Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp"

Transkript

1 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3 & Ove Hetland 3 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 NIBIO Bioteknologi og Plantehelse, NIBIO Landvik Bakgrunn Renhetsanalysene ved Kimen Såvarelaboratoriet i perioden viste at markrapp (Poa trivialis) er det verste problemugraset og forekommer i over 70 % av norske engrappartier. Myrrapp (Poa palustris), tunrapp (Poa annua) og knerevehale (Alopecurus geniculatus) er også problematiske og forekommer i ca. 50 % av partiene. Tidligere prosjekter har fokusert på bekjemping av tunrapp og knerevehale (f.eks. Tørresen et al. 2005, Aamlid et al. 2007), men vi har mindre kjennskap til biologi og bekjemping av markrapp og myrrapp. Våren 2014 gikk Norsk frøavlerlag, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn sammen om et prosjekt for å bekjempe grasugras, spesielt markrapp og myrrapp i engrappfrøavlen. I de to første delene av prosjektet ble det utført spireanalyser, og myrrapp og markrapp fra norske engrappartier ble dyrka i potter for å lære å skille artene fra hverandre på et tidlig stadium (Aamlid et al. 2015). Det tredje delprosjektet var planlagt som et feltforsøk for å finne ut hvilke ugrasmidler som er mest effektive for å bekjempe markrapp og myrrapp uten å skade engrappen. Slik det utviklet seg kom dette forsøket til å handle like mye om bekjemping av tunrapp, knerevehale og ugras som av myrrapp og markrapp, men forsøket gav uansett verdifull informasjon om engrappens følsomhet overfor ulike herbicider og konkurranseforholda mellom kulturgras og grasugras ved gjenlegg av engrappfrøeng. Materiale og metoder Forsøket skulle egentlig ha vært gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos en engrappfrøavler, men fordi det var usikkert om aktuelle frøavlere hadde myrrapp på skiftene der de skulle ha gjenlegga sine, ble forsøket i stedet plassert på NIBIO Landvik. Her visste vi at den siltige leirjorda på det aktuelle skiftet inneholdt rikelig med frø av tunrapp og knerevehale, og kanskje også noe markrapp. For å være helt sikker på å få konkurranse fra markrapp og myrrapp i gjenlegget, satte vi sammen et utsædsparti som inneholdt disse ugrasfrøa. Basert på analyser ved Kimen Såvarelaboratoriet ble et utsædsparti av Knut engrapp komponert med 9 % av det norske engrappartiet som var avvist på grunn av markrappfrø, 6,5 % av parti som var avvist på grunn av myrrappfrø, og 84,5 % av parti som inneholdt moderate mengder av begge arter. Frø av de tre partiene partier ble levert av Felleskjøpet Agri. Etter beregningen skulle dette gi 15 markrappfrø og 15 myrrappfrø pr. gram av utsædspartiet. Gjenlegget ble sådd uten dekkvekst 23.juni 2014 i falskt såbed som var sprøyta to ganger med Roundup, siste gang 19.juni med dosen 200 ml/daa. Fordi såbedet var blitt hardt og ulagelig, ble overflaten harva forsiktig med Einböck ugrasharv før såing. Radavstanden var 15 cm, sådybden 0,5-1,0 cm og utgått såmengde 954 g/daa. Den 14.juli, da såradene så vidt kunne ses, ble gjenlegget gjødsla med 4 kg N/daa i og seinere med 3 kg N/daa i kalksalpeter 4.september. I 2015 ble førsteårsenga vårgjødsla med 5 kg N/ daa i Fullgjødsel april og sprøyta med en tankblanding av Cycocel Delaro ( ml/ daa) 18.mai. Forsøket ble treska 14.juli 2015 ved et vanninnhold i frøet på 23 %. Forsøket ble gjennomført som et randomisert blokkforsøk med tre gjentak, ti forsøksledd og tre sprøytetider (tabell 1). Kontrollrutene i ledd 1 ble sprøyta med Ariane S (klopyralid + fluroksypyr + MCPA) for å unngå ugras, ellers fikk alle ledda en liten dose Hussar OD (jodsulfuron) ved første sprøyting. Deretter fulgte ulike doser av Hussar OD, Atlantis

2 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 179 Resultater og diskusjon Dekning av engrapp og ugras, samt tilslag av sådd myrrapp og markrapp Bilde 1. Sommeren 2014 var vanskelig for etablering av engrapp uten dekkvekst. Dette bildet er tatt 22.juli, om lag en måned etter såing. Først to uker seinere var engrappen stor nok til å tåle ugrassprøyting. Foto: Trygve S. Aamlid. (mesosulfuron + jodsulfuron) og Boxer (prosulfokarb) ved om høsten i gjenleggsåret eller om våren i engåret. Sprøytetid A skulle etter planen ha vært gjennomført 3-4 uker etter såing, men engrappen etablerte seg så seint (bilde 1) at denne sprøytinga måtte utsettes til 5.august, om lag seks uker etter såing. Først da hadde de fleste engrapplantene nådd 2-3 bladstadiet og dekninga av engrapp hadde nådd ca. 1 %. Seksten dager etter sprøytetid A dekket engrapp fortsatt bare 0,8-1,4 % av jordoverflata (tabell 2). Sammenlikna med Ariane S hadde Hussar OD, i middel for ledd 2-10, redusert forekomsten av tunrapp til en sjuendedel og av knerevehale til halvparten. Det var også mindre ugras, spesielt linbendel, på ruter sprøyta med Hussar OD, men ingen av disse forskjellene var signifikante. Ved sprøytetid B (17.sept. 2014) var dekninga av engrapp kommet opp i 41 % på ruter sprøyta med Ariane S mot i middel 25 % på ruter sprøyta med Hussar OD, altså om lag 40 % reduksjon på grunn av Hussar OD (tabell 2). Sammenlikna med Ariane S gav Hussar OD en signifikant reduksjon på 95 % i forekomsten av både tunrapp og knerevehale. Det var også signifikant mindre linbendel og en tendens til mindre av andre ugras (først og fremst tunbalderbrå) etter sprøyting med Hussar OD. Tabell 1. Behandlinger for bekjemping av grasugras i engrappfrøeng, Sprøytetid A: 2-3 blad, 5.aug Sprøytetid B: godt etablert, 17.sep Sprøytetid C: Våren i engåret, 9. april 2015 Preparat Dose ml/daa Preparat Dose Preparat Dose 1 Ariane S 200 ml/daa 2 Hussar OD 5 ml/daa + R 1 3 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 5 ml/daa + R 4 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 10 ml/daa + R 5 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 6,95 g/daa + R 6 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 13,9 g/daa + R 7 Hussar OD 5 ml/daa + R Boxer 100 ml/daa 8 Hussar OD 5 ml/daa + R Boxer 200 ml/daa 9 Hussar OD 5 ml/daa + R Hussar OD 5 ml/daa + R 10 Hussar OD 5 ml/daa + R Atlantis 13,9 g/daa + R 1 R: Sprøytevæska med Hussar OD og Atlantis ble alltid tilsatt 50 ml Renol pr. daa. Frøavl

3 180 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 2. Dekning av ulike arter 21.aug. og 15.sept. 2014, etter én forsøkssprøyting Preparat/ dose Prosent dekning 21.august, 12 dager etter sprøytetid A Andre Prosent dekning 15.september, ved sprøytetid B Andre 1. Ariane200 1,2 0,7 0,6 0,6 0,7 40,6 9,0 3,7 1,5 1, Hussar5 (middel) 1,1 0,1 0,3 0,1 0,2 24,8 0,5 0,2 0,0 0,0 P % >20 >20 >20 >20 >20 >20 <0,1 <0,1 <5 <10 LSD 5 % ,3 1,2 0,8 - Ved vekstavslutning om lag en måned etter sprøytetid B var dekninga av engrapp 81 % på kontrollruter sprøyta med Ariane S (tabell 3). Ruter som bare hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A (ledd 2, 9 og 10) hadde kommet seg og hadde i middel nesten like mye engrapp som kontrolleddet med Ariane S. Dette gjaldt også dersom dosen av Hussar OD ved sprøytetid B var begrensa til 5 ml/daa (ledd 3). Dersom dosen av Hussar OD ved sprøytetid B var 10 ml/daa (ledd 4), var det derimot nær signifikant reduksjon i engrappdekninga i forhold til Ariane S, og dette gjaldt enda mer på ruter som ved sprøytetid B hadde fått Atlantis (begge doser, bilde 2). Forekomsten av tunrapp var på dette tidspunktet signifikant størst i kontrolleddet med Ariane S, og i forhold til ruter som hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A var det også klart mindre tunrapp på ruter som i tillegg hadde fått Hussar OD, Bilde 2. Inntrykk fra forsøksfeltet på Landvik ved vekstavslutning 24.oktober Rutene i den nærmeste blokka (rekka) er fra venstre: 1 (Ariane S), ledd 8 (Hussar OD + stor dose Boxer) og ledd 6 (Hussar + stor dose Atlantis). Atlantis førte til stor skade, og de svekka plantene ble også mer angrepet av rust. Ruta i midten bak er ledd 5 (Hussar + liten dose Atlantis). Foto Trygve S. Aamlid. Atlantis eller Boxer ved sprøytetid B. Forekomsten av knerevehale ble ikke bedømt på dette tidspunktet, men ved vekststart året etter (8.april 2015, tabell 3) var denne signifikant mindre i ledd 4 som hadde fått stor dose Hussar OD ved sprøytetid B i forhold til ruter som bare hadde fått liten dose Hussar OD ved sprøytetid A (ledd 2, 9 og 10). Bedømminga om våren viste også at forekomsten av tunrapp var redusert gjennom vinteren, at Boxer var noe dårligere enn Hussar OD og Atlantis mot knereverumpe, og at det fremdeles var størst skade på engrapp etter bruk av Atlantis året før. Men hvor var det blitt av myrrappen og markrappen? Til tross for at det var sådd i gjennomsnitt 14,3 frø av begge arter pr. m 2, var forekomsten av begge disse artene for liten eller for usikker til å komme med dekningsprosentene i tabellene. To ganger om høsten prøvde vi derfor å telle antall myrrapp- og markrapp planter langs 2 m sårad i hver rute. For myrrapp var dette enkelt, da denne arten utvikler lyse og granne planter som skyter stengel allerede i såingsåret (bilde 3a, Aamlid et al. 2015). Omregnet til antall planter pr. m 2 viser imidlertid tabell 3 at tilslaget etter såinga var dårlig, og at det ikke var signifikante forskjeller mellom de ulike behandlingene. Resultatene fra siste telling 11. november gir likevel en viss mening da det var flest myrrapp på kontrollruter sprøyta bare med Ariane S, og ingen planter på ruter som hadde fått Atlantis, Boxer eller stor dose Hussar ved sprøytetid B. Vi prøvde også å identifisere markrapp i såradene, men dette var mye vanskeligere, da de på vegetativt stadium likner mer på engrapp og da det innenfor begge arter er en viss variasjon. Ikke alle markrapp var like lette å identifisere som den kraftige, ned-

4 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 181 Tabell 3. Dekning av ulike arter 16.okt 2014 og 9.april 2015, etter to forsøkssprøytinger, samt antall myrrapp pr. m 2 oppgitt etter telling langs 2 x 1 m sårad i hver rute 25.sep. og 11.nov Preparat/dose Prosent dekning 16.okt. 2014, ca. 4 uker etter sprøytetid B og helst noe dårligere enn for høstsprøyting med de samme preparatene og dosene. I forhold til kontrolleddet med Ariane S var forekomsten av tunbalderbrå nå i ferd med å øke i ledd 2 som bare hadde fått Hussar OD ved sprøytetid A. Dette skyldes sannsynligvis at det ugraset fylte ut tomrommet som var skapt etter utsprøyting av tunrapp og knerevehale på disse rutene og at tunbalderbråen her ikke ble be- Prosent dekning 9.april 2015, ved sprøytetid C Andre Totalt Antall myrrapp pr. m 2 25.sep. 11.nov Ariane200 80,7 10,0 5,0 0,8 70,0 2,0 6,8 0,3 2,2 3, : Hussar5 (middel) 74,2 2,0 0,0 0,8 56,1 1,6 1,5 0,4 1,1 0,7 3.Hussar5+5 78,0 0,3 0,0 0,2 56,7 0,7 0,7 0,0 2,2 1,1 4.Hussar ,8 0,2 0,0 0,0 42,7 1,0 0,0 0,0 1,1 0,0 5. Hussar5+Atlantis7 42,0 0,4 0,0 0,2 33,3 0,5 0,5 0,2 1,1 0,0 6. Hussar5+Atlantis14 31,0 0,0 0,0 0,0 23,0 0,2 0,5 0,3 3,3 0,0 7. Hussar5+Boxer100 69,3 0,6 0,0 0,5 47,7 1,3 0,8 0,0 0,0 0,0 8. Hussar5+Boxer200 46,7 0,6 0,0 0,0 47,7 0,5 1,2 0,2 1,1 0,0 P % <5 <0,1 <1 >20 <5 >20 <0,1 >20 >20 >20 LSD 5 % 28,9 2,4 2,4-24,1-1, a) b) Bilde 3. Planter av myrrapp (a) og markrapp (b) i såraden 25.september Foto Trygve S. Aamlid. Frøavl overbøyde og lyse planten i bilde 3b. Resultatene fra markrapptellinga er derfor ikke vist i tabell 3. Tre uker etter sprøytetid C (29.april 2015, tabell 4) var det litt mindre tunrapp og knerevehale på ruter som i tillegg til Hussar OD ved sprøytetid A også hadde fått Hussar OD (ledd 9) eller Atlantis (ledd 10) ved sprøytetid C, men utslaga var ikke signifikante

5 182 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Tabell 4. Dekning av ulike arter 29.april og 6.juli 2015, etter tre forsøkssprøytinger Preparat/ dose Prosent 29.april 2015, 3 uker etter sprøytetid C Prosent dekning 6.juli 2015, 8 dager før høsting Tun-balder-brå Tunbalderbrå 1.Ariane200 84,7 2,2 3,2 0,3 86,0 4,1 3,0 0,0 0,0 2.Hussar5 71,5 1,5 0,5 0,8 86,2 0,5 0,8 3,1 0,0 3.Hussar5+5 74,3 0,5 0,1 0,0 90,7 0,1 0,1 0,0 0,0 4.Hussar ,7 0,6 0,0 0,0 79,2 0,3 0,3 0,0 0,0 5. Hussar5+Atlantis7 45,0 0,4 0,0 0,0 68,6 0,0 0,0 0,5 2,3 6. Hussar5+Atlantis14 32,0 0,2 0,0 0,0 69,7 0,1 0,0 1,8 2,7 7. Hussar5+Boxer100 60,7 0,7 0,2 0,3 76,8 0,5 0,3 1,7 0,0 8. Hussar5+Boxer200 52,6 1,0 0,4 0,4 75,4 1,3 0,3 2,6 0,5 9. Hussar5+Hussar10 (vår) 71,3 0,9 0,2 0,0 83,5 3,7 0,5 0,0 0,0 10. Hussar5+Atlantis14 (vår) 61,5 1,0 0,2 0,1 85,3 2,3 0,8 0,1 0,1 P % <5 <5 <0,1 <5 >20 <5 >20 >20 >20 LSD 5 % 27,8 1,1 1,0 0,4-2, kjempet av etterfølgende behandlinger. Vårsprøyting med Atlantis gav en viss reduksjon i dekninga av engrapp, men skaden var ikke på langt nær så sterk som etter høstsprøyting. Ei drøy uke før tresking var forskjellene i dekningsprosent mindre tydelige, og signifikante forskjeller ble bare påvist for tunrapp. Vårsprøyting hadde ved dette tidspunktet minimal effekt på tunrappen. Frøavling og renhetsanalyser Fordi engrappen aldri henta seg helt igjen etter den seine og ujamne etableringa i 2014 var forskjellene i frøavling ikke signifikante. Middeltalla i tabell 5 peker likevel i retning av to gangers sprøyting med Hussar OD i gjenleggsåret som den beste behandlinga. Lavest avling hadde rutene med Atlantis ved sprøytetid B, og disse rutene hadde også størst avrensprosent. Renhetskrava for godkjenning av sertifisert frø av engrapp er minimum 85 % renhet, maksimum 2 % ugras (inntil 2,8 % hvis det er andre rapp arter) og maksimum 1,0 % av en bestemt ugras art (1,8 % hvis det er en annen rapp art). Ut fra disse kriteriene ville forsøksledd 2,3,4 og 9 ha blitt godkjent, mens ledd sprøyta med Atlantis eller Boxer i gjenleggsåret ville ha blitt avvist eller gått til omrens. Forholdet mellom de ulike forsøksledda når det gjelder innhold av knerevehale og tunrapp i lett rensa frø var omtrent som forventa ut fra dekningsprosentene kort tid før tresking. Markrapp ble påvist ved renhetsanalysene til tross for at den ikke var dokumentert av dekningsprosentene. I sum var innholdet av disse tre grasugrasa minst på ruter som var sprøyta to ganger med Hussar OD i gjenleggsåret. Ved sprøytetid B var Atlantis på høyde med Hussar OD for bekjemping av markrapp, men helst litt etter når det gjelder bekjemping av tunrapp og knerevehale. Høyt innhold av tunbalderbråfrø etter største dose Boxer ved sprøytetid B viser at denne behandlinga satte engrappen tilbake slik at ugras kunne etablere seg og at Boxer også virket dårlig på tunbalderbråen. Det høye innholdet av markrappfrø i ledd 9 etter vårsprøyting med Hussar OD er derimot vanskelig å forklare. Konklusjon Ved gjenlegg av engrappfrøeng uten dekkvekst er det mest effektivt mot grasugras, og samtidig tilstrekkelig skånsomt mot engrapp, å sprøyte to ganger med Hussar OD i gjenleggsåret. Første sprøyting bør utføres når engrappen har utvikla to til tre blad, og andre sprøyting når engrappen er godt etablert og nytt grasugras spirer tre til seks uker etter første sprøyting. Ved første sprøyting skal dosen av Hussar OD ikke overskride 5 ml/daa + Renol eller Mero olje, og ved gode vekstforhold er denne dosen tilstrekkelig også

6 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) 183 Tabell 5. Frøavling, avrensprosent og resultater fra renhetsanalyse Frøavling kg/daa 1 % avrens % renhet % ugras totalt % knerevehale % tunrapp % markrapp % tunbalderbrå 1.Ariane200 88,6 12,5 88,2 6,3 4,3 0,31 0,28 0,03 2.Hussar5 93,7 12,7 93,8 2,0 0,9 0,25 0,07 0,09 3.Hussar ,2 10,4 95,2 1,2 0,4 0,04 0,02 0,00 4.Hussar ,6 10,8 95,4 0,9 0,3 0,10 0,07 0,00 5. Hussar5+Atlantis7 72,4 14,9 91,6 2,9 0,6 0,25 0,01 0,12 6. Hussar5+Atlantis14 63,7 15,7 89,4 3,8 0,6 0,33 0,07 0,03 7. Hussar5+Boxer100 96,5 10,5 93,5 2,4 0,6 0,22 0,12 1,02 8. Hussar5+Boxer200 91,9 12,2 91,2 3,7 0,5 0,20 0,01 2,26 9. Hussar5+Hussar10 (vår) 89,8 10,8 94,6 1,8 0,4 0,27 0,25 0, Hussar5+ Atlantis14 (vår) 86,2 11,3 93,6 2,6 0,9 0,50 0,05 0,11 P % >20 <10 >20 <10 <0,1 >20 <1 <5 LSD 5 % ,1-0,15 1,20 1 Korrigert til 100 % renhet og 12 % vann ved andre sprøyting. Hvis disse behandlingene i gjenleggsåret er vellykka, vil det ofte ikke være behov for en tredje sprøyting med Hussar OD om våren i engåret, men dette må vurderes ut fra vekstforholdene og mengde overlevende grasugras om våren (mer om dette i neste innlegg i denne boka). En av fordelene med Hussar OD framfor Atlantis og Boxer er at Hussar OD i tillegg til virkningen på grasugras også har god virkning mot de fleste ugras. Atlantis virker bra mot markrapp, men den er ikke godkjent i engrappfrøeng, og den store skaden på engrapp i dette forsøket viser at det er lite aktuelt å søke om godkjenning for bruk i gjenleggsåret. Boxer er godkjent i engrappfrøavlen, men vi ser ingen klare fordeler sammenlikna med Hussar OD. Referanser Tørresen, K.S., J.I. Øverland & T.S. Aamlid Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer. Jord- og plantekultur Grønn kunnskap 9(1): Aamlid, T.S., J.I. Øverland, Å. Susort, O. Hetland & A.A. Steensohn Såbed, herbicider og avpussing ved etablering av engrappfrøeng. Jord- og plantekultur Bioforsk Fokus 2(2): Aamlid, T.S., K.S. Tørresen, A.A. Steensohn & O. Hetland Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp. Bioforsk Tema 10 (5): Frøavl

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

TEMA Nr. 5 - Mars 2015 TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei 194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei

Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei 200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer 294 K. Semb Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer Kirsten Semb Tørresen 1), John Ingar Øverland

Detaljer

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng

Foto: Jon Harald Rønningen. Plantevern i frøeng Foto: Jon Harald Rønningen Plantevern i frøeng 266 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Skader og effekt av ugrasmidlet Hussar i frødyrkinga - de siste års forsøksresultater og praktiske erfaringer

Detaljer

Halmbehandling, avpussing og tynning

Halmbehandling, avpussing og tynning Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver 211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng

Foto: Trygve S. Aamlid. Plantevern i frøeng Foto: Trygve S. Aamlid Plantevern i frøeng 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng 246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver 232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Detaljer

Forsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver

Forsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver 208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret

Etablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND

Detaljer

Vår- og høstbehandling

Vår- og høstbehandling Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver

Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver 217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse

Detaljer

Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () 27 Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort og Anne A. Steensohn Bioforsk

Detaljer

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder

FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 87 2013 FRØ i SØR: Utvikling og kompetansebygging i engfrøavlen i Aust-Agder Rapport fra andre prosjektår 2013 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad, Bioforsk

Detaljer

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver

Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver 212 Tørresen, K.S. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bekjemping av snutebiller i frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Arild Andersen 2, Per Ove Lindemark 3, John Ingar Øverland 4, Lars Olav Breivik

Detaljer

Dyrkingsveiledning Mars 2015. Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik

Dyrkingsveiledning Mars 2015. Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av engrapp Gjenleggsåret Tidlig våronn Når ugraset har spirt Ca. ei uke før såing Innen 20.juni

Detaljer

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009 Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 69 2010 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra tredje prosjektår 2009 Production of site-specific seed for restoration

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina)

Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Dyrkingsveiledning Mars 2015 Frøavl av sauesvingel (Festuca ovina) Trygve S. Aamlid, Bioforsk Landvik Dyrkingskalender, frøavl av sauesvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Når ugras har spirt Ca ei

