Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars"

Transkript

1 454 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Tilpasset gjødsling til nye bringebærsorter Fertilization adjusted to new red raspberry cultivars Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no. Planteforsk Kvithamar forskingssenter Nøkkelord: bringebær, makronæringsstoff, skuddvekst, tilpasset gjødsling Key words: raspberry, macro nutrients, primocane growth, adjusted fertilization Sammendrag Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted. Summary By comparing fertilization, uptake of nutrients and primocane growth with observations of fruit yield and injury by fungi in 11 raspberry varieties, there is recommended a tabulated set up for fertilisation balancing application of nutrients through the growing season. The table is a compromise between different demands for yield, growth and fruit quality and have to be adjusted related to variety and location. Innledning Hvordan bringebær skal gjødsles kan avstedkomme mange diskusjoner. Imidlertid ønsker man stor salgbar avling, store frukter og god fruktkvalitet. For å komme dit er det en del skjær i sjøen. For å få stor salgbar avling kreves det optimal plantevekst og fruktutvikling. Foruten god overvintring, gode sorter, kontroll på skadegjørere og godt klima i vekstsesongen kreves det riktig sammensetning og mengde av næringsstoffer. I forbindelse med et

2 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) pågående prosjekt for maskinell høsting av bringebær er det gjennomført en del registreringer som gjør det litt lettere å gi råd om gjødsling i bringebær. Denne artikkelen vil se nærmere på disse opplysningene og ved hjelp av dem prøve å gi en vurdering av næringsbehovet for noen nye bringebærsorter. Metoder Felt og plantemateriale. Registreringene er gjennomført på opptil 11 sorter og seleksjoner i tre produksjonsfelt i Trøndelag i årene Feltene har noe ulik jord og mikroklima. Den tyngste jorden er en mellomleire i Buvika 30 m over havet, svakt hellende mot nordvest og med leplanting rundt hele feltet. De to andre feltene ligger på lett jord henholdsvis 100 m over havet svakt hellende mot sørøst på Frosta, og sterkt hellende mot sør like over havnivå på Stjørdal. Alle feltene er omtrent 10 dekar og det ble plantet på 20 cm høy seng og på plastfolie, med unntak for seleksjonen N som ble plantet i Det ble lagt ut dryppslanger i feltene og gjødsel er i utgangspunktet tilført hovedsakelig gjennom dryppvatnet, men særlig i 1999 og delvis i år 2000 ble noe gjødsel tilført ved utstrøing i radene. Registreringer Lengden av årskuddene ble målt 10 dager før begynnende blomstring, 10 dager etter begynnende blomstring, ved start på fruktmodning og 1. september. Samtidig med dette ble det tatt bladprøver som ble sendt til analyse av makronæringsstoff. Det er i tillegg gjennomført avlingsnotater av gårdbrukerne. Gjødsling Det ble i alle årene tatt utgangspunkt i ulike gjødselplaner. Erfaringene førte til oppsett av en gjødselplan i år 2002 som er vist i tabell 1. Siden det var mange sorter i feltene var det ikke mulig å tilpasse næringstilførselen til de ulike sortene selv om de utgjorde hele rader. I praksis ble det noen avvik fra gjødselplanen i de ulike årene på den måten at erfaringer fra ett år ble tatt med til neste.

3 456 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 1. Gjødslingsplan for bringebær med oversikt over gjødselslag, gjødselbehov og tidspunkt for tilførsel. Table 1. Plan for fertilization of raspberries giving type of fertilizer, amount of fertilizer and N and week for adding fertilizer. Gjødselslag type of fertilizer kg/1000 m rad row Uke week Gjødsel fertilizer Nitrogen Superba rød (7,3% N;4,3%P;21,5%K) 3.4 0,25 18 CalciNit (15,5% N; 19% Ca) 1,6 0,25 Superba rød 3,4 0,25 19 (10.mai) CalciNit 1,6 0,25 20 Superba rød 5,5 0,4 23 CalciNit 3,2 0,5 Superba rød 5,5 0,4 24 (10. juni) CalciNit 3,2 0,5 Superba rød 5,5 0,4 25 Superba rød 6,0 0,44 26 CalciNit 3,9 0,6 Superba rød 6,0 0,44 27 Superba rød 6,0 0,44 28 (10. juli) Superba rød 6,0 0,44 29 Superba rød 6.0 0,44 30 Superba rød 5,5 0,4 31 Superba rød 5,5 0,4 32 Superba rød 5,5 0,4 33 (10.august) CalciNit 2,0 0,3 Superba rød 5,5 0,4 34 Superba rød 5,5 0,4 35 CalciNit 2,0 0,3 Superba rød 5,5 0,4 36 (1. sept.) Superba rød 5,5 0,4 37 Total 12,9 Superba 91,9 CalciNit 40,0 Resultater Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 1999 Det var noen forskjeller mellom lokalitetene i innhold av makronæringsstoffer i bladene avhengig av og tidspunkt for prøvetaking. Tabell 2 viser nitrogeninnholdet i bladtørrstoffet på de tre lokalitetene i 1999 for nr. sorten N , året etter planting. Det viser at det var stor forskjell mellom feltene og feltet i Buvika hadde de høyeste verdiene. Feltet på Frosta hadde en noe ujevn utvikling og det skyldtes gjødsling bare med strøgjødsel om våren og like før begynnende modning. Når man ser bort fra feltet på

4 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Frosta var det et jevnt fall i nitrogeninnhold fra vår til høst. Forskjellene i N- verdier mellom feltene, gjenspeiles i veksten av årsskuddene (primærskudd). Den beste veksten ble oppnådd i Buvika, mens veksten var litt svakere i Stjørdal og svakest på Frosta (Tabell 3). Skuddene fra året før, som ga avling (fruktskuddene), var små og avlingen liten, slik at det meste av næringstilførselen i 1999 gikk med til å utvikle primærskudd. Tabell 2. Prosentandel nitrogen (N) i bladtørrstoffet for seleksjonen N i 1999, året etter planting, på tre steder i Midt-Norge og ved fire utviklingsstadier for planten. Table 2. Percentage N in leaf dry matter of the variety N in 1999, the year after planting, at three locations in Mid-Norway and at four developmental stages of the plant. Utviklingsstadium Sted Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta Anthesis2 10 dager day s , Anthesis + 10 dager day s , Første modne frukt first fruit , Første september 1 September , Middel , *** Middelfeil standard error (Mf) ***1 1*, **, ***, ns indikerer signifikans på 5, 1, 0.1 % nivået og ingen signifikans, og blir brukt på tilsvarende mate i alle tabellene. 2 Anthesis = Første blomst first flower Tabell 3. Vekst av primærskudd i cm for seleksjonen N i 1999, året etter planting, på tre steder i Midt-Norge og ved fire utviklingsstadier for planten. Table 3. Primocane growth in cm of the variety N in 1999, the year after planting, at three locations in Mid-Norway and at four developmental stages of the plant. Utviklingsstadium Sted location Middel Mf Developmental stage Buvika Stjørdal Frosta mean Anthesis2 10 dager day s Anthesis + 10 dager day s Første modne frukt first fruit Første september 1 September Middel * Mf Innholdet av kalium (K) var høyt og hadde en ganske lik utvikling i alle feltene og figur 1 viser at det var et fall i innholdet fra vår til høst, men verdien var hele tiden over eller i øvre område av anbefalt område (1,2-1,6 % K i bladtørrstoffet). Kalsium hadde en motsatt utvikling og steg fra vår til høst, og lå hele tiden innenfor men i nedre del av anbefalt område (1,0-1,5% Ca i bladtørrstoffet). Fosfor (P) og magnesium (Mg) endret seg lite fra vår til

