To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad"

Transkript

1 To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

2 Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a. avlingsmengde, fôrkvalitet og overvintringsevnen? Hvordan legger man best til rette for et velfungerende 3-slåttsystem? Valg av høsteregime, avling og fôrkvalitet, arter/sorter, økonomi 2

3 Hvorfor 3 i stedet for 2? Bedre fôrkvalitet Høgere energi- og proteinverdi, lågere fiberinnhold Mineralinnhold og balanse Eks. Kvithamar 2004, 1.slått, timotei Tid for slått N P K Mg Aske N / S Tidleg stengelstrekk. 2,51 0,30 2,90 0,13 6,7 15,2 Stengelstrekking 1,87 0,26 2,25 0,11 6,1 13,5 Beg. skyting 1,67 0,25 2,25 0,10 5,7 11,9 Full skyting 1,34 0,20 1,80 0,09 4,6 11,2 Velg kvalitet til egne forhold Husdyrytelse Avlingsbehov og arealtilgang 3

4 Hvorfor 3 i stedet for 2? Har vi noe valg - med lengre vekstsesong? Basert på landbr.meteorologiske klimadata for luft- og jordtemperatur e (Rafoss 09) Vekststart jord: > 5 gr C Vekststart luft: døgnmiddel > 5 gr C i 5 påfølgende døgn Tidligere vekststart: Luft: 1,5 døgn/år Jord 10 cm: 1,0 døgn/år Jord 20 cm: 0,8 døgn/år dager tidligere vekststart på 20 år! 4

5 Bedre fôrkvalitet gir økt tilvekst Total variasjon i forventet tilvekst hos kastrater som ikke får kraftfôr Randby 2001 Effekt gram/dag Tilvekst gram/dag Seint høsta surfôr av reine grasarter, direkte høsta og ensilert i tårnsilo uten tilsetning i dårlig vær sol før og under høsting kløverrik eng tidlig høsting svak fortørking normal dose syre høg dose syre ensilering i rundballer kutting til 2-5 cm + 50 Tidlig høsta, svakt fortørka surfôr av kløverrik eng, ensilert i rundballer og tilsatt en stor dose syre. Sol før og under høsting, finkuttet fôr

6 Økt tilvekst økt inntekt? Økt tilvekst 300 gram pr. dag, ref. forrige Gir raskere framfôring Anslag (gml. normer ): dgr i perioden kg lev. = redusert fôrforbruk FEm, dvs % Gir potensiale for økt inntekt / reduserte kostnader 6

7 Hyppigere slått = tidligere slått Formål: heve fôrkvalitet Slått etter utviklingstrinn på plantene Begynnende skyting 0,88-0,90 FEm/kg t.st. Stengelstrekk Beg. skyting Skyting Full skyting 7

8 Gamle og nye energimål Energi FEm og MJoule ved 8/20 kg TS 1,1 8,5 1,05 Lars Jørgen (Øko) Lars M 8 Jørgen (Ø) M 8 Lars M 20 Jørgen (Ø) M ,5 FEm/kg TS 0,95 0,6 MJ/kg TS 7 MJ/kg TS 0,9 6,5 0,85 6 0,8 20. mai 25. mai 30. mai 4. juni 9. juni 14. juni 5,5 8

9 Tidlig slått hva skjer med enga? 9

10 Tidlig slått overvintring? 10

11 Tidlig slått overvintring? 11

12 Kvalitetsutvikling 1.slått Erfaringer fra Hedmarken, prognoseprøver: Fôrkvaliteten, målt i fôrenhetskonsentrasjon og proteininnhold, går ned ca. ei klasse pr. uke i tida 1 uke før til 2 uker etter begynnende skyting. Kvalitetsnedgangen går raskere i varmt vær enn i kaldt vær. Anslag: 0,04-0,05 FEm pr. kg tørrstoff /uke i «kaldt» vær, 0,07 FEm/kg tørrstoff pr. uke i «varmt» vær. Økende daglengde raskere utvikling 12

13 Kvalitet i gjenvekst timotei Varmesum ei god nok rettesnor dersom ein kjenner utviklingstrinn ved førsteslått? Gjenvekst etter "tidleg" førsteslått Gjenvekst etter sein førsteslått FEm/kgTS R 2 = FEm/kg TS R 2 = Varmesum Varmesum Bedre forklaring med reg/telling av utv.stadium 13

14 Kvalitet i gjenvekst raigras Jæren, førsteslått Nord-Vest, førsteslått FEm NIRS (/ kg TS) 0,97 0,87 NDF kjemisk (g/kg TS) INDF in sacco (g/kg NDF) FEm (/kg TS) Andresl 440d Andresl 510d Andresl 650d Tredjeslått 14

15 Kvalitet i gjenvekst juni 2007 på Kvithamar etter førsteslått 8. juni (ruter til venstre) og 31. mai (ruter til høgre). Raigras har komme lengst, deretter raisvingel og til slutt timotei. 15

16 Kvalitet i timoteibasert eng MBG-forsøk Kvithamar Frøblanding 40 % tim., 40 % engsv, 20 % rødkl. (vekt) 12 eller 24 kg N/daa/år Regime 1.slått 2.slått 3.slått 1 Stengelstrekking 600 døgngrader 5.sept 2 Før begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 3 Før begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 4 Begynnende skyting 500 døgngrader 5.sept 5 Begynnende skyting 700 døgngrader 5.sept 6 Full skyting 500 døgngrader 5.sept 7 Full skyting 5.sept - 16

17 Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått FEm Ss ,01 0,80 0,85 1,01 0,82 0,88 Fbs ,99 0,88 0,84 0,98 0,90 0,84 Bs ,90 0,90 0,83 0,89 0,91 0,86 Bs ,90 0,83 0,89 0,89 0,82 0,92 Fs ,80 0,76-0,81 0,76 - Prot. % Ss ,1 10,3 11,7 18,6 12,4 13,4 Fbs ,1 12,9 12,8 15,6 15,9 13,8 Bs ,1 14,7 13,8 13,5 16,1 13,5 Bs ,5 11,4 18,0 12,6 12,3 19,4 Fs ,6 7,4-11,0 7,7-17

18 Kvalitet timotei-eng Kvithamar 12 kg N/daa 24 kg N/daa 1.slått 2.slått 3.slått 1.slått 2.slått 3.slått NDF Ss ,9 54,7 51,1 44,6 56,9 51,8 Fbs ,6 50,3 49,8 47,6 50,2 52,0 Bs ,2 47,4 48,1 54,8 50,2 50,6 Bs ,2 50,2 44,3 56,0 52,0 47,3 Fs ,1 53,3-59,9 53,6 - Ønske 0,90 el bedre: 1. slått seinest ved beg. skyting, gjenvekst ved/før 500 døgngrader -> protein-% avhengig av N-gj.: > NDF % Voldens optimal : 52 % NDF, 14 % protein 18

19 Avling timotei-eng Kvithamar Gj.snitt årsavling , begge N-nivå Ss+ 600 Fbs+ 500 Fbs+ 700 Bs+ 500 Bs+ 700 Fs+ 500 Fs

20 Arter i timotei-eng Kvithamar 1. slått 2006 (3. engår) 20

21 Arter i timotei-eng Kvithamar Siste slått 2006 (3. engår) 21

22 Kvalitet timotei Særheim 12 kg N/ daa 24 kg N/ daa 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl 1.sl. 2.sl. 3.sl. 4.sl. Ss ,00 0,83 0,94 0,96 1,01 0,83 0,94 0,97 Ss ,99 0,76 0,88-0,99 0,77 0,85 - Fbs ,90 0,85 0,85-0,92 0,86 0,86 - Fbs ,91 0,79 0,90-0,92 0,81 0,88 - Bs ,89 0,88 0,87-0,89 0,85 0,88 - Bs ,88 0,82 0,91-0,89 0,80 0,91-22

23 Avling timotei Særheim Gj.snitt årsavling , begge N-nivå 23

24 Arter timotei Særheim 1. slått 2006 (3.. Engår) 24

25 Kvalitet i raigrasbasert eng MBG-forsøk Særheim Frøblanding raigras + kvitkløver 12 eller 24 kg N/daa/år Reg 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1 Stengelstrekking 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 2 Stengelstrekking 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 3 Stengelstr d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 4 Stengelstr d etter beg.skyting 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 5 Begynnende skyting 400 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 6 Begynnende skyting 600 d etter 1.slått 500 d etter 2.slått 7.okt. 25

26 Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 FEm 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss ,07 0,97 0,94 0,89 1,07 0,97 0,97 0,88 Ss ,07 0,85 0,94 0,91 1,06 0,84 0,98 0,91 SB ,99 0,97 0,94 0,89 0,98 0,97 0,96 0,98 SB ,99 0,89 0,96 0,92 0,99 0,91 0,97 0,91 Bs ,99 0,98 0,92 0,91 0,98 0,99 0,97 0,91 Bs ,98 0,87 0,96 0,94 0,98 0,87 1,00 0,95 Høg kvalitet grense v ca 500 døgngrader 2. slått 26

27 Kvalitet raigras-eng Særheim N1 N2 NDF 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått 1.slått 2.slått 3.slått 4.slått Ss ,5 43,2 40,9 46,2 39,3 45,8 42,1 50,5 Ss ,1 49,0 38,9 45,4 41,0 52,2 40,3 46,4 SB ,8 42,4 40,9 47,3 45,9 45,6 43,0 48,8 SB ,1 46,9 39,9 44,0 45,9 50,0 41,6 47,2 Bs ,9 41,5 43,7 46,5 47,0 41,9 42,2 46,6 Bs ,6 48,2 42,1 43,1 47,2 50,6 41,5 43,9 27

28 Avling raigras-eng Særheim Gj.snitt årsavlinger , begge N-nivå Ss+ 400 Ss+ 600 SB+ 400 SB+ 600 Bs+ 400 Bs

29 Arter, raigraseng, Særheim Gj.snitt av høsteregimer 29

30 Avlinger, raigraseng, Kvithamar 30

31 Avlinger, engrapp-eng, Kvithamar Gj.snitt årsavling , begge N-nivå 31

32 Fôropptak og mjølkeproduksjon Forsøk på Ås Tidlig (1.6.) og normal (15.6.) høstetid. Normal = like før beg. skyting. Timoteibasert frøbland m/15 % kl. Direktehøsta eller fortørka Rundballepresse, GrasAAT Lacto og 6 lag plast Kutta til lik partikkellengde før fôring To kraftfôrnivå Basis: 4 kg proteinblanding Tillegg: 6 kg kornblanding 32

33 Fôrkvalitet fôringsforsøk TD: tidlig, direktehøsta TF: tidlig, fortørka ND: normal, direktehøsta NF: normal, fortørka 33

34 Fôropptak og vektendring 34

35 Mjølkeproduksjon 4 kg kr.fôr Tidl Dir Tidl Fort Norm Dir Norm Fort Mjølk, kg 27,9 29,0 25,5 24,8 EKM, kg 27,7 29,3 25,3 25,0 Protein, % 3,25 3,28 3,21 3,23 Urea, mmol/l 6,87 6,28 5,68 5,93 N-utnytt, % 20,6 21,2 25,8 25,4 10 kg kr.fôr Mjølk, kg 31,3 30,8 30,1 29,7 EKM, kg 31,1 31,0 30,0 29,7 Protein, % 3,38 3,39 3,27 3,31 Urea, mmol/l 5,49 5,27 4,65 4,77 N-utnytt, % 23,9 23,7 28,8 29,6 35

36 Mjølkegevinst Tidlig slått større fôropptak grunnlag for økt ytelse Størst effekt ved lågt kraftfôrnivå Utbytte avhengig av ønska fôringsregime og tilgang på grovfôr Hvis grovfôr rimeligere enn kraftfôr potensiell gevinst! 36

37 Avlingstap ved flere slåtter? Ikke alltid, i alle fall på kort sikt Tilpassa arts- og sortsvalg vesentlig Lang nok sesong timotei holder lengre Unngå hyppigere omlegging av enga Vurdere andre arter: Engrapp Raisvingel Raigras 37

38 Høgere kostnad med flere slåtter? Litt mer N til samme avling Risiko høgere frøkostnader Samme eller økte høstekostnader? Leie: samme til samme avling Eget: høgere én ekstra runde for samme avling, øker ikke innhøstingshastighet tilsvarende redusert avling pr slått. Netto økning %, hvis du hadde sluppet avpussing? Mindre kapasitetskrav 1. slått Større andel avling seint, med vanskeligere høsteforhold Evt økt omleggingstakt største kostnad i grasområde Mer jordpakking Redusert avling kjøreskader og ugras 38

39 Fra 3- til 2-årig eng i kornområde Avling/ daa Daa Avling Frøkostnad Tre-årig 1. Engår Engår Engår Total To-årig 1. Engår Engår Total Forskjell Grønnfôr Kunne vurdert gj.kostnad 3.år samt økt forgrøde m 2-årig Økt frøkostnad: 62 øre/fem 39

40 Hyppigere gjenlegg grasområde Pluss God bruk av husdyrgjødsel nedmolding Kalking Sanering av rotugras Økt avling Minus Arbeid Maskinkostnader Erosjon, bæreevne,?? 40

41 Kostnad gjenlegg og grønnfôr Arbeid Pløying Slådding Harving x 2 Tromling x 2 Steinrydding Såing Timepris Kostnad Gj.legg+gr.fôr 0,4t/daa 0,1t/daa 0,2t/daa 0,2t/daa 0,5t/daa 0,2t/daa 1,6t/daa 200kr 320kr/daa 640kr/daa Maskin Kr Plog Slådd Harv Trommel Tilhenger Såmaskin Årlig kostnad 15 % Areal/år 70 Kr/daa 470 Leiekjørt 90kr/daa 60kr/daa 35kr/daa 50kr/daa 100kr/daa 70kr/daa 405kr/daa Sum 1580kr/2 daa 810kr/2 daa 41

42 Fungerende 3-slått-system Én eller flere kvaliteter? Mindre avling i 1.slått + mindre avling pr. slått Litt redusert gjødselmengde første 1-2 slåtter Tidlig 1.slått avgjørende 3.slått høsta før innvintring Sortsblanding for lengre høstetid? 42

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010 Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Bioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør)

Bioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør) Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 7 2007 Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007 Lars Sekse (redaktør) Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. -

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 38 2009 Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver Anne

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Høsting av gras og ensilering.

Høsting av gras og ensilering. Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011 Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime 6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag

Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket. Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag Hvordan auke grovfôrproduksjonen i Fjellandbruket Jon Olav Forbord NLR Nord-Trøndelag Nordli Løken Kvithamar Særheim Lengda på vekstsesongen 1961-1990 normal Planteprodusent i fjellbygda eller låglandet?

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler!

Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Hvordan få stor økologisk grovfôravling av rett kvalitet? 1000 kroners spørsmålet! Kan vi få i pose og sekk? Ja takk, begge deler! Høstetid i eng er et kompromiss mellom kravet til avling og fôrkvalitet,

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Dyrke eget protein Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Kg protein per daa, potensial Kg TS per daa 13 % råprot. 3) 15 % råprot.

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Haustbehandling av fleirårig raigras

Haustbehandling av fleirårig raigras 98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai.

Fagdag slangesprederutstyr. 29.mai. Fagdag slangesprederutstyr 29.mai. Program 11 00 Velkommen Best mulig gjødseleffekt = miljøvennlig Erfaringer med prøvefelt biogjødsel i korn og eng Tilskudd og krav 11 40 12 00 13 30 14 15 Praktisk erfaring

Detaljer

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens 52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer