Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg"

Transkript

1 Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små. Innleiing Bruk av belgvekstar er sentralt i økologisk landbruk for å tilføre dyrkingssystemet nitrogen (N) gjennom biologisk N-fiksering. I fôrdyrkinga er raudkløver (Trifolium pratense L.) den mest brukte belgveksten i Norge, men andre artar er også aktuelle. Kvitkløver (Trifolium repens L.) blir brukt som eng- og beitevekst, og arten høver godt også som underkultur i korn (Henriksen 2001). Vi har no to norske sortar av kvitkløver, Norstar og Snowy, som utvidar dyrkingsområdet for arten. Større krav til fôrkvalitet fører også til aukande interesse ved at kvitkløver er betre tilpassa tidleg slått og beiting enn raudkløver. Med sin krypande veksemåte er kvitkløver også betre i stand til å tette igjen hol i grasbotnen (Bonesmo & Bakken 2002). Vi ser nærare på kvitkløver i prosjektet Artar, næringsforsyning og varigheit av kløver i økologisk landbruk for å få meir kunnskap om potensialet til kvitkløver under norske forhold.

2 128 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Forsøk Det er lagt ut felt våren 1999 på Planteforskstasjonane Holt (Tromsø, Troms), Løken (Øystre Slidre, Oppland), Kvithamar (Stjørdal, N-Trøndelag) og Særheim (Klepp, Rogaland). Jordarten er siltig mellomsand på Holt, Løken og Særheim og siltig mellomleire på Kvithamar. Resultat frå dei tre første engåra blir presenterte her. Forsøka er lagt ut etter ein split-plot plan med tre gjentak. Haustesystem er lagt på store ruter med ulike tal haustingar og ulikt tidspunkt for siste slått tilpassa veksetida på felta. Tabell 1. Haustesystem Holt og Løken Kvithamar Særheim System 1 2 haustingar 3 haustingar 3 haustingar 2. slått 25/8 3. slått 25/8 3. slått 25/8 System 2 2 haustingar 3 haustingar 4 haustingar 2. slått 15/9 3. slått 10/9 4. slått 20/9 System 3 3 haustingar 3 haustingar 4 haustingar 2. slått 25/7, 3. slått 25/8 3. slått 25/9 4. slått 20/10 System 4 3 haustingar 4 haustingar 5 haustingar 2. slått 25/7, 3. slått 15/9 3. slått 25/8, 4. slått 25/9 På Særheim er system fire eit reint beitesystem med fem haustingar ca. 15. mai, 5. juni, 5. juli, 10. august og 20. september. Der haustetid ikkje er notert, er førsteslått teken ved begynnande skyting av timotei, andreslått i slutten av juli og tredjeslått i slutten av august, likt for alle systema. Ved kvart haustesystem blir tre frøblandingar prøvde. Frøblanding 1 og 2 er blanding av gras og kvitkløver, mens nr. 3 er reint gras. Tabell 2. Frøblandingar Ledd Holt Løken Kvithamar Særheim 1 Gras + HoKv9240 Gras + Norstar Gras + Norstar Gras + Snowy 2 Gras + Norstar Gras + Snowy Gras + Snowy Gras + Milkanova 3 40% Engmo tim. 20% Vega timotei 20% Vega timotei 30% Grindstad tim 40% Salten engsv. 20% Grindstad tim. 20% Grindstad tim 30% Fure engsv. 20% Lavang 40% Salten engsv. 35% Salten engsv. 10% Entopper rapp engrapp 20% Entopper rapp 15% Entopper rapp 30% Tove fl. raigras 10% Tove fl. raigras

