Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren Olav Aspli fagsjef FKA

Transkript

1 Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA

2 Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr og spar kraftfôr Potensial for grovfôropptak - kyr på beite FEm/dag - surfôr, FEm/dag Godt konsentrert grovfôr kan spare inntil 2, 5 kg kraftfôr pr dag

3 Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander på fôret Husdyrgjødseldeponering nært gården Konsekvenser - lave avlinger dårlig kvalitet - kostbart grovfôr

4 Kjennetegn for bruk med høyt DB pr årsku Stor totalproduksjon god kvotefylling Høg avdrått høg inntekt pr ku Lave kostnader Høgt grovfôropptak Høgt avlingsnivå Lave grovfôrkostnader Lave veterinærkostader

5 Fornying av eng Enga forandrer seg over tid Etter 3 4 år med eng er det ofte tid for å fornye eng p.g.a.: - mye kulturgras har gått ut - ugras og villgras har kommet inn med for stor andel - dårlig avling med dårlig kvalitet Overvintrings- og kjøreskader kan påvirke prosessen Dekningsgraden på sådde grasarter bør være min 60 %

6 Fornyingskostnader kr pr daa

7 Vurdering av fornyingstakten på enga Korte engperioder - mye leiejord med lange kjøreavstander - knapt med areal Lengre engperioder - rikelig med areal nært gården Husk: Fornying av enga kan ofte være billigere enn innkjøp av grovfôr pga dårlig eng.

8 Prosedyre ved fornying av eng Før ompløying brakking med glyfosat eventuelt pluss Ally/Harmony/StaraneXL/MCPA Jordkulturtiltak (drenering,kalking) Vekstskifte med grønnfôr, m.fl. Gjenleggsåing med eller uten dekkvekst

9

10 Drenering - en grunnleggende forutsetning for å lykkes i planteproduksjonen 1.Dårlig drenering gir: Lite luft i jorda Overflatedrukning Dårlig framkomstevne (jordpakking - sein våronn) Dårlig rotutvikling Raskere forsuring 2.Resultat: Dårlig avling, vanskelige driftsforhold og liten årsikkerhet Utviklingen gjør at behovet for drenering blir stadig større

11 Hva oppnår vi med bedre drenering? Uønska vatn ledes bort Bedre jordstruktur og luftveksling Jorda blir tørrere, fastere og varmere Bedre bæreevne - mindre fare for strukturskader Raskere opptørking etter regnvær Bedre innhøstingforhold Bedre rotsystem - tåler forsommertøreke bedre Mindre erosjon Resultat: Bedre vekstforhold - større avling - bedre årsikkerhet

12

13 Ulike former for drenering Avskjæringsgrøfting Mindre terrengforming for kontroll med overflatevatn Grøfting med rør (systematisk eller usystematisk) Profilering Omgraving Grøftespyling

14 Behov for avskjæringrøfting

15

16

17 Utvikling forbruk kalk på nasjonalt nivå

18 Hva oppnår du med å kalke Heving av ph Lettere tilgang på næringstoffer Lettere omsetning av organisk materiale Mer aktivt mikromiljø Bedre struktur Kalkplanlegging Hvilken kultur som skal dyrkes Jordprøver angir behov

19 Hvorfor må det kalkes Kalk føres bort med avling og utvasking Fullgjødsel inneholder lite Ca Nøytralisering av NH4 (sur forbindelse) i fullgjødsel krever: 30 kg kalkvare pr 100 kg fullgjødsel Vedlikeholdsbehov: kg/daa Vedlikeholdskalking bør utføres hvert 3-5 år

20 Kalkbehov Utgangspunkt: ph-analyse og kalk opp til ønska nivå 100 kg kalk/daa pr 0,1 enhet vi ønsker å øke ph Vanlig dosering grovkalk: - Sandjord: kg/daa - Leirjord : kg/daa - Overfl.kalking: 300 kg/daa Kalktyper: AGRI GROV (Kalkverdi 33/46 0,4 % Mg) AGRI DOL (Kalkverdi 35/48 11,0 % Mg)

21 Grønnfôrvekster nyttig vekstskifte før gjenlegg Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng) Rundballing - vinterfôr

22 Raigrassorter 2013 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* Labelle, Caremo, Bartigra, Polanum Italiensk raigras (bladtyper)** Lite strå: Macho, Barpluto Med % strå: Meroa, Bargrosso *Wr gir størst tørrstoffavling ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten

23 Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Heder 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % It.raigras Mondora 15 % Perserkløver Accadia En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder

24 Husdyrgjødsel kan redusere gjødselkostnadene betydelig

25 Verknad av husdyrgjødsel Best utnytting i åker i moderate mengder Rask nedmolding (N-tapet er størst de første 2 timer etter spredning) Gode spreieforhold viktig (temp.,sol, vind, regn) Vanninnblanding fra 7 5 % ts forbedrer N-virkningen med 0,35 kg N/tonn (4 5 kr/tonn) Mye vanninnblanding er kun aktuelt ved slepeslangespredning

26 Husdyrgjødselprøver uttatt Storfegjødselprøver fra Nord-Trøndelag. Gjennomsnitt av 43 prøver Gjennomsnitt Minst Størst Norm Tørrstoff % 5,5 2,1 7,8 7 Total-N 2,9 1,0 5,3 3,1 Ammonium-N 1,6 0,8 2,3 1,5 Fosfor 0,4 0,1 0,6 0,7 Kalium 3,2 1,6 4,7 3,3 Kilde: NLR Nord-Trøndelag

27 Gjødsling av gjenlegg u/m dekkvekst Type N P K S Dekkvekst Behov ,5 Alt.1 3 t blautgj.+ 4,5 1,2 9 0,3 30 kg ,5 0,5 1,8 1,2 Sum 12 1,7 10,8 1,5 Alt.2 6 t blautgj ,4 18 0,6 10 kg OPTI 2,7 0,4 NS Sum 11,7 2,4 18 1,0 Gjenlegg Behov , ,5 Alt 1 3 t blautgj. 4,5 1,2 9 0,3 20 kg OPTI 5 0,8 NS Sum 9,5 1,2 9 1,1 Alt 2 6 t blautgj. 9 2,4 18 0,6

28

29 Frøblandinger Inndeling etter hardførhet Nord Ekstra vintersterk Vintersterk Normal Pluss 10

30 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr

31 Timotei Strågras Dårlig gjenvekstevne Smakelig Godt egna til enslierling og høy Tåler ikke tidlig og hyppig høsting Samler opplagsnæring i strekkingsfasen Sorter: Noreng, Lidar, Grindstad

32 Bilde 5 Timoteisorter Noreng Den nordligste sorten Sein, men stor 1.slått, mye blad i gjenveksten Best egnet der det bare tas en slått Lidar Nordlig sort som kan brukes over det meste av landet Lavere avling enn Grindstad, men bedre overvintringsevne Mindre gjenvekstevne enn Grindstad Grindstad Sørlig hovedsort Størst avling og best gjenvekstevne

33 Arter - sorter Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad Engsvingel: Norild, Fure, Stella Engrapp: Knut, Oxford Hundegras:Frisk, Glorus Bladfaks: Leif Strandrør: Lara Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E Raisvingel: Hykor Rødkløver: Lea, Yngve, Altaswede Hvitkløver: Snowy, Litago, Hebe

34 Kløver i frøblandingen? Fordeler: - Større avling og mindre nedgang i energinivå ved sein slått - Kan redusere N - gjødslinga (inntil 10 kg/n avh. av kløver-innhold, jord, klima) - Større proteininnhold i fôret + bedre proteinkvalitet - Mere mineraler - Større fôropptak: Mindre trevler og raskere vompassasje Bedre smakelighet og høyere fordøyelighet - God forgrøde effekt - Mere tørkesterk - Strukturoppbygger og kan bygge opp betydelig N-reserve i jorda

35 Rødkløver Krever god jordkultur Næringskrevende (ikke nitrogen) Tørkesterk Svært smakelig Ømfindtlig for en del plantevern- midler

36 Sorter Yngve Nordlig sort Ny svensk sort som det ble startet oppformering av i 2011 Frø blir først tilgjengelig våren 2013 Lea Hovedsort i lavlandet i Trøndelag og Sør-Norge Høyere avlingspotensiale enn Yngve Altaswede Canadisk sort Lavere avlingspotensiale enn Lea Overvintringsevne noe dårligere enn Lea

37 Hvitkløver Næringskrevende (ikke nitrogen) Tørkesterk Svært smakelig Svært god til beiting Sorter: Snowy, Litago, Hebe

38 SPIRE Surfôr Nord (7) EkstraV.sterk (6) Vintersterk (5) Normal (4) Timotei Noreng 80 % Lidar 80 % 40% (40 %) Grindstad 35 % (40 %) 70 % (80 %) Engsvingel Norild 20 % 20 % 15 % (20 %) Fure 20 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Yngve 10 % (0 %) Lea 10 % ( 0 %)

39 SPIRE Surfôr Pluss 10 Pluss 90 Raigrashundegras* Timotei Noreng Grindstad 60 % Engsvingel Norild Fure 20 % Raigras fl. Figgjo 10 % 50 % Div. Sorter 75 % Raisvingel Perseus 10 % Strandsvingel Barolex 5 % Hundegras Frisk 50 % Rødkløver Lea 10 % Hvitkløver Hebe 10 % * «Optimistblandingen» Tidlig 1. slått (hundegras). Totalt min 3 slåtter

40 SURFÔR/BEITE Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) Normal(20) Pluss 10(14) Timotei Noreng 50 % Lidar 50% 25 % Grindstad 25 % 50 % 45 % Engsvingel Norild 20 % 20 % 20 % Fure/Stella 20 % 20 % Engrapp* Knut 15 % 15 % 20 % Oxford 20 % 15 % Raigras fl.* Figgjo 10 % Rødkløver Yngve 10 % 10 % Bjursele Hvitkløver Litago 10 % 10 % 10 % Snowy 5 % 5 % * Aktuelle arter spesielt ved mye gås og hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.

41 BEITE Vintersterk Pluss 60 Ku/sau Timotei Lidar 15 % Grindstad 15 % Engsvingel Norild 25 % Fl.raigras Div 60 % Engrapp Knut 30 % Oxford 10 % Kupol 10 % Hvitkløver Litago 15 % Hebe 5 % Rivendel 5 % Rødsvingel Gondolin 10%

42 Vanlig gjenleggsmetoder 1. Såing uten dekkvekst 2. Såing med dekkvekst Dekkvekst bidrar til større avling i gjenleggsåret og bedre konkurranse mot ugras 3. Alternativer Korn til modning Grønnfôr (grønnfôrblanding, korn til grønnfôr

43 Såbedet Skikkelig pløying med påflg. slodding/harving gir grunnlag for et godt såbed Jevn overflate viktig for å unngå at høsteredskaper subber med seg jord sporeproblem Løs jord tromling før såing Tromling etter såing skal gi fin overflate og gode springsforhold.

44 Såmetoder Radsåing gir bedre kvalitet på såingen, men bedre vilkår for ugrasvekst mellom såradene ( kryss-såing!) Breisåing bedre fordeling av såfrøet, men stiller større krav til såbedet og nedmolding Dekkvekst såes først såfrøet etterpå

45 Direktesåing Aktuelt på jord som er vanskelig å pløye og varig eng Direkte såmaskin-ugrasharv med såutstyr Maskin med skållabber fungerer best Fare for dårligere tilslag enn ved bruk av plog Brakking på forhånd en forutsetning for å lykkes Fukttilgangen ofte en problem ( såtidspunktet viktig) Forskjell på grasartene: - Fl. raigras og hundegras fungerer best - Engrapp, bladfaks fungerer dårlig

46 Riktig sådybde viktig for god etablering De minste frøene (engrapp timotei) bør ikke såes dypere enn 1 cm Engsvingel - kløverartene kan såes ned til 2 cm Raigras, raisvingel og bladfaks max 4 cm

47 Spireprosent ved ulik sådybde

48 Såtidspunkt Vår eller seinsommer best mht fuktighetstilgangen Tidlig høstsåing bør skje før 15 aug. Blandinger med kløver bør såes tidligere 15.aug. (kløver har sein utvikling) Sein høstsåing risikabelt ved ustabile vinterer

49 Vedlikehold - reparasjon av eng Kjøreskader,overvintringsskader etc Tynn eng tidlig i engperioden Trenere fornying av enga ved årlig resåing ved at kulturbestanden opprettholdes Innsåingsalternativer: Kløver Fl.raigras Øvrige arter (ett årig raigras etc.)

50 Teknikken Så tidlig om våren Viktig med god jordkontakt og nok fuktighet Utstyr: Einbøck ugrasharv m/såutstyr Harva fjerner dødt gras Sikrer at frøet kommer ned til jorda. Tromling etterpå

51 Høsting av avling på gjenlegg Høsting av dekkvekst bør skje så tidlig at gjenlegget får tid til å etablere seg skikkelig før vinteren. Unngå kjøreskader! Unngå beiting av gjenlegg!

52