during Three different N-rates were applied in early spring (25, 5, and 75 kg N/ha), combined with four N-rates at the start of stem elongation (, 25, 5 and 75 kg N/ha). A considerable variation in optimum nitrogen fertilization were found between fields, dependent on soil and local climatic conditions. Optimum N-amount was 75 kg N/ha as an average for all fields. At this nitrogen level the variety Grindstad produced the highest yield in 6 out of 11 fields when the whole amount of nitrogen were applied in early spring. The variety Vega produced the highest yield in 5 out of 9 fields with a split application with 2/3 of the nitrogen in early spring and 1/3 at stem elongation. For both varieties an application of 5-75 kg N/ha (highest nitrogen level on sandy soil with low risk of lodging) in early spring, and a second application at start of stem elongation if required, is recommended. The lodging at flowering increased with increasing amount of nitrogen applied, and was less influenced by the time of distribution. In the variety Grindstad a correlation (r²=,46) between Hydro N-tester values at stem elongation and optimum split application of nitrogen was found. In the variety Vega this correlation (r²=,1) was weak. Key words: Phleum pratense, seed yield, nitrogen fertilization, split application, Hydro N- tester.

2 INNLEDNING Fra begynnelsen av 198 tallet fram til begynnelsen av 199 tallet har det vært anbefalt å utsette vårgjødslingen i timoteifrøeng til mai. Bakgrunnen for denne anbefalingen var en forsøksserie som gikk fra 1982 til 1985 (Seim og Fjeld 1985) på Østlandet, og som viste at en i de fleste årene fikk større frøavling ved å utsette gjødslingen i timotei. I denne forsøksserien ble kun spørsmålet om tidspunkt for gjødslingen tatt opp, optimal N- gjødselmengde ble ikke undersøkt. I perioden ble det gjennomført en ny serie med 12 årsfelt med delt gjødsling av nitrogen til timotei etter følgende plan: og 25 kg N/ha ved vekststart,, 5, 75 og 1 kg N/ha ved begynnende strekning, og 25 kg N/ha ved skyting. Høgeste N-nivå var 1 kg N/ha som sum for alle gjødslingen. Konklusjonen etter denne forsøksserien var at timoteifrøenga bør få noe, 1/3, av nitrogenet ved vekststart og 2/3 ved begynnende strekning. Da det ikke var prøvd med større gjødselmengder enn 25 kg N/ha ved vekststart var det en mulighet for at optimal gjødselmengde ved vekststart kunne være høgere. I en forsøksserie med delt gjødsling til timoteifrøeng som ble gjennomført av Örebro läns husållningssälskap i 1997 (Wallenhammar 1998) fant en at Grindstad timotei ga størst frøavling når hele gjødselmengden ble gitt ved vekststart framfor ved strekningsvekst. Sorten Ragnar ga imidlertid størst avling med en fordeling av 6 kg N/ha ved vekststart og 3 kg N/ha ved strekning. I 1998 ble det startet en ny forsøksserie hvor en hadde med ledd med 3 nitrogennivå ved vekststart og 4 nitrogennivå ved begynnende strekning. Forsøksserien ble avsluttet i 2. Resultater fra denne serien presenteres her. MATERIALER OG METODER Forsøksplanen ble utarbeidet av Planteforsk, Apelsvoll forskningssenter, avdeling Landvik, de har også gjort de statiske beregningene. Forsøksplan/Experimental plan: Faktor 1/Factor 1: Hydro KAS (kalkammonsalpeter) ved vekststart. Ammonium nitrate at start of growth 1 25 kg N/ha 2 5 kg N/ha 3 75 kg N/ha Faktor 2/Factor 2: Kalksalpeter ved begynnende strekningsvekst/calcium nitrate at start of stem elongation A Kg N/ha B 25 kg N/ha C 5 kg N/ha D 75 kg N/ha Tilførsel av fosfor og kalium ble gjort i PK-gjødsel tilsvarende ca 15 kg P/ha og 35 kg K/ha. Gjødslen ble spredd ut ved vekststart. Forsøket hadde 3 gjentak, totalt 36 ruter i hvert felt. Anleggsrutene hadde størrelse 1,73m x 8,m. Feltene ble høstet med forsøkstresker. Registreringer i vekstsesongen: Ved anlegg (ved vekststart): Jordprøver -2 cm for bestemmelse av mineralnitrogen (Nmin). Antall skudd/kvm ved vekststart. Disse registreringene ble gjort gjentaksvis. Ved begynnende strekning: Antall skudd/kvm i leddene 1, 2 og 3. Måling av tørrstoffavling ved klipping av,25 kvm pr ledd i hvert gjentak. Planteprøvene ble analysert for totalnitrogen (Kjeldahl). I hver rute ble det målt klorofyllinnhold på det sist fullt utviklede bladet med Hydro N-tester, 3 målinger pr rute.

3 Ved 5% blomstring ble det registrert legde i hver rute. Mellom full blomstring og tresking ble det telt antall frøtopper på et representativt areal. Ca en uke før tresking ble det klippet ca 1 tilfeldige topper pr rute for måling av vekt og lengde pr topp. Ved tresking ble det registrert legde på hver rute. Det ble kun tresket en gang (i praktisk frøavl blir det ofte tresket to ganger). RESULTATER Det var med 11 årsfelt i Grindstad, 9 årsfelt i Vega og 1 årsfelt i Engmo. De fleste feltene lå på tung jord av typen lettleire og mellomleire, men et par felt hvert år var på sandjordarter. I forsøksserien har en oppnådd frøavlinger som er representative for praktisk frøavl av timotei. Tabell 1 viser gjennomsnitt frøavling og antall frøstengler for hver av faktorene N- gjødsling ved vekststart, og N-gjødsling ved begynnende strekning. I middel for alle felt har kombinasjonen 5 kg N/ha ved vekststart + 25 kg N/ha ved strekning gitt størst avling. Grindstad har i større grad reagert positivt på å få hele gjødselmengden ved vekststart enn Vega som i middel har gitt størst avling med en fordeling av nitrogen med 2/3 ved vekststart og 1/3 ved begynnende strekningsvekst. I middel for alle felt hvor det var foretatt telling av frøstengler, har en fått størst antall der det er gitt 5 kg N/ha ved vekststart og ingen gjødsel ved begynnende strekningvekst. Tabell 1: Delt gjødsling i timotei frøeng , virkning på avling og antall frøstengler Table1: Split application in timothy seed ley , effect on yield and number of panicles Gjødsling kg N/ha Fertilizer, kg/n/ha Renset frøavling kg/ha/seed yield kg/ha Middel, , 21 felt Grindstad, 11 felt Mean, Grindstad, 11 2, 21 fields fields Vega, 9 felt Vega, 9 fields Faktor 1, vårgjødsling/factor 1, fertilization at start of growth P% >2 14 >2 17 LSD5% Faktor 2, ved strekning/factor 2, fertilization at start of stem elongation P% 11 >2 >2 >2 LSD5% Beste N- kombinasjon Best combination Antall frøstengler pr. m², 19 felt Number of panicles pr. m², 19 fields Figur 1 viser virkning av de ulike kombinasjonene av nitrogengjødsling på frøavlingen av Grindstad og Vega. En ser at frøavlingen av Grindstad øker med økende tildeling av nitrogen ved vekststart inntil den totale nitrogentildelingen kommer over 75-1 kg N/ha. Vega har derimot gitt størst avling i leddene der en har en kombinasjon av gjødsling ved vekststart og ved begynnende strekning.

4 Frøavling kg/ha Seed yield, kg/ha Grindstad Kg N/ha at start of stem elongation Vega Kg N/ha ved beg. strekn. vekst Kg N/ha ved vekststart Kg N/ha, early spring Kg N/ha ved vekststart Kg N/ha, early spring Figur 1: Virkning av ulik fordeling av nitrogen, Middel av 11 felt i Grindstad og middel av 9 felt i Vega. Figure 1: The effect of different distribution of nitrogen, Mean of 11 fields in the variety Grindstad and mean of 6 fields in the variety Vega. Tabell 2 viser at en økning av nitrogengjødslingen fra 25 til 5 kg N/ha ved vekststart har gitt lengre og tyngre frøtopper i både Grindstad og Vega. Ved gjødsling ved strekningsvekst har en i Vega fått en ytterligere økning i lengde og vekt av frøtoppene. Tabell 2: Lengde på frøtopp og vekt av frøtopp, : Table 2: Spike length and weight of panicle, : Gjødsling kg Lengde pr. frøtopp, mm Spike length, mm Vekt pr. frøtopp, mg Weight of spike, mg N/ha Grindstad, 7 felt Grindstad, 7 felt Fertilizer, kg/n/ha Grindstad, 7 fields Vega, 6 felt Vega, 6 fields Grindstad, 7 fields Vårgjødsling/Fertilizer early spring 25 56,7 53,2 364,8 276,1 5 59,6 57,7 385,7 291,8 7,5 59,2 6,4 389, 37,1 P% <5 <1 <1 <1 LSD5% 1,9 2,9 1,7 12, Gjødsling ved strekning/fertilizer at stem elongation 58, 53,5 38,4 264, ,6 57,5 378,5 289,7 5 57,9 58,2 383,8 3, ,4 59,3 376,8 312,4 P% >2 <5 >2 <1 LSD5% - 2,9-24,2 Vega, 6 felt Vega, 6 fields

5 Figur 2 viser legde ved blomstring ved 3 av nitrogennivåene; 75, 1 og 125 kg N/ha. Den totale tilførsel av nitrogen er avgjørende for legden ved blomstring, tidspunkt for gjødsling har ikke hatt noen betydning. Bak gjennomsnittstallene gjemmer det seg store variasjoner fra felt til felt, på grunn av ulike jordarter og ulik mineralisering. I enkelt felt var det så lite som 15 % legde ved blomstring selv ved sterkeste gjødselnivå, 15 kg N/ha. % legde ved blomstring % lodging at flowering kg N/ha 1 kg N/ha 125 kg N/ha Kg N/ha ved vekststart + beg. strekn.vekst Kg N/ha in early spring + at the beginning of stem elongation Figur 2: Virkning av ulik fordeling av samme totale nitrogenmengde, 75, 1 og 125 kg N/ha, ved vekststart og begynnende strekningsvekst på prosent legde ved blomstring. Middel av 21 felt Figure 2: Effect of applying a total of 75, 1 and 125 kg N/ha in early spring and at the start of stem elongation on per cent lodging at flowering. Mean of 21 fields Sort/Variety Optimal N-gjødsling Optimum amount of nitrogen Vega y = -,37x + 156,41 R 2 =,46 y = -,3x + 154,11 R 2 =, Hydro N-tester verdi Hydro N-tester measuring Vega Grindstad Grindstad Figur 3: Optimal N-gjødsling kg N/ha til Grindstad (1 felt ) og Vega (6 felt på Landvik og i Vestfold) som funksjon av HNT-målinger ved begynnende strekingsvekst. Figure 3: Optimum nitrogen fertilization in terms of N/ha to Grindstad (1 fields ) and Vega (6 fields ) at Landvik and Vestfold) as a function of HNT-measuring at the start of stem elongation. Ved begynnende strekningsvekst ble klorofyllinnhold målt med Hydro N-tester (HNT). Det ble funnet en forholdsvis god sammenheng (r²=,46) mellom HNT-tallene og optimal delgjødsling i 1 felter med Grindstad (figur 3). I Vega var sammenhengen mellom HNTtallene og optimal delgjødsling vesentlig dårligere (r²=,1). Det var ingen sammenheng mellom optimal delgjødsling og HNT-målinger for feltene i Trøndelag, disse er derfor holdt utenfor.

6 DISKUSJON I middel for alle feltene var optimal N-gjødsling på 75 kg N/ha. Ved denne N-mengden ga Grindstad størst frøavling i 6 av 11 felt når alt nitrogenet ble gitt ved vekststart. I Vega ble de største frøavlingene i 5 av 9 felt oppnådd når 2/3 av nitrogenet ble tilført ved vekststart og resten ved begynnende strekningsvekst. I forsøksserier med delt gjødsling til timoteifrø fant Aamlid at det var sammenheng mellom antall skudd om våren og % avlingsøkning ved å fordele nitrogen med 25+5 kg N/ha sammenlignet med +75 kg N/ha. Ved lav skuddtetthet fikk en større avlingsøkning ved å dele gjødslingen enn når skuddtettheten var stor. Også i denne serien er det telt skudd om våren. I Vega ble det ikke funnet noen god sammenheng, mens i Grindstad var det antydning til sammenheng slik en så i den tidligere serien. HNT-målingene viste at Hydro N-tester kan være et godt hjelpemiddel til å bestemme optimal delgjødsling i Grindstad. Ved bruk av denne er det vesentlig at det går lang nok tid mellom vårgjødsling og gjødsling ved strekning. Det er funnet god sammenheng mellom varmesum (dec) mellom vårgjødsling og delgjødsling og HNT-verdier (Havstad 21). Det bør gå 3-4 uker mellom gjødslingene, dette tilsvarer ca dec. Når resultatene viser at Grindstad oftest gir størst avling når alt nitrogenet gis ved vekststart, og det er liten sammenheng mellom HNT-verdier og optimal delgjødsling i Vega, kan det se ut til at bruk av Hydro N-tester har liten nytte i timoteifrøavlen. Imidlertid, i 4 av 11 felter i Grindstad var optimal N-gjødsling større enn 75 kg N/ha. I disse feltene ville HNT-verdier målt ved begynnende skyting gitt indikasjon på et større N-behov. Grindstad har dessuten en bedre gjenvekstevne enn Vega, og faren for gjennomgroing av grønnskudd i legde, og dermed tap av avling ved tresking, er derfor større i denne sorten. Risikoen for tap kan derfor være større ved N-gjødsling som ligger over det optimale, enn tapet en kan få ved å dele gjødslingen i Grindstad. Det er den totale nitrogengjødslingen som er avgjørende for legda og ikke fordelingen. På grunnlag av disse forsøkene er det laget følgende anbefalingstabell for Grindstad (Havstad 21): HNT verdi ved begynnende strekningsvekst: HNT < 3: HNT 3-35 HNT 35-4 HNT > 4: Kg N/ha: 4-6 kg N/ha 2-4 kg N/ha -2 kg N/ha Ingen delgjødsling I Både Grindstad og Vega anbefales at en gir en grunngjødsling på 5-75 kg N/ha (største mengde på lett jord med lite legdepress), og venter med eventuell delgjødsling til begynnende strekningsvekst. For begge sorter må en som før ta hensyn til jordart, tidligere bruk av husdyrgjødsel og forgrøde.

7 Litteratur Aamlid T. S., Hetland O., Susort Å. og Hommen G Nitrogengjødsling til timoteifrøeng. Jord- og plantekultur 1998 Aamlid T. S Delt nitrogengjødsling til timoteifrøeng. Jord- og plantekultur 1995 Aamlid T. S Delt/behovsprøvd nitrogengjødsling til timoteifrøeng. Jord- og plantekultur 1996 Aamlid T. S Delt/behovsprøvd nitrogengjødsling til timoteifrøeng om våren. Jord- og plantekultur 1997 Aamlid T. S. og Havstad L. T Jord- og plantekultur 1999 Havstad L. T., Aamlid T. S., Susort Å og Steensohn A. A. 21. Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur 21 Havstad L. T., Aamlid T. S., Susort Å og Steensohn A. A. 2. Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur 2 Seim G. og Fjeld A Gjødslingstidspunkt i timoteifrøeng. Årsmelding 1985 Vestfoldringen for forsøk og driftsplanlegging Wallenhammar A.C Kvävegödsling till timotejfrövall. NJF-rapport nr 121