Detaljer

Vekstregulering og plantevern

Vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 107 Vekstregulering og plantevern Foto: Unni Abrahamsen 108 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) Ugrasbekjempelse i gjenlegg og frøeng av sauesvingel

Detaljer

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Dyrkingsveiledning Mars Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik

Dyrkingsveiledning Mars Frøavl av engrapp. Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik Dyrkingsveiledning Mars 2017 Frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik 1 Dyrkingskalender, frøavl av engrapp Gjenleggsåret Tidlig våronn Klargjøring av såbed, inkl. tromling slik at ugraset får

Detaljer

Høsting av engkveinfrøeng

Høsting av engkveinfrøeng 186 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Høsting av engkveinfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Kirsten S. Tørresen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel

Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel 396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne

Detaljer

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010 Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 44 2011 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra fjerde prosjektår 2010 Production of site-specific seed for restoration

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Frø til revegetering av landskapssår

Frø til revegetering av landskapssår Frø til revegetering av landskapssår -Prosjekt FJELLFRØ, 2007-2011 I naturen finner vi mange sår etter menneskelig aktivitet -Prosjekt ECONADA, 2011-2014 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Store sår.

Detaljer

Frøhøsting og frøtørking

Frøhøsting og frøtørking Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2011. Frøavl av strandrør. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av strandrør Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av strandrør Gjenleggsåret Tidspunkt Vår / forsommer Innen 1.juli Strandrør 2 blad, ca 3-4

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng

Detaljer

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet

FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 64 2008 FJELLFRØ: Oppformering av stedegent frø til restaurering i fjellet Rapport fra første prosjektår 2007 Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Stein Kise 3, Anne A.

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår

Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår 386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng

Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng 222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve

Detaljer

Dyrkingsveiledning April Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2011 Frøavl av rødsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av rødsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Tida fram til såing ved gjenlegg uten

Detaljer

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2007

Jord- og Plantekultur 2007 Vol. 2 Nr. 2 2007 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Jord- og Plantekultur 2007 Forsøk i korn, oljevekster, engfrøavl og potet 2006 Mikkel Bakkegard (red.) Bioforsk

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver

Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver 220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 122 Lars T. Havstad og John I. Øverland / Bioforsk FOKUS 1 (2) Høst- og vårgjødsling til Fenre hybridraigras LARS T. HAVSTAD 1 OG JOHN I.

Detaljer

Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 182 2010. Rapport fra norsk frøavlerlags studietur til Danmark, 29.juni 1.juli 2010

Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 182 2010. Rapport fra norsk frøavlerlags studietur til Danmark, 29.juni 1.juli 2010 Bioforsk Rapport / Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 182 2010 Rapport fra norsk frøavlerlags studietur til Danmark, 29.juni 1.juli 2010 Trygve S. Aamlid og Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Hovedkontor Frederik

Detaljer

Dyrkingsveiledning Mai Frøavl av engkvein. Trygve S. Aamlid NIBIO Landvik

Dyrkingsveiledning Mai Frøavl av engkvein. Trygve S. Aamlid NIBIO Landvik Dyrkingsveiledning Mai 2016 Frøavl av engkvein Trygve S. Aamlid NIBIO Landvik Dyrkingskalender, frøavl av engkvein Gjenleggsåret Tidspunkt Våronn Tiltak Gjenlegg med tidlig og stråstiv sort av vårhvete

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016

Jord- og Plantekultur 2016 Jord- og Plantekultur 2016 Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2015 Einar Strand (red.) NIBIO BOK blir utgitt av NIBIO, postboks 115, 1431 Ås post@nibio.no Ansvarlig redaktør: Forskningsdirektør

Detaljer

Dyrkingsveiledning Mai Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik

Dyrkingsveiledning Mai Frøavl av rødsvingel. Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik Dyrkingsveiledning Mai 2016 Frøavl av rødsvingel Trygve S. Aamlid, NIBIO Landvik Dyrkingskalender, frøavl av rødsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt Tidlig vår Tida fram til såing ved gjenlegg uten dekkvekst

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer