Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete"

Transkript

1 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for plante- og miljøvitenskap Sammendrag Karforsøk viste at svovelgjødsling har stor betydning for proteinkvaliteten i vårhvete når det samtidig blir gitt en relativt sterk gjødsling med nitrogen. Feltforsøk i vår- og høsthvete antyder at de S-mengdene som har vært vanlig å gi i praktisk dyrking de seinere årene er tilstrekkelig for å oppnå ønsket avlingsnivå og proteinkvalitet. Men det er nødvendig med flere forsøksår for å trekke sikre konklusjoner. Innledning Plantenes behov for svovel dekkes gjennom frigjøring fra reserver i jorda, svovelnedfall og gjødsling. S-nedfallet som skyldes lufttransportert forurensning er redusert kraftig de seinere tiår, og dermed er det grunn til å tro at behovet for S-gjødsling har økt. En er mest utsatt for S-mangel på lett jord i nedbørrike områder. S-mangel kan gi både avlingstap og nedsatt kvalitet i hvete. Svovel påvirker bakekvaliteten, fordi næringsstoffet inngår i ulike typer av viktige glutenproteiner. Ved dårlig S-tilgang vil det bli dannet større mengder av S-fattige glutenproteiner, mens det dannes mer av de S-rike når tilgangen er god. Siden disse proteinene bygger opp glutennettverket, vil variasjoner i S-tilgang påvirke deigegenskapene. Svovel er lite mobilt, sammenlignet med for eksempel nitrogen og fosfor, i kornplanta. Det vil si at omfordelingen av S fra strå og blad til kornet i kornfyllingsfasen er mindre effektiv enn for N, og det er derfor viktig å ha god S- tilgang i jorda gjennom store deler av vekstsesongen. På bakgrunn av dette må en anta at delgjødsling med S er en effektiv strategi. Forskning har vist at en kan få variasjoner i proteinkvalitet på grunn av variasjoner i S-tilgjengelighet selv der avlingsresponsen er liten. Dette betyr at det er viktig å ha fokus på effektive strategier for S-gjødsling også ut i fra kvalitetshensyn.

2 320 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) Materiale og metoder Betydningen av svovel for avling og kvalitet i hvete har blitt undersøkt gjennom karforsøk i veksthus, og gjennom to ulike forsøksserier i felt i perioden Forsøk I: Karforsøk med ulike nitrogen- og svovelmengder til vårhvete I karforsøket ble det brukt en svært skrinn jord bestående av næringsfattig sand og kvitmosetorv. Alle plantenæringstoffer, bortsett fra N og S, ble tilført i tilstrekkelige mengder til å unngå mangler. Det ble brukt en faktoriell forsøksplan med fire faktorer: 1) N-gjødsling (to nivå, lav og høy) 2) S i vårgjødsling (to nivå), 3) S i delgjødsling (tre nivå, inkludert null-ledd) 4) tidspunkt for delgjødsling (ved begynnende stråstrekning og begynnende aksskyting) Det ble brukt tre gjentak (potter), og forsøket ble gjentatt i tre år ( ). Resultatene fra 2002 og 2003 er ferdig analysert og gjengitt under resultater. Kornprøvene fra forsøket ble analysert for proteininnhold, N- og S- innhold, og N/S forholdet ble beregnet. Protein-kvaliteten ble analysert ved SDS sedimentasjonstest og deigen ble analysert reologisk med ekstensograf (SMS/Kieffer Dough and Gluten Extensibility Rig). Forsøk II: Delgjødslingstidspunkt og gjødselslag i vårhvete Kalksalpeter og Svovel-Kalksalpeter ble sammenlignet som gjødseltyper ved delgjødsling i vårhvete (Tabell 1). Dette for å studere effekten av S på avling, proteinkvalitet og innhold. En undersøkte også betydningen av tidspunkt for delgjødsling ved å sammenligne fire ulike tildelingstidspunkt. Det ble gjennomført ett felt på Vollebekk (Ås) og ett felt på Apelsvoll (Toten) i hvert av de tre forsøksåra , totalt seks felt.

3 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 321 Tabell 1. Forsøksplan for feltforsøk i vårhvete, Ved vårgjødsling fikk alle forsøksledd 10 kg N pr. daa i en P- og K- rik fullgjødsel Forsøks- Kg N pr. daa Gjødseltype Utviklingstrinn ved ledd ved delgjødsl. ved delgjødsl. delgjødsling Kalksalpeter Z30-32, begynn. stråstrekn. 3 4 Kalksalpeter Z37-39, flaggbladutvikling 4 4 Kalksalpeter Z49-51, begynnende aksskyting 5 4 Kalksalpeter Z60-65, begynnende blomstring 6 4 Svovel-kalksalpeter Z30-32, begynn. stråstrekn. 7 4 Svovel-kalksalpeter Z37-39, flaggbladutvikling 8 4 Svovel-kalksalpeter Z49-51, begynnende aksskyting 9 4 Svovel-kalksalpeter Z60-65, begynnende blomstring Forsøk III: Svovelgjødsling til høsthvete Forsøksserien Svovelgjødsling til høsthvete ble startet våren Forsøksplanen er vist i Tabell 2. Vårgjødslinga ble på forsøksledd 1 og 6 utført med gjødseltypen Trippel 16 som kun inneholder næringsstoffene nitrogen, fosfor og kalium, på resterende ledd ble Fullgjødsel benyttet. Se ellers Tabell 2 for gjødslingstidspunkt og gjødseltyper. Tabell 2. Forsøksplan for forsøk med svovelgjødsling til høsthvete i 2004 Vårgjødsling v/vekststart Tidlig delgjødsl. v/begyn- Sein delgjødsl. v/begynnende stråstrekn., Z nende aksskyting, Z 49 Ledd Kg S Kg N Gjøds. type Kg S Kg N Gjøds. Kg S Kg N Gjøds. pr. daa pr. daa pr. daa pr. daa Type pr. daa pr. daa type Trippel KAS Ksp 2 2 1, KAS 0 4 Ksp 3 1, KAS 0,4 4 S-Ksp 3 4 1, , Ksp 5 1, , ,4 4 S-Ksp Trippel KAS 0 4 Ksp 7 1, KAS 0 4 Ksp 8 1, KAS 0,4 4 S-Ksp 9 1, , Ksp 10 1, , ,4 4 S-Ksp 1) Kalkammonsalpeter, 2) Kalksalpeter, 3) Svovel-kalksalpeter

4 322 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) S-gjødslinga ble variert fra ingen (ledd 1 og 6) til 2,9 kg pr. daa (ledd 10). Forsøksleddene 1 til 5 fikk totalt 17 kg N pr. daa, mens de resterende ledd fikk 21 kg N pr. daa. Sjansen for S-mangel er størst på lette jordtyper, og forsøksringene ble bedt om å finne slike lokaliteter. Resultater og diskusjon Forsøk I: Karforsøk med ulike nitrogen- og svovelmengder til vårhvete Avlingsnivået i karforsøket lå betydelig lavere ved svak enn ved sterk nitrogengjødsling. Ved lav N-gjødsling var det små utslag for S-gjødsling, både for avling og kvalitet (data ikke vist), og det ble relativt normale N/S forhold i kornet. Ved sterk N-gjødsling ble det derimot betydelige og signifikante variasjoner i kvalitet for ulike S-behandlinger, mens avlingsutslagene for ulik S-tilførsel var relativt små og ikke signifikante. Noen av resultatene fra forsøksleddene med sterk N-gjødsling er vist i Tabell 3. Sterk N-gjødsling ga høy avling og et høyt proteininnhold på rundt 15 %. S- behandlingene påvirket S-innholdet, men ikke protein- eller N-innholdet i kornet. Økt S-gjødsling ga dermed et lavere N/S-forhold. Ledd som kun fikk S ved såing fikk et svært høyt N/S forhold. S-gjødslinga påvirket bakekvaliteten som vist i tabellen ved SDS sedimentasjonsvolum og målinger av deigens ekstensibilitet, eller evne til å la seg strekke ut (målt ved Kieffer ekstensigraf). Høyt N/S forhold i kornet ga klart lavere SDS- tall og en betydelig lavere ekstensibilitet i deigen. Tabell 3. Effekt av S-gjødsling på innhold av N og S, N/S-forhold i kornet, og proteinkvalitet målt ved SDS sedimentasjonstest og Kieffer ekstensigram. Data er gjennomsnitt av to forsøksår, 2002 og Gjennomsnittsverdier etter tidlig og sein delgjødsling er presentert der det er delgjødslet S-gjødsling N innhold S innhold N/S SDS, ml Kieffer kg pr. daa 1 i korn, % i korn, % forhold i korn Ekstensibilitet, (mm) 1+0 2,22 0,097 22, ,1 1+0,8 2,24 0,132 17, ,4 1+1,6 2,16 0,137 15, , ,24 0,123 18, ,8 3+0,8 2,26 0,140 16, ,8 3+1,6 2,20 0,142 15, ,9 middelfeil 0,04 0,004 0,5 2,1 4,3 1 S-gjødsling i kg pr. daa ved såing og i delgjødsling gitt ved stråstrekning eller ved begynnende aksskyting.

5 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 323 En ser at 1 kg S pr. daa tilført ved såing etterfulgt av delgjødsling med henholdsvis 0,8 kg eller 1,6 kg pr. daa ga lavere N/S forhold og bedre kvalitet enn 3 kg S pr. daa tilført kun ved såing. Siden omfordelingen av S fra strå og blad til kornet i kornfyllingsfasen er mindre effektiv enn for N, vil det være viktig å ha en god nok S-tilgang i jorda gjennom hele vekstsesongen. Delgjødsling med S kan da være en effektiv strategi for å sikre en god og stabil hvetekvalitet. Ved sterk N-gjødsling viser disse resultatene tydelig at variasjoner i S-tilgang kan gi variasjoner i kvalitet. Dette er kvalitetsvariasjoner som det ikke kan tas hensyn til ved dagens sortering av mathvete etter sort og proteininnhold og som derved kan gi uforutsigbare kvalitetsvariasjoner som mølle- og bakeindustrien har vanskeligheter med å takle. Disse forsøkene ble utført i veksthus for å få til en kontrollert næringsforsyning med N og S, og det ble brukt en jord som har svært liten evne til mineralisering av S gjennom vekst-sesongen. Det er derfor nødvendig å undersøke effekten av S-gjødsling i feltforsøk for å få bedre kunnskap om behovet for S for å sikre høye avlinger av god og stabil kvalitet. Forsøk II: Delgjødslingstidspunkt og gjødselslag i vårhvete Resultatene viste at det ikke var forskjell mellom delgjødsling med Kalksalpeter sammenlignet med Svovel-Kalksalpeter for noen av de undersøkte parametere (Tabell 4). 4 kg N pr. daa i Svovel-Kalksalpeter gir da heller ikke mer enn 0,4 kg S pr. daa, mens grunngjødslinga på våren bidro med 1,4 kg S pr. daa på alle forsøksledd. Manglende utslag for delgjødsling med S kan også skyldes at forsøkene ble utført på lettleire, som har relativt god evne til mineralisering av S. Avlingsresponsen for delgjødsling var, som forventet, sterkest ved begynnende stråstrekning (Z30-32). Meravlinga for delgjødsling ved flaggbladutvikling (Z37-39) ble ikke større enn om en ventet helt til blomstring (Z60-65) med å delgjødsle. Proteininnholdet økte med utsatt delgjødsling fram til begynnende aksskyting. SDS sedimentasjonsvolumet økte også noe med utsatt delgjødsling, men som for proteininnholdet var det ikke forskjell mellom de to siste delgjødslingstidspunktene.