5 458 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) høst og lå hele tiden over anbefalt område som er 0,2-0,3 % av bladtørrstoffet for begge. Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 2000 Innholdet av nitrogen var relativt likt mellom stedene og figur 1 viser at innholdet i bladtørrstoffet steg fra vår til høst fra under til over 3,5% N. Samtidig var det stigning i innholdet av K fra vår til høst. Begge makronæringsstoffene lå over anbefalt nivå den 1. september. Innholdet av kalsium, i tråd med økningen av kalium, ble redusert fra vår til høst, fra et nivå på nedre grense av anbefalt optimalområde til under anbefalt område. Fosfor og magnesium holdt seg stabilt og på samme nivå som i 1999 over anbefalt optimalområde. Angående kalium var det noen forskjeller i opptak mellom sortene og mellom stedene (Tabell 4). I alle tilfellene lå innholdet av K innenfor eller over anbefalt optimalområde, og innholdet var størst på den kaliumrike mellomleiren i Buvika. Sorten Tambar hadde høyere verdi enn alle de andre sortene med unntak for Frosta og denne hadde igjen høyere opptak enn N og N Tabell 4. Prosentandel kalium (K) i bladtørrstoffet for seks bringebærsorter i år 2000 ett (to1) år etter planting, på tre steder i Midt-Norge og i middel av fire utviklingsstadier for planten. Table 4. Percentage K in leaf dry matter for six varieties one (two1) years after planting at three locations in Mid-Norway and as a mean of four developmental stages of the plant. Clone Location Mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar ns Frosta ns N ns N * N ns N ns Mean * Mf 0.07ns 0.08ns 0.04*** 0.04**

6 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 5. Lengde av primærskudd i cm den 1. september, for seks bringebærsorter i år 2000, ett (to 1) år etter planting, ved tre lokaliteter i Midt-Norge. Table 5. Primocane length in cm 1 September, for six varieties in year 2000, one (two1) years after planting, at three locations in Mid-Norway. Sort variety Sted location Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta mean Tambar ,0** Frosta ,8ns N ,1*** N * N ,2* N ,8*** Middel mean ,5*** Mf 2.0*** 2,1*** 2,6*** 1,1*** Lengdevekst av primærskudd i år 2000 var noe forskjellig mellom sortene og stedene (Tabell 5). I middel for sortene var det ikke stor forskjell mellom stedene men feltet i Stjørdal ga kraftigere vekst enn på Frosta. Imidlertid var det store sortsforskjeller og N vokste svært mye i Buvika, særlig i forhold til Frosta. Sorten kan ikke uten videre sammenlignes med de andre sortene fordi plantingen var et år eldre enn for de andre sortene. For de andre sortene viser tabellen at alle utenom N hadde bedre vekst i Stjørdal og på Frosta enn i Buvika. I middel for de fem et år gamle sortene hadde Tambar, Frosta og N kraftigst vekst. Innhold av næringsstoff og skuddvekst i 2001 I år 2001 gikk innholdet av N i bladtørrstoffet ned fra vår til høst og endte i underkant av anbefalt optimalområde i middel for alle sortene og stedene (Figur 1). Også K verdiene gikk ned fra vår til høst, men holdt seg som i tidligere år, i overkant av eller over anbefalt optimalområde. Kalsium oppførte seg tilsvarende som året før med nedgang mot høsten, til tross for nedgangen i K mot slutten av vekstsesongen. Fosfor og magnesium holdt seg på samme nivå som i de to årene forut, høyere enn anbefalt optimalområde. Innholdet av nitrogen i bladtørrstoffet var forskjellig mellom stedene og feltet i Buvika hadde i middel for alle sortene, høyere innhold enn de to andre stedene. Imidlertid viser tabellen at Tambar og Stiora hadde like høyt eller høyere innhold av nitrogen i Stjørdal og på Frosta enn i Buvika, mens sorten Frosta og N hadde spesielt høyt nitrogeninnhold i Buvika sammenlignet med de to andre stedene.

7 460 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 6. Prosentandel N i bladtørrstoff av ni sorter I år 2001, to (ett1; tre2) år etter planting, ved tre steder i Midt-Norge, i middle av fire utviklingsstadier for planten. Table 6. Percentage of nitrogen (N) in leaf dry matter for nine varieties in year 2001, two (one1;three2) years after planting, at three locations in Mid-Norway, as a mean of four developmental stages of the plant. Sort variety Sted location Middel mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar 2,99 3,08 3,19 3,09 Frosta 3,10 2,71 2,60 2,80 Stiora 3,11 3,16 3,13 3,13 Varnes 3,21 2,98 3,17 3,12 N ,12-3,15 3,14 N ,63 2,81 2,92 3,12 N ,31 2,79 2,85 2,98 N ,87 2,52 2,90 2,76 N ,15 2,88 2,45 2,83 Middel mean 3,17 2,87 2,93 2,99 0,12** Mf 0,17ns 0,17ns 0,15ns 0,07* Innholdet av K var høyere i middel for alle sortene i Buvika enn på de to andre stedene. Imidlertid var innholdet av K i Stiora likt på alle stedene. Opptaket av K var størst for sorten N og minst for sortene N , N og N Alle verdier for K var innenfor eller over anbefalt optimalområde. Tabell 7. Prosentandel kalium (K) I bladtørrstoffet for ni sorter I år 2001, to (ett1; tre2) år etter planting, ved tre steder i Midt-Norge i middel av fire utviklingsstadier for planten. Table 7. Percentage of potassium (K) in leaf dry matter for nine raspberry varieties in year 2001, two (one1; three2) years after planting, at three locations in Mid-Norway as a mean of four developmental stages of the plant. Sort variety Sted location Middel Mf Buvika Stjørdal Frosta mean Tambar 1,90 1,65 1,64 1,73 Frosta 2,16 1,55 1,71 1,81 Stiora1 1,67 1,68 1,66 1,67 Varnes 1,89 1,42 1,67 1,66 N ,92 1,60 1,64 1,72 N ,17 1,43 1,52 1,71 N ,83 1,60 1,55 1,66 N ,56 1,32 1,42 1,43 N ,18 1,95 1,87 1,92 Middel mean 1,92 1,58 1,63 1,71 0,04*** Mf 0,08ns 0,06* 0,06ns 0,07** Primærskuddene hadde litt bedre vekst i middel for alle sortene i Buvika enn på de to andre stedene og sorten N bidro mye til dette, mens Varnes vokste dårligst i Buvika (Tabell 8).

8 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Tabell 8. Lengde av primærskudd i cm 1. september for ni sorter med ulik alder i år 2001 ved tre steder i Midt-Norge. Table 8. Primocane length in cm 1 September of nine raspberry clones of different age in year 2001, at three locations in Mid-Norway. Sort variety Alder age Sted location Middel mean Mf Buvika Stjørdal Frosta Tambar Frosta Stiora Varnes N Tambar Frosta N N N N Middel mean ,0** Mf 12* 14ns 14ns 3,7*** % % % N K Ca P Ng 3 4 U st N K Ca P Ng 3 4 U st N K Ca P Ng 3 4 U st Figur 1. Innhold av N, K, Ca, P and Mg i % av bladtørrstoff fra bringebær i middel av en sort i 1999, seks sorter i 2000 og 11 sorter i 2001 og i middel av tre steder, ved fire utviklingsstadier (U st) for planten. Figure 1. Content of N, K, Ca, P and Mg in % of leaf dry matter of raspberries as an average of one variety in 1999, six varieties in 2000 and 11 varieties in 2001, and as an average of three locations, at four development stages (U st) of the plant.

9 462 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) Konklusjon Resultatene viser at alle feltene hadde god skuddvekst i alle år og at innholdet av makronæringsstoff var høyt. Innholdet av nitrogen varierte noe fra år til år og mellom sortene. Noe av årsaken til variasjonen i N var at veksten ble noe for kraftig i år 2000 for sorten N Dette skyldtes at sorten hadde med seg gode næringsreserver fra året før, samtidig med at N- gjødslingen i år 2000 ble for kraftig, og kraftigere enn oppgitt i tabell 1. Dette førte til stor avling, men frukter og skudd ble svært utsatt for råtning noe som gikk ut over salgbar avling i år 2000 og avlingspotensialet for år Gjødslingen med nitrogen ble derfor redusert i år 2001, antakelig for mye siden N- verdiene til dels falt ned mot 2,5 % 1. september. Registreringene viser også at K-verdiene var for høye noe som igjen førte til lave Ca-verdier. Dette indikerer at gjødslingsplanen i tabell 1, må justeres for disse feltene slik at K-verdiene blir lavere. Det er en mangel med opplegget at det ikke er gjort undersøkelser for å få et bilde av total næringssirkulasjon i dyrkingssystemet. Det foregår en mineralisering av næringsstoffer i jorden og disse kommer i tillegg til den næringen som ble tilført som gjødsel. I år 2002 ble det ikke gjennomført registreringer annet enn stikkprøver. Gjødslingsplanen i tabell 1 ble brukt som utgangspunkt på alle stedene, men tilførselen ble litt lavere enn anbefalt på Frosta og i Buvika. Dette året var alle sortene i nær full bæring og avlingstallene i middel for alle sortene varierte fra 800 kg salgbar avling per dekar i Stjørdal til 1300 i Buvika. Observasjoner i alle år sammen med registreringer viser at sortene Frosta, Varnes, N og N vokste kraftigst. Disse sortene bør derfor få litt lavere N tilførsel enn de øvrige sortene. Tambar og Stiora har litt tynne skudd og kort lengdevekst og kan gjødsles litt kraftigere med N enn gjødselplanen viser. Man skal da være oppmerksom på at Tambar kan få noe toppfrost på utsatte steder. Sorten N har svært opprette skudd og i det hele tatt en meget god vekstform. Bakdelen med sorten er at den har noe små frukter. Den er vinterherdig og kan derfor gjødsles kraftigere enn gjødselplanen viser. Ingen av nr. sortene oppformeres til salg, men noen av dem kan bli anbefalt til dyrking som spesialsorter til maskinell høsting. Gjødslingsplanen gitt i tabell 1 vil være et godt utgangspunkt for gjødsling av bringebær, men det vil alltid være nødvendig med justeringer ut fra kjennskap til lokale forhold.

Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries

Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries 376 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 376-387 Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær

Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Effekter av gjødselvatning under høsting i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar Spidsbergseter 17.mars 2012 Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Gjødslingsforsøk i bringebær

Gjødslingsforsøk i bringebær Gjødslingsforsøk i bringebær Nina Opstad, Anita Sønsteby, Hans Gunnar Espelien, Unni M. Roos Bioforsk Øst Apelsvoll Bærseminar i Drammen mars 2013 Bioforsk Øst Apelsvoll 1. Klimapåvirkning av vekst og

Detaljer

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang

Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple. Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Næringsforsyning til rett tid i økologiske eple Eivind Vangdal, NIBIO Frukt og Grønt Ullensvang Grunnlaget for god næringsforsyning i økologisk fruktdyrking God status ved planting Ta omsyn til kva jorda

Detaljer

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon

Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Fast og flytende gjødsel i økologisk fruktproduksjon Inspirasjon- og fagdag for økt økologisk fruktproduksjon Sogndal 6.1.2018 Stine Huseby Tema Generelt om gjødsling Gjødsling til frukttrær komplisert?

Detaljer

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316

Detaljer

Beskyttet bærproduksjon

Beskyttet bærproduksjon 62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk

Detaljer

Næringsforsyning i frukt

Næringsforsyning i frukt Næringsforsyning i frukt Eivind Vangdal Bioforsk Ullensvang Kva veit me om gjødsling av frukt? Kunnskap frå 50-70 talet: Bjarne Ljones gjødsling til eple Jonas Ystaas gjødsling til eple, pære, plomme og

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:

PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Rips og stikkelsbær for frisk konsum

Rips og stikkelsbær for frisk konsum Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

Resultater fra «Nitratprosjektet»

Resultater fra «Nitratprosjektet» Gjennestad 2. mars 218 Resultater fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 214-218 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i

Detaljer

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge

Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Resultater fra Masteroppgave i Plantevitenskap Rodmar Rivero Blomsterknoppdanning og eplesorter i Norge Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Bakgrunn

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano

Jordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Faguka - potetprogram

Faguka - potetprogram Faguka - potetprogram Mandag 26.11.2018 Kl. 10.30-12.00 Hovedbygningen 09.15-09.20 Kaffe og kake 09.20-10.00 Nitratmåling i potet: sortstilpasset gjødsling etter nitratmåling v/camilla Bye 10.00-10.30

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator

Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator Gjødsling Effekt av ulike tidspunkt for delgjødsling i Asterix og Innovator God næringsforsyning/vekst i spiringsfasen og tidlig utvikling er svært viktig spesielt i Innovator, for å få godt ansett og

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort

Detaljer

Lærdom fra «Nitratprosjektet»

Lærdom fra «Nitratprosjektet» Bransjemøte: 18/1-2018 Lærdom fra «Nitratprosjektet» Siri Abrahamsen «Nitratprosjektet» 2014-2018 Mål: Mer kontroll på N-gjødslinga Ulike sorters N-behov Riktig nitratnivå i plantesaft/ grønnfarge i riset

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan

Challenges in organic black currant production. v/sigrid Mogan Challenges in organic black currant production v/sigrid Mogan 1 Organic Ribes production Worked with different projects since 1998 Main subjects plant protection 1 Area organic fruit and berries Norway

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk

Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk 445 Resultat frå sortsforsøk i bringebær i Planteforsk Results from the cultivar trials in raspberry in Planteforsk Arnfinn Nes 1) / arnfinn.nes@planteforsk.no og Nina Heiberg 2) 1) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

«Økologiske bringebær»

«Økologiske bringebær» Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med

Detaljer

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013

Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 2013 Prosjektrapport Overvåking av nitrogen i grønnsaksjord 13 Bakgrunn I de fleste grønnsakskulturer er det behov for en god del næring for å få optimale avlinger. Dette er verdifulle kulturer der kostnaden

Detaljer

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan

Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)

Detaljer

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb

NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT. Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb NITRAT I PLANTESAFT - KÅLROT Av Eva Cecilie Gihle og Hanne Homb Bakgrunn I kålrot forekommer det noen ganger rødlige blader utover høsten. Det kan tyde på mangel av nitrogen og/eller magnesium. Veksten

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Fagdag/kurs bringebær Kvæfjord, Bodø og Mosjøen 17-19/2 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Bringebærplantens liv Sorter Jord og beliggenhet Tunnel/friland, konvensjonelt/økologisk

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk

Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for

Detaljer

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker

Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker OPTIROT Optimalisering av råvarer og teknikk for bedre kvalitet og redusert svinn under lagring av rotgrønnsaker - Gjødsling, sårheling og forlagring kålrot. Mette Goul Thomsen,NIBIO Optirot 16.01 2017

Detaljer

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10

Detaljer

Økomøte Gjødsling / Jord

Økomøte Gjødsling / Jord Økomøte 2018-01-24 Gjødsling / Jord Innhold Bakgrunn Elementer (i tre) Elementer (i jord) Gjødsling Bakgrunn For å få en så effektiv mulig fotosynthese trenger vi næringstoffer (Elementer) i optimal

Detaljer

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn 2018 05.02.18 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong

Detaljer

Fosforgjødsling til høstkorn

Fosforgjødsling til høstkorn 20 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 7 () Fosforgjødsling til høstkorn Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning De seinere årene har det vært en grundig

Detaljer

Jordbærsortar Strawberry cultivars

Jordbærsortar Strawberry cultivars 402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) 402-408 Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)

Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).

Detaljer

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater

Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater 321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Fjorårets jordbærsesong

Fjorårets jordbærsesong Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken

VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING. Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken VEKSTREGULERING HJÅ EPLE, FYSISK OG KJEMISK, ROTSKJÆRING ELLER SPRØYTING Mekjell Meland og Frank Maas NIBIO Ullensvang Gaute Myren, NLR Viken INNHALD Generelt om vekstregulering hjå epletre Rotskjering

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket

Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan. Helga Hellesø, 23. juni Kompetanse og innovasjon i landbruket Kunnskap må til! Teori og oppbygging av ein gjødslingsplan Helga Hellesø, 23. juni 2015 Kompetanse og innovasjon i landbruket Dialogkonferanse 4.november 2010 Helga Hellesø Gjødslingsplanlegging Kort om

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Bruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras

Bruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge

Detaljer

Bringebærsesongen 2014

Bringebærsesongen 2014 Bringebærsesongen 2014 Svært god overvintring i år Dette på tross av vekslende vinter Heldigvis lite tele Flere rapporterer om gode avlinger Noe utfordringer med kvaliteten i varmen Svært tidlig høstestart

Detaljer

Sortsprøving i jordbær 2004

Sortsprøving i jordbær 2004 Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Strategier for gjødsling til vårraps

Strategier for gjødsling til vårraps Strategier for gjødsling til vårraps Resultater fra BRAKOR-prosjektet 2015-2019 Trond M. Henriksen Unni Abrahamsen Bernt Hoel Wendy Waalen Annbjørg Ø. Kristoffersen 2 forsøksserier 1: 2015-2016. Test av

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping

4. 18 kg N (13,3 kg vår + 4,7 kg v/hypping) kg N (17,2 kg vår + 5,8 kg v/hypping) kg N (21 kg vår + 7 kg v/hypping KALIBRERING AV NITRATKURVE I MANDELPOTET Forsøksvert: Stein Aasmund Ørstad, Ørstadmoen Anleggsår: 2014 Forsøksopplegg: Norsk Landbruksrådgiving Forsøksmål Finne fram til riktig nitratnivå i plantesaft

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan

Dyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008

Rapport for prosjektet. Flex-gjødsling til potet i Vestfold. Resultater 2008 Rapport for prosjektet Flex-gjødsling til potet i Vestfold Resultater 2008 Miriam Himberg Vestfold Forsøksring 2 Innhold Mål... 3 Sammendrag... 3 Innledning... 5 Planlegging... 5 Jordanalyser... 6 Gjødselplan...

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction

Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction N. Heiberg et al / Grønn kunnskap 7 (2) 345-352 345 Utvida salgssesong for bær med klimaregulert dyrking Out of season berryproduction Nina Heiberg 1) / nina.heiberg@planteforsk.no Roald Lunde 1), Arnfinn

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Korn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning

Detaljer

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes

Viktige sortseigenskapar for bær til industri. Arnfinn Nes Viktige sortseigenskapar for bær til industri Arnfinn Nes Temperatur- og lysklima fenologi jord - næringstilgang - sortar Kvila over Kort dag planter Blomsterdanning. Blomsterdifferensisering Blomster-

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Vokser kornet forskjellig når det får ulik gjødsling? Klasse: 1. - 4. Skole: Tverlandet (leirfjord, Nordland) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 22.04.2009 Side

Detaljer

Beskjæring. Ydrerosen. Foto: Matias Hukseth

Beskjæring. Ydrerosen. Foto: Matias Hukseth Beskjæring Ydrerosen. Foto: Matias Hukseth Hvorfor og hvordan beskjære roser 1. For å få rikere blomstring og gi rosebusken mer livskraft 2. For å gi rosebusken den størrelse og form man ønsker Historiske/botaniske

Detaljer

Mineralgjødselstatistikk

Mineralgjødselstatistikk Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 12.02.2018 1 Mineralgjødselstatistikk 2016 2017 Statistikken gjelder for mineralgjødsel omsatt til jordbruket i sesongen 2016 2017, dvs perioden 01.07.2016 30.06.2017.

Detaljer

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer