Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
|
|
- Andrea Mathisen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo & møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymolas vekst og utvikling Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll 2 1
2 Flerårig ugras.. 3 Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Ettårige kulturvekster Eng / beite Biologiske ugrasgrupper Grønnsaker og potet Vårkorn og oljevekster Høstkorn og oljevekster Yngre Eldre Beite - Ettårige arter - Sommerettårige / Vinterettårige Toårigearter- (eks. balderbrå, toårige tistelarter, hundekjeks) balderbrå + balderbrå 0 ++ tistel - Flerårige stedbundne arter - (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter - (1) Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) +(+) (+) (2) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding) (eks. brennesle, ryllik, stormaure...) (ii) Motstandsdyktige ( ) (eks. kveke, hestehov, sneller...) (+) (+) 0/+ (3) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) (+) ++(+) +(+) 0 (Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995) 4 2
3 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 5 Høymolearter.. Vanlig høymole (R.longifolius) Byhøymole (R.obtusifolius) Krushøymole (R.crispus) Krysninger mellom disse finnes Mye data om by- og krushøymole, minst om vår vanligste Vanlig høymole Vanlig høymole Byhøymole Krushøymole 6 3
4 Livssyklus (1) Høymole: Flerårige stedbunden art Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø Levetid: Leeeenge!! 7 Livssyklus / Klassifisering (2) Høymole: Flerårig stedbunden art (Byhøymole) (e. Pino et al. 1995) 8 4
5 Frø - frøspiring Planten kan sette frø flere ganger i løpet av sesongen! Fare for spredning av levedyktige frø bare ved håslåtten (?) (2. og 3. slått) Frø: Overlevelse i jorda: Planteart % spiring etter 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Meldestokk Groblad Krushøymole Sommerkonslys Frø - frøspiring Spiring fra frøbank En plante kan produsere opp til frø (snitt ) Spredning frø; vind & flytende = ganske langt av gårde, dryssing Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte rykkvis når forholdene tilsier det Noen undersøkelser: mest spiring vår og høst, mindre midtsommer Frøplanter fra vår/forsommer overlever best (sein spiring betyr nedsatt overvintringsevne) Frøplanter oppnår ofte en velutviklet pålerot første høsten, før dette er planten konkurransesvak 6 dager etter avsluttet 1. blomstring: 15% av frø levedyktige 18 dager : mer enn 90% (Zaller 2004) Middelvekt frø: 1,95 mg (vanlig høymole) Meldestokk: 1,2 mg Vassarve: 0,6 mg Balderbrå 0,35 mg 10 5
6 - Noen resultat fra en masteroppgave om frø og frøspiring - -Spiring i rent vann- -Spiring i vann m/nitrat- Eldre frø Temperaturvariasjon 0 C Temperaturvariasjon 15 C Ferskt frø 1. Eldre frø spirer bedre enn ferskt frø 2. Frøet spirer mye bedre i lys enn i mørke (men frøet må ikke ha lys) 3. Temperaturvariasjon (gjennom døgnet) fører til mer spiring 4. Nitrogen fører til at ferskt frø spirer mer (Masteroppgave: Lie 2009) 11 Hvorfor spirer frøet bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet? Årstid, forteller om vår, sommer, høst.. Om det er plantedekke der fra før Hvor dypt frøet ligger (variasjonen størst øverst i jorda) Høymola har radar for å finne ledige/optimale plasser 12 6
7 13 Overlevelse høymolefrø... Høymolefrø I rundballene... Gjennom kumagen I møkkakjellern... Høymolefrøet; overlever eller dør det? 14 7
8 Maursyresilo Prosent overlevende frø 1 uke 4 uker 9 uker 13 uker (Synnes 1986) 15 Rundballer Forsøk: Overlevelse av høymolefrø i rundballer Direktepresset vs. fortørket Hvor lenge frøet ligger i rundballen ( mnd.) Frøenes plassering i rundballen 16 8
9 - Overlevelse av høymolefrø i rundballer - Forsøk 2008 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=47%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=31%) - Start: % % % 2. måneder 77 % 54 % 0 % 6. måneder 72 % 37 % 0 % Forsøk 2009 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=52%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=30%) - Start: ca 80 % ca 80 % ca 80 % 2. måneder ca 80 % 44 % 46 % 6. måneder ca 80 % 57 % 0,2 % (Bachelor oppgave: Vedvik ) Prosent frø funnet igjen etter fordøyelse Dyreart Gjennfunnet (%) Levende frø (%) Gris Kalver Hest 13 8,7 Sau 11 6,4 Kylling 0,3 0,2 (WSC 2009: Harmon & Keim ) 9
10 Husdyrgjødsel temperatur i gjødsla 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 12, ,5 35 (Synnes 1986) Husdyrgjødsel tid i anaerob gjødsel (Synnes 1986) 20 10
11 Husdyrgjødsel 21 Silo møkkakjeller
12 Høymole har vegetativt formering «Kompensasjonspunkt» / Høymole Høymolearter, rotvekt vs. utviklingstrinn 14 Vår, 1. år Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år Vår, Eldre planter 12 Gram, rotbit (section1, 5cm) Vanlig høymole Krushøymole Byhøymole 0 Høymoleplantene har minst opplagsnæring i rot: Yngre planter (1-2 år): Stadium stor rosett Eldre planter: Stengelstrekking ( rotlausveka?) (Fykse 1986) 23 Høymole har vegetativt formering De øverste 5 cm av rota har evne til å sette skudd Minimalt under dette pga manglende skuddanlegg Tilstekkelig å få med seg de øverste 5 cm ved luking! 5cm 1 5cm 2 5cm 3 5cm 4 24 (Fykse 1986) 12
13 Høymole har vegetativt formering Høymolas utviklingstrinn påvirker evne til skuddskyting 5cm 1 Høymolearter, prosent rotbiter (section 1) med nye skudd Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år 70 5cm 2 5cm 3 5cm 4 Prosent Vår, 1. år Vår, Eldre planter Vanlig høymole Krushøym ole 0 (Fykse 1986) 25 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 26 13
14 virkning av antall slåtter og stubbhøyde Antall slåtter påvirker i forholdsvis liten grad men intens slått (kanskje hver 2-3 uke) kan hjelpe Råd som er gitt: cm stubbhøyde KAN gi mindre høymole enn 5-6 cm (Stubbehøyde: antageligvis mest relatert til gjenlegg og frøplanter av høymole) 27 -I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer ; -Aktuell i eng mot høymole??? 28 14
15 Virkning av Nitrogen og Kalium på høymole Nitrogen N-innholdet i planten er sterkt knytt til sesongvariasjon i jorda høy affinitet for N Gir god respons på nitrogen-tilførsel Nitrat øker spiring av frø Umulig å tilføre så mye gjødsel at høymola taper konkurransen Kalium 29 Jordstruktur Det er funnet sammenheng mellom jordpakking og mengde krushøymole, antageligvis er det en slik sammenheng også for de andre høymoleartene 30 15
16 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 31 biologisk kontroll syrebladbille (Foto: Reidun Pommeresche) 32 (Foto: Reidun Pommeresche) 16
17 Forsøk med syrebladbilla Forsøksledd nr.1: 100 larver Forsøksledd nr.2: 250 larver Forsøksledd nr.3: 500 larver Forsøksledd nr.4: 5 gravide hoer Forsøksledd nr.5: 15 gravide hoer Forsøksledd nr.6: 25 gravide hoer Forsøksledd nr.7: uten larver eller biller. (Kontroll) 33 biologisk kontroll Ramularia (sopp) 34 17
18 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 35 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Hvordan fornye enga på en optimal måte? Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Forsøksfelt over 2 år startet hhv og 2008 Troms, Nordmøre og Valdres (+ 1 felt i Østfold 2009) 36 18
19 Rotkutting: Hypotese: Halshugging av rota kombinert med etterfølgende dyp pløying vil hindre nye skudd fra gamle røtter...stemte det? 5cm 1 Nye skudd bare fra øverste 5 cm 5cm 2 5cm 3 5cm 4 37 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 38 19
20 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Utstyr i Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Utstyr i
21 Utstyr i Rotkutting før/ved pløying (Mysen 2009) ,8 5,6 Antall høymoleplanter 10. juni Uten Med Forsøk i Sverige: Rotkutting: 3,5 % reduksjon (Pye 2008) 42 21
22 Forplog vs. ikke skummeutstyr på plogen ,9 5 Uten Med Antall høymoleplanter 10. juni Forplog: 28 % reduksjon 43 Pløyedybde, 16 cm vs 24 cm ,3 2,9 Antall høymoleplanter 10. juni 16 cm 24 cm 24 cm: 65 % reduksjon 44 22
23 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog 45 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm Med forplog 46 23
24 Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Hypotese: Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter 47 Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten (høymoler...) Valdres 2007 Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Nordmøre 2007 Konklusjon: Størst forskjeller i 2007, men utvisket i
25 Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten Antall høymoler Troms 2007 Grasavling Troms 2007 og 2008 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Etablering av gjenlegg seint har redusert avlinga året etter. (Dette har vi sett de andre stedene også!) 49 Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed Hypotese: Så etter 1. slåtten gir færre Høymoleplanter = AVVIST 50 25
26 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed 51 Gjenlegg med dekkevekst Troms etablert 2007 Noe variasjon mellom feltene men hovedkonklusjonen at bruk av dekkvekst har redusert høymolas etablering og vekst
27 Høymolas sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Forsøksfelt Troms og Valdres: Dekkvekst gjødsling - pussing Foreløpig resultat (fra Valdres): Ingen effekt av N Mindre høymole der hvor dekkvekst Mindre høymole i ruter med hundegras og bladfaks (enn timoteieng) Mest høymole i Italiensk raigras pga dårlig overvintring 53 Hvordan pløye / jordarbeide? Tidspunkt for pløying / gjenlegg Dekkvekst Bruk av falsk såbed 54 27
28 Bruk av falsk såbed (FS) ved etablering av gjenlegg (bare ett felt, Tingvoll 2008) Gjenlegg om våren: FS ga flere høymoler Gjenlegg etter 1. slått: FS ga færre høymoleplanter Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) 56 28
29 Unngå høstens små frøstengler 57 Mikrobølger. Ugras i ng: Høymole 58 29
30 Gamle og nye tekniske løsninger.. (Latsch et al. 2007) 59 - Tiltak (ikke-kjemisk) mot høymole - Forebyggende: Unngå jordpakking / overgjødsling / dårlig plantedekke. / Ta de første plantene (men kanskje lettere sagt enn gjort ) / høymolstikke Kutt unge planter på rosettstadiet, 5 cm av rota er nok. Møkk + Høymole = SANT! Begrense K-gjødslinga (i forhold til jordanalyser) N påvirker frøspiring; mulig å ta hensyn til? Fornying av enga: planter fra frø viktigere enn rotbiter (?) Såtid: Sikre godt gjenlegg! Falsk såbed Ikke lovende i vår undersøkelse (Jordarbeiding i mørke?) Pløying / Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) Konkurranse; grasart (er) & Dekkvekst Unngå høstens små frøstengler Framtid: Biologisk kontroll? Mikrobølger? Ugraskniv? Høymolskrue? Damping?.. Rotlausveka : Dugnader / ungdom i arbeid.. Stor dusør utloves til den som løser problemet
31 61 31
Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerFagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerVoss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole
Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerKveke: Biologi og bekjempelse
Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerJordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras
368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerFOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerGjenlegg og fornying av eng
Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerJordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad
Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras
DetaljerGode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.
Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?
DetaljerRapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite
Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerBjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking
Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær og bringebær
Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig
DetaljerKurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst
Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerTEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage
Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.
DetaljerFrønytt
Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerLag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!
Prosjektet "JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" Tips til demofelt med røtter og jordliv Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2019. Alle foto: Reidun
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerTemamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord
Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerForebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken
Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerHøst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår
240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerGjødsling og jordsmonn
Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerØkologisk frøavl av engsvingel
Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerNITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll
NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll Gjødsling til høsthvete Største utfordringen er å bestemme forventet avlingsnivå Stort
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerGod pløying forutsetning for det meste!!!!!!!
Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerBruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring
Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerLivet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk
Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerVekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid
DetaljerHeidi E. Heggen Trond Hofsvang Hege M. Ørpen Plantevern i korn INTEGRERT BEKJEMPELSE
Heidi E. Heggen Trond Hofsvang Hege M. Ørpen Plantevern i korn INTEGRERT BEKJEMPELSE Boka er utgitt i samarbeid med Planteforsk Plantevernet. ISBN 82-529-2855-2 Landbruksforlaget, 2005 2. utgave Det må
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerUgras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?
Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerForebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017
Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!
DetaljerØkonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,
Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg
DetaljerSkjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode
Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode Seminar om dragehode, NINA, Oslo 3. november 2016 Kristin Daugstad, Hanne Sickel, Knut Anders Hovstad Om prosjektet Prosjektår: 2014-2016 Sluttrapport
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerEtablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen
Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerFangvekster etter tidlige kulturer
Fangvekster etter tidlige kulturer Tekst og fotos: Torgeir Tajet, GA-FA Vestfold 1.12.2008 Fangvekst etter tidlig gulrot under plast ved Gusland i Brunlanes. Fra venstre sees pionerblanding, vintervikke,
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerMaster- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015
Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Ås 20. november 2014 Lars Olav Brandsæter 1 1 Ugrasutvikling
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerHeidi E. Heggen Jan Netland Espen Haugland Helge Sjursen Plantevern i fôrvekster INTEGRERT BEKJEMPELSE
Heidi E. Heggen Jan Netland Espen Haugland Helge Sjursen Plantevern i fôrvekster INTEGRERT BEKJEMPELSE PLANTEVERN i fôrvekster Integrert bekjempelse Boka er utgitt i samarbeid med Planteforsk Plantevernet.
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
Detaljer