To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad
|
|
- Sigve Tollefsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad
2 Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a. avlingsmengde, fôrkvalitet og overvintringsevnen? Hvordan legger man best til rette for et velfungerende 3-slåttsystem? Valg av høsteregime, avling og fôrkvalitet, arter/sorter, økonomi 2
3 Hvorfor 3 i stedet for 2? Bedre fôrkvalitet Høgere energi- og proteinverdi, lågere fiberinnhold Mineralinnhold og balanse Eks. Kvithamar 2004, 1.slått, timotei Tid for slått N P K Mg Aske N / S Tidleg stengelstrekk. 2,51 0,30 2,90 0,13 6,7 15,2 Stengelstrekking 1,87 0,26 2,25 0,11 6,1 13,5 Beg. skyting 1,67 0,25 2,25 0,10 5,7 11,9 Full skyting 1,34 0,20 1,80 0,09 4,6 11,2 Velg kvalitet til egne forhold Husdyrytelse Avlingsbehov og arealtilgang 3
4 Hvorfor 3 i stedet for 2? Har vi noe valg - med lengre vekstsesong? Basert på landbr.meteorologiske klimadata for luft- og jordtemperatur e (Rafoss 09) Vekststart jord: > 5 gr C Vekststart luft: døgnmiddel > 5 gr C i 5 påfølgende døgn Tidligere vekststart: Luft: 1,5 døgn/år Jord 10 cm: 1,0 døgn/år Jord 20 cm: 0,8 døgn/år dager tidligere vekststart på 20 år! 4
5 Bedre fôrkvalitet gir økt tilvekst Total variasjon i forventet tilvekst hos kastrater som ikke får kraftfôr Randby 2001 Effekt gram/dag Tilvekst gram/dag Seint høsta surfôr av reine grasarter, direkte høsta og ensilert i tårnsilo uten tilsetning i dårlig vær sol før og under høsting kløverrik eng tidlig høsting svak fortørking normal dose syre høg dose syre ensilering i rundballer kutting til 2-5 cm + 50 Tidlig høsta, svakt fortørka surfôr av kløverrik eng, ensilert i rundballer og tilsatt en stor dose syre. Sol før og under høsting, finkuttet fôr
6 Økt tilvekst økt inntekt? Økt tilvekst 300 gram pr. dag, ref. forrige Gir raskere framfôring Anslag (gml. normer ): dgr i perioden kg lev. = redusert fôrforbruk FEm, dvs % Gir potensiale for økt inntekt / reduserte kostnader 6
7 Hyppigere slått = tidligere slått Formål: heve fôrkvalitet Slått etter utviklingstrinn på plantene Begynnende skyting 0,88-0,90 FEm/kg t.st. Stengelstrekk Beg. skyting Skyting Full skyting 7
8 Gamle og nye energimål Energi FEm og MJoule ved 8/20 kg TS 1,1 8,5 1,05 Lars Jørgen (Øko) Lars M 8 Jørgen (Ø) M 8 Lars M 20 Jørgen (Ø) M ,5 FEm/kg TS 0,95 0,6 MJ/kg TS 7 MJ/kg TS 0,9 6,5 0,85 6 0,8 20. mai 25. mai 30. mai 4. juni 9. juni 14. juni 5,5 8
9 Tidlig slått hva skjer med enga? 9
10 Tidlig slått overvintring? 10
11 Tidlig slått overvintring? 11
12 Kvalitetsutvikling 1.slått Erfaringer fra Hedmarken, prognoseprøver: Fôrkvaliteten, målt i fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold, går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1 uke før til 2 uker etter begynnende skyting. Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt vær enn i kaldt vær. Anslag: 0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff /uke i «kaldt» vær, 0,07 FEm/kg tørrstoff pr. uke i «varmt» vær. Økende daglengde raskere utvikling 12
13 Kvalitet i gjenvekst timotei Varmesum ei god nok rettesnor dersom ein kjenner utviklingstrinn ved førsteslått? Gjenvekst etter "tidleg" førsteslått Gjenvekst etter sein førsteslått FEm/kgTS R 2 = FEm/kg TS R 2 = Varmesum Varmesum Bedre forklaring med reg/telling av utv.stadium 13
14 Kvalitet i gjenvekst raigras Jæren, førsteslått Nord-Vest, førsteslått FEm NIRS (/ kg TS) 0,97 0,87 NDF kjemisk (g/kg TS) INDF in sacco (g/kg NDF) FEm (/kg TS) Andresl 440d Andresl 510d Andresl 650d Tredjeslått 14
15 Kvalitet i gjenvekst juni 2007 på Kvithamar etter førsteslått 8. juni (ruter til venstre) og 31. mai (ruter til høgre). Raigras har komme lengst, deretter raisvingel og til slutt timotei. 15
16 Kvalitet i timoteibasert eng MBG-forsøk Kvithamar Frøblanding 40 % tim., 40 % engsv, 20 % rødkl. (vekt) 12 eller 24 kg N/daa/år Regime 1.slått 2.slått 3.slått 1 Stengelstrekking 600 døgngrader 5.sept 2 Før begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 3 Før begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 4 Begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 5 Begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 6 Full skyting 500 døgngrader 5.sept 7 Full skyting 5.sept - 16
17 Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått FEm Ss ,01 0,80 0,85 1,01 0,82 0,88 Fbs ,99 0,88 0,84 0,98 0,90 0,84 Bs ,90 0,90 0,83 0,89 0,91 0,86 Bs ,90 0,83 0,89 0,89 0,82 0,92 Fs ,80 0,76-0,81 0,76 - Prot. % Ss ,1 10,3 11,7 18,6 12,4 13,4 Fbs ,1 12,9 12,8 15,6 15,9 13,8 Bs ,1 14,7 13,8 13,5 16,1 13,5 Bs ,5 11,4 18,0 12,6 12,3 19,4 Fs ,6 7,4-11,0 7,7-17
18 Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått NDF Ss ,9 54,7 51,1 44,6 56,9 51,8 Fbs ,6 50,3 49,8 47,6 50,2 52,0 Bs ,2 47,4 48,1 54,8 50,2 50,6 Bs ,2 50,2 44,3 56,0 52,0 47,3 Fs ,1 53,3-59,9 53,6 - Ønske 0,90 el bedre: 1. slått seinest ved beg. skyting, gjenvekst ved/før 500 døgngrader -> protein-% avhengig av N-gj.: > NDF % Voldens optimal : 52 % NDF, 14 % protein 18
19 Avling timotei-eng Kvithamar Gj.snitt årsavling , begge N-nivå Ss+ 600 Fbs+ 500 Fbs+ 700 Bs+ 500 Bs+ 700 Fs+ 500 Fs
20 Arter i timotei-eng Kvithamar 1. slått 2006 (3. engår) 20
21 Arter i timotei-eng Kvithamar Siste slått 2006 (3. engår) 21
22 Kvalitet timotei Særheim 12 kg N/ daa 24 kg N/ daa 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl. Ss ,00 0,83 0,94 0,96 1,01 0,83 0,94 0,97 Ss ,99 0,76 0,88-0,99 0,77 0,85 - Fbs ,90 0,85 0,85-0,92 0,86 0,86 - Fbs ,91 0,79 0,90-0,92 0,81 0,88 - Bs ,89 0,88 0,87-0,89 0,85 0,88 - Bs ,88 0,82 0,91-0,89 0,80 0,91-22
23 Avling timotei Særheim Gj.snitt årsavling , begge N-nivå 23
24 Arter timotei Særheim 1. slått 2006 (3.. Engår) 24
25 Kvalitet i raigrasbasert eng MBG-forsøk Særheim Frøblanding raigras + kvitkløver 12 eller 24 kg N/daa/år Reg 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1 Stengelstrekking 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 2 Stengelstrekking 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 3 Stengelstr d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 4 Stengelstr d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 5 Begynnende skyting 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 6 Begynnende skyting 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 25
26 Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 FEm 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss ,07 0,97 0,94 0,89 1,07 0,97 0,97 0,88 Ss ,07 0,85 0,94 0,91 1,06 0,84 0,98 0,91 SB ,99 0,97 0,94 0,89 0,98 0,97 0,96 0,98 SB ,99 0,89 0,96 0,92 0,99 0,91 0,97 0,91 Bs ,99 0,98 0,92 0,91 0,98 0,99 0,97 0,91 Bs ,98 0,87 0,96 0,94 0,98 0,87 1,00 0,95 Høg kvalitet grense v ca 500 døgngrader 2. slått 26
27 Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 NDF 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss ,5 43,2 40,9 46,2 39,3 45,8 42,1 50,5 Ss ,1 49,0 38,9 45,4 41,0 52,2 40,3 46,4 SB ,8 42,4 40,9 47,3 45,9 45,6 43,0 48,8 SB ,1 46,9 39,9 44,0 45,9 50,0 41,6 47,2 Bs ,9 41,5 43,7 46,5 47,0 41,9 42,2 46,6 Bs ,6 48,2 42,1 43,1 47,2 50,6 41,5 43,9 27
28 Avling raigras-eng Særheim Gj.snitt årsavlinger , begge N-nivå Ss+ 400 Ss+ 600 SB+ 400 SB+ 600 Bs+ 400 Bs
29 Arter, raigraseng, Særheim Gj.snitt av høsteregimer 29
30 Avlinger, raigraseng, Kvithamar 30
31 Avlinger, engrapp-eng, Kvithamar Gj.snitt årsavling , begge N-nivå 31
32 Fôropptak og mjølkeproduksjon Forsøk på Ås Tidlig (1.6.) og normal (15.6.) høstetid. Normal = like før beg. skyting. Timoteibasert frøbland m/15 % kl. Direktehøsta eller fortørka Rundballepresse, GrasAAT Lacto og 6 lag plast Kutta til lik partikkellengde før fôring To kraftfôrnivå Basis: 4 kg proteinblanding Tillegg: 6 kg kornblanding 32
33 Fôrkvalitet fôringsforsøk TD: tidlig, direktehøsta TF: tidlig, fortørka ND: normal, direktehøsta NF: normal, fortørka 33
34 Fôropptak og vektendring 34
35 Mjølkeproduksjon 4 kg kr.fôr Tidl Dir Tidl Fort Norm Dir Norm Fort Mjølk, kg 27,9 29,0 25,5 24,8 EKM, kg 27,7 29,3 25,3 25,0 Protein, % 3,25 3,28 3,21 3,23 Urea, mmol/l 6,87 6,28 5,68 5,93 N-utnytt, % 20,6 21,2 25,8 25,4 10 kg kr.fôr Mjølk, kg 31,3 30,8 30,1 29,7 EKM, kg 31,1 31,0 30,0 29,7 Protein, % 3,38 3,39 3,27 3,31 Urea, mmol/l 5,49 5,27 4,65 4,77 N-utnytt, % 23,9 23,7 28,8 29,6 35
36 Mjølkegevinst Tidlig slått større fôropptak grunnlag for økt ytelse Størst effekt ved lågt kraftfôrnivå Utbytte avhengig av ønska fôringsregime og tilgang på grovfôr Hvis grovfôr rimeligere enn kraftfôr potensiell gevinst! 36
37 Avlingstap ved flere slåtter? Ikke alltid, i alle fall på kort sikt Tilpassa arts- og sortsvalg vesentlig Lang nok sesong timotei holder lengre Unngå hyppigere omlegging av enga Vurdere andre arter: Engrapp Raisvingel Raigras 37
38 Høgere kostnad med flere slåtter? Litt mer N til samme avling Risiko høgere frøkostnader Samme eller økte høstekostnader? Leie: samme til samme avling Eget: høgere én ekstra runde for samme avling, øker ikke innhøstingshastighet tilsvarende redusert avling pr slått. Netto økning %, hvis du hadde sluppet avpussing? Mindre kapasitetskrav 1. slått Større andel avling seint, med vanskeligere høsteforhold Evt økt omleggingstakt største kostnad i grasområde Mer jordpakking Redusert avling kjøreskader og ugras 38
39 Fra 3- til 2-årig eng i kornområde Avling/ daa Daa Avling Frøkostnad Tre-årig 1. Engår Engår Engår Total To-årig 1. Engår Engår Total Forskjell Grønnfôr Kunne vurdert gj.kostnad 3.år samt økt forgrøde m 2-årig Økt frøkostnad: 62 øre/fem 39
40 Hyppigere gjenlegg grasområde Pluss God bruk av husdyrgjødsel nedmolding Kalking Sanering av rotugras Økt avling Minus Arbeid Maskinkostnader Erosjon, bæreevne,?? 40
41 Kostnad gjenlegg og grønnfôr Arbeid Pløying Slådding Harving x 2 Tromling x 2 Steinrydding Såing Timepris Kostnad Gj.legg+gr.fôr 0,4t/daa 0,1t/daa 0,2t/daa 0,2t/daa 0,5t/daa 0,2t/daa 1,6t/daa 200kr 320kr/daa 640kr/daa Maskin Kr Plog Slådd Harv Trommel Tilhenger Såmaskin Årlig kostnad 15 % Areal/år 70 Kr/daa 470 Leiekjørt 90kr/daa 60kr/daa 35kr/daa 50kr/daa 100kr/daa 70kr/daa 405kr/daa Sum 1580kr/2 daa 810kr/2 daa 41
42 Fungerende 3-slått-system Én eller flere kvaliteter? Mindre avling i 1.slått + mindre avling pr. slått Litt redusert gjødselmengde første 1-2 slåtter Tidlig 1.slått avgjørende 3.slått høsta før innvintring Sortsblanding for lengre høstetid? 42
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerLønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011
Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerTema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad
Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerGod grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr
God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk
DetaljerTotaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerHøsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerGardsmodellen - geitebruk
Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerSurfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby
Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerFoto: Frida Meyer. www.norgesfor.no
Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerBioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør)
Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 7 2007 Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007 Lars Sekse (redaktør) Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. -
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon
Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 38 2009 Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver Anne
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerHvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk
Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt
DetaljerGrovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
DetaljerHøsting av gras og ensilering.
Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerGod fortørking er lønsamt spesielt i rundballer
Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerBeiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak
Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerEngdyrking og grovfôrkvalitet
Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerØkologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?
Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet
DetaljerNLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby
NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerFagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden
Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig
DetaljerUlike surfôrkvaliteter til påsettlam
NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
DetaljerGrovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011
Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose
DetaljerØkonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen
Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerHvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri
Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra
DetaljerFra prosjektet: Mer og bedre grovfôr
Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerHvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag
Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag Nordli Løken Kvithamar Særheim Lengda på vekstsesongen 1961-1990 normal Planteprodusent i fjellbygda eller låglandet?
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerMekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
Detaljer20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord
20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier
DetaljerHvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!
Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet,
DetaljerGrashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA
Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerForvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 34 2018 Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr
DetaljerDyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil
Dyrke eget protein Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Kg protein per daa, potensial Kg TS per daa 13 % råprot. 3) 15 % råprot.
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerTabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden
Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerEksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel
DetaljerVelkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt
Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja
DetaljerAlternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerUtnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerHalm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik
Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel
Detaljer