Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei

Transkript

1 253 Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Åge Susort Bioforsk Øst Landvik Innledning I timoteifrøavlen høstes frøet vanligvis direkte med skurtresker, enten i en- eller to omganger. Strenglegging før tresking har på grunn av ustabile værforhold i høsteperioden vært lite benyttet her i landet, selv om frøkvaliteten som oftest blir bedre enn ved direkte tresking (Arnold & Lake, 1965). som var høstet ved høyest vanninnhold (36 prosent) bare på 86 prosent sammenlignet med 92 prosent for frøet som var høstet ei uke senere (ved 26 prosent vann). Tidligste høstetidspunkt gav altså for dårlig frøkvalitet til at den ville passere kravet til basis spireprosent (92 prosent) ved levering til frøfirma. I henhold til vilkårene i prisavtalen vil lavere spireprosent enn 90 medføre trekk i oppgjørsprisen. Ved direkte frøtresking har både høstetidspunktet og innstillingen av skurtreskeren betydning for frøkvaliteten. I høsteforsøk med timotei på 1960-tallet viste Hillestad & Time (1975) at økende hastighet på slageren gav mer skade på frøet og dermed dårligere spireevne. Størst var de mekaniske skadene når frøet ble høstet tidlig med høyt vanninnhold. Sammenlignet med slagerhastigheten hadde avstanden mellom bru og slager bare liten innvirkning på frøets spireevne. Timoteifrøet har imidlertid lett for å drysse, og blir høstingen utsatt for lenge kan mye av avlingen gå tapt. For å få med seg mest mulig frø, uten at tapet av spireevne blir for stort, har to gangers høsting vært den mest vanlige metoden. Frøet blir da først tresket forholdsvis varsomt når vanninnholdet er prosent. Frøene har da begynt å slippe og det er antydning til dryssing helt øverst i akset. Anbefalt slagerhastighet er ca. 15 m/s. For å få med frø som ikke har blitt tresket ut blir frøloa, avhengig av værforholda, tresket på nytt 3-6 dager senere. Ved siste tresking tåler frøet noe hardere tresking (18-20 m/s). Normalt blir om lag 2/3 av den totale frøavlingen berget ved første tresking. Velger en å treske timoteifrøenga kun en gang må slagerhastigheten nødvendigvis være relativ høy (18-20 m/s) for å få med seg mest mulig frø. For at ikke frøkvaliteten skal bli for sterkt nedsatt bør en iht. resultatene fra Hillestad & Time (1975) vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i prosent. Mye av det mest modne frøet øverst i toppene vil da allerede være drysset. I de eldre høstetidsforsøkene ble spireanalysen utført like etter frøhøsting uten at det ble sett nærmere på hvordan spireevnen hos timoteifrøet utviklet seg på lager i tida etter frøhøsting. Heller ikke for andre grasarter er dette nærmere belyst. I 2003 ble det av den grunn satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike forhold. Anbefalingene ved to gangers tresking bygger i hovedsak på forsøkene til Hillestad & Time (1975). Disse viste at gjennomsnittlig frøavling (første + andre høstetid) var 37,6 + 9,5 = 47,1 kg/daa når førstegangs tresking ble utført ved prosent vanninnhold, mot 40,0 + 5,1 = 45,1 kg/daa når treskinga ble utsatt ei uke til vanninnholdet var sunket til prosent. Forutsatt lav slagerhastighet var spireevnen hos frøet Bilde 1. Frøhøsting av timotei. Foto: Lars T. Havstad.

2 254 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Forsøksplan og metoder Høstetidsforsøket ble utført på Landvik (Aust-Agder) hvor de tre timoteisortene Vega, Grindstad og Noreng ble høstet til tre ulike tider i august Grindstad var først moden og ble høstet 2. august, mens de to nordnorske sortene ble høstet første gang 5. august. Vanninnholdet ved første høstetid var prosent for alle de tre sortene. Ved andre og tredje høstetid, som ble utført 3 og 6 dager etter første høstetid, var vanninnholdet i frøet redusert til henholdsvis og prosent (tabell 1). Frøhøstingen ble utført med forsøksskurtresker (Wintersteiger). Det var lagt opp til en forholdsvis hard en gangs tresking. Slagerhastigheten var m/s og bruåpningen var 5-6 mm (foran) / 2-3mm (bak) ved alle høstetidene. Tabell 1. Vannprosent ved de ulike høstetidene. Høstedato er angitt i parentes Grindstad Vega Noreng 1.høstetid 34,5 (2.aug.) 33,5 (5.aug.) 33,5 (5.aug.) 2.høstetid 27,4 (5.aug.) 26,5 (8.aug.) 27,7 (8.aug.) 3.høstetid 20,0 (8.aug.) 16,4 (11. aug.) 17,3 (11. aug.) Etter nedtørking til prosent vann ble frøet renset og frøavlingen bestemt på de ulike rutene (tabell 2). For å se nærmere på hvordan ulik tresketid virker inn på frøkvaliteten under ulike lagringsforhold ble frøet i februar 2004 fordelt til Felleskjøpets sine ventilerte lagre på Holstad (Akershus), Tynset (Hedmark) og Vaksdal (Hordaland). I tillegg ble det plassert frø på kjølelageret på Landvik som kontroll. Mens Tynset har et typisk innlandklima (kalde vintre og varme somre) er klimaet i Vaksdal, som ligger like utenfor Bergen, mer kystpreget med milde vintre og svale somre. Klimaet på Holstad kommer i en mellomstilling. Gjennomsnittlig lufttemperatur gjennom lagringsperioden, målt på nærmeste værstasjon (2 m høyde), på de ulike lokalitetene er vist i figur 1. På kjølelageret på Landvik var det optimale forhold for frølagring med konstant lav temperatur (4-5 C) og lav luftfuktighet (30-35 %). I november 2003 (før utsending til lager), og deretter til samme tid i 2004, 2005, 2006, 2007 og 2008, ble det tatt ut frøprøver (4 lagre x 3 sorter x 3 høstetider x 2 rep = 96 prøver) som ble analysert for spireevne i Figur 1. Månedsmiddeltemperatur ( C) i lagringsperioden målt i 2 m høyde på Flesland (Bergen), Hansmoen (Tynset) og Ås, som var de nærmeste værstasjonene til de tre ventilerte lagrene på henholdsvis Vaksdal, Tynset og Holstad.

3 255 Bilde 2. Spiring av timoteifrø. Foto: Lars T. Havstad. frølaboratoriet på Landvik. Spireanalysene ble gjennomført i samsvar med internasjonale regler (ISTA 2009) ved at 4 x 100 frø fra hver prøve ble lagt til spiring på fuktig papir ved 25/20 C dag/nattemperatur. Opptelling av spirte frø ble foretatt etter 10 dager (endelig spireprosent). Resultater og diskusjon ing Bortsett fra ved første høstetid var det ikke gjentak ved denne bestemmelsen, og det må derfor ikke legges stor vekt på enkeltresultatene i tabellen. Middeltalla for sorter og høstetider er mer pålitelige, og disse er i bra samsvar med tidligere sortsforsøk og høstetidsforsøk i timoteifrøavlen (Time & Hillestad 1975, Havstad et al. 2003) (tabell 2). Som nevnt ble rutene bare treska en gang. Ved første gangs tresking ved % vann i frøet vil nok de fleste frøavlere treske loa på nytt etter 3-5 dager, og dette vil da som regel gi den største frøavlinga. Tabell 2. ing (kg/daa) ved ulike høstetid i Grindstad, Vega og Noreng timotei ing (kg/daa) Grindstad Vega Noreng Middel 1.høstetid, % vann 81,8 87,8 84,5 84,7 2.høstetid, % vann 83,2 85,3 101,5 90,0 3.høstetid, % vann 77,0 88,6 95,9 87,2 Middel 80,7 87,2 94,0 94,0 I middel for høstetider var tusenfrøvekta av Grindstad, Vega og Noreng henholdsvis 651, 554 og 553 mg. Også dette er i samsvar med tidligere forsøksresultater som viser at Grindstad utvikler tyngre frø enn de nordnorske sortene (Havstad et al. 2003). Tusenfrøvekta var ikke påvirket av ulik høstetid. Utvikling av spireprosenten på lageret Frøet spirte bedre ved det andre uttaket (ett år etter utplassering på lager) enn før utsending til lager. Muligens kan dette skyldes spiretreghet i det nylig høsta frøet. I en tidligere undersøkelse fant Hill & Watkin (1975) at timoteifrø høstet ved et vanninnhold

4 256 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) på prosent var spiretregt like etter høsting, men ikke etter tre måneders lagring. For frø som var høstet ved et vanninnhold på 25 prosent eller lavere fant imidlertid forfatterne ingen spiretreghet, selv ikke like etter høsting. Forskjellen i spiretreghet ble forklart ved at bare frøet som ble høstet tidligst hadde behov for ettermodning. I forsøket på Landvik var det ingen slik forskjell i spiretreghet hos frø som var høsta ved ulikt vanninnhold. Som en sikkerhet mot at spiretreghet skal oppstå i nylig høstet frø anbefaler ISTA-reglene å utsette frøet for en kuldeperiode før selve spireanalysen. Dette ble ikke gjort i spireanalysene på Landvik. Videre utover i lagringsperioden ble spireevnen hos frøet gradvis redusert uansett høstetid (figur 2), lagersted (figur 3), eller sort (figur 5). Høstetid Bortsett fra ved det første uttaket viste spireanalysene dårligst spiring hos frø tresket tidligst og med høyest vanninnhold (33-35 % vann). Sammenlignet med de to senere høstetidene forsterket denne forskjellen seg utover i lagringsperioden. Ved siste uttak (november 2008) spirte tidlig høstet frø hele 16 og 29 prosentenheter dårligere enn frø høstet ved henholdsvis andre og tredje høstetid (figur 2). Figur 2. Utvikling av spireprosent etter ulik lagringstid i frø tresket ved forskjellig vanninnhold. Middel av tre timoteisorter (Grindstad, Vega og Noreng) og tre frølagre (Holstad, Tynset og Vaksdal). Lagringssted I middel for ulike sorter og høstetider viser figur 3 at det ikke var så store forskjeller i spireprosent mellom de ulike lagringsstedene de første to åra. De siste tre åra tapte frø lagret i Vaksdal spireevnen raskere enn frø lagret på de tre andre stedene. Ved siste uttak spirte frøet fra Vaksdal 33, 43 og 47 prosentenheter dårligere enn frø fra henholdsvis Holstad, Tynset og Landvik. Figur 4. Virkning av ulik høstetid på spireprosent etter fem års lagring (november 2008) hos frø lagra på ulike steder. Middel av tre timoteisorter.

5 257 I Vaksdal var tapet av spireevne spesielt stort hos det tidligst høsta frøet (33-35 % vann), mens den negative virkningen av tidlig frøhøsting var minst i kjølelageret på Landvik (figur 4). Dette viser at gode lagringsforhold kan være med å redusere tapet av spireevne hos frøpartier som ikke er høstet optimalt, mens lagring under ugunstige forhold forsterker lagringstapet. Figur 3. Utvikling av spireprosent etter ulik lagringstid i fire ulike frølagre. Middel av tre høstetider og tre timoteisorter (Grindstad, Vega og Noreng). Sort I middel for alle høstetider og lagringssteder viste analysene de siste årene at frø av Grindstad spirte dårligere enn frø av Noreng og Vega (figur 4). Ved uttak etter fem års lagring var spireprosenten henholdsvis 67, 69 og 71 prosent. Det var imidlertid kun ved de to første høstetidene at frøet av Grindstad spirte dårligere. Ved siste høstetid var det de fleste år ikke forskjeller mellom sortene (data ikke vist). Trolig skyldtes derfor forskjellen i spireprosent mellom sortene heller at Grindstad produserte tyngre frø, og av den grunn var mer utsatt for treskeskade ved høyt vanninnhold, enn reelle genetiske forskjeller. Konklusjon I 2003 ble det satt i gang ett høstetidsforsøk hvor en ønsket å se nærmere på hvordan ulikt tidspunkt for frøhøsting av timotei påvirker spireevnen når frøet senere blir langtidslagret under ulike klimatiske forhold. Forsøket viste at både høstetid og lagringsforhold er viktige for å opprettholde spireevnen hos timoteifrø. Spesielt verdt å merke seg er at frø som er høsta tidlig, med høyt vanninnhold, taper spirevnen raskere enn frø som er treska seinere. Størst tap av spireevne vil det være ved lagring i kystnære områder hvor temperaturen og luftfuktigheten er høy gjennom store deler av året. Litteratur Arnold, R.E. & Lake, J.R Direct, indirect or double threshing in herbage seed production. I: S. 48 timothy. Journal of Agricultural Engineeering Research 10: Havstad, L. T segenskaper hos sorter og foredlingslinjer av timotei og bladfaks ved to ulike N-gjødslingsstrategier. Planteforsk Grønn kunnskap s. Hill, M.J. & Watkin, B.R Seed production studies on perennial ryegrass, timothy and prairie grass. 2. Changes in physiological components during seed development and method of harvesting for maximum seed yields. Journal of the British grassland Society 30: ISTA International rules for seed testing. International Seed Testing Association edition. Time, K. & Hillestad, R Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i landbruket 26 (4): Figur 5. Utvikling av spireprosent i timoteisortene Grindstad, Noreng og Vega etter ulik lagringstid. Middel av tre høstetider og tre frølagre (Holstad, Tynset og Vaksdal).