6 324 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) Tabell 4. Ulike delgjødslingsstrategier i vårhvete, sammendrag seks felt, Ledd Delgjødsling* Avling Vann Protein SDS, ml kv Hl-vekt Type og stadium kg/daa % % g 1 Ingen ,7 11, ,7 78,9 2 Ksp 1 Z ,9 12, ,8 79,9 3 Ksp Z ,0 13, ,0 80,4 4 Ksp Z ,2 13, ,3 80,5 5 Ksp Z ,4 13, ,3 80,4 6 S-ksp 2 Z ,4 12, ,4 79,5 7 S-ksp Z ,8 13, ,8 80,4 8 S-ksp Z ,5 13, ,2 80,5 9 S-ksp Z ,5 13, ,0 80,3 P % <0,01 2 <0,01 <0,01 0,1 <0,01 LSD5% 12 0,7 0,4 4 0,9 0,5 * 4 kg N/daa ble gitt som delgjødsling på alle forsøksledd unntatt ledd 1 1) Ksp = Kalksalpeter, 2) S-ksp = Svovel-kalksalpeter Forsøk III: Svovelgjødsling til høsthvete Våren 2004 ble det satt i gang en ny forsøksserie i høsthvete der spørsmålene omkring svovelgjødsling undersøkes. Da det foreløpig bare er resultater fra ett forsøksår, vil det ikke bli trukket for bastante konklusjoner. Sammendraget for sju godkjente felt i 2004 (Tabell 5) viser at det var positive avlingsutslag for S-gjødsling, i forhold til leddene som ikke fikk svovel (ledd 1 og 6). Ekstra S gitt ved delgjødsling ga ingen meravling i forhold til mengden på 1,2 kg S pr. daa gitt om våren. Dette går igjen på alle enkeltfelt. Proteininnholdet økte med økende N-mengde, men var ikke påvirket av S- gjødsling. Det var en tendens til at SDS sedimentasjonsvolumet økte noe med stigende N-gjødsling. SDS var ellers signifikant lavere der det ikke var gjødslet med S, men SDS- tallene økte ikke med stigende S-mengder utover 1,2 kg S pr. daa gitt ved vårgjødsling. Med hensyn til hl- vekt og kornvekt var det ingen sikre forskjeller mellom forsøksleddene.

7 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 325 Tabell 5. Svovelgjødsling til høsthvete. Sammendrag sju felt, 2004 Ledd Vann % Avling Relativ Protein SDS, ml Hl-vekt v/høsting kg pr.daa avling % kornvekt Ant. felt , , ,7 43,7 2 16, , ,2 41,8 3 17, , ,5 42,4 4 17, , ,1 42,4 5 16, , ,3 42,9 6 17, , ,5 43,4 7 17, , ,1 42,3 8 17, , ,9 42,1 9 17, , ,3 41, , , ,2 42,9 P % 0,6 1,4 <0,01 1,4 i.s i.s LSD 5% 0,5 32 0,3 4,4 Resultatene for 2004 i denne forsøksserien viste at det å utelate S-gjødslinga medførte sikker avlingsnedgang og signifikant lavere SDS, det vil si dårligere proteinkvalitet. Men en fant ingen ytterligere avlingsøkning eller kvalitetsforbedring for å øke S-gjødslinga utover moderate 1,2 kg S pr. daa gitt ved vårgjødsling. Det var ikke spesielt høyt avlingsnivå ( kg pr. daa) på feltene på lettere jordtyper, der S-gjødslingsbehovet er størst. Trolig vil en kunne få større utslag i et år med høyere avlinger.

8 326 B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) Konklusjon Karforsøkene viste at svovelgjødsling og delt svovelgjødsling til vårhvete har stor betydning for proteinkvaliteten når det samtidig blir gitt en relativt sterk gjødsling med nitrogen. Det er grunn til å tro at variasjoner i S-tilgang kan gi variasjoner i proteinkvalitet som det er vanskelig å ta hensyn til i dagens sortering av hvete etter sort og proteininnhold. En balansert gjødsling med N og S kan være viktig for å sikre en god og stabil norsk hvetekvalitet. I feltforsøk i vårhvete på lettleire fant en ingen effekt på avling eller kvalitet av å delgjødsle med 0,4 kg S pr. daa i tillegg til vårgjødsling med 1,4 kg S pr. daa. Forsøkene i høsthvete, i 2004, viste både avlingsnedgang og dårligere proteinkvalitet dersom S-gjødslinga ble utelatt. Med tanke på avling og kvalitet var imidlertid en moderat S-mengde, 1,2 kg S pr. daa gitt om våren, tilstrekkelig på feltene i høsthvete i Feltforsøkene som er gjennomført hittil antyder at de S-mengdene som har vært vanlig å gi til hvete de seinere årene er tilstrekkelig for å oppnå ønsket avlingsnivå og proteinkvalitet. Men det er nødvendig med flere forsøksår for å trekke sikre konklusjoner. Frigjøringa av S fra reservene i jorda varierer mellom år og foreløpig har vi ikke hatt forsøksfelt med høyt avlingsnivå på lett jord.

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen

Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Næringsforsyning. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 149 Næringsforsyning Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 150 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel

Detaljer

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete

Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete 150 Gjødslingsstrategier og proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel Bioforsk Landbruk bernt.hoel@bioforsk.no Bakgrunn Målrettet arbeid for å levere attraktivt kvalitetskorn til kundene er nøkkelen for å

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Næringsforsyning. Foto: Tove Sundgren Jord- og Plantekultur 14 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 153 Næringsforsyning Foto: Tove Sundgren 154 Hoel, B. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Håndholdt N-sensor og N-gjødslingsrådgivning Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll

Detaljer

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad

Utfordringer med proteinegenskaper i hvete. Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Utfordringer med proteinegenskaper i hvete Anne Kjersti Uhlen, Bernt Hoel, Ellen Færgestad Mosleth og Anette Moldestad Proteininnhold, % 15 14 13 12 11 Gjennomsnittlig proteininnhold i klasser 2001 12

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet

Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på avling og kvalitet BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 10 2007 Foto: Unni Abrahamsen Strategier for delt gjødsling til høsthvete, effekt på og alitet Bernt Hoel og Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll 2 Bioforsk Fokus blir utgitt

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI

Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Gjødsling og vekstregulering

Gjødsling og vekstregulering Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel

Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel 226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 105 Gjødsling Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 106 Bernt Hoel & Hans Tandsæther / Bioforsk FOKUS 4 (1) Svovelgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn

Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel Bakkegard & Hans Tandsæther / bernt.hoel@planteforsk.no

Detaljer

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Gjødsling til korn 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge Norsk korndyrking, 1961-2010: Opptur og nedtur Totalproduksjon korn, Norge, (5 års glidende gj snitt), 1961-2 Tre gode kornår på rad! Vær, vekstforhold,

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger

Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger A. Korsæth & T. Gaardløs / Grønn kunnskap 9 (1) 147 Sammenhenger mellom kornplanters refleksjonsspektra og overjordisk biomasse, N-innhold og kornavlinger Audun Korsæth & Torkel Gaardløs/ audun.korsaeth@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter

Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter 302 Gjødslingsnormer og fosforgjødsling til poteter Kristian Haug Bioforsk Øst Apelsvoll kristian.haug@bioforsk.no Bakgrunn Justering av fosfornormene er en prosess som har pågått over mange år. Normene

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten

N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN. Hugh Riley, Apelsvoll Korn 2016, Skjetten N-GJØDSLINGSNORMEN OG N-BALANSE I KORN Hugh Riley, Apelsvoll Korn 216, Skjetten 18.2.216 Noen stikkord om N-gjødsel: Avgjørende for avling - Billig men energikrevende - Miljøskadelig ved overforbruk N-gjødselmengden

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn

Foto: Eldrid Lein Molteberg. Gjødsling i korn Foto: Eldrid Lein Molteberg Gjødsling i korn 110 M. Bakkegard & H. Tandsæther / Grønn kunnskap 8 (1) Nitrogenprognoser og nitrogenrådgiving 2003 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Hans

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Næringsforsyning. Korn. Foto: Einar Strand Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 151 Næringsforsyning Korn Foto: Einar Strand 152 Hoel. B. & A. K. Uhlen / NIBIO BOK 2 (1) Årsaker til lavt proteininnhold i høsthvete Bernt Hoel 1 & Anne Kjersti

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Gjødsling. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 13 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 137 Gjødsling Foto: Unni Abrahamsen 138 Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Fosforgjødsling til vårkorn i forhold til P-AL-nivå i jorda Annbjørg Øverli

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet

Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 149 Gjødselvirkning av organisk avfall fra storsamfunnet Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Jostein Skretting 2, Anne Kari Bergjord 3 & Trond Knapp Haraldsen

Detaljer

Delt gjødsling i vårkorn

Delt gjødsling i vårkorn Delt gjødsling i vårkorn Bedre Landbruk 2017 Lørdag 11. november Ragnar Dæhli Produktsjef gjødsel og kalk 1 Delgjødsling, hovedkonklusjoner forsøksserier i bygg og havre 1. bygg responderte mer positivt

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Protein i hvete betydning for bakekvalitet

Protein i hvete betydning for bakekvalitet Protein i hvete betydning for bakekvalitet Anne Kjersti Uhlen NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Utviklingen av norsk mathveteproduksjon Sortsforedling : spiretreghet og glutenkvalitet

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet

Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet 437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no

Detaljer

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Gjødsling til korn

Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen. Gjødsling til korn Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen Gjødsling til korn 116 B. Hoel et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Flerårig forsøk med fosfor- og kaliumgjødsling til vårkorn Bernt Hoel, Annbjørg Øverli Kristoffersen, Mikkel

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og plantevern

Gjødsling, vekstregulering og plantevern Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling

Detaljer

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen

Potet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring

Detaljer

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Kartlegging av årets kvalitet i vår- og høsthvete Anette Moldestad, Bernt Hoel og Anne Kjersti Uhlen

Kartlegging av årets kvalitet i vår- og høsthvete Anette Moldestad, Bernt Hoel og Anne Kjersti Uhlen Kartlegging av årets kvalitet i vår- og høsthvete Anette Moldestad, Bernt Hoel og Anne Kjersti Uhlen Kornmøtet, Sarpsborg 8. februar 2011 Formål: System for karakterisering av proteinegenskaper ved begynnelsen

Detaljer

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)

Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver

Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Yara N-sensorseminar Program

Yara N-sensorseminar Program Yara N-sensorseminar 26.3.2014 Program Program: Kl 09.30 Kaffe og registrering Kl 10.00 Velkommen ved CEO og president Jørgen Ole Haslestad, Yara. Kl 10.15 Protein og prisgraderinger i ulike klasser av

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 1 Fosforgjødsling til løk, kål, gulrot og frilandsagurk Formål: Undersøke effekt av redusert fosforgjødsling og endret gjødslingsteknikk

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten

Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten Bruk av Langtidsvirkende gjødseltyper i grønnsaker på Toten 2-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstilling: Hva er Entec?

Detaljer

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern

Landbrukshelg november 2016 MATKVALITET. Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Landbrukshelg 19.- 20. november 2016 MATKVALITET Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Norske bakere har høye krav til melets bakeevne Baketradisjon med mye grovt mel Baker brød uten form (rundstekte)

Detaljer

Etablering. Foto: Ragnar Eltun

Etablering. Foto: Ragnar Eltun Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten

Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten Gjødsling og bladgjødsling gjennom insektnett i kålrot på Toten 27-29 Sivilagronom Francisco Granados Ringleder hagebruk francisco.granados@lr.no www.lr.no Oppland Bakgrunn og problemstillingen Trad. gjødsling

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Gjødsling Gaute Myren 1

Gjødsling Gaute Myren 1 Gjødsling For å kunne lage gjødselplan er ein avhengig av jordprøver, informasjon av veksten og bedømming av tilstanden til tre/planter. Jordprøven bør ikkje være eldre enn 5 år. Det er best å lage jordprøve

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer