Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt."

Transkript

1 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige beiter med raigras eller andre grønnfôrvekster eller innmarksbeite med og uten slått. Beiting er en utfordrende og kunnskapskrevende driftsform, blant annet fordi plantebestanden hele tiden blir påvirket av beitende dyr ved selektiv beiting, tråkk og spredning av gjødsel og urin. I tillegg vil kvalitet og mengde av beitegras variere gjennom sesongen. Målet er å bruke beitearealet slik at en kan utnytte potensialet i beiteplantene til å sikre en jamn tilgang på gras av god kvalitet. En av de største utfordringene er nettopp ubalansen mellom dyras behov og tilveksten av beitegras. I tillegg må man vurdere behovet for supplering med kraftfôr og grovfôr. Hvor godt man har lyktes med planlegging og gjennomføring av beitinga kan avleses i melkeytelse og melkekvalitet. Beiteopptaket er avhengig av mengde tilgjengelig beitegras. Men både energiverdien og fôropptaket reduseres ettersom graset blir eldre. Dette betyr at beitet ikke må bli for gammelt før det utnyttes. Beitetyper Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. Fulldyrka beite er areal som ikke har begrensninger hva angår maskinell drift og kan derfor fornyes etter behov eller legges om til andre kulturer. Kulturbeite er udyrka eller delvis dyrka jord, som ikke er mulig å pløye. Arealet kan derfor anvendes som permanent beite. Det er viktig at dette arealet ikke drives for hardt med sterk opptråkking og utgang, da det er vanskelig å fornye grasbestanden. Etablering av beite Kultivering Ved gjenlegging til langvarig beite må kalktilstanden i jorda være god. Engrapp og kløverartene må ha en phverdi på minst 6 for å trives. En må også få kontroll med grunnvatn og overflatevatn. Åpne grøfter med slake kanter er effektive for å skjære av overflatevatn. Grasdekte søkk som fanger opp og leder bort vatnet kan også funger godt. Uønsket vegetasjon kan fjernes ved rydding. Lyngområder kan gjødsles med husdyrgjødsel eller blanding av husdyrgjødsel og kalk. Lyngen vil visne og grasarter og kvitkløver vil ta over. Inntil 1000 kg kalk pr daa fordelt over 2-3 år og 3-4 tonn blautgjødsel pr daa årlig vil i de fleste tilfeller gi et tett grasdekke etter få år. Dersom arealet ikke er godkjent som spredeareal, må det søkes om dispensasjon! En kan også foreta en enkel jordarbeiding med ulike typer freser, harver eller krattknuser. Når en har laget et såbed kan det såes med ei beitefrøblanding. Ved kultivering av utmark gjelder forskrift om nydyrking.

2 Plantemateriale til beiting I et varig beite er det en fordel å bruke frøblandinger framfor arter i reinbestand, fordi plantene utfyller hverandre. Dette vil medføre at vi får større og jamnere avling, bedre kvalitet og mer varig bestand. Grasartene i beitet må ha stor evne til busking og anlegg av bladskudd framfor stengelstrekking. Danning av nye skudd (busking) er avhengig av lystilgangen ned til basis av plantene. Blir det mangel på lys vil også små skudd visne. Pga dette må beitegraset ikke få lov til å vokse seg for langt. Til varig beite vil bestanden forandre seg over tid, slik at de minst hardføre går ut og andre overtar. Det er i handelen flere frøblandinger, og de aktuelle frøslagene er timotei, engsvingel, engrapp, engkvein, rødsvingel og kvitkløver. Timotei tåler beiting dårlig og vil gå ut over tid, men den sikrer god avling de første årene. I forsøk har engrappen blitt bedre avbeitet enn engsvingel. Flerårig raigras kan også være aktuell i beitefrøblandinger. Flerårig raigras overvintrer imidlertid sjelden hos oss, og da bare i de mildeste områdene av landsdelen. Dersom en satser på kortvarige beiter på fulldyrka jord, har en mulighet til å så ett- og toårig raigras og høste store avlinger. På slike beiter er det også aktuelt med andre typer grønnfôrvekster, se eget kapittel. Stell og vedlikehold av beitet Fornying av kulturbeite Ved fornying av kulturbeite må en ofte ty til andre metoder enn pløying. Beitet kan brakkes om høsten mens plantene ennå er i god vekst. Om våren tilføres det kalk og eventuelt husdyrgjødsel der det er mulig. Når jorda er tørr harves den med for eksempel stivtindkultivator eller horisontalrotorharv, såes og tromles. Pussing av beitet Der det er mulig bør beitet pusses etter avbeiting, enten med slåmaskin, fôrhøster eller beitepusser. Pussing tidlig i beitesesongen er viktig for å opprettholde grasproduksjonen på beitet utover sommeren. Pussing hindrer strådannelse hos graset, stimulerer busking og gjenvekst og forebygger ugrasutvikling. Moseharv er effektivt for å få knust og spredd kurukene, og kan være et aktuelt tiltak om høsten. En kan også bruke etterbeitere som ungdyr, sau eller hest for å pusse beitet. Kviger har samme beitemønster som kyr og vil ofte vrake de samme plantene. Sauer beiter planter som storfe setter igjen, særlig gjelder dette en del urter. De beiter også rundt kurukene, slik at det blir mindre vrakgras. Hester beiter ofte samme planter som storfe, men vil i større grad snaubeite. Hester er effektive for å beite ned sølvbunke. Kalking Det er like nødvendig for god grasvekst og avling med kalking til beitet som til den øvrige grasmarka. Om en ikke ofte nok legger igjen, er det en mulighet å overflatekalke årlig med for eksempel 100 kg dolomitt pr daa. Se ellers anbefalinger i eget kapittel. Tilveksten i beite og beiteaktivitet Ved intensiv beiting bør en ha 2-4 daa beite pr melkeku, avhengig av beitekvalitet, nedbør og gjødslingsintensitet. Grastilveksten varierer gjennom vekstsesongen. Arealbehovet pr ku må likevel anslås til å være dobbelt så stort mot slutten av august og i september. I praksis er det vanlig med overskudd av gras på forsommeren og underskudd på sensommeren og høsten. Ved å fordele nitrogengjødslingen utover sesongen kan tilveksten til en viss grad reguleres. For å unngå at graset skal blir for gammelt, bør en der det er mulig høste graset i perioder med overskudd. Dette kan legges i rundballer og brukes senere i sesongen når grastilveksten blir for liten i forhold til behovet. Vedlikeholdsbehovet til kyr på beite øker med % i forhold til å stå på bås.