3 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 129 Det er brukt 2,5 kg frø pr. dekar totalt for alle ledd. I blandingane er det brukt 0,5 kg kvitkløver- og 2,0 kg grasfrø/daa. Det reine grasleddet er med for å kunne estimere bidraget av kvitkløver på avling, fôrkvalitet og nitrogenfiksering. Det har vore eit problem å halde grasrutene reine for kvitkløver. Vi har prøvd med brenning av gangane med gassapparat for å hindre spreiing med stolonar, men det har vore nødvendig med handluking i tillegg. Felta er gjødsla med 1,5 tonn blaut storfegjødsel om våren, på nokre stader utblanda med vatn. Botanisk samansetjing er vurdert skjønsmessig ved hausting. Det er forsøkshausta på vanleg måte, og ved kvar hausting er det tatt ut prøve til fastsetjing av tørrstoffinnhald. Vidare er det teke leddvise prøver til fôrkvalitetsanalyse på NIR. Ut frå NIR-analysen er fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg tørrstoff) og proteinbalanse i vomma (PBV) rekna ut. Avlingar På Holt var det ingen sikre forskjellar mellom haustesystem når det gjeld totalavling (tab. 3). Det var i middel ingen tilvekst etter 25. august. Det var heller ingen etterverknad av ulik haustbehandling på avlinga i førsteslåtten. For sortane var det ein tendens til større avling hos Norstar (sort 2) enn hos HoKv9240 (sort 1), men denne var usikker (p=0,19). Avlinga hos reint gras låg i middel 110 kg tørrstoff lågare enn hos kløverblanda gras. Førsteslåtten utgjorde ein stor del av avlinga, 66% i kløverblanding og 75% i reint gras. På Løken var gjenveksten større enn på Holt (tab. 3), og her var det også etterverknad av haustbehandlinga på avlinga i førsteslåtten. Det var størst førsteslått ved to haustingar og tendens til betre avling etter slått i slutten av august enn midt i september. Tre haustingar med siste hausting i slutten av august kom dårlegast ut. Det var ingen tilvekst i september ved to haustingar, men ved tre haustingar gav sein sisteslått både meir avling og betre overvintring. Det var ingen forskjellar i avling mellom sortane Norstar og Snowy på Løken.

4 130 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Tabell 3. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Holt og Løken. HOLT LØKEN 1. sl 2. sl 3. sl TS FEm 1. sl 2. sl 3. sl TS FEm sum sum sum sum System System System System Gras + kvitkl Gras + kvitkl Reint gras På Kvithamar var det små forskjellar i avling mellom haustesystema, og det var ikkje sikker etterverknad av ulike haustesystem (tab. 4). Avlingsvariasjonen mellom år var stor, med middelavling for kløverblandingar på etter tur 880, 570 og 410 kg tørrstoff i åra 2000, 2001 og Den låge avlinga i 2002 skuldast varmt vêr med høg fordamping og nedbørunderskott. Det var ingen forskjellar mellom sortane Norstar og Snowy. Tabell 4. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Kvithamar kg tørrstoff/daa FEm 1. sl 2. sl 3. sl 4. sl sum sum System System System System Gras + Norstar Gras + Snowy Reint gras På Særheim skilde beitesystemet seg ut med lågare avling først på sommaren og i sum (tab. 5). Fire haustingar har gitt marginalt større avling enn tre, og det var klar tendens til negativ etterverknad av sein hausting for siste slått. Sorten Milkanova har gitt større avling enn Snowy, men forskjellen kom første engåret da meiravlinga for Milkanova var på 110 kg tørrstoff. I andreog tredje engåret har det ikkje vore forskjell i totalavling. Milkanova har gitt større gjenvekst, mens Snowy har gitt best overvintring og størst førsteslått.

5 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 131 Tabell 5. Avlingar (kg tørrstoff og FEm pr. daa) ved fire haustesystem for kvitkløverblanding og middelavling for tre frøblandingar over tre år på Særheim. kg tørrstoff/daa 1. sl 2. sl 3. sl 4. sl 5. sl sum sum System System System System Gras + Snowy Gras + Milkanova Reint gras FEm Kløverandelen har variert mykje mellom felt, slåttar og år (tab. 6). På Holt har det vore mest stabilt med rundt 20% kløver ved alle haustetider. På dei andre plassane har kløverandelen auka gjennom sesongen. På Løken har det vore rundt 20% kløver i førsteslåtten og rundt 40% kløver i gjenveksten. På Kvithamar har det vore rundt 30% kløver i førsteslåtten og vel 50% i gjenvekst, og på Særheim rundt 50% i førsteslåtten og vel 60% i gjenvekst med høgast tal andre engåret. Det har vore små sortsforskjellar på dei ulike stadene med unntak for Særheim, der Milkanova hatt litt høgare andel enn Snowy. Dekningsprosent om våren gir eit godt bilete av overvintring i tillegg til avlinga i førsteslåtten. På Løken og Særheim var det negative utslag for hyppig hausting på overvintring. Ledd med dårlegare avling i førsteslåtten og lågare dekning om våren hadde likevel ikkje lågare kløverandel i enga. Fôrkvalitet Energiverdien i fôret var jamt over høg med verdiar frå 0,85 til 1,05 FEm/kg tørrstoff i kløverblandingane (tab. 6). Kort veksetid før slått og lita avling gav høg energiverdi, og omvendt gav lang veksetid før slått og høg avling låg energiverdi. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten på alle forsøksstadene med verdiar frå 10 til 12% av tørrstoffet. Det gav negativ proteinbalanse i vomma med PBV-verdiar frå 25 til 35 g/kg tørrstoff. Proteininnhaldet auka utover i sesongen, mest på Særheim. I ungt tredjeslåttgras og i fjerdeslått låg det rundt 20% av tørrstoffet med tilsvarande høge PBV-verdiar. Auken i protein-

6 132 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) innhald heng saman med at kløverandelen aukar utover i sesongen, og i tillegg aukar proteininnhaldet i graset. Innhaldet av totalfiber (NDF) var høgast i førsteslåtten med verdiar rundt 50% av tørrstoffet. I ung tredje- og fjerdeslått låg NDF-verdiane frå 35-40% av tørrstoffet. Innhaldet av vassløyseleg karbohydrat var høgast i førsteslåtten, og i gjenveksten auka verdiane med lengda av vekstperioden før slåtten. Forskjellen mellom sortar var svært liten, med unntak for på Særheim der høgare kløverinnhald hos Milkanova enn hos Snowy gav høgare protein- og PBV-innhald, og lågare innhald av fiber og vassløyseleg karbohydrat. I beitesystemet på Særheim med fem haustingar var energiverdien høgast frå våren med verdiar over 1,00 FEm/kg tørrstoff i mai og juni med ein nedgang til 0,92 FEm i august. Proteininnhaldet auka frå 16,5% av tørrstoffet i mai til 24,4% i september, som tilsvarer ein auke i PBV frå 0 til +90 g/kg tørrstoff. Tabell 6. Fôrkvalitet målt som energiverdi (FEm/kg ts), råprotein, proteinbalanse i vomma (PBV), totalfiber (NDF), vassløyseleg karbohydrat (VLK) og aske på fire forsøksstader, samt skjønsmessig bestemt kløverinnhald. Middel av kvitkløversortar og haustesystem over tre år. FEm/ Råprot. PBV NDF VLK Aske Kløver kg ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts % av ts Holt: 1. slått 0,91 10, ,4 20,8 5, slått, tidleg 0,99 17, ,7 17,1 8, slått, middels 0,93 14,3-2 42,3 17,9 7, slått, sein 0,90 13,6-5 46,3 16,8 8, slått, tidleg 1,03 19, ,8 16,7 8, slått, middels 1,01 17, ,0 18,0 8,3 17 Løken: 1. slått 0,91 11, ,4 17,9 6, slått, tidleg 0,94 16, ,2 14,4 8, slått, middels 0,89 12, ,5 17,9 7, slått, sein 0,85 11, ,8 17,4 7, slått, tidleg 0,99 19, ,6 13,1 8, slått, middels 0,98 17, ,1 16,9 8,2 40 Kvithamar: 1. slått 0,97 11, ,6 23,8 7, slått 0,86 13,6-1 45,2 13,3 8, slått, tidleg 0,95 16, ,2 13,7 9, slått, middels 0,92 14, ,2 14,4 9, slått, sein 0,92 13,5-8 47,8 17,3 8, slått 1,02 20, ,8 14,9 9,4 41 Særheim: 1. slått 0,95 12, ,1 23,3 7, slått 0,89 15, ,9 14,3 7, slått 0,92 20, ,7 9,7 9, slått, tidleg 1,05 26, ,2 9,8 9, slått, middels 1,01 22, ,0 17,6 8,1 52

7 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 133 I tillegg til analysar for kløverblandingar som er viste i tabell 6, er også reint gras analysert. Dei reine grasrutene er prega av nitrogenmangel. Proteininnhaldet i førsteslåtten var i middel 8,7% av tørrstoffet. Dette forklarer kvifor blandingane har fått negativ PBV i førsteslåtten. Proteininnhaldet i reint gras var høgare i gjenveksten, spesielt på haustparten. Elles var NDFinnhaldet overalt høgare for reint gras enn kløverblandingar, og askeinnhaldet var lågare. Forskjellen i N-opptak mellom reine grasruter og ruter med kvitkløver gir eit direkte mål på N-fiksering (tab. 7). I tillegg til det som blir fjerna med avlinga, går ein del også inn i rot og stubb, og litt går også inn i det organiske materialet i jorda, slik at tala i tabell 7 er for låge. På den andre sida kan kløverenga ta opp meir N frå jorda enn dei reine grasrutene. I gjenveksten var grasrutene ofte prega av nitrogenmangel og gav låg avling. I ein slik situasjon er truleg N-opptaket frå jorda lågare for reint gras enn for kløvereng i god vekst, og dette overvurderer fikseringa målt med differansemetoden. Estimatet over fiksering er klart høgast på Særheim med mengder frå 15 til 18 kg N/daa og år. I middel var estimatet 2,1 kg N/daa høgare hos sorten Milkanova enn hos sorten Snowy. Forskjellen mellom sortane var vel 5 kg N første engåret, men under 1 kg andre- og tredje året. På Løken og Kvithamar var estimerte mengder rundt 10 kg N/daa første engåret med ein nedgang til rundt 6 kg N tredje engåret. På Holt var tala lågare med eit stabilt nivå rundt 4 kg N/daa. Opptatt N i reint gras har vore høgast på Løken og Holt, og lågast på Kvithamar. N-tilgangen frå jorda verkar inn på konkurranseevna for graset i blandingar, og betre N-tilgang frå våren forklarer større grasavling og mindre kløverandel i førsteslåtten på Løken og Holt samanlikna med Kvithamar og Særheim. Tabell 7. Nitrogen (kg/daa) ført bort med avlinga i blandingar og reint gras, og estimat av N-fiksering i kvitkløver (middel av to sortar) på fire stader i tre år. Middel av fire haustesystem. 1. engår 2. engår 3. engår Kløver Gras Fiksert Kløver Gras Fiksert Kløver Gras Fiksert Holt 9,5 5,8 3,7 9,1 4,7 4,4 11,6 7,6 4,1 Løken 16,6 6,7 9,9 13,3 5,9 7,3 13,4 6,8 6,6 Kvithamar 17,0 6,5 10,5 13,1 4,0 9,1 8,0 2,7 5,3 Særheim 23,1 5,6 17,5 21,8 5,3 16,5 21,4 5,9 15,5

8 134 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Diskusjon Forsøka viser at kvitkløver har eit stort potensial både når det gjeld avling og N-fiksering ved økologisk drift, men raudkløver gjev større avlingar og høgare N-fiksering når tilslaget er godt (Lunnan 2002). På Jæren har likevel kvitkløver konkurrert godt samanlikna med avlingane i tilsvarande raudkløverfelt, medan forskjellane var større på Løken og Kvithamar. Fordelen med kvitkløver i forhold til raudkløver er betre varigheit og betre fôrkvalitet. Den vegetative spreiinga hos kvitkløver gjer arten mindre sårbar for sjukdomar, og med stengelen krypande langs bakken haustar vi berre blad og blomster som fører til at fôret får lågt fiberinnhald og høg energiverdi. For praktisk bruk høver det å bruke ei blanding av kvit- og raudkløver i tillegg til gras når enga skal haustast ofte eller brukast til beite i delar av sesongen. Normalt vil da raudkløveren dominere første engåret. Kvitkløver vil komme sterkare frå andre året og vil ta over etter kvart. Til seine slåttar for høy eller ensilering vil kvitkløver gjera lite av seg. Forsøka viser ingen store skilnader mellom dei norske sortane Norstar og Snowy på Kvithamar og Løken, og mellom linja HoKv9240 og Norstar på Holt. I den offisielle verdiprøvinga har Norstar stått best i fjellbygdene og i Nord-Norge, medan Snowy har gitt litt større avling i Sør-Norge (Molteberg & Enger 1999). I rettleiingsprøving i forsøksringane var det derimot små forskjellar mellom sortane (Jørgensen 2002). På Særheim har Milkanova gitt høgare avling og høgare kløverandel i fôret enn Snowy, men skilnaden var størst første året, og det var knapt sikre forskjellar mellom sortane andre- og tredje engåret. Det er tydeleg at Milkanova har dårlegare overvintring og kan vera svekka frå våren, men også at sorten har stor evne til å ta seg opp utover sommaren og gir bra avling på ettersommaren. Ulikt tal haustingar og tidspunkt for siste hausting har ikkje gitt store utslag på avling eller kløverbestand i forsøka. På Løken og Særheim har det vore negativ etterverknad etter hyppig hausting og sein siste hausting. Dette har gitt seg utslag i lågare avling i førsteslåtten året etter. Kløverandelen i avlinga har derimot auka, slik at graset har reagert meir negativt enn kvitkløveren. Dette stemmer bra med svenske forsøksresultat, der kvitkløver greidde seg betre enn engsvingel ved hausting til ugunstige tidspunkt (Frankow- Lindberg et al. 1997). Fôrkvalitetsanalysane viser at lågt proteininnhald er eit problem tidleg i sesongen til tross for at kløverinnhaldet var bra høgt i forsøka. Dette kjem av at grasandelen var høg tidleg i sesongen og at proteininnhaldet i reint gras

9 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 135 var lågt. Seinare i sesongen aukar innhaldet på grunn av at høgare kløverinnhald og høgare proteininnhaldet i graset. Energiinnhaldet i kvitkløverblandingar er jamt over høgt, og innhaldet av fiber er lågt slik at fôret kan gje høgt fôropptak og høg produksjon. Samanlikna med blandingar av gras og raudkløver (Lunnan 2002) er energiverdien høgare og NDF-innhaldet lågare ved likt kløverinnhald. Samla viser forsøka at kvitkløver tevlar best under forhold med lang veksetid og milde vintrar som på Jæren. Kvitkløver bør brukast overalt i landet til beite. Til slått bør ein også ha med litt kvitkløver i blanding med raudkløver dei fleste stader ved økologisk drift. Kvitkløveren vil da sørge for ein tettare grasbotn og kan halde kløverinnhaldet i enga høgare frå andreårsenga og utover etter kvart som raudkløveren blir tynna ut. Kvitkløveren vil gjera mest av seg når enga blir hausta intensivt og brukt ein del til beite. Litteratur Bonesmo, H. & A. K. Bakken Voksemåte og levetid for kvitkløver. Grønn Forskning 5/2002: Frankow-Lindberg, B.E., K. Svanäng og M. Höglind Effects of an autumn defoliation on overwintering, spring growth and yield of a white clover/grass sward. Grass and Forage Science 52: Henriksen, T Nitrogenforsyning ved økologisk dyrking av korn. Grønn Forskning 1/2001: Jørgensen, M Sortsmateriale i kvitkløver. Planteforsk Grønn Forskning 5/2002: Lunnan, T Avling, fôrkvalitet og N-fiksering hos raudkløver ved ulike haustetidspunkt for førsteslåtten. Grønn forskning 2/2002: Molteberg, B. og F. Enger Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster A) Sorter som er ferdig testet. Planteforsk, Utredning 03/99, 32 s.

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Haustbehandling av fleirårig raigras

Haustbehandling av fleirårig raigras 98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Artar og sortar til eng og beite

Artar og sortar til eng og beite 69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga

Detaljer

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Vassløyselege karbohydrat i raigras 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt

Detaljer

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts

Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 19 2006 billedfelt 182x120 Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts Tor Lunnan Bioforsk Aust Løken 2 Samandrag

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime 6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter

Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter 44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...

Detaljer

Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng

Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng Delrapport frå prosjektet: Proteinrike engbelgvekster under

Detaljer

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI

KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling

Detaljer

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens 52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar

Detaljer

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras

Rapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet

Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet 460 T. Lunnan og A. Falk Øgaard / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet Tor Lunnan 1), Anne Falk Øgaard 2) / tor.lunnan@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken

Detaljer

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?

Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet

Detaljer

FOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata

FOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 9 I Nr. 7 I 2014 Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata Håvard Steinshamn, Steffen Adler, Randi B. Frøseth,

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd

Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med

Detaljer

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa

Rapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå

Detaljer

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng

Verknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling

Detaljer

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,

Detaljer

Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking

Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking 497 Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking Synnøve Rivedal, Samson L. Øpstad / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Gjødsling

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang

Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang 474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng

Detaljer

God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?

God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? 160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade

Detaljer

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing

N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Bioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør)

Bioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør) Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 7 2007 Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007 Lars Sekse (redaktør) Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. -

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Frøblandingar for sauebruk

Frøblandingar for sauebruk BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 14 2007 Foto: Jørgen Ueland Frøblandingar for sauebruk Tor Lunnan Bioforsk Øst Løken 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Skade av hjort på innmark

Skade av hjort på innmark 40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte

Detaljer

Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder

Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 34 2018 Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.

Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 1

BioforskFOKUS Vol. 1 BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 18 2006 Sortsprøving i luserne meir hardføre sortar kan utvide dyrkingsområdet Variety testing of lucerne in Norway more winter hardy varieties can extend the growing area Tor

Detaljer

Grønn forskning 38/2002

Grønn forskning 38/2002 Avling og bestand av frøblandingar med kløver Rettleiingsprøving av kløversortane Alpo, Bjursele, Kolpo og Nordi Production of seed mixtures with clover Advisory test of the clover varieties Alpo, Bjursele,

Detaljer

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010

KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010 RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?

Detaljer

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Gjødselvatning. pr daa:

Gjødselvatning. pr daa: 1 Gjødselvatning i økologisk eple Frukt Gjødsling Supplering i form av gjødselvatning er mogeleg å bruke i økologisk dyrking, om opphavet til gjødsla er organisk. Gjødselmidlet må være godkjent etter gjødselvareforskrifta.

Detaljer

Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,-

Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,- Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng Effects of N fertilizers on botanical composition, yield and herbage quality in leys Steinar Bø & Lars Nesheim Planteforsk Rapport

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 38 2009 Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver Anne

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2017 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 19 2018 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr og husdyr TITTEL/TITLE

Detaljer

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO 1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer