Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Transkript

1 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland 3 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving Nord-Trøndelag, 3 Norsk Landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no Bakgrunn I 202 hadde norske frøavlere som vekstregulerte timoteifrøengene sine i gjennomsnitt 3,2 prosentenheter lavere spireevne enn de som ikke vekstregulerte (Se Øverland & Aamlid s artikkel i dette frøavlskapitlet). Det negative utslaget er i samsvar med en forsøksserie der vekstregulering med Cycocel og Moddus ved begynnende strekningsvekst reduserte spireevnen med henholdsvis 2 og 3 prosentenheter (Aamlid et al. 2004). Øverland & Aamlid (205) fant også at spireevnen gjennomgående var,3 prosentenheter lavere hos timoteifrøavlere som soppsprøyta frøengene enn hos dem som ikke gjorde det. Det er rimelig å tro at de negative utslaga av vekstregulering og (tidlig) soppsprøyting på spireevnen skyldes forsinka frømodning og dermed høyere vanninnhold ved tresking, men dette har ikke vært belyst i forsøk tidligere. Øverland & Aamlid (205) stilte også spørsmål ved om mer soppsmitte på frøet kunne være årsak til at timoteifrø fra 202 spirte så mye dårligere enn frø fra 203 til tross for at vanninnholdet ved tresking var det samme. I så fall skulle en forvente at soppsprøyting så seint som i blomstringstida kan bedre spireevnen, samtidig som forsinkelsen i frømodning blir mindre enn ved tidligere soppsprøyting. I korn og oljevekster er behandlingsfristen for soppmidlet Proline (protiokonazol) fem uker, altså om lag samme tid som det tar fra blomstring til frøhøsting i timotei. I tidligere vekstreguleringsforsøk i timotei gav Cycocel 750 (267 ml/daa + klebemiddel), eventuelt etterfulgt av Moddus (30 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, gjennomgående størst avlingsøkning i frøeng av den sørnorske sorten Grindstad på Østlandet, mens Moddus i doser opptil 90 ml/daa på holkstadiet (BBCH 43-45) gav like stor og til dels større avlingsøkning i den nordnorske sorten Vega i Trøndelag (Aamlid et al. 2003, 2004). I dag er det stort sett Lidar som frøavles i Trøndelag, og denne sorten er ikke annet enn et utvalg i Grindstad for bedre fôrkvalitet og overvintringsevne (Petter Marum, Graminor, pers. med.). Så langt har frøavlen av Lidar i Trøndelag gitt små frøavlinger, og spørsmålet er derfor om dyrkingsteknikken bør endres i retning av det som praktiseres for Grindstad og Lidar på Østlandet. Med dette som bakgrunn satte vi 204 i gang en ny forsøksserie med vekstregulering, soppsprøyting og to ulike høstetider for Lidar timotei i Trøndelag og på Østlandet. Materiale og metoder Forsøka lå i Sparbu i Nord-Trøndelag og Re i Vestfold. De var anlagt etter en split-plot forsøksplan med to gjentak. Tidspunkt for tresking (storruter) var: A. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er B. Når vanninnholdet i frø på usprøyta ruter er 23-25, normalt 3 dager etter A. Planen for plantevernbehandling framgår av tabell og opplysninger om dyrkingsteknikk og gjennomføring av forsøket av tabell 2. Bedømt ut fra kriteriet at middeltemperaturen for de siste fem døgna skal være over 5 C, var dato for vekststart 0.april både i Trøndelag (værstasjon Mære) og Vestfold (værstasjon Ramnes). Total nedbør fra vekststart til St. Hans

2 26 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () Tabell. Behandlinger i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting til frøeng av Lidar timotei, 204 BBCH 3-33 (beg. strekning) BBCH (Holkstadiet) BBCH 6-63 (beg. blomstring) Preparat Dose, ml/daa Preparat Dose, ml/daa Preparat Dose, ml/daa Usprøyta kontroll 2 Cycocel Moddus M 60 4 Moddus M 60 5 Modd. M + Prol Cycocel Proline 80 7 Moddus M 60 Proline 80 Sprøytevæska tilsatt 0,05 klebemiddel var praktisk talt den samme i begge felt (24 og 9 mm), men fra St. Hans til frøhøsting kom det mer enn dobbelt så mye nedbør i Trøndelag som i Vestfold (henholdsvis 6 og 75 mm). En kraftig haglskur kort tid før tresking (6 mm den 6.august) bidrog til at frøavlinga ble mye lavere i Trøndelag enn i Vestfold (bilde 2). Resultater og diskusjon Høydevekst, legde, soppangrep og frømodning Både Cycocel og Moddus førte til sikker reduksjon i den tidlige strekningsveksten i Trøndelag, men bare Moddus hadde sikker virkning i Vestfold (tabell 3). Seinere jamnet høydeforskjellene seg ut og ved blomstring var utslaga for vekstregulering ikke lengre sikre i noen av feltene. Dette viser at begge de to vekstreguleringsmidlene virker i 3-4 uker og at graset kan svare med sterkere høydevekst når virkningen ebber ut. Virkningen på prosent legde ved blomstring var imidlertid helt klar i Vestfold, og i Trøndelag gikk middeltalla i samme retning sjøl om utslaget ikke var statistisk sikkert. På grunn av den varme og tørre sommeren utvikla det seg lite sopp i frøengene (tabell 3). I Vestfold ble det notert et visst angrep av timoteibrunflekk, men fordi det var vanskelig å fastslå om de brune bladene skyldtes sopp eller tørke, skal vi ikke legge for mye vekt på dette. I siste uke av juli ble det ekstremt varmt med maksimumstemperaturer over 30 C både i Trøndelag og Vestfold. Dette forserte frømodninga i begge felt, men i samsvar med varmesummen i tabell lå utviklinga i frøenga i Trøndelag om lag ei uke etter utviklinga i Vestfold. Ved siste høstetid i Vestfold var vanninnholdet i frø fra handhøsta topper kommet helt med i 4-22, og bortsett fra rein Moddus på holkstadiet (ledd 4) var det en klar forsinkelse på grunn av både vekstregulering og soppsprøyting (tabell 3). Forskjellen i modningstid var likevel ikke så stor at det kunne påvises signifikant samspill mellom høstetid og behandling på frøavling eller frøkvalitet, og derfor er bare hovedeffektene for karakterene vist i tabell 4. Bilde. Ved tresking 9.august i Trøndelag bar toppene preg av den kraftige nedbøren to dager tidligere. Foto: Eva Pauline Hedegart.

3 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 27 Tabell 2. Gjennomføring av forsøksbehandlingene og øvrig skjøtsel i forsøk med vekstregulering og soppsprøyting i frøeng av Lidar, 204 Trøndelag Vestfold Jordart Siltig mellomsand Leirjord Engår 2 Vårgjødsling Dato 0.april + 8.mai 9.april Kg N/daa 5,0 + 2,5 6 Ugrassprøyting Dato Ikke 27.april Preparat / dose sprøyta Hussar OD, 8 ml/daa Første vekstregulering (BBCH 3-33) Dato / varmesum fra 0.april 28.mai / 386 d C 2.mai / 367 d C Plantehøyde 35 cm cm Soppsprøyting / andre vekstreg. BBCH 43-45) Dato / varmesum fra 0.april 3.juni / 467 d C 3.mai / 52 d C Plantehøyde, usprøyta ledd 79 cm 68 cm Soppsprøyting (BBCH 6-63) Dato / varmesum fra 0.april 9.juli / 963 d C 24.juni / 984 d C Plantehøyde, usprøyta ledd 20 cm 4 cm Frøtresking Høstetid A: Dato/varmesum fra 0.april 9.aug. / 582 d C 29.juli / 533 d C Høstetid B: Dato/varmesum fra 0.april.aug. /62 d C.aug. / 593 d C Data fra værstasjonene Mære og Ramnes Tabell 3. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 204 Beg. strekning Holkstadiet Blomstring Plantehøyde, holkstadiet, cm Legde ved blomstring, Plantehøyde, blomstring, cm sopp ved høsting Vann v/høstetid B Ledd Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Vestf. Vestf. Usprøyta ,0 2 Cycocel ,9 3 Moddus ,9 4 Moddus ,3 5 Mod.+Prol ,8 6 Cycocel Proline ,8 7 Moddus Proline , P <0, <0, >20 <0, >20 >20 0,4 LSD

4 28 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () ing og frøkvalitet I middel for ulike behandlinger førte 2-3 dagers utsatt frøhøsting til 3 og 9 avlingsreduksjon i henholdsvis Trøndelag og Vestfold (tabell 4). Ut fra det lave vanninnholdet ved andre høstetid var frøtapet på ca. 0 kg/daa i Vestfold ikke overraskende, og tusenfrøvektene i tabellen tyder da også på at det største frøet var mest utsatt for dryssing. På samme vis kan nok den store forskjellen i tusenfrøvekt mellom de to felta langt på vei tilskrives at det største frøet gikk tapt i haglskurene uka før tresking i Trøndelag. Til tross for svært ulike avlingsnivå gav tidlig vekstregulering med Cycocel eller Moddus sikker meravling i begge felt. Når preparatene ble brukt aleine var Moddus litt bedre enn Cycocel, men dette endret seg hvis den tidlige vekstreguleringa ble etterfulgt av Proline ved blomstring. Liknende samspill mellom de to vekstreguleringsmidlene og soppmidler i gruppen triazoler er kjent fra tidligere timoteiforsøk (Aamlid et al. 2008). I Vestfold kunne mer enn halvparten av meravlinga på grunn av vekstregulering eller soppsprøyting tilskrives større tusenfrøvekt. I forhold til usprøyta kontroll skyldtes nok dette først og fremst at mindre legde gav bedre frømating, men på ruter som var behandla tidlig med Moddus kan det også ha vært en tilleggseffekt ved at sein sprøyting med Proline motvirket nedvisning av bladverket. Frø fra samtlige ruter i begge forsøk hadde meget god spireevne (tabell 4). De små forskjellene var langt fra signifikante, men for Vestfold er et likevel verdt å merke seg at både spirehastighet og spireevne var bedre ved andre enn ved første høstetid. For dette forsøket viser også figur at tre dagers utsettelse av frøtreskinga var mer enn tilstrekkelig for å unngå dårligere spireevne på ruter som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta ved blomstring. Dette bekrefter at vekstregulering og soppsprøyting i seg selv ikke har noen negativ virkning på spireevnen ut over det som kan forklares ved forsinka frømodning. Tabell 4. Plantehøyde, legde, soppangrep og vannprosent ved tresking i forsøk med Lidar timotei 204 ing (2 vann) Tusenfrøvekt Spirehastighet Spireevne Beg. Holkstadiering Blomst- Trøndelag Vestfold (2 vann), mg strekning kg/daa Rel. kg/daa Rel. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Tr.lag Vestf. Hovedeffekt av høstetid A: Tidlig 40, , ,4 92,6 97,2 95,0 B: Sein 39,0 97 0, ,6 95, 97,0 96,9 P >20 - >20 - >20 >20 >20 >20 >20 >20 Hovedeffekt av vekstreg. og soppspr. Ubehandlet 32, 00 99, ,5 94,0 97,5 96,0 2 Cycocel 40,5 26 5, ,0 96,3 97,5 97,5 3 Moddus 42, 3 2, ,3 93,7 97,8 96,8 4 Moddus 36,7 4 08, ,3 92,8 96,5 95,5 5 Mod.+Pro. 37,8 8 7, ,0 94,0 96,3 95,3 6 Cycocel Proline 44, , ,0 94,0 97,8 96,0 7 Moddus Proline 44, 37 22, ,3 92,3 96,5 94,5 P 4-0,5 - >20 0,2 >20 >20 >20 >20 LSD 5 7,5 -,

5 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () Tresking 29.juli Tresking.aug Spireevne Usprøyta 2. CCC v/ beg.strekn. 3. Moddus 4. Moddus på v/beg.strekn. holkstad. 5. Moddus + Proline, holkstadiet 6. Som 2 + Proline v/blomstr. 7. Som 3 + Proline v/blomstr. Figur. Virkning av vekstregulering og sopprøyting på spireevne i frø fra Vestfold høsta med tre dagers mellomrom. Konklusjon To forsøk i 204 viste at optimal vekstregulering av Lidar timotei er den samme enten frøavlen foregår i Trøndelag eller på Østlandet. I begge landsdeler var avlingsøkningen størst for Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst, fulgt av Cycocel 750 (267 ml/daa + klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst og Moddus (60 ml/daa) på holkstadiet. Til tross for en tørr og varm sommer gav soppmidlet Proline (80 ml/daa) også avlingsgevinst, særlig når dette ble sprøyta ut etter foregående Cycocel- behandling. I ett av feltene kunne redusert spireevne i frø fra ruter som var både vekstregulert ved begynnende strekningsvekst og soppsprøyta ved blomstring i sin helhet motvirkes ved tre dagers utsettelse av frøtreskinga. Referanser Øverland, J.I. & Aamlid, T.S Spireevne hos timotei. Bioforsk Fokus 0 () (Denne boka). Aamlid, T.S., Stanton, P., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver. Jord- og plantekultur Grønn forskning /2003: Aamlid, T.S., Erøy, Å.B., Steensohn, A.A. & Hommen, G Vekstregulering i frøeng av timotei, engsvingel, engrapp og rødkløver. Jord- og plantekultur Grønn kunnskap 8 (): Aamlid, T.S., Elen, O., Øverland, J.I., Brønstad, J., Pettersen, T.O. & Hetland, O Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av timotei. Jord- og plantekultur Bioforsk Fokus 3 (2): 4-9. Forsøksserien fortsetter med nye felt i 205.