Bruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot

Transkript

1 Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema Produsjon, -dyra et og produserer kjøt, gir inntekter ved sal, -direkte og tilskot, målet er å oppnå best muleg resultat Kulturlandskapet: grøne, opne marker og i tillegg er beitande sauer kvild for auge, tilskot og mål om å oppnå best muleg resultat Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Tilskot til beitedrift Produksjonstilskot o Til eng og innmarksbeite o Til husdyr Tilskot Regionalt miljøprogram 1. Bratt areal, helling 1:5, kr 210, 1:3, kr Verdfull slåtte- og beitemark (ca kr 200 per daa), 3. Utegangarsau, kr 150 for sau o. 1 år SMIL-ordninga og Organisert beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon 2 Bruk av ulike areal Det beste hadde vore å få slept dyra først om våren på beite som ikkje kan pussast maskinelt. Ofte er dette eldre, beitetilpassa areal som har meir robust grasbotn. Dessverre startar veksten litt tregt på desse areala og areala ligg gjerne lenger frå floren. Følg vekststart på graset og behova til dyra, juster for ver (kaldt regn og kald vind) og trakkskadar o Unge beite med timotei og engsvingel gir tidlegare vekststart. o Tilveksten hos plantene avtar utover sesongen areal må derfor aukast o Legg til yngre eng etter kvart, der er avlingstapet størst tidleg i sesongen Haustbeite rett dyr på rett areal! Beitebruk for kjøttproduksjon 3

2 Tidleg beiteslipp er godt for planter og dyr Sterkeste grasvekst på vår og forsommer Slepp på ca. 5-8 cm høgt gras i god vekst: gunstig for busking av planta og for tilvenning til beiting ta ei rask første avbeiting. NB!For tidleg slepp og kaldt regn og kald vind begrensar vekst både hos planter og dyr. Tilleggsfôr viss naudsynt! Seint slepp: planter strekker seg mot slått, og vekstpunkt kan bli skada av trakk og beiting, det gir tregare gjenvekst Beitebruk for kjøttproduksjon 4 Tilveksten varierer i sesongen Fra Bioforsk Handbok om skiftebeiting Beitebruk for kjøttproduksjon 5 Beitebruk for kjøttproduksjon 6

3 Beitetilbud, tal skifte og kviletid Beitetilbud må vera 25 % større enn planlagt opptak God vekst kort kvileperiode få skifte Dårleg vekst lang kvileperiode fleire skifter Graset må vera vel 5 cm ved første vårslepp, litt høgre ved slepp på nytt beite Beitet bør aldri bli avbeita lenger enn ned til 5 cm Arealkravet vert dobla frå vår til haust. Bør ha mulegheit til maskinell hausting Beitebruk for kjøttproduksjon 7 Val av beitesystem Viktige moment ved val av beiteopplegg: o Dyretal o Storleik og kvalitet på beitearealet o Kor beitearealet ligg avstand til tun/driftsbygning o Tid for lemming o Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring o Krav/ønskje til arbeidsbehov, investeringar m.m. Ulike system til ulike tider Beitebruk for kjøttproduksjon 8 Kontinuerlig beite A. Kontinuerlig beite Fordeler: Lite arbeid med gjerding Gir dyra ro Beitebruk for kjøttproduksjon 9 Utnyttar arealet dårleg, -under 60% av grasavlinga Ulemper: Utfordrande å behalda god beitekvalitet gjennom heile sommeren Må tilpassa dyretal etter tilvekst

4 Kontinuerlig beite Same areal beites hele sesongen Plantene får inga kviletid Plantehøgde må haldast relativt låg Beitetrykk (og gjødsling) avgjerende for beitekvaliteten Vanleg: redusert fôrmengde og kvalitet utover sommeren o Godt førsomarbeite o Tilleggsfôring kan vear påkrevd etter 1-2 mnd For få dyr: attgroing på sikt For mange dyr: slit på plantedekket meir ugras Lite arbeid med gjerding, og gir dyra ro Store krav til tilpassing av dyretall og stell av beite for å gje god avkasting Beitebruk for kjøttproduksjon 10 Regulert kontinuerleg beite Vidareutvikling av kontinuerleg beite, det kan t.d. vera to-tre i staden for eitt skifte Areal vert utvida i takt med redusert plantevekst På dyrka jord haustast gjerne noko av arealet til 1. slått Framleis lite arbeid med gjerding Avgjerende med tidleg beitestart for rett planteutvikling, beitehøgde 5-8 cm For lite beite inn med tilleggsfôring For mykje beite reduser areal, inn med avpussing Beitebruk for kjøttproduksjon 11 Skiftebeite C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer Fordeler: Muleg å halda høg produksjon, utnytter opp mot 80% av grasavlinga Beitet får kvila Betre arealutnytting utnytter opp mot 80% av grasavlinga Betre gras- /beitekvalitet gjennom sommaren Ulemper: Krev meir gjerding Beitebruk for kjøttproduksjon 12

5 Skiftebeite Beiteareal vert delt inn i fleire mindre skifte o Gjeld også adskilte skifte. o Gjerne meir enn 3 skifte fleire skifte gir jamnare vekst og kvalitet Lettare å styra, men viktig å passa på pussing God arealutnytting Gir plantene kvile o Vår: Nokre dagar per skifte, dager kvile o Utover sommer: fleire skifter, lenger kvile -> auka areal 50 % o Grønfôr godt eigna treng mindre kvile, særlig haust Beiteslepp o Tidleg beiteslepp best ca 6 cm gras o Sidan ca cm inn på skifte ut ved 5-8 cm Bør ha tilleggsfôr tilgjengeleg Viss ikkje naturleg inngjering og vasskjelde, relativt mykje arbeid med gjerding og vatn Beitebruk for kjøttproduksjon 13 Grashøgde og kviletid Tilrådd grashøgde, cm Tilrådd kviletid Før beiting Etter beiting Veker Mai-juni (1.beiterunde) Juni-juli juli-august September-oktober Beitebruk for kjøttproduksjon 14 Beitebruk for kjøttproduksjon 15

6 Frøblanding eng og beite Krav til godt engareal med beiting: o God vårvekst tidleg beite er verdfult o God haustvekst haustbeite er verdfult o Bra kvalitet stort fôropptak og tilvekst o Lite sjukdom friskt, smakelig fôr o Må tåla trakk og avbeiting utan å mista vekstpunkt o Ha emne til å spreia seg og tetta grasbotn o Stabil overvintring, gi bra med vinterfôr o God varigheit mange års brukstid, god konkurranseemne mot ugras Beitebruk for kjøttproduksjon 16 Frøblanding til eng og beite Ofte dette forholdet mellom artar i frøblandinga: Timotei Grindstad 45 % Engsvingel Fure 20% Engrapp Knut 20 % Raudkløver Lea 5% Kvitkløver Sonja 10% Pluss fortel at det er fleirårig raigras med Fleirårig raigras gir stor avling der den overvintrar godt. Nokre fortel om gode erfaringar med hundegras Beitebruk for kjøttproduksjon 17 Frøblanding beite-slått-beite Avlingsutvikling i engperioden, låglandsfelt Beitebruk for kjøttproduksjon 18

7 Kløver o Kløver er proteinrik, passar godt når dei for lette lamma skal legga på seg utover hausten. Kan erstatta kraftfôr o Kløver generelt større fôropptak i fôringsforsøk Varierende erfaring med avbeiting, kanskje avhengig av kløversort Kløver er tregere enn gras fra våren o Kløver har høgere mineralinnhold o Kløver sparer N-gjødsel Vårvekst i rødkløver og timotei Beitebruk for kjøttproduksjon 19 Grønfôr til beite Grønfôrvekster i beitesystemet: o Ein ny smak auker fôropptaket o Ein mulighet til å skåna enga om hausten i ein periode då tilveksten også har stoppa opp o Betre tilvekst på haustbeite Både av fôr og på dyr Mest aktuelle: o Ettårig og toårig raigras rask gjenvekst, vert beita godt også på 25 cm o Fôrraps bra avling på kort veksttid Beitebruk for kjøttproduksjon 20 Praktisk gjødsling av areal som skal beitast Viktigaste med rett gjødsling på våren o Låg/moderat N-mengde: 3 kg/daa o Relativt kaliumfattig gjødsel o Sterk vårgjødsling + seint slepp = overvakse beite Ca 1 kg N/daa per veke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale o 3 kg N/gjødsling o Tilpass tal skifte og kviletid Gjødsla lite og ofte jamnare tilvekst og kvalitet Beitebruk for kjøttproduksjon 21

8 Husdyrgjødsel på beite Husdyrgjødsel bør prioriteres på andre areal Ulemper, bl.a.: parasittar og ugrasfrø Kan følgja med gjødsla, tørr/fast gjødsel verst Bedre avbeiting etter møk frå andre dyreslag Må ha lite gjødsellukt og rester o Lang tid mellom spredning og avbeiting, helst over 3 veker o Vassblanda gjødsel eller vatning etter spreiing o Mindre mengder Beitebruk for kjøttproduksjon 22 Ettersommar-/haustgjødsling Protein i fôret viktig for tilvekst i dyra det kan ein oppnå med N-gjødsling eller med kløver Gjødsling til håbeite har gitt auka tilvekst hos dyra i fleire fôringsforsøk Plantetilvekst er liten på slutten av sesongen, gjødslinga skal derfor vera svak Grønfôr (raigras) kan gjødslast lønsamt 2-3 veker seinere enn engvekster, -her og gjeld små gjødslemengder, kring 3 kg N Beitebruk for kjøttproduksjon 23 Kalking Kulturplantene trivest best ved ph 6 o Varige beite er ofte sure God kalktilstand gir: o Større avling o Betre konkurranseemne mot ugras Jordartane har ulik bufferevne og bør kalkast ulikt Overflatekalking inntil kg/daa NB! Når dyra beitar på einsarta grasvegetasjon kan dei få mangelsjukdom, -når ph vert så høg. Hugs derfor saltslikkestein og/eller apetittfôring med mineral. Beitebruk for kjøttproduksjon 24

9 Beitebruk for kjøttproduksjon 25 Litt om kulturbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 26 Korleis få godt beite på heile arealet? Beitebruk for kjøttproduksjon 27

10 Hardt beita areal med lyssiv Ugraskamp: viktigast å ta ugraset i attleggsåret I eng og beite må ein merka seg behandlingsfrisane, t.d. to veker ved bruk av Mecoprop og tre veker ved bruk av MCPA Beitebruk for kjøttproduksjon 28 Beitebruk for kjøttproduksjon 29 Råd for vedlikehald av kulturbeite Hald oppe høgt nok beitetrykk Puss av utvakse gras og følg etter med overgjødsling Rydd busker, kratt og overskot av tre Set inn tiltak mot ugrasutbreiing Beitebruk for kjøtproduksjon 30

11 For lågt beitetrykk, avpussing Det er viktig med avpussing av utvakse gras som står att etter beiting, bruk slåmaskin etterfølgt av overgjødsling Beitebruk for kjøtproduksjon 31 Pussing av beite Formål med pussing: o Bli kvitt vraka gras o Spreia gjødselruker, ikkje puss for lågt o Stimulera plantene til vegetativ vekst Beitet bør pussast etter kvar avbeiting Må seinast starta etter 2. avbeiting og før 1. slått Beitebruk for kjøttproduksjon 32 Beitebruk for kjøttproduksjon 33

12 Indikatorplanter i beite Sur jord: Linbendel, stemorsblom, åkerreddik, engkvein, sølvbunke, engsyre, småsyre, engmose Skrinn (næringsfattig) jord: Engkvein, rødsvingel, småsyre, følblom, engmose Våt jord: Vassarv, dikesvineblom, knereverumpe, sølvbunke, lyssiv, knappsiv, myrsnelle, engsoleie, krypsoleie, engkarse Pakka jord: tunrapp, knereverumpe, tungras Hardt beitepress og mykje trakk: vassarve, kjeldeurt, tunrapp, knereverumpe Næringsrik jord: brennesle og høymole Beitebruk for kjøttproduksjon 34 Betring av beite Vår Isåing av raigras 3-4 kg/daa og/eller raud/kvitkløver 0,5 kg/daa, maskinsåing eller sveiv på når snøen har gått Dyra trør ned frø og beitinga held gamle planter nede. Brakking før ny innsåing gir mest alltid best resultat Tromling etter såing Overflatekalking, gjerne over 500 kg kalk, gjerne dolomitt viss lågt magnesiuminnhald I jorda Same hausten o Grashøgde ~6 cm ved innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon 35 Rydding av busker, kratt og tre Søk gjerne kommunen om SMIL-midlar til dette. Foto: Astrid Sandvik Foto: Magnhild Aspevik Beitebruk for kjøtproduksjon 36

13 I 2010, kurset: Beitebruk til sau og storfe -Eit kurs utarbeidd av Nortura og Norsk Landbruksrådgiving Fire kurs à fire samlingar: Vintermøte med førebuing To markdagar vår og seinsommar/haust Fôring og beitestell ved slepp Haustbeite til framfôring Haustmøte med oppsummering Stad: Lærdal, Eikefjord, Askvoll og Gulen, utlysing i Vestlandsk Landbruk Beitebruk for kjøtproduksjon 37 Sauekurset på Skei Norsk Landbruksrådgiving, Astrid Sandvik, rådgjevar