Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter

Transkript

1 44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter 2 Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar og den danske sorten Milkanova ble sammenliknet under beiting. Kvitkløversortene ble dyrket hver for seg i blanding med flerårig raigras (Særheim) eller i blanding med timotei, engsvingel og engrapp (Stjørdal). Tre ulike mengder N ble (0, 7,5 og 15 kg N da -1 år -1 ) ble tilført i et split-plot system med N på storruter og kvitkløversort på småruter. Forsøket i Stjørdal ble beitet med melkekyr og det på Særheim med kastrater. Avling før og restavling etter beiting ble bestemt ved høsting av deler av forsøksarealet. Avbeitingsgraden ble bestemt visuelt under og etter beiting. I gjennomsnitt over år ga ingen av sortene bedre avling enn den andre. Samtlige sorter ble like godt avbeitet. Ubeitet avling økte med stigende N-gjødsling ved økt grastilvekst på bekostning av andelen kløver i beitet. Utslaget for N-gjødsling var større på Særheim der det ble brukt raigras enn i Stjørdal der det ble brukt engrapp, timotei og engsvingel i frøblandingen. Avbeitingsgrad minket noe med økt N-gjødsling. Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Forsøket videreføres i 2005 for å gi svar på om sortene skiller seg i avlingsstabilitet. Innledning De norske kvitkløversortene Snowy og Norstar har i høsteforsøk vist at de gir gode avlinger under varierende voksevilkår, og at de er mer vinterherdige enn Milkanova som til nå har vært den mest brukte kvitkløversorten i Norge (Jørgensen 2002). Gjennom avbeiting, tråkk og avsetning av urin og gjødsel blir plantene påvirket av beitedyra. Det er derfor viktig å undersøke om resultatene blir de samme under reell beiting, som i forsøk med simulert beiting (høsting). Blant annet har Snowy og Norstar noe kortere stilker og størrelsen på bladene er litt mindre enn hos Milkanova. Har dette noe å si for hvilken sort dyra foretrekker

2 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): å beite på og dermed innvirkning på beiteopptaket? Ut over dette er det et generelt behov for å øke kunnskapen om produksjonspotensialet til kvitkløverbeite under varierende voksevilkår, slik som klima og gjødsling. Materiale og metoder To forsøksfelt ble etablert i 2002, ett på Særheim (58º47 N) og ett hos en privat gardbruker i Stjørdal (63º30 N). Tre kvitkløversorter (Norstar, Snowy og Milkanova) ble sådd (0,4-0,5 kg frø daa -1 ) hver for seg i blanding med flerårig raigras (3,2 kg daa -1, Særheim) eller i blanding med timotei (0,6 kg daa -1 ), engsvingel (1,0 kg daa -1 ) og engrapp (0,4 kg daa -1 ) (Stjørdal). Tre ulike mengder nitrogen (N) ble tilført (0, 7,5 og 15 kg N daa -1 år -1 ). Forsøket var lagt opp etter et split-plot design, med N på storruter og sort på småruter. Hver rute var 2,5 m x 60-80m, og rutene ble igjen delt inn i fire (Stjørdal) eller fem (Særheim) like store parseller (10-12 m) på tvers av lengderetningen. I Stjørdal ble forsøksfeltet beita av melkekyr fem ganger i 2003, og fire ganger i Den første avbeitinga i Stjørdal i 2003 var en rask overbeiting tidlig om våren, uten at det ble gjort avlingsregistreringer. På Særheim ble feltet beita av kviger fem ganger både i 2003 og Antall dyr var tilpasset slik at feltet ble beita ned til 6-7 cm komprimert beitehøyde (Mould 1992) i løpet av 2-4 dager. Komprimert beitehøyde ble målt før avbeiting og etter hver beitedag, med omtrent 24 målinger per rute. Temperatursum og nedbør i forsøkene er vist i tabell 1. Tabell 1. Datoer for avbeiting. Temperatursum og nedbør i tida før og mellom beiterundene i Stjørdal og på Særheim 2003 og Stad og Beiterunde Før beiterunden* Temp.sum, Dato ºC mm nedbør Dato Før beiterunden* Temp.sum, ºC mm nedbør Stjørdal: 1 4/6 6/ /5 13/ /6 1/ /6 9/ /7 25/ /7 12/ /8 28/ /8 13/ SUM Særheim: 1 28/5 29/ /5 13/ /6 12/ /6 17/ /7 4/ /7 8/ /7 31/ /8 11/ /8 28/ / SUM *) 1.april ble brukt som startdato for beregning av temperatursum (>0º) og nedbør før første beiterunde. For de andre beiterundene ble siste beitedag i forrige beiterunde brukt som startdag.

3 46 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Avling før beiting ble bestemt ved maskinell høsting (Halderup forsøkshøster på Særheim, Zappator beitepusser i Stjørdal). Stubbehøyden var ca 5 cm. En ny parsell ble høstet i hver beiterunde, slik at ingen del av ruta ble høstet mer enn en gang hvert år. Etter avbeiting ble restavlingen bestemt på same måte som avling før beiting. Det ble tatt ut prøver for tørrstoffbestemmelse (tørking ved 60ºC i 48 timer) slik at tørrstoffavling før og etter avbeiting kunne beregnes. Tørkeprøvene av ubeitet grøde ble analysert med NIRS på Løken. Beiteopptaket ble beregnet som differansen mellom avling før og avling etter beiting. På Særheim ble det for hver beiterunde tatt ut egne prøver før høsting til sortering for bestemming av botanisk sammensetning. I Stjørdal ble det på same måte sortert prøver fra hver beiterunde i 2004, mens andelen kløver ble bestemt med NIRS i Etter hver beitedag ble det gjennomført visuell bedømming av avbeitingen. To til tre uavhengige observatører ga poeng for hver avbeitet rute og parsell etter en skala fra 0 (ubeitet) til 10 (fullstendig avbeitet) der 5 poeng var middels avbeitet (Shewmaker et al. 1997). Det ble gjennomført variansanalyse av alle resultatene. Hovedeffektene ble separert med multiple tester (Tukey-Kramer HSD-test, eller Ryan-Einot- Gabriel-Welsch-test) med prosedyren PROC GLM i statistikkpakken SAS. Resultater Det ble ikke funnet samspill mellom sort og gjødsling for noen av de presenterte parametrene, med unntak for kløverprosent på Særheim 2004 der Norstar viste seg noe mer følsom for N-gjødsling enn de andre sortene. I resten av artikkelen vil vi fokusere på hovedeffektene. Gjennomsnittlig totalavling var 122 kg TS daa større på Særheim (fem beiterunder per sesong) enn i Stjørdal (fire til fem runder) (Tabell 2 og 3). Det var signifikant utslag for sort på total ubeitet avling på Særheim i 2003 og i Stjørdal i 2004 (Tabell 2 og 3). I begge tilfellene ga Milkanova noe større totalavling enn de andre sortene. I Stjørdal 2004 og på Særheim 2003 var Milkanova også den sorten som ga høyest kløverprosent i avlingen. På Særheim 2004 ga derimot Snowy høyest kløverprosent. Norstar ga lavest kløverprosent av samtlige sorter på Særheim, selv om forskjellene til de andre sortene var forholdsvis små. I Stjørdal ga Norstar og Snowy omtrent lik kløverprosent.

4 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Total ubeitet avling steg signifikant med N-gjødsling (Tabell 2 og 3). Utbyttet var større på Særheim (16,7 kg TS kg N -1 ved 15 kg N daa 1 ) enn i Stjørdal (5,3 kg TS kg N -1 ved 15 kg N daa- 1 ). Kløverprosenten gikk ned med økt N-gjødsling og nedgangen var større på Særheim der effekten var signifikant, enn i Stjørdal der effekten ikke var signifikant. Tabell 2. Total avling og, gjennomsnittlig innhold av kløver i ubeitet avling (% av TS). Resultat fra beiteforsøk i Stjørdal 2003 og Total avling kg TS daa -1 Kløver % av TS Total avling kg TS daa -1 Kvitkløversort Milkanowa a 58a Norstar ab 54b Snowy b 53b N-gjødsling, kg N daa b ,5 540a ,0 582a Kløver % av TS Tabell 3. Total avling og gjennomsnittlig innhold av kløver i ubeitet avling (% av TS) Resultat fra beiteforsøk på Særheim 2003 og Total avling Kløver, % kg TS daa -1 av TS Total avling kg TS daa -1 Kvitkløversort Milkanowa 772a 12a b Norstar 708b 9b c Snowy 701b 10ab a N-gjødsling, kg N daa c 17a 557b 34a 7,5 707b 9b 660a 16b 15,0 903a 4b 727a 9b Kløver % av TS Beiteopptaket var signifikant høyere for Milkanova sammenlignet med Snowy og Norstar på Særheim i 2003 (Figur 1). I de andre forsøkene/årene var det ingen av sortene som skilte seg ut fra de andre når det gjaldt beiteopptak. Det var heller ikke signifikant utslag for sort på avbeitingsgrad noen av forsøkene. Beiteopptaket steg med økt N-gjødsling begge årene på Særheim, men effekten var bare signifikant i 2003 (resultat ikke vist). Avbeitingsgraden var lik mellom N-gjødslingene i 2003, men gikk ned signifikant med økt N-gjødsling på Særheim i

5 48 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Figur1. Beregnet beiteopptak (kg TS daa -1 år -1 ) og poeng for avbeitingsgrad ved avsluttet beiting (gjennomsnitt for hver beiterunde) (fra 6,8 uten N-gjødsling til 6,3 ved høgste N-gjødsling). I Stjørdal var det ikke signifikant effekt av N-gjødsling på avbeitingsgraden. Ovenstående resultater gjelder gjennomsnitt over år. Det var stor variasjon i avling fra beiterunde til beiterunde, men uten store forskjeller i avling mellom sortene. I 2004 steg andelen kløver tydelig fra 1. til 2. og 3. beiterunde i Stjørdal (Tabell 4). Den eneste tydelige effekten av sesong på Særheim dette året var at andelen kløver var størst i 3. beiterunde. På Særheim var det samspill mellom sort og beiterunder på andel kløver. Tabell 4. Ubeitet avling og andel kløver i hver av beiterundene Avling før beiting % kløver i ubeitet TS-avling Beiterunde Milkanova Norstar Snowy Milkanova Norstar Snowy Stjørdal Særheim

6 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Figur 2. Utvikling i avbeitingsgrad i de ulike beiterundene i Stjørdal 2004

7 50 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): Avbeitingsgraden økte fra dag til dag, med små differanser i de få tilfellene der sortene skilte seg fra hverandre (Figur 2). Lignende forløp ble observert begge år og steder. Diskusjon I dette forsøket ser ikke overvintringsforholdene ut til å ha vært vanskelige nok til å gi de norske sortene et fortrinn fremfor den danske sorten Milkanova, selv om Snowy ga noe bedre resultat enn Milkanova på Særheim Et tredje forsøksår vil bli gjennomført før vi drar sikre konklusjoner om sortenes konkurranseevne under de aktuelle forholdene. Høsteforsøk har vist at Milkanova gir noe bedre avling enn de norske sortene under gode overvintringsforhold i sør, mens Snowy og fremfor alt Norstar har et fortrinn under vanskeligere overvintringsforhold (Jørgensen 2002). Større avling og fremfor alt større utslag for N-gjødsling på Særheim kan knyttes både til dyrkingsvilkår og grasart. I et mildt og fuktig klima overvintrer raigraset godt og svarer bedre på N-gjødsling enn andre aktuelle grasarter i beite som engrapp, timotei og engssvingel. Resultatene antyder at det er mer lønnsomt å gjødsle med N til beite basert på raigras og kvitkløver på Sørvestlandet, enn til beite basert på kvitkløver og engrapp i Trøndelag. Samtidig indikerer resultatene at risikoen er større for at en med sterk gjødsling gjør graset for konkurransedyktig når det gjelder frøblandinger med raigras sammenlignet med andre grasarter. Det noe større beiteopptaket for Milkanova enn for de andre sortene på Særheim 2003 kan knyttes til den noe større avlingen for denne frøblandingen dette året. Derimot ble samtlige sorter like godt nedbeitet. Resultatene antyder at en kan oppnå like god avbeiting uansett sortvalg med disse tre sortene, til tross for at de skiller seg noe i gjennomsnittlig høyde og bladstørrelse. I forsøk med gras har en funnet større forskjeller i avbeitingsgrad mellom sorter, og disse forskjeller har kunnet knyttes til forskjeller i kjemisk sammensetning (vannløslige karbohydrater, Mayland et al. 2000; NDF-innhold, Höglind & Johansen 2004). Det ble observert en minkende avbeitningsgrad med økt N-gjødsling. Den større avlingen ved høg N-gjødsling kompenserte imidlertid for den lavere avbeitingsgraden slik at det totale beiteopptaket ble like stort som på ugjødslede ruter. Den noe lavere avbeitingsgraden på N-gjødslede sammenliknet med ugjødslede ruter kan ha flere forklaringer. På den andre siden kan det tenkes at dyrene foretrakk de ugjødslede rutene pga. at de hadde høyere andel kløver. En rekke forsøk har vist at dyr foretrekker kløver fremfor gras hvis de får velge

8 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): fritt (Rutter et al. 2000). På den andre siden kan det tenkes at samtlige ruter ble like godt foretrukket, men at tettere grasbestand (særlig stubben) ved N-gjødsling førte til at rutene så mindre godt beitet ut. Konklusjoner Forsøket gir ikke grunn til å anbefale den ene kvitkløversorten fremfor den andre med hensyn til avbeitingsgrad. Samtlige sorter ble godt avbeitet. En kan basere valget mellom de undersøkte kvitkløversortene på andre kriterier, slik som avling. Til nå har ingen sort pekt seg ut som mer avlingssikker enn den andre. Forsøket videreføres i 2005 for å studere varighet. Referanser Höglind, M & Johansen A Frøblandinger til beite for storfe avling, kvalitet og avbeitingsgrad. Grønn forskning 8/2004: Jørgensen, M Sortsmateriale i kvitkløver. Grønn forskning 2/2002: Mayland, H.F. Schewmaker, G.E, Harrison, P.A. & Chatterton, N.J Nonstructural carbohydrates in tall fescue cultivars: relationship to animal preference. Agronomy Journal 92: Mould, F A note on the use of a rising plate meter to estimate herbage yield. Norwegian Journal of Agricultural Sciences 4: Rutter, S.M., Orr, J.R., Rook, A.J Dietary preference for grass and white clover in sheep and cattle: an overview. Proceedings of British Grassland Society Occasional Symposium No. 34, Harrogate, UK, 29 February - 2 March 2000: Schewmaker, G.E. Mayland, H.F. & Hansen, S.B Cattle grazing preference among eight endophyte-free tall fescue cultivars. Agronomy Journal 89:,