Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Transkript

1 Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen

2 Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem? noe større svinn) Friskere dyr Spredeareal Frigjøre tid i sommerhalvåret Ubetalelig? Stell av kulturlandskapet Reklameplakat for landbruket

3 Tilskudd ved bruk av beiter Tilskudd til dyr på beite 250 kr/dyr minst 16 uker minst 1 ammeku /7daa minst 1 storfe /3daa AK tilskudd (189 kr + 99 kr) x 0,6 = 173 kr/daa RMP tilskudd 250 kr/daa verdifull beitemark (ugjødsla) 60 kr/daa resten av fylket minst 6 uker minst 1 ammeku /7daa minst 1 storfe /3daa SMIL-midler

4 Valg av vekster Beite mer krevende for planter enn slått Dyra foretrekker unge plantedeler, bladrike arter og sorterer aktivt plantematerialet Trenger arter som gir stort fôropptak og tåler intensiv høsting Smakelighet, gjenvekst m.m. Høstbeite plantene trenger hvile før vinteren Grønnfôr!!

5 Flerårige arter Gras og belgvekster Kløver generelt større fôropptak i fôringsforsøk Varierende erfaring med avbeiting, ofte sammenheng med tidligere beiting Kløver er tregere enn gras fra våren Kløver har høgere mineralinnhold Kløver sparer N-gjødsel Beitearter må/bør Tåle tråkk og tåle avbeiting uten å miste vekstpunkt Kunne spre seg Gi avling under vekslende vekstforhold

6 Frøblanding - tilpasninger Drift avgjør sammensetning: tidlig beite gir raskere vilkår for beitearter Mer beite -> mer engrapp og kvitkløver Eks. frøblanding utenfor raigras-området Pst Art Formål Timotei For raskere etablering og stor avling tidlig i engperioden Engsvingel Bra avlingspotensiale, vil ta over etter hvert som timoteien går ut Engrapp Sein etablering, men kommer meir og meir i beiteperioden. Andel avhengig av varigheten. Uaktuell ved kortvarig beite (én-to sesonger) Ca 10 Kvitkløver Smakelighet, reparasjon, N-fiksering

7 Ettårig raigras fleksibel allrounder Westerwoldsk og italiensk Westerwoldsk er strågras taper raskt kvalitet, er ikke beitegras Italiensk gir lite/ikke strå ypperlig beitegras, trenger god fortørk for ensilering Meget smakelig Rask gjenvekst Ikke utløpere sprer seg ikke, men tåler tråkk relativt godt Høgt fôropptak og bedre tilvekst enn håbeite i fôringsforsøk

8 Beitetilbud Beitetilbud må alltid være 30-40% større en planlagt opptak. Produksjonspotensialet Nordvendt / Sydvendt Grasarter Næringstilgang / ph» I ravinene, må baseres på erfaring!!!» På fulldyrka mark styrer vi i større grad produksjon.

9 Grastilveksten varierer gjennom sesongen Tilvekst Fem/daa/dag 10.apr 20.mai 15.jun 15.jul 01.sep Tilvekst Fem/daa/dag

10 Beitesystemer Kontinuerlig beiting Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra. Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger Utnytter under 60% av grasavlinga Kontrollert beite Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon Utnytter 60-80% av grasavlinga Stripebeiting / skiftebeiting.

11 Antall skifter / kviletid God vekst kort kvileperiode få skifter Dårlig vekst lang kvileperiode flere skifter Graset bør være 15 cm ved beiteslipp (vårslipp, 8-10 cm) Beitet bør ikke bli avbeitet lengre enn ned til 6-8 cm. Arealkravet dobles fra vår til høst. Må ha mulighet til maskinell høsting.

12 Grashøyde og hviletid Anbefalt grashøyde, cm Anbefalt hviletid Før beiting Etter beiting Uker Mai-juni (1.beiterunde) Juni-juli juli-august September-oktober

13 Den beste tida for beiting er når plantene er fra cm høgde 100% grønne blad gjennom hele sesongen. Vegetativt stadium

14 Gjødsling av beite Samme prinsipper som for enggjødsling Ta hensyn til jordart og jordverdier ph, P-AL, K-Al Kløverandel, varighet evt. forgrøde Ravinebeiter ofte ufremkommelig ugjødsla (tilskudd) Fordelingen av gjødsla tilpasses drifta 3-5 kg N pr. gang (avsluttes i god tid før innvintring) Hvor mange skifter har vi å veksle mellom? Hvor lang er hviletiden? Husdyrgjødsel utover det naturlige bør prioriteres andre plasser.

15 Gjødsling i forhold til kløver Eksempelet nedenfor er hentet i fra Dansk Landbruksrådgiving og viser hvordan de anbefaler en gjødslingsstrategi i forhold til kløverinnhold. 600 fôrenheter/daa, fire avbeitinger Totalt Nitrogen over Fosfor 2-4 Kalium 7-10

16 Signalplanter Sur jord engsyre, engkvein, sølvbunke Skrinn jord rødsvingel Hardt beitepress og mye tråkk vassarve Tung, fuktig jord tunrapp, knereverumpe Næringsrik jord brennesle God ph (+lite gjødsling) kløverarter

17 Ugrasbekjempelse? Ugrasbekjempelse om helst I gjenleggsåret. Hvis varig eng, høsten (storfe) og midt-sommer for sau grunnet vekststagnasjon. Ta hensyn til kløver Høymolebekjempelse til 20 kr / daa for medlemmer i Landbruksrådgivinga. Ally er off-label-godkjent, sprøytetidspunkt april eller sept/okt Brennesle bør pusses ned med ryddesag/ryddeblad. Sau spiser ikke nesle. Storfe kan spise nesle hvis tørt. Sølvbunke skjæres med ryddesag om våren, punktsprøyting med Roundup. Unge planter kan beites tidlig beiteslipp.

18 Bedring av beite. Vår Isåing av kvitkløver, sveiv på 500g/daa når snøen har gått. Gjerding med varige stolper Evt. Tromling (raigrasbeite) Overflatekalking på ekstensive arealer, kan bruke opp mot 500 kg CaOekv. Høst Grashøyde ~6 cm ved innvintring Pussing Dra ut kuruker Kjettinger, ugrasharv eller armeringsnett

19 Høsting/beite gjenlegg og 1. engår Gjenleggsår Ikke beiting! Høsting Tørre forhold husk: dårlig bæreevne Kvalitet? - viktigere i engåra Første engår Unngå helst beiting Bedre etablering og utvikling av rotsystem Evt beite etter 1. slått er høsta maskinelt Ta gjenstående ugraskamp

20 Fornying/reparasjon av beite Innsåing / reparasjonssåing God spireråme, dvs tidlig såing! Unngå sundkjøring (pass vekt, dekk og antall kjøringer) Tromling Frøbank -såing Dyra tråkker ned frø Beite holder storvokste arter nede Brakking av og til nødvendig Storfrøa arter gir best tilslag Raudkløver og raigras

21 Rydding/gjenvinning av beite Vurder plantedekket! Kreves grasplanter for å gi beite Rydd passe store arealer Dyra skal holde beitet ved like Øk areal rydd nye areal i takt med besetningen Forsert krattrydding gir lett ny gjengroing Bruk gjerding til å styre avbeitinga Så der det er mulig/aktuelt, slik at beitekvalitet kan forbedres

22 Botanisering Bladbreidd: Breie blad (over 5 mm): Strandrøyr, bladfaks, timotei, engsvingel, engreverumpe, hundegras, kveke Smalare blad: Raigras, sølvbunke, engkvein, engrapp, andre rappartar, knebøygd reverumpe, raudsvingel Trådsmale blad: Sauesvingel, smyle, finnskjegg Bladfaks: W-merke på blad, bladslire lukka nesten heilt opp, kraftig, ikkje bladøyre, slirehinne < 1 mm Strandrøyr: Svært breie blad, kraftig, 6-10 mm slirehinne Timotei: Mjølkekvit slirehinne, 3-6 mm med hakk på begge sider, ikkje bladøyre Engreverumpe: Lik timotei, men kortare slirehinne, lange blad, raudbrun bladgrunn Engsvingel: Glinsande underside, blad rulla i knoppleie Fleirårig raigras: Litt smalare blad (italiensk raigras litt breiare) og ikkje fullt så kraftig som engsvingel. Blad bretta i knoppleie. Sterkt glinsande underside, tydelege bladøyre, raud ved basis Hundegras: Blad sterkt bretta i knoppleie, manglar bladører Kveke: Hår på nedre bladslirer, tynnare skudd enn timotei. Ofte mjøldogg Sølvbunke: Svært rue blad, grove riller, tuedanning Rapp: Blad med dobbeltrille (skispor), kjøl under, spiss som båtstamn Engrapp: Mørk grøn, opprett, lange underjordiske utlauparar Markrapp: Smalare blad, overjordiske utlauparar, lang, spiss slirehinne Tunrapp er bretta i skotleiet, småvokst, lys grøn Knebøygd reverumpe: Knebøygde, rotslåande stenglar. Fuktig, pakka jord Engkvein: Flate blad med riller, 0,5-1 mm slirehinne Raudsvingel: Litt stive blad, mørk grønne, trådsmale ved basis, blad bretta i knoppleie