3 En kan vanligvis regne at et godt kulturbeite dekker behovet til produksjon av kg melk på forsommeren og 5-8 kg melk på sensommeren. Daglengden og klimafaktorene temperatur, nedbør og vind påvirker beiteaktiviteten og dermed også beiteopptaket. Sterk varme vil for eksempel sette ned beiteaktiviteten atskillig. Det samme skjer i regn og sterk vind og når daglengden reduseres utover høsten. Allerede i juli synker beitekvaliteten, og kraftfôrtilskuddet må økes hvis ikke melkeproduksjonen skal falle fort. Under normale forhold har beitegraset høyt innhold av råprotein og dermed også PBV. En bør da bruke et kraftfôrslag med lav eller ekstra lav PBV. Tråkkskader og tilskuddsfòr Et viktig tiltak for å hindre tråkkskade kan være bufferfôring (tilskuddsfôr), der dyra blir fôret inne med grovfôr i tillegg til beite. På denne måten kan en i perioder med sterkt oppbløtt jord avgrense beitingen helt eller til deler av dagen. Slik er det mulig å hindre at dyra tråkker i stykker grastorva og jordstrukturen. Fast bufferfôring med høy eller surfôr når dyra er inne til melking er noe brukt. Så lenge det er rikelig tilgang på beitegras av god kvalitet spiser kyrne lite av tilskuddsfôret. En økt interesse for tilskuddsfôr kan være et signal om at kvaliteten på beitet begynner å gå ned, og en bør øke kraftfôrmengden. Tilskuddsfôr og fôropptak på beite Grovfôr Overgangen fra trevlerikt surfôr til lettfordøyelig beitegras fører til at sammensetningen av mikroorganismer i vomma blir endret. Det kan gå opp mot 6 uker til mikrofloraen i vomma har tilpasset seg denne endringen i fôrrasjonen. I tillegg vil beitegraset med lite trevler føre til at samla fòrrasjon fordøyes raskere og derfor til stor syreproduksjon i vomma. Den samme effekten får man ved store mengder kraftfôr. Tilgangen på bufferstoffer (i hovedsak spytt) blir lett for liten i slike situasjoner, noe som kan føre til ph-fall i vomma, diaré, redusert fôropptak, redusert fôrutnytting og i verste fall produksjonssykdommer. For å unngå slike uheldige overgangsproblemer fra innefôring til beite, må man sørge for at dyra har tilgang på surfôr eller høy de første dagene eller ukene etter beiteslipp. På ekstra godt beite bør dyra ha tilgang til strukturfôr hele beitesesongen. I starten av beiteperioden kan man også avgrense tilgangen på ungt beitegras, enten ved å avkorte beitetiden eller ved å slippe dyra så tidlig ut på beite at det fortsatt er smått med gras. Når kyrne kan beite jevnt i løpet av dagen, vil de ta opp flere Fem på beite enn ved innefôring. Dette har også sammenheng ved at beitegraset normalt sett er mer næringsrikt enn konservert grovfôr. Det betyr at man kan spare kraftfôr ved å beite framfor å fôre inne. Er tilgangen på beitegras rikelig kan ei ku ta opp FEm pr dag på forsommeren, redusert til 6-7 FEm om høsten. Når kvaliteten og mengden av beitegras reduseres utetter sommeren, kan grønnfôrbeite som raigras, fôrraps, fôrnepe eller korngrønnfôr komme supplerende inn. For å opprettholde melkeproduksjonen når beitesesongen lir litt på hell, er det ofte behov for økt tilleggsfôring med konservert grovfôr. Kraftfôr Det skal brukes mindre kraftfôr ved beiting enn ved innefôring. På riktig godt beite kan kyrne produsere 20 liter melk uten tilskuddsfôr. Når grastilbudet er stort er det liten virkning på melkeproduksjonen av å øke kraftfôrnivået ut over 5-6 FEm pr ku pr dag. Dette gjelder for kyr med dagsytelser i overkant av 30 kg melk. Beitegras inneholder ofte et stort overskudd av nedbrytbart protein (positiv PBV). Det behøves derfor et kraftfôr med negativ PBV. Skal en greie å holde melkeproduksjonen oppe, må en hele tiden følge med både kvaliteten på beitet

4 (fôropptaket) og produksjonen. For å ha god kontroll med produksjonen bør man veie melka helst hver 14. dag gjennom hele sesongen. Forslag til kraftfôrmengder som tilskuddsfôring på beite, i FEm pr dag. Melkeytelse kg pr dag Lite og dårlig beite Middels bra beite Svært godt beite Kviger Kyr Kviger Kyr Kviger kyr < , , ,5 12, , , ,5 17, , , , , , >32, Beitemetoder Beiting kan utføres på mange vis. Om en velger å la dyra gå på et skifte hele sommeren eller flytter dyra til et nytt skifte hver 3. Til 4. Dag kan resultatet bli like bra. Det gjelder å bruke den metoden som høver til gården. Skiftebeiting Skiftebeiting er en intensiv beitemetode som gjør det mulig å oppnå en høy utnyttingsgrad av beitearealet. Skiftebeiting krever 5-12 beiteskifter. En løsning er 6-7 skifter om våren, økende til 8-12 om høsten. Graset bør få en hvileperiode på fra 3 til 5 uker mellom hver avbeiting. Mange skifter gir kortere beitetid og mulighet for mer ensartet kvalitet. Beitingen av skiftet bør ikke vare lengre enn 3-4 dager. Ved skiftebeiting vil kyrne først beite de mest næringsrike og smakelige plantene/plantedelene. Dras beitetiden ut og grasmengde og kvalitet synker, vil melkeproduksjonen gå ned. Skiftestørrelsen kan være fra 3 til 4-5 daa. Mange beitedyr krever større skifter. Skiftebeiting er ikke så følsomt for tørkeperioder som regulert kontinuerlig beiting. Graset på de ulike skiftene er i ulikt stadium i veksten, og det vil ta mye lenger tid før det blir grasmangel. Ved skiftebeiting vil det alltid være en buffer med gras, og metoden krever derfor mindre styring med planteveksten enn regulert kontinuerlig beiting. Forskjellen på skiftebeiting og kontinuerlig beiting er at graset får hviletid og kyrne får nytt tilskudd av gras i stedet for langt gras. Beitestyring Graset bør beites når det er cm høgt (omtrent en håndsbredde). Ved skiftebeiting bør graset ikke blir høyere enn 25 cm. På dette stadiet er graset svært næringsrikt, og hyppige avbeitinger gir små avlinger av høy kvalitet. Man kan styre beitebruken etter grashøyden. Det anbefales at graset beites ned til 4-6 cm i første beiteomgang og 6-8 cm ved seinere beiteomganger. Blir graset høyere enn 20 cm, tyder det på at man har overskudd av beite. Dersom graset ikke når å vokse seg over 15 cm tyder det på at man har for lite beite. Om våren vokser graset fort, og det er derfor viktig å komme tidlig i gang med beitingen slik at graset ikke blir for gammelt. Ved skiftebeiting bør graset ikke være høyere enn 8-10 cm ved beiteslipp om våren, ved kontinuerlig beiting enda kortere. Beiteslipp før det er noe særlig mat vil lette overgangsproblem. I begynnelsen bør det gis tilskuddsfôr før dyra kommer i gang med beitingen. Utover sommeren kan det også bli aktuelt å gi tilskuddsfôr, som bør være surfôr eller evt. høy. Ferskt gras vil redusere beiteopptaket.

5 Etterbeitere og beitepussing Ved skiftebeiting kan etterbeitere brukes. Det kan være lavtytende kyr, sinkyr, kviger eller sau. Disse dyrene tar en avpussing, og utnyttingen av beitearealet blir bedre. Ved skiftebeiting uten etterbeitere bør beitet pusses etter annenhver beiterunde. Stripebeiting Stripebeiting er den mest intensive beitemetoden. En har skifter på samme måte som ved skiftebeiting. I tillegg har en et flyttbart gjerde for å dele opp skiftene i dagsrasjoner. Metoden vil på samme måte som skiftebeiting gi en hvileperiode på dager, med kortest tid om våren og lengst om høsten. Tallet på skifter bør økes etter hvert som grasproduksjonen går ned. En kan bruke færre skifter enn ved skiftebeiting uten at dette går ut over melkekvaliteten. Kyrne beiter graset helt ned hver dag. Variasjon i graskvaliteten fra første til siste dag på skiftet blir derfor ikke stor. Stripebeiting er den metoden som krever mest arbeid. En må regne med å bruke minutter hver dag til å flytte gjerdet. For å få beitet rent må man gi noe mindre gras enn dyra klarer å ete. Stripebeiting er hardt for grasplantene, og bør derfor unngås om høsten. Regulert kontinuerlig beite Metoden kan brukes på ett skifte, evt. 2-3 skifter som beites kontinuerlig eller minst annenhver dag, slik at beitegraset hele tiden holdes kort og tett. Tilgangen på fôr blir regulert ved å øke eller redusere beitearealet etter graslengden, eller ved å endre beitetiden og supplere med rundballesurfôr. Systemet gir rolige dyr, stort fôropptak, lite tråkkskader og enkelt gjerdehold. For stort tilbud av beitegras resulterer i mye strå og nedsatt fôrkvalitet. For lite beitegras medfører lavere fôropptak, beitet blir snaubeitet og gjenveksten blir dårligere. Snaubeitingen resulterer også i dårlig utvikling av røtter, og plantene blir utsatt for tørke. I nyetablert beite blir det anbefalt en konstant grashøyde på 6-8 cm, mens eldre beite med mye engrapp og svingel kan beites sterkere. Noe av beitearealet kan settes av til slått når grasveksten er så kraftig at graset blir høyere enn cm, og beitearealet må reduseres. På forsommeren holder det ofte med 3 daa beite pr ku ved beiting dag og natt. Utover høsten når vekstintensiteten går nes og graslengden kommer ned mot 5-6 cm, må beitearealet økes eller så må dyretallet eller beitetiden reduseres. Reduseres beitetiden må det tilleggsfôres med grovfôr. Silofôr eller rundballer er bedre egnet enn direktehøstet gras. Årsaken er nedsatt beitelyst hos kyrne når de får annet ferskt gras. Regulert kontinuerlig beiting kan i praksis være vanskelig. Været varierer, og grasveksten kan stoppe opp i en periode for så å eksplodere i neste. En må derfor følge nøye med både på grasveksten (plantehøyden) og melkemengden. Regulert kontinuerlig beiting kan brukes på eng i gjenveksten etter 1. slått. Beitingen starter etter at enga er gjødslet og graset er blitt 8-10 cm høyt. Størrelsen på beitet blir regulert etter graslengden. Kontinuerlig beite Beitemetode med ett fast skifte. I et opplegg med kontinuerlig beiting får graset ikke hvile, og dyra går på skiftet gjennom hele beitesesongen. Dette er en ekstensiv form for beiting der utnyttelsen av graset for melkekyr er % lavere enn hva en kan oppnå på for eksempel skiftebeiting. Arealkravet vil derfor være større enn for skiftebeiting. Mengden av gammelt gras og strå vil ofte øke utover sommeren. Metoden gir et godt beite på forsommeren, men etter 1 til 1,5 mnd bør man begynne å tenke på tilleggsfôring. Ofte ser man at slikt areal blir utnyttet til beite over mange år uten fornying, og ugrasvekster kan fort bli dominerende. Metoden er nok best egnet til kviger, sinkyr og sau, som ikke har det aller største kravet til fôrkvaliteten og fôrmengden. På dårligere jord og i ulendt terreng, samt på kulturbeite, kan metoden være å foretrekke. Man bør likevel vurdere andre beiteopplegg for høytytende melkekyr.

6 Kontinuerlig beite og regulert kontinuerlig beite har sine fordeler i mindre arbeid med gjerdehold, samt at det kan være lettere å oppnå en tett grasbestand. Som for regulert kontinuerlig beite stilles det store krav til gårdbrukeren med å styre plantehøyden. Grashøyden bør derfor måles minst en gang hver uke. Nullbeiting Nullbeiting var tidligere en vanlig sommerfôring til kyr. Metoden gir en svært høy utnytting av arealet. Dyra står i fjøset og alt graset blir kjørt inn. Hovedtyngden av arbeidet er å høste graset. På gårder med dårlig arrondering, eller på bruk der en må krysse trafikkert vei kan nullbeiting være eneste gode løsning. Det er mer kostbart å hente gras til kyrne enn å la dem hente det selv. Skal man innfri forskriftene av 1997 om beiting, må man ha en luftegård til dyra ved nullbeiting på båsfjøs. Gjødsling Ved skifte- og stripebeiting bør det gjødsles etter hver avbeiting. På kontinuerlig og regulert kontinuerlig beite bør det gjødsles med 3-4 ukers mellomrom. Ved beiting på nygjødsla areal bør man unngå å søle gjødsel i store porsjoner, eller gjødsle når graset er fuktig og gjødselpartikler vil klebe seg på bladverket. Det bør ikke gjødsles med mer enn 5-6 kg nitrogen om gangen for ikke å få for høy nitratkonsentrasjon i graset. Gjødsling av beitet må tilpasses det behovet en har for beite til enhver tid. En kan til en viss grad styre veksten med nitrogengjødsling ved å drøye gjødslingstiden utover våren på deler av beitet eller på spesielle skifter. En generell anbefaling er å tilføre 3-5 kg N etter hver avbeiting. Se ellers anbefalinger i kapittelet Plantenæringsstoffer, gjødsling og kalk. Slipp ikke dyra for seint ut på vårbeite - engrappen vokser fort om våren Vær nøye med overgangsfôring Hold øye med både grasveksten og melkeytelsen Gi tilskudd hvis beitet er utilstrekkelig Pass på mineraltilskudd for dyr som ikke får kraftfôr Tilgang på rent vann er viktig Gi dyra mulighet til le for sterk sol og regn Vedlikehold beitet Grønnfôrbeite til melkekyr Raigras Ett- og toårig raigras har lenge blitt brukt som tilskuddsfôr på sommeren og som høstbeite for storfe og sau. Disse åkervekstene er tradisjonelt blitt sådd på skifter som har fått nedmoldet store mengder husdyrgjødsel. Raigras har stor evne til å ta opp næring og resultatet kan bli et nitratrikt fôr som gir løs avføring og tilgriset fjøs. Beites slike grønnfôråkre tidlig kan det føre til nitratforgiftning av dyra. Moderat gjødsla ett- og toårig raigras kan være et meget godt beite til høgtytende melkekyr. Forslag til beiteopplegg med raigras.: Frøblanding 1,5 kg + 1,5 kg ett- og toårig raigras + 6 kg havre pr daa. Havren skal øke bæreevnen, skygge for ugras og gi økt avling på arealet, som skal høstes maskinelt før beiting. Arealkrav: 1 daa pr melkeku + 1 daa ekstra ved nattbeite. Beiteslipp: dager etter såing. Beiteintensitet: raigraset får 14 dagers vekstperiode etter hver avbeiting. Halve arealet høstes maskinelt før første beiting for å hindre at det ettårige raigraset skal skyte stengler. Raigraset avbeites på bladstadiet, og skulle da inneholde ca 1,1 FEm pr kg tørrstoff. Raigraset beites ned fra ca 15 til 2-3 cm. Antall skifter: 14

7 Gjødsling: grunngjødslet med ca 5-6 tonn husdyrgjødsel pr daa. Senere gjødsels det med kg fullgjødsel etter annenhver avbeiting. Raigraset bør ha en lys grønn farge for å smake godt. Skiftestørrelse: beitedyra får nytt skifte hver dag, men kan gid mulighet til også å beite gårsdagens skifte. Skiftene bør kunne være i størrelse 0,8-1 daa pr 10 melkekyr. Tilleggsfôring: for å regulere vomfunksjonene, bør dyra ha fri tilgang til surfôr, halm eller høy under melking. Kraftfôrtildelingen bør kunne justeres opp eller ned etter vekstforholdene. Dyra må få ekstra tilgang på salt, mineraler og vitaminer hvis kraftfôrtildelingen er begrenset. Nattbeite: Nattbeitet kan enten være håveksten på enga eller ett eller to større skifter med raigras som brukes som kontinuerlig beiting. Dersom dyra ikke makter å holde raigraset i den vegetative fasen (uten stråstrekking), bør deler av beitet slås ned. La graset tørke på stubben og bruk så arealet som nattbeite, da halvtørt raigras er svært smakelig for kyrne. Med et slikt opplegg har det i forsøk blitt oppnådd 30 kg melk pr ku pr døgn uten bruk av kraftfôr. Forslag til skifteinndeling på raigrasbeite Annet grønnfôrbeite Raps og grønnfôrnepe kan brukes som høstbeite til storfe, helst til stripebeiting. Korngrønnfôr, gjerne i blanding med erter eller vikker er også aktuell til stripebeiting. Kvaliteten på kornet kan synke fort. Skiftet bør derfor ikke være stort. Vil en bruke et større areal er det bedre å så korngrønnfôret i flere omganger, for eksempel med ei ukes mellomrom. Beite til sau Sauen har kløvd overleppe og smalere nese enn storfe. Dette gjør at den er flinkere til å beite selektivt og plukke ut bare de planter eller plantedeler den vil ha. Når sauen kan velge fritt, beiter den gjerne først urter. Gras kommer i andre rekke, deretter starr og andre halvgras. I mengde spiser sauen om lag halvparten gras, noe lauv og resten urter.

8 Vårbeite på eng Våren er den aller viktigste tiden i saueholdet. Hvor store lammene blir om høsten avgjøres av stellet om våren. Det er viktig å utnytte vekstevnen til lammene om våren, fordi mesteparten av energien da går til å utvikle kjøttfylde. Vårbeite har derfor stor betydning for produksjonsresultatet. Målet i saueholdet er å få fram godt kjøttsatte lam som er slaktemodne rett fra sommerbeite. Lammetidspunktet bør planlegges slik at innefôringstiden ikke overstiger dager før beiteslipp. Undersøkelser viser at tilveksten for lammene om våren går ned ved lengre innefôringstid. Dette skyldes at vinterfôret ikke er godt nok til å gi søya tilstrekkelig energi når lammene blir 2-3 uker gamle. God tilvekst på lammene om våren gir robuste lam med god evne til senere å utnytte sommerbeite til å holde oppe den gode tilveksten. Dessuten vil søyer som har gått på godt vårbeite melke mer og lengre utover sommeren. Beiteslipp om våren kan skje når graset er 5-6 cm høyt. For en søye med to lam er dagsbehovet i vårperioden litt over 2 kg grastørrstoff. På godt vårbeite blir dermed arealkravet 0,7-0,9 daa pr to uker for denne søya. Beitet bør ikke overbelastes med dyr i starten. Arealet kan med fordel deles opp slik at det beites ei uke på hver halvdel. Vårbeite med sau tærer hardt på grasplantene. Hvis man i tillegg høstbeiter samme enga, vil ofte de mest smakelige og ytedyktige artene gå ut. Spesielt timoteien vil bli kortvarig. En metode for å øke arealutnyttelsen er å vårbeite den eldste og svakeste enga for så å pløye den opp rett etter avbeiting. Skiftet kan enten legges igjen med gras eller såes med raigras eller fôrraps til høstbeite. Velges grønnfôr kan skiftet legges igjen seint høst. Høstbeite på eng Høstbeiting på eng kan være en fornuftig høstemetode av gjenveksten under visse forutsetninger. Der enga er ung og med mye timotei, bør man unngå beiting. Evt. kan man ta en lettere avbeiting etter at graset er ferdigherda, mot slutten av september/begynnelsen av oktober. Man bør ikke under noen omstendighet la sauen beite for snaut. For søyer i godt hold er grashå et godt egnet beitefôr. Høstfeiting av lam Ved hjemkomst fra sommerbeite om høsten er det på langt nær alle lamma som er slaktemodne. Det kan derfor være mye å oppnå økonomisk ved å få de letteste lamma opp i en tyngre vektklasse. Til dette trengs det et godt grovfôr. I forsøk har spesielt fôrraps kommet godt ut til høstfeiting av lam. Tett raigrasbeite kan også gjøre god nytte. Er det ettårig raigras bør dette ha vært maskinelt høstet i god tid før skyting eller tidligere avbeite minst en gang, for å få god busking og tett grasbunn. Toårig raigras setter ikke blomsterskudd første året. Det har en økende vekstkurve utover høsten og er mer konsentrert enn ettårig raigras, men bør ikke være for langvokst når lamma slippes utpå om høsten. Ensidig rapsbeite er ikke å anbefale, da det finnes stoff i rapsen som i store mengder kan føre til forgiftning. Lam som brukes i avl bør tas vekk fra rapsbeite i god tid før paring. I moderate mengder og i blanda fôrrasjoner virker fôrrapsen gunstig på helsesituasjonen, og er godt egnet til feiting av lam. Lam som i utgangspunktet er feite nok bør imidlertid ikke få raps. Slike lam kan bli overfeite og få fettrekk. Ved høstbeite med grønnfôr kan behovet settes til 3-5 m 2 pr lam pr dag, alt etter grønnfôrvekst og volum. Regner man med å ha ca 100 lam på høstbeite i tre uker, får vi et minimumsbehov på 7 daa. Godt utvokst raps vil gi høyest arealutbytte. En bør ikke så for lite areal, da et eventuelt overskudd er nyttbart til maskinell høsting. Det kan være en fordel å dele opp grønnfôrbeitet slik at hvert stykke holder til ca ei uke med beite for å minske nedtråkking og tilsøling av fôret. Det er en fordel å ha grønnfôret til høstbeite på et skifte i nærheten av kulturbeite eller eng med hå som kan beites. Da vil dyra selv regulere opptaket slik at uheldige virkninger av kraftig, lettfordøyelig grønnfôrbeite kan unngås. Ikke slipp lamma på umarksbeite før de er en måned gamle og veier minst kg La søya gå på håbeite om høsten Plukkslakt lammene når de når ca 45 kg levendevekt Bruk raigras + hå eller raps + hå til høstfeiting av lam Ikke nedbeit verdifull eng med slaktemodne lam

9 Sykdommer på beite Jamn overgang i fôringa er spesielt viktig ved overgang fra innefôring til gjødsla beite. Høyt protein- og vanninnhold i graset kan medføre diaré, men særlig viktig er det i denne forbindelse å være oppmerksom på følgende sykdommer/forgiftninger. Trommesyke Trommesyke oppstår ofte når kua får tigang på mye grønt gras like etter beiteslipp. Det kan være fare for trommesyke ved beiting av kløverrik eng. Årsaken er skumdanning i vomma og opphopning av gassbobler. Kua blir oppblåst på venstre side, og i ekstreme tilfeller også på høyre side. Kua blir tungpustet og blir til slutt liggende. Nødhjelp: gi kua en liter soyaolje. Sett kua med framparten høyt og la ho få en neve høy eller halm dyppet i tjære å tygge på. Dette vil øke spyttsekresjonene, som demper skumdanninga. Tilkall veterinær. Tilgang på høy før beiteslipp kan virke forebyggende. Graskrampe Denne sykdommen skyldes ubalanse i forholdet mellom kalsium og magnesium i kroppen. Graskrampe oppstår vanligvis kort tid etter beiteslipp. Symptomene er ned satt fôropptak, nervøsitet, ustø gange og/eller krampe. Døden kan inntre raskt. Tilkall veterinær umiddelbart. Nitratforgiftning Kraftig gjødsla raps og raigras høstet/beitet på et tidlig stadium kan føre til blodforgiftning. Nitrat i graset omdannes til nitritt i vomma. Nitritt oppsugd av blodet gjennom vomveggen vil føre til blokkering av blodets evne til å ta opp oksygen, hemoglobinet forveksler nitritt med oksygen. Typiske symptomer er pusteproblemer og misfarga slimhinner. Kyr som får kraftfôr er mindre utsatt for forgiftning. Utmarksbeite Utmarksbeite kan ofte være av svært varierende kvalitet, pga store topografiske, klimatiske og geologiske forskjeller, ofte over korte avstander. Det er store regionale forskjeller som i stor grad er klimatisk bestemt. Lokalt kan vi finne store forskjeller avhengig av tilgang på vann og næring i jorda, snødekke om vinteren mm. Arealets beiteverdi Beiteverdien for et areal vil i første rekke være avhengig av tre faktorer: Produksjon av beiteplanter (kg tørrstoff pr. daa). Næringsverdi (forenheter pr. kg tørrstoff). Utnyttingsgraden (hvor stor del av plantemassen som blir tatt opp av dyra). Produksjonen av beiteplanter vil variere mye med vekstforholdene og artssammensetning. Produksjonen av plantemasse vil også variere i løpet av sesongen. Fôrproduksjonen er høyest på forsommeren og blir gradvis mindre ut over høsten. Fôrbehovet til beitedyra vil derimot øke hele beitesesongen. Dette gjør at kravet til beiteareal for hvert dyr vil øke utover sommeren og høsten.

10 Næringsverdien for et utmarksbeite kan være vanskelig å anslå. I forsøk fra Hadsel (Rekdal 1998) har rik høgstaudeeng vist seg å kunne gi 164 ffe pr daa, mens grassnøleier ikke produserer mer enn om lag 30 ffe pr daa. Utnyttingsgraden kan være vanskelig å måle, da denne er knyttet til beitevanene til den enkelte dyreart. Sauen har et annet beitemønster enn storfe og velger helst småvokste gras og urter. En del starr, lauv og skudd, særlig fra vier, er også med på menyen. Grovvokste planter, lyng og lav blir lite beitet. Sauen holder seg helst i kupert terreng, av myr blir bare faste grasmyrer beitet. Utover sommeren trekker de gjerne opp i høyden ettersom vegetasjonen utvikler seg. Storfe er avhengig av vegetasjonstyper med høy produksjon for å få nok fôr. Gras- og urterike vegetasjonstyper er viktige, men storfe går også gjerne ut på myrer og beiter starr og andre halvgras. Valg av beiteplanter og område vil også bli påvirket av faktorer som tilgjengelighet, tilgang til ly, mangfold i vegetasjonen, beitepress, årstid, værforhold, plassering av saltsteinerm.m. Tilveksten på beitet blir i tillegg påvirket av faktorer som fôring og stell før slipping i utmark og om dyra er vant til uteliv før de blir sendt til fjells. Vegetasjonskart er svært nyttige når vi skal kartlegge utmarksbeiter og anslå hvor mange dyr et gitt areal kan gi fôr til. Generelt kan vi si at et mindre godt beite kan tåle sau pr km 2. Et utmarksbeite av høg kvalitet kan gi fôr til sau pr km 2. Man må her regne dyretall pr km 2 nyttbart beite. Mye utmarksareal i Norge er fjell og har ikke beiteplanter nok til å kunne regnes som husdyrbeite. Viktige arter i utmarksbeite Verdifulle arter: Rapparter Kvein Svingelarter Uønska arter Rome (kan gi forgiftning hos sau Alveld) Slørsopp og tyrihjelm er også giftige for småfe, men som regel holder de seg unna disse plantene. Kilder: Beiteboka. Utgitt av Forsøksringane på Vestlandet i samarbeid med Forskningsparken i Ås Gras og grasdyrking. Jetne, M Landbruksforlaget. Beitedyr i kulturlandskap. Nedkvitne, J.J., T.H.Garmo & H.Staaland Landbruksforlaget. Fôring og stell av husdyr. Presthegge, K. & I. Engan-Skei Landbruksforlaget.

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Grovfôrbasert norsk kjøtt Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye:

Vår, søye med lam: Høsten, lam / søye: Beite til sau vår, sommer og høst Beitebrukskonferanse Raddison Blu Resort, Beitostølen; 19. 20. september 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst Løken Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van

Detaljer

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving I norsk mjølkeproduksjon er det et krav om at kyrne skal gå ute. Dermed kan mye av fôret tas opp på beite i sommerhalvåret. Beitemetodene

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen

Beitebruk på Romerike. Jon Herman Wold-Hansen Beitebruk på Romerike Jon Herman Wold-Hansen Hvorfor beite? Kostnadsbesparende Henter fôr der det ville være umulig å høste maskinelt (1,50 kr/fem?) Sparte høstekostnader på fulldyrket jord (0,70 kr/fem?

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Innmarksbeite til sau

Innmarksbeite til sau Innmarksbeite til sau Foto: Anders Braanaas Norsk Landbruksrådgiving 1.0 Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar både for sauen og bonden. Ingen ting kan måle seg med fôrkvaliteten

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund

Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag. Yngve Rekdal, Vikersund Utmarksbeitet i Buskerudressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Vikersund 27.03.17 Vi skal auke matproduksjonen i takt med befolkningsauken, 1% meir mat per år Dyrka jord 477 km 2 (3,5 %) Innmarksbeite 90

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Stell og vedlikehald av beite.

Stell og vedlikehald av beite. Stell og vedlikehald av beite. Innhald Definisjonar Tilskot Beitesystem Tilvekst Slått og beite Frøblandingar til slått og beite Rett beitetrykk Pussing av beite Kalking Rydding Beitebruk for kjøtproduksjon

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal

Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Stjørdal Utmarksbeitet i Nord-Trøndelag - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Stjørdal 03.03.17 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Foto: J. Hofsten Same prinsipp gjeld

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Temahefte. Innmarksbeite til sau

Temahefte. Innmarksbeite til sau Temahefte Innmarksbeite til sau Ei søye med tre lam kan produsere 750-1000 g lammetilvekst pr dag på godt vårbeite (foto: Finn Avdem, Nortura) Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Beiteressursar i Nord Østerdalen

Beiteressursar i Nord Østerdalen Beiteressursar i Nord Østerdalen Ressursgrunnlag for utmarksbeite og areal av innmarksbeite Yngve Rekdal, Tynset 16.02.17 Arealrekneskap for utmark Vegetasjonskartlegging 16 % Selskapet for Norges Vel

Detaljer

Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen

Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen 66 Dyrking ay grovf6r Driftsmetodene er endret- P I antene trenger opplagsnæring. Mange høstinger tærer på opplagsnæringa i plantene. Høstetid høsteintensitet I grasproduksjonen Mange hevder at timoteisortene

Detaljer

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Hvordan lykkes med beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Gårdsbesøk på Heidal i Oppland Roboten gjør beiteperioden enkel Tekst: Ingrid

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster:

19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster: 19. Grønnfôr Av Atle Horn Helgeland Landbruksrådgivning Hva er grønnfôr? Grønnfôr vil egentlig si plantemateriale som høstes til fôr før det er fullt modent. De kan høstes mekanisk eller beites direkte,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein

Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk. Yngve Rekdal, Skjetlein Utmarksbeite - ressursgrunnlag og bruk Yngve Rekdal, Skjetlein 29.02.16 Veldig ulike vilkår møter husdyr i utmark Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD Må jeg ha levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Yngve Rekdal, Røros

Yngve Rekdal, Røros Utmarksbeitekvalitet, kapasitet og bruk Yngve Rekdal, Røros 07.03.16 Gjersjøen Same prinsipp gjeld i utmark som i fjøset produksjonen er avhengig av kvaliteten på fôret Beