Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks
|
|
- Torbjørg Dalen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Næringsforsyning ved økologisk frøavl av timotei, engsvingel og bladfaks Nutrient supply to organic seed crops of Phleum pratense, Festuca pratensis and Bromus inermis Trygve S. Aamlid Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Landvik, N-4886 Grimstad, Norge The Norwegian Crops Research Institute, division Landvik, N-4886 Grimstad, Norway SAMMENDRAG Økologisk frøeng av Grindstad timotei, Fure engsvingel og Leif bladfaks ble etablert med bygg som dekkvekst på tre steder i Sørøst-Norge i 1998 og Grasartene ble sådd alene (såmengde 6 kg ha -1 ) eller sammen med Milkanova kvitkløver (6 + 1 kg ha -1 ). Frøengene ble ikke høstgjødsla, men fikk om våren 0, 30 eller 60 kg tot-n ha -1 i blautgjødsel fra storfe eller tørka hønsegjødsel. På grunn av konkurranse fra kløveren ble antall frøstengler og frøavlinga i første engår redusert ved samdyrking med kvitkløver. Denne reduksjonen ble helt eller delvis oppveid av større frøavling i andre og tredje engår, men i sum for tre engår var frøavlinga av timotei og engsvingel ikke større på ruter sådd med enn på ruter sådd uten kvitkløver. Innblanding av kløverfrø førte dessuten til vanskeligere sertifisering av timoteifrøpartiene. Bare for bladfaks økte andreårsavlinga så mye at såing sammen med kvitkløver kan anbefales på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Optimal N-gjødsling til timotei økte fra 30 kg N ha -1 i første til 60 kg N ha -1 i andre og tredje engår. Tilsvarende optimum til bladfaks var 0-20 og 60 kg N ha -1 og til engsvingel 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 i henholdsvis første, andre og tredje engår. Sterkere N-gjødsling reduserte forekomsten av kvitkløver, både i frøenga og i rensa frøpartier, men det var ingen viktige samspill mellom gjødsling og såing med eller uten kvitkløver. ABSTRACT Organic seed crops of timothy cv. Grindstad, meadow fescue cv. Fure and smooth bromegrass cv. Leif were established in a cover crop of spring barley at three sites in SE Norway in 1998 and The grasses were sown in pure stand (seeding rate 6 kg ha -1 ) or mixed with white clover cv. Milkanova (6 kg grass seed + 1 kg clover seed ha -1 ). No fertilizer was applied in autumn, but in spring crops received 0, 30 or 60 kg of total (Kjeldahl) N ha -1 in cattle slurry or dried poultry manure. Due to competition from the clover, first year panicle numbers and seed s were lower on plots sown with white clover than on plots sown in pure stand. Although this was compensated by higher seed s due to heavier seed heads in the second and third ley year, the total seed s of timothy and meadow fescue over the three year period were not higher from mixed than from pure crops. Contamination of white clover seed also complicated certification of the timothy seed lots. Only in smooth bromegrass were second year seed s elevated to such an extent that inclusion of white clover may be justified, primarily on soils that have been converted to organic farming recently. Optimal N inputs to timothy seed crops increased from 30 kg N ha -1 in the first ley year to 60 kg N ha -1 in the second and third ley year. Corresponding figures in smooth bromegrass were 0-20 and 60 kg N ha -1 and in meadow fescue 0-20, 30 and 60 kg N ha -1 in the first, second and third year, respectively. Higher N inputs decreased the occurrence of white clover, both in the field and the cleaned seed lots, but interactions between inputs and sowing with or without white clover were mostly absent. Key words: Bromus inermis, Festuca pratensis, mixed cropping, nitrogen, organic seed production, Phleum pratense, Trifolium repens.
2 INNLEDNING Gjennom EU-forordning vil det i hele EØS-området fra 1.januar 2004 bli stilt krav om at alt frø og plantemateriale som skal brukes i økologisk landbruk, skal være økologisk dyrka. I Norge er det et politisk mål at 10% av landbruksarealet skal være lagt om til økologisk drift innen For å nå dette målet har Statens Landbrukstilsyn beregnet at den økologiske frøproduksjonen av de viktigste engvekstene timotei, engsvingel og rødkløver bør øke til henholdsvis 126, 57 og 46 tonn pr år innen 2009 (Anonym 2001). Dette behovet står i skarp kontrast til dagens økologiske frøavl, som de siste åra har utgjort bare 8-10 tonn timotei, 1-2 tonn engsvingel og 5-6 tonn rødkløver pr år. De største utfordringene ved økologisk engfrøavl er: 1. Bekjempelse av ugras og uønska kulturplanter slik at frøavlingene holder de nødvendige krav til renhet for å bli sertifisert på vanlig måte. Dette innebærer både forebyggende tiltak gjennom et fornuftig vekstskifte, direkte bekjempelse i gjenleggsår eller engår, og spesielle rensemessige tiltak for å fjerne vanskelige frøslag fra de økologiske partiene. 2. Næringsforsyning, spesielt forsyning av nitrogen til rett tid og i rett mengde ved økologisk grasfrøavl. 3. Høsting av kløverfrø uten tilgang på kjemiske nedsviingsmidler. 4. Bekjempelse av sopp og skadedyr, spesielt kløversnutebiller, ved økologisk frøavl av kløver. I Norge har vi hittil fokusert mest på de to førstnevnte problemstillingene. Spørsmålet om nitrogenforsyning ved økologisk grasfrøavl er særlig aktuelt da mye av frøavlen forgår i områder med liten tilgang på husdyrgjødsel. På Landvik hadde vi i perioden er såkalt dyrkingssystemfelt som ble drevet uten husdyrgjødsel. Forsøk i dette feltet viste at var mulig å oppnå gode frøavlinger av 'Grindstad' timotei i andre engår dersom frøenga ble etablert sammen med Alpo alsikekløver eller den norske kvitkløverforedlinga Kvkv a i andre engår var gjennomgående litt større ved såing sammen med kvitkløver (920 kg ha -1 ) enn ved såing sammen med alsikekløver (859 kg ha -1 ). I første engår var det imidlertid ikke mulig å oppnå frøavlinger som tilfredsstilte renhetskrava for sertifisert frø (Aamlid 1999). En viktig innvending mot forsøka i dyrkingssystemfeltet på Landvik var at det ikke var mulig å ha med forsøksledd med husdyrgjødsel. I de fleste åra inngikk heller ikke kontrollruter der graset var sådd i reinbestand uten kløver. Det var også uheldig at kvitkløverforedlingen Kvkv 9001 ikke var offisielt godkjent, og at det derfor ikke var mulig å få kjøpt frø av sorten. (Pr mai 2002 er det fortsatt usikkert om Kvkv 9001 vil bli lansert som ny sort). Endelig var det ønskelig å vinne erfaring med økologisk frøavl av andre grasarter i tillegg til timotei. For å imøtekomme disse innvendingene er det nå gjennomført nye forsøk med næringsforsyning til økologisk frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks. MATERIALE OG METODER Åmot x * Sande Forsøk ble etablert våren 1998 og 1999 på Planteforsk Landvik, hos Erling Gjessing i Sande, Vestfold, og på Buskerud landbruksskole, Åmot (Fig.1). Samtlige forsøk ble anlagt etter en splitt-blokk plan med tre gjentak og to forsøksfaktorer i kryss på storruter innafor hvert gjentak. Forsøksledda var som følger: * Landvik Fig.1. Kart over Sør-Norge med lokalisering av forsøksstedene. Fig. 1. Map of South Norway with experimental sites indicated.
3 Faktor 1: Type frøeng 1. Grindstad timotei (såmengde 6.0 kg ha -1 ). 2. Grindstad timotei pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde kg ha -1 ) 3. Fure engsvingel (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 4. Fure engsvingel pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde kg ha -1 ) 5. Leif bladfaks (såmengde 6.0 kg ha -1 ) 6. Leif bladfaks pluss Milkanova kvitkløver (frøet blanda, såmengde kg ha -1 ) Faktor 2: Gjødsling om våren i engåra A. Ingen gjødsling B. 30 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel C. 60 kg total-n ha -1 i husdyrgjødsel De ulike gjødselnivåene skyldtes det norske regelverket for økologisk produksjon, som inntil februar 2001 tillot en maksimal tilførsel av 60 kg tot-n ha -1 år -1 i form av konvensjonell husdyrgjødsel. På Landvik og i Buskerud ble husdyrgjødsla gitt som blautgjødsel fra storfe, og tilført mengde ble justert på grunnlag av analyser før spredning. I Vestfold ble nitrogenet i engåra tilført i form av pelletert hønsegjødsel godkjent til bruk i økologisk landbruk (Vadheim- Groplex NPK 8-2-5). Forsøka ble ikke høstgjødsla, verken i gjenleggsåret eller engåra. Av de tre forsøksstedene var det bare feltet i Sande som hadde vært drevet økologisk gjennom flere år. Feltet på Åmot hadde de siste åra fått mye husdyrgjødsel, men jorda var ikke inspisert og godkjent av den norske DEBIO-myndigheten. På Landvik ble feltene etablert på et skifte som hadde vært benyttet til konvensjonell frøavl, grønnsak- og potetdyrking til og med Gjenleggsåret 1998 ble derfor karensår, og skiftet ble DEBIO-godkjent i I 1999 ble forsøksfeltet i Buskerud lagt igjen uten dekkvekst i midten av juli. Ellers ble samtlige felt etablert med toradsbygg 'Sunnita' som dekkvekst, og gjenleggsåkeren ble gjødsla med 60 kg N ha -1 i form av blautgjødsel fra storfe. Om høsten i gjenleggsåret ble byggavlinga bestemt på samtlige forsøksruter. Gjennomsnittlig treskedato var 8.september. Bygghalmen ble fjerna etter tresking. Mellom blomstring og tresking i engåra ble forekomsten av kløver (både sådd kvitkløver og 'vill' kløver som spirte fra harde frø i jorda) bedømt som prosent av plantebestandet. Videre ble antall frøstengler telt i en eller flere rammer på et samla areal tilsvarende 0.25 m 2 (Buskerud), 0.27 m 2 (Vestfold) eller 0.36 m 2 (Landvik) i hver forsøksrute. Før dryssing (som regel om lag ei uke før forventa tresking) ble 100 tilfeldige frøtopper klippet pr rute, og disse ble seinere brukt til bestemmelse av gjennomsnittlig lengde (bare timotei) og vekt pr utreska frøtopp. Andre registreringer i engåra omfattet legdeprosenten ved høsting. Forsøksrutene ble treska direkte med forsøksskurtresker ved 20-30% vann i frøa. Gjennomsnittlig treskedato var 27.juli, 12.august og 22.august for henholdsvis engsvingel, timotei og bladfaks. a ble tørka og seinere rensa på laboratoriemaskiner i forsøksrenseriet på Landvik. For å skille gras- og kløverfrø ble det som regelbrukt triør, men det ble ikke lagt mer arbeid i rensinga enn det som vil være mulig i kommersielt frørenseri. Etter rensing ble en representativ frøprøve fra samtlige forsøksledd (kombinasjoner meduten kvitkløver x vårgjødsling) i hvert årsfelt analysert for renhetsprosent, innhold av kløverfrø og tusenfrøvekt i frølaboratoriet på Landvik. Ettersom bladfaks etablerte seg dårlig både på Landvik og i Buskerud i 1998, og ettersom også engsvingel etablerte seg dårlig i samme år i Buskerud, er alle årsfelt fra disse etableringene holdt utenfor sammendraga For timotei omfatter forsøksmaterialet dermed seks felt i første engår, seks felt i andre engår og tre felt i tredje engår. For engsvingel er tilsvarende antall felt henholdsvis fem, fem og to, og for bladfaks henholdsvis fire, fire og ett felt.
4 RESULTATER OG DISKUSJON Gjenleggsåret I gjennomsnitt for fem årsfelt var avlinga av bygg som dekkvekst mindre på ruter som hadde gjenlegg av gras pluss kvitkløver enn på ruter som bare hadde gjenlegg av gras. Utslaget var størst for bladfaks, som gjennomgående konkurrerte minst med kornet i gjenleggsåret (Fig. 2). Disse resultatene er i samsvar med nye norske forsøk med bruk av Milkanova som underkultur ved økologisk korndyrking (Trond Henriksen, pers. komm. 2002) Kornavling Grain, kg hā Timotei Phleum pratense Engsvingel Festuca pratensis Bladfaks Bromus inermis Uten kvitkløver Without 'Milkanova' Med kvitkløver With 'Milkanova' Fig.2. Virkning av gjenlegg av ulike grasarter med og uten kvitkløver på avling av bygg som dekkvekst i gjenleggsåret. Fig.2 Effect of undersowing three grasses with or without white clover on grain of spring barley in the year of establishment. Timotei Selv på ruter der det ikke var sådd kvitkløver utgjorde kløver (i hovedsak 'ville' planter av alsikekløver, rødkløver og kvitkløver) 12-14% av plantebestanden, og dette holdt seg stabilt gjennom hele engperioden (Tabell 1). Såing av kvitkløver mer enn fordoblet kløverbestandet i første engår, men kløverandelen avtok etter hvert og var i tredje engår på samme nivå som på ruter sådd uten Milkanova. Tilslaget av sådd kvitkløver i første engår var gjennomgående større på den nyomlagte jorda på Landvik enn på de andre feltene som hadde vært drevet økologisk ogeller med tilførsel av husdyrgjødsel gjennom flere år (data ikke vist i tabell). Gjødsling med husdyrgjødsel reduserte kløverinnslaget, og denne effekten økte med økende alder av frøenga (Tabell 1). På grunn av konkurransen fra kvitkløveren var det i første engår en klar tendens til lavere timoteifrøavling på ruter sådd med kvitkløver. I andre engår var det ingen sikker forskjell, og i tredje engår gikk tendensen i motsatt retning. I sum for engperioden var frøavlinga henholdsvis 1385 og 1371 kg ha -1 ved såing med eller uten Milkanova. Mens timoteifrøavlinga flata ut ved 30 kg N ha -1 i første engår, økte den opp til største gjødselmengde i de to siste engåra (Tabell 1). Problemet med forurensning av kløverfrø i det rensa timoteifrøet avtok utover i engperioden. Med unntak for kombinasjonen som var sådd uten kvitkløver og med sterkest gjødsling var det bare tredjeårsengene som tilfredsstilte det internasjonale kravet om maksimum 1% innblanding av en bestemt art i sertifisert frø. Sterkere gjødsling og såing uten kvitkløver førte til signifikant reduksjon av kløverinnblandinga i første og andre engår (Fig. 3).
5 Tabell 1. Virkning av såing med eller uten Milkanova kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av Grindstad timotei i første, andre og tredje engår. Table 1. Effects of sowing with or without white clover and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % and seed (kg ha -1, adjusted to 100% purity and 14% water content) of timothy cv. Grindstad in the first, second and third ley year. Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover % kløver i rensa timoteifrø % clover seed in cleaned seed of timothy Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year P% 7 8 >20 >20 <1 15 kg tot-nha P% 12 <5 10 < LSD 5% Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 0 kg Nha Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 30 kg Nha Uten kvitkløver Without 'Milkanova', 60 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 0 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 30 kg Nha Med kvitkløver With 'Milkanova', 60 kg Nha Fig.3. Virkning av kombinasjoner av husdyrgjødsel og såing med eller uten kvitkløver på innhold av kløver i rensa timoteifrø i første, andre og tredje engår. Horisontal linje angir kravet til sertifisert frø. Fig.3. Effect of combinations of increasing N inputs and sowing with or without white clover on the contamination of clover seed in cleaned seed of timothy in the first, second and third ley year. Horizontal line indicates international standard for certified seed Tabell 2 viser avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. I middel for alle tre engår hadde såing med eller uten kvitkløver ingen virkning på antall frøstengler, men førte til lengre og tyngre frøtopper med en tendens til større tusenfrøvekt. Ettersom størrelsen på timoteitoppene i hovedsak bestemmes under vekstpunktets differensiering i mai måned, mens tusenfrøvekta bestemmes fra blomstring til høsting, kan dette tyde på noe av nitrogenet som kvitkløveren hadde fiksert ble mineralisert i disse periodene. Gjennomsnittlig topplengde, toppvekt og tusenfrøvekt økte også med økende tilførsel av husdyrgjødsel opp til 30 kg N ha -1, mens antall frøstengler og legdeprosenten ved høsting økte opp til 60 kg N ha -1.
6 Noe overraskende kunne det verken for frøavling, avlingskomponenter eller noen av de andre parametrene påvises samspill mellom såing med eller uten kvitkløver og gjødsling med husdyrgjødsel. Ved frøavl av timotei synes det derfor ikke være mulig å kompensere for manglende tilgang på husdyrgjødsel ved å ta med kvitkløver ved såing av frøenga. I det hele viser resultatene at 'Milkanova' er lite egnet som underkultur nitrogenkilde ved økologisk timoteifrøavl. Med bakgrunn i erfaringene fra dyrkingssystemfeltet på Landvik (Aamlid 1999) 2002) er det rimelig at de mer småblada og mindre konkurransekraftige norske kvitkløversortene Norstar og Snowy egner seg bedre for dette formålet Tabell 2. Hovedeffekter av såing med eller uten kvitkløver og ulik vårgjødsling på avlingskomponenter og legde i timoteifrøengene. Middel av 15 årsfelt. Table 2. Main effects of sowing with or without white clover and nitrogen input on seed components and lodging of timothy seed crops. Mean of 15 crops in various ley years. Frøstengler pr m 2 Panicles per m 2 Lengde pr u- treska frøtopp Length per unthreshed seed head, mm Vekt pr u- treska frøtopp Weight per unthreshed seed head, mg Tusenfrøvekt Thousand seed weight mg Legde ved høsting Lodging at seed harvest % Uten kvitkløver Without Milkanova Med kvitkløver With Milkanova P% >20 <5 < Vårgjødsling N input 0 kg tot-n ha kg tot-n ha kg tot-n ha P% <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 LSD 5% Engsvingel I enda større grad enn for timotei konkurrerte kløver kraftig med engsvingel i etableringsåret og første engår (Tabell 3a). Første års frøavling var da også klart mindre på ruter etablert med kvitkløver enn på ruter etablert uten kvitkløver. Dette ble delvis kompensert av større annetårsavling på ruter sådd med kvitkløver, noe som hadde sammenheng med at kløverandelen på disse rutene ble mer enn halvvert fra første til andre engår. I sum for hele engperioden var likevel frøavlinga mindre på ruter med Milkanova (1180 kg ha -1 ) enn på ruter uten Milkanova (1254 kg ha -1 ). Jamført med timotei viste engsvingel liten respons før økte mengder husdyrgjødsel om våren i engåra. Som hovedeffekt var det først i tredje engår en klar tendens til at frøavlinga økte med økende gjødsling helt opp til 60 kg tot-n ha -1. I andre engår ble det påvist sikkert samspill idet optimal gjødsling var 30 kg N ha -1 på ruter sådd med kvitkløver og 60 kg N ha -1 på ruter sådd uten kvitkløver (data ikke vist i figur eller tabell). I motsetning til for timotei var det ikke problemer med å skille kvitkløver fra engsvingel ved rensing slik at frøavlinga holdt kravet til sertifisert frø. Resultatene fra renhetsanalysene er derfor ikke tatt med for engsvingel. I et kommersielt frørenseri er det likevel grunn til å tro at separering av kløverfrø og engsvingelfrø på triør vil medføre større tap av engsvingelfrø jo større innslaget er av kløver i frøengene.
7 I middel for til sammen 12 årsfelt var legdeprosenten ved høsting av engsvingelfrøengene større på ruter sådd med Milkanova (58%) enn på ruter sådd uten Milkanova (49%). Såing med Milkanova førte til færre frøstengler (520 mot 605 m -2 ), men tyngre frøtopper (253 mot 221 mg). Gjødsling hadde ingen sikker virkning på antall frøstengler, men økte toppvekta og legdeprosenten helt opp til største nitrogenmengde (data ikke vist i tabell) Tabell 3. Virkning av såing med eller uten 'Milkanova' kvitkløver og vårgjødsling med ulike mengder nitrogen i husdyrgjødsel på kløver (sådd kvitkløver og viltvoksende kløver) i prosent av plantebestand og frøavling (kg ha -1, korrigert til 100% renhet og 14% vann) av (a) 'Fure' engsvingel og (b) 'Leif' bladfaks i første, andre og tredje engår. Table 3. Effects of sowing with or without white clover cv. Milkanova and of nitrogen inputs on clover (sown white clover and voluntary clovers) as % and seed of (a) meadow fescue cv. Fure and (b) smooth bromegrass cv. Leif in the first, second and third ley year. a) Engsvingel Meadow fescue Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year P% <5 <5 <1 6 >20 >20 kg tot-nha P% >20 >20 >20 >20 >20 <5 b) Bladfaks Smooth bromegrass Uten kvitkløver Without white clover Med kvitkløver With white clover Første engår First ley year Andre engår Second ley year Tredje engår Third ley year P% >20 >20 >20 kg tot-nha P% 13 > >20 >20 LSD 5%
8 Bladfaks For bladfaks omfatter materialet 9 årsfelt, derav 5 årsfelt i Sande der jorda hadde vært drevet økologisk over lengre tid. Dominansen av disse feltene forklarer hvorfor kløverprosenten gjennomgående var lite påvirket av om frøengene var sådd med eller uten Milkanova (tabell 3b). Også i bladfaks gikk imidlertid kløverandelen kraftig tilbake med økende alder på frøenga. Konkurranse fra dekkveksten førte til liten eller ingen frøavling av bladfaks i første engår. I andre engår var frøavlinga på Landvik og i Buskerud signifikant større på ruter sådd med Milkanova enn på ruter sådd uten Milkanova, men siden dette var ikke tilfelle i Sande, var middeltalla for fire felt ikke signifikant forskjellige (Tabell 3b). Av tredjeårsenger ble det bare høsta ett felt av bladfaks, og disse resultatene må derfor tillegges mindre vekt. Hos bladfaks var det tendenser (5<P%<20) til at antall frøstengler og gjennomsnittlig vekt pr frøtopp økte med økende gjødsling opp til 60 kg tot-n ha -1. Til tross noe mer legde ved høsting (henholdsvis 21 og 16%), var det også en tendens til tyngre frøtopper på ruter sådd med 'Milkanova' (462 mg) enn på ruter sådd uten 'Milkanova' (413 mg). KONKLUSJON 1. På grunnlag av disse forsøka må vi frarå å ta med Milkanova kvitkløver som underkultur ved etablering av økologisk frøeng av timotei og engsvingel. Til bladfaks kan Milkanova være med på jord som nylig er omlagt til økologisk drift. Særlig i engsvingel vil Milkanova konkurrere og hemme danning av frøstengler i første engår. Seinere går bestandet av kvitkløver tilbake og etterlater nitrogen som gir større frøtopper og dermed større frøavling i andre og kanskje tredje engår. For timotei og engsvingel kan imidlertid denne avlingsgevinsten ikke veie opp for tapt frøavling i første engår. For timotei vil samsåing med Milkanova dessuten øke problemene med å få sertifisert frøpartiene på grunn av innblanding av kvitkløverfrø. Muligheten for å bruke andre sorter av kvitkløver eller andre arter av belgvekster som underkultur ved økologisk grasfrøavl bør undersøkes nærmere. 2. Foreløpige normer (kg tot-n ha -1 ) for vårgjødsliing av økologisk grasfrøeng er som følger: 1.engår 2.engår 3.engår Timotei Engsvingel Bladfaks Ikke grunnlag I Norge er normen for tilførsel av husdyrgjdsel fra konvensjonelt landbruk nå øket til max. 80 kg tot-n ha -1 år -1. For engsvingel og bladfaks bør muligheten for å tilføre husdyrgjødsel om høsten, både i gjenleggsåret og engåra, undersøkes nærmere. 3. Ved økologisk grasfrøavl er det, særlig for bladfaks, men også for timotei og engsvingel, vanskelig å oppnå frøavlinger av tilfredsstillende størrelse og kvalitet i første engår. Den ordinære kontraktstida for økologisk grasfrøavl bør derfor utvides fra to til tre år. LITTERATUR Anonym Tiltak for å øke produksjonen av økologisk såvare og plantemateriale. Prosjektrapport, Landbrukstilsynet, 1.februar s. Aamlid, T.S., Organic seed production of timothy (Phleum pratense) in mixed crops with clovers (Trifolium spp.) I: Herbage seed as a key factor for improving production and environmental quality. Proceedings of the fourth international herbage seed conference, Perugia, Italy May s
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerDelt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.)
Delt vårgjødsling til timoteifrøeng (Phleum pratense L.) Split nitrogen application in crops of timothy (Phleum pratense L.) grown for seed John Ingar Øverland Vestfold Forsøksring Gjennestadtunet, N-316
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerBehandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.)
Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) Effects of different stubble and regrowth treatments on seed yield in crops of meadow fescue (Festuca pratensis Huds).
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning
DetaljerBruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng
210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerStripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise
DetaljerEtablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår
386 T. S. Aamlid & K. Bysveen / Grønn kunnskap 9 (1) Etablering av økologisk grasfrøeng sammen med ulike belgvekster for frøproduksjon i første og andre engår Trygve S. Aamlid 1) & Kari Bysveen 2) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerRødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.
Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):
DetaljerFørsteårseng av timotei og alsikekløver, Landvik Tidligere forsøksserier. Andreårseng. Etter såing av timotei og rødkløver
Økologisk engfrøavl Erfaringer fra forsøk 1995-21 Utfordringer ved økologisk frøavl 1. Næringsforsyning 2. Ugras 3. Høsteteknikk Oppstart av nytt økofrøprosjekt Gjennestad, 28.jan. 29 Trygve S. Aamlid,
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng
Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 163 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av rødsvingelog engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1), Per O. Lindemark 2), Anne A. Steensohn 1)
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad
142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerHalmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel
288 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2), John Ingar Øverland 3) & Sigbjørn Leidal 4) /
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Etablering. Foto: John Ingard Øverland
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 149 Etablering Foto: John Ingard Øverland 150 Havstad, L.T. & Øverland, J.I. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Virkning av såmengde og etableringsmetode ved gjenlegg
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad 284 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Etablering av økologisk engsvingelfrøeng TRYGVE S. AAMLID 1, ANNE A. STEENSOHN 1, ÅGE SUSORT 1, ÅSMUND B. ERØY 1, OVE HETLAND
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerVår- og høstbehandling av frøeng. Foto: Jon Ingar Øverland
Vår- og høstbehandling av frøeng Foto: Jon Ingar Øverland 278 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Behandling av dekkvekstens halm i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerFrøavl. Forgrødevirkning av frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks i økologiske omløp. Innledning
Frøavl Forgrødevirkning av frøeng av timotei, engsvingel og bladfaks i økologiske omløp Trygve S. Aamlid, Åge Susort og Anne A. Steensohn, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, Trond Petter
DetaljerAvpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng
246 Aamlid, T.S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Åge Susort 2, Anne A. Steensohn 2, Ove Hetland 2 & Trond Pettersen 1 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi,
DetaljerKontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver
220 Kontroll av ugras og skadedyr ved avpussing om forsommeren i økologisk frøeng av rødkløver og alsikekløver TRYGVE S. AAMLID 1, ARILD ANDERSEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, PER OVE LINDEMARK 4, ANNE A.
DetaljerEtablering. Foto: Ragnar Eltun
Etablering Foto: Ragnar Eltun 114 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) Vurdering av ulike sorter av bygg og vårhvete som dekkvekst i gjenlegg til engsvingelfrøeng LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK
DetaljerEtablering. Dekkvekst og plantetetthet. av kvitkløverfrøeng. Resultater fra gjenleggsåret
Etablering Dekkvekst og plantetetthet ved etablering av kvitkløverfrøeng Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Anne A. Steensohn og Gunhild Hommen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik. Oddbjørn
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av timotei
248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium
DetaljerTjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
184 Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av frøeng Trygve S. Aamlid 1, Per Ove Lindemark 2, Åge Susort 1 & Anne A. Steensohn 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerFoto: Trygve Aamlid. Frøavl
Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerFrøhøsting og frøtørking
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 211 Frøhøsting og frøtørking Frøavl Foto: Lars T. Havstad 212 Havstad, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Skårlegging og direkte tresking av timoteifrøeng
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 97 Etablering og gjødsling Foto: Lars H. Hustveit 98 Lars T. Havstad & Stein Jørgensen / Bioforsk FOKUS 3 (2) Valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng
DetaljerUlike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng
222 Ulike strategier for vekstregulering og høsting av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Stein Jørgensen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst, Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken,
DetaljerBehandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling
214 Behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng med ulik høstgjødsling LARS T. HAVSTAD 1, JOHN INGAR ØVERLAND 2 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold forsøksring lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerFoto: Lars T. Havstad. Frøavl
Foto: Lars T. Havstad Frøavl 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerHvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter
Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter How to include seed yielding ability in the breeding of new varieties of grass and clovers Kristin Daugstad Planteforsk Løken
DetaljerFrøavl. Foto: Bjørn Molteberg
Frøavl Foto: Bjørn Molteberg Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 0 () 25 Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid, Jørn Kjetil Brønstad 2 & John Ingar Øverland
DetaljerGjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 162 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Halmbehandling og høstgjødsling i frøeng av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, PER O. LINDEMARK 2 &
DetaljerLars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik. Gjødsling til frøeng
Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Gjødsling til frøeng Gjødsling til frøeng Av næringsstoffene er det nitrogen som har den største virkningen på plantenes vekst og utvikling. På de fleste jordarter
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerHalm- og høstbehandling
Halm- og høstbehandling Foto: Lars T. Havstad 156 Lars T. Havstad og Per Ove Lindemark / Bioforsk FOKUS 1 (2) Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei og engsvingel LARS T. HAVSTAD
DetaljerBruk av Minorga som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 141 2011 Bruk av Minorga 11-1-7 som gjødsel til fôrproduksjon av ettårig raigras - Resultater fra ett feltforsøk i 2011 Lars T. Havstad, Åsmund B. Erøy og Åge
DetaljerVirkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei
253 Virkning av høstetidspunkt og langtidslagring på frøkvalitet hos timotei Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Anne Steensohn & Åge Susort Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no Innledning I timoteifrøavlen
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerForsommerslått eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver
208 eller vekstregulering ved frøavl av Litago kvitkløver Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Silja Valand 3, Åge Susort 4, Anne A. Steensohn 4 & Ove Hetland 4 1 Bioforsk Miljø, 2 NLR Viken, 3 NLR
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerUgrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp
178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerJord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerFrønytt
Frønytt 3-2018 19.04.2018 INNHOLD Vårgjødsling av frøenga Hvor dårlig kan enga være før vi gir den opp? Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost og lave temperaturer? Puma Extra i engsvingel Honningurt
DetaljerBetydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver
36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Høsting
Jord- og Plantekultur 206 / NIBIO BOK 2 () 23 Høsting Foto: Astrid Gissinger 232 Havstad, L.T. et al. / NIBIO BOK 2 () Ulike høstemetoder ved frøavl av hvitkløver Lars T. Havstad, John Ingar Øverland 2,
DetaljerUtprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei
200 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Utprøving av vekstreguleringsmidlet Trimaxx, med og uten soppsprøyting og ekstra N-gjødsling, i frøeng av timotei Trygve S. Aamlid 1, Astrid Gissinger 2, Silja
DetaljerUlike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver
217 Ulike høstemetoder ved frøavl av rød- og hvitkløver Lars T. Havstad 1, Silja Valand 2, Kirsten Tørresen 3 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, 3 Bioforsk Plantehelse
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
DetaljerVirkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei
194 Aamlid, T. S. & J. I. Øverland / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei Trygve S. Aamlid 1 & John Ingar Øverland 2 1 NIBIO
Detaljer