Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Transkript

1 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse lars.havstad@bioforsk.no Innledning I den konvensjonelle rødkløverfrøavlen blir det anbefalt å svi frøenga med Reglone når om lag 60 % av blomsterhodene er modne, vanligvis sist i august eller først i september, etterfulgt av tresking om lag ei uke seinere (Aamlid 2011). Siden kjemiske midler ikke er tillatt i den økologiske frøavlen, må øko-frøavlerne vente med treskinga til frøenga har tørket inn på naturlig måte. Selv om dårlig vær kan forekomme etter skårlegging, er det en mulighet for at tidlig skårlagt frøeng kan treskes tidligere enn ved direkte tresking uten nedsviing. Siden faren for nedbør øker utover høsten, kan tidligere høsting være avgjørende for at avlingen kommer i hus med god kvalitet. Også i hvitkløver er det vanlig praksis å svi frøenga med Reglone når % av hodene er modne, etterfulgt av direkte tresking ca. 1 uke etter nedsviing. Hvitkløverplantene har imidlertid rask gjenvekstevne, og ofte er virkningen av Reglone kortvarig. Av den grunn velger noen dyrkere å sprøyte med Reglone to ganger med to-tre dagers mellomrom. For å unngå gjenvekst kan det kan også være aktuelt å utføre den første nedvisningen med et sprøytemiddel som har seinere, men mer varig virkning f.eks. MCPA. I Danmark og delvis Sverige, blir de fleste kvitkløverfrøengene skårlagt. Strengene kan seinere plukkes opp med vanlig skjærbord påmontert legdeløftere, men mange bruker pick-up utstyr. Noen velger også å skårlegge frøeng som på forhånd er nedsvidd med Reglone, da forutgående nedsviing kan korte ned tida som strengene trenger å tørke før tresking. For å få mer erfaring med hvordan skårlegging, nedsviing og direkte høsting påvirker frøavling og kvalitet ble det i 2012 utført ett høsteforsøk i rødkløver på Landvik og ett høsteforsøk i hvitkløver på Helgen i Telemark. Rødkløverforsøket føyer seg inn i en serie med to tidligere forsøk (Havstad & Susort 2012), mens forsøket i hvitkløver var det første i en ny serie. Dette forsøket ble delfinansiert av Norsk frøavlerlag. Materiale og metoder Rødkløver Feltet på Landvik hadde med tre gjentak og ble anlagt i ei frøeng av Yngve rødkløver etter følgende forsøksplan: 1. skårlegging når 50 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting 2. skårlegging når 65 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting 3. Direkte tresking når 80 % av frøhodene er modne 4. kontroll ledd. Kjemisk nedsviing med Reglone (250 ml/daa+ klebemiddel) når 65 % av hodene er modne. Tresking ca. ei uke senere. Tabell 1. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing med Reglone og tresking av Yngve rødkløverfrøeng i 2012 Skårlegging / nedsviing Frøtresking Nedbør 1) mm 1 Skårlegging ved 50 % modne hoder 27/8 5/ Skårlegging ved 65 % modne hoder 30/8 5/9 3 3 Direkte høsting ved 80 % modne hoder 5/9-4 Kjemisk nedsving med Reglone ved 65 % modne hoder 30/8 5/9 3 1) Nedbør i perioden mellom skårlegging/sviing og frøhøsting

2 218 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårleggingen (ledd 1 og 2) ble utført med en traktormontert skiveslåmaskin (6 fot Tive SVA fra Skurup- Verken AB), mens frøet ble tresket med en Dronningborg skurtresker (2,8 m bred) (bilde 1) med uttak av frøet i bunnen av treskeren før det ble kjørt opp i tanken. Stubbehøyden ved skårlegging var 3-5 cm. Ved innstilling av skurtreskeren ble slagerhastigheten justert til m/s og avstanden mellom bru og slager til 6 mm foran og 2 mm bak. Det ble brukt tinerutstyr ved tresking. Rutestørrelsen i feltet var 28 m 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing og frøhøsting er gitt i tabell 1. Etter planen skulle første skårlegging / nedsviing ha blitt utført ved % modne hoder. De ustabile værforholda førte imidlertid til stadig gjenvekst av nye blomsterhoder gjennom hele vekstsesongen, og dermed til svært ujevn modning. Ved første behandlingstid (Tid 1) som ble utført så seint som 9. august, ble andelen modne hoder bedømt til å være om lag 42 %, mens andelen visne (men ikke modne) og umodne (hvite) hoder var henholdsvis 38 og 20 %. Ved andre behandlingstid (Tid 2), enten 17. august (nedsviing, ledd ledd 8) eller 19. august (skårlegging, ledd 6-7), ble ikke andelen modne hoder bedømt. Bilde 1. Direkte tresking av ruter som var visnet ned naturlig (ledd 3) i feltet med Yngve rødkløver på Landvik i Foto: Lars T. Havstad. Hvitkløver Feltet i Telemark ble anlagt med fire gjentak i ei frøeng med Litago hvitkløver etter følgende forsøksplan Tid 1 Ved % modne hoder Tid 2 Ved % modne hoder (3-7 dager etter Tid 1) Tid dager etter Tid 2 1 Tidlig skårlegging Tresking hvis mulig (evt. tresking) 2 Reglone, 300 ml/daa 1) Tresking hvis mulig (evt. tresking) 3 Reglone, 200 ml/daa 1) Reglone, 200 ml/daa 1) Tresking 4 MCPA 750, 250 ml/daa Reglone, 200 ml/daa 1) Tresking 5 Hussar OD, 10 ml/daa 2) Reglone, 200 ml/daa 1) Tresking 6 Reglone, 300 ml/daa 1) Skårlegging Tresking 7 Skårlegging Tresking 8 Reglone, 300 ml/daa 1) Tresking 1) Tilsatt DP-klebemiddel i 0,1 % av væskemengden 2) Tilsatt Renol, 50 ml/daa Til skårlegging ble det ved Tid 1 brukt en Agria tohjulstraktor (1,5 m bred), mens det ved Tid 2 (ledd 6-7) ble benyttet en traktormontert knivbjelkeslåmaskin (1,8 m bred). Stubbehøyden ved skårlegging var 5-10 cm. Sprøytingen, både ved Tid 1 og Tid 2, ble utført med forsøkssprøyte (dyseavstand 50 cm). Det ble brukt væskemengde tilsvarende 50 l/daa ved nedsviing i alle sprøyteleddene. Forsøksrutene ble enten høstet 24. august (ledd 1 og 2) eller 7. september (ledd 3-8) med forsøksskurtresker (Wintersteiger) med 1,5 m bredt skjærebord. Slagerhastigheten ved tresking av alle ledd var 30 m/s, og avstanden mellom bro og slager 6 mm foran og 3 mm bak. Nedbør i forsøksperioden er vist i figur 1. Rutevis frørensing og spireanalyse fra både rød- og hvitkløverfeltet ble utført på Bioforsk Landvik.

3 219 Bilde 2. Forsøksfeltet med Litago hvitkløver den 3. juli 2012, før feltet ble prega av all nedbøren. Foto: Trygve S. Aamlid Nedbør (mm) 10 5 Nedsviing/ skårlegging (Tid 1) Nedsviing (Tid 2) Skårlegging (Tid 2) Frøhøsting (ledd 1 og 2) Frøhøsting (ledd 3-8) Dato 2012 Figur 1. Nedbør i forsøksperioden (data fra værstasjonen på Gvarv, Telemark) i 2012.

4 220 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Resultater og diskusjon Rødkløver I feltet på Landvik var frøavlingen % høyere på direkte treska ruter enn på skårlagte ruter (ledd 3 og 4 vs. 1 og 2). Også i de to tidligere forsøkene i serien har de høyeste frøavlingene blitt høsta ved direkte tresking. Avlingsforskjellene mellom skårlagte og direkte treska ruter var imidlertid større i årets felt enn i de to foregående. Grunnen til dette er ikke kjent men muligens var kløveren mer moden og tørr ved skårlegging, sammenlignet med tidligere år, slik at mer frø gikk tapt ved dryssing. At direkte skurtresking kom bedre ut avlingsmessig enn ulike skårleggingsteknikker er i samsvar med tidligere høsteforsøk i rødkløver (Aamlid & Tobiasson 2004). I middel for tre felt i den pågående forsøksserien har direkte tresking ved 80 % modne hoder, uten nedsviing med Reglone (ledd 3), gitt høyest frøavling (tabell 2). Både ved konvensjonell og økologisk drift ser det altså ut til at naturlig nedvisning gir det beste avlingsresultatet. På grunn av 35 mm nedbør etter første skårlegging rakk ikke den skårlagte strengen, som lå direkte på bakken (ingen stubb av betydning) å tørke tilstrekkelig til å kunne bli tresket tidligere enn det som var mulig ved direkte tresking. På grunn av ustabilt vær i høsteperioden har det heller ikke i de andre forsøkene i serien vært noen tidsmessig fordel ved å skårlegge tidlig sammenlignet med direkte tresking. I middel for tre felt har tidlig skårlagt frø vært signifikant lettere, mens spireevnen har vært vel så god, sammenlignet med senere skårlagt og direkte treska frø (tabell 2). Ut fra resultatene i denne forsøksserien, samt forsøket til Aamlid & Toabiasson (2004), er det ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av rødkløverfrøeng. Hvitkløver De laveste frøavlingene i feltet i Telemark ble høstet på ruter som var skårlagt (tabell 3). Selv om Litago er mer høyvokst enn de andre norske sortene Snowy og Norstar var det forholdsvis lite plantemateriale å treske i rutene som var skårlagt. Dette førte til at forsøkstreskeren hadde problemer med å klare å plukke opp de skårlagte strengene. Trolig ville mer frø blitt berget med pick-up skjærebord på skurtreskeren. Mest frø ble berget på rutene som var seint nedvisnet med Reglone (ledd 8) og direkte tresket ei uke etter sviing. Dette er den vanlige høstemetoden som brukes i dagens hvitkløverfrøavl. Det var altså ingen avlingsmessig fordel å dele Reglone-sprøytinga i to mindre sprøytedoser (ledd 3) eller å bruke andre nedsviingsmidler som MCPA (ledd 4) eller Hussar (ledd 5) i kombinasjon med Reglone (tabell 3). De ulike behandlingene hadde ingen sikker virkning på tusenfrøvekta, som varierte mellom 701 og 745 mg i alle ledd (tabell 3), men det var store og signifikante utslag for spireevne (tabell 3). Best spiring var det hos frøet som var seint skårlagt, enten med (ledd 6) eller uten (ledd 7) forutgående nedsviing med Reglone. Spireevnen hos frøet fra de andre ledda var svært dårlig. Tabell 2. Virkning av ulike høstemetoder på avrens (%), tusenfrøvekt (mg), spireprosent (normale spirer pluss inntil 20 harde eller friske uspirte frø) og frøavling (kg /daa) i frøeng av rødkløver Tusenfrøvekt (mg) Spireprosent Middel ing (kg/daa) Middel Rel. Antall felt Skårlegging ved 50 % modne hoder ,7 33,2 20, Skårlegging ved 65 % modne hoder ,3 34,5 21, Direkte tresking v/80 % modne hoder ,1 40,9 24, Kjemisk nedsviing med Reglone ,3 40,6 23,1 111 P % 2 >20 >20 >20 >20 LSD 5 %

5 221 Tabell 3. Virkning av nedsviing og skårlegging til ulike tider på tusenfrøvekt (g), spireprosent (normale spirer pluss inntil 20 harde eller friske uspirte frø) og frøavling (kg /daa) i frøeng av Litago hvitkløver ing Tusenfrøvekt (g) prosent kg/daa Rel. Spire- Behandling 1 Tidlig skårlegging , Tidlig nedvisning med Reglone , Nedvisning med Reglone + Reglone , Nedvisning med MCPA + Reglone , Nedvisning med Hussar + Reglone , Nedvisning med Reglone + sein skårlegging ,0 9 7 Sein skårlegging , Sein nedvisning med Reglone ,0 138 P % 9 <0,01 <0,01 LSD 5 % ,9 At det tidlig skårlagte frøet (ledd 1) spirte dårlig, etter å ha ligget fuktig i skåren over to uker var kanskje ikke så overraskende. Mer uventet var det at frø høstet etter standard metode, med nedsviing med Reglone og tresking ei uke seinere (ledd 8), bare oppnådde 6 % spiring. I den praktiske hvitkløverfrøavlen har det ikke tidligere vært rapportert tilsvarende problemer. Grunnen til dårlig spiring ved alle behandlinger unntatt sein skårlegging er ikke kjent. Muligens var det seint skårlagte frøet tørrere og dermed mindre utsatt for treskeskader. Det ble dessverre ikke tatt fuktighetsprøver av frøet ved tresking, men slagerhastigheten var høy (30 cm) i alle ledd. Konklusjon Det er ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av rødkløverfrøeng. Frøenga bør treskes direkte, enten etter naturlig nedvisning eller etter nedsviing med Reglone. I middel for tre forsøk i ble den høyeste frøavlingen høstet på ruter som var tresket direkte når 80 % av hodene var naturlig nedvisnet. I hvitkløver ble det i 2012 utført ett høsteforsøk i Telemark. Best ut avlingsmessig kom rutene som var svidd med Reglone og tresket direkte ei uke etter sprøyting. Men i likhet med mange andre høstemetoder gav denne tradisjonelle høstemetoden svært dårlig spireevne, og det kreves derfor flere forsøk. Referanser Aamlid, T.S av rødkløver. Dyrkingsveiledning på internett. Aamlid, T.S. & Tobiasson, M Høsteforsøk I økologisk rødkløverfrøeng. Grunn kunnskap 8 (1): Havstad, L.T. & Susort, Å Skårlegging og direkte høsting av rødkløverfrøeng. Jord- og Plantekultur Bioforsk Fokus 7 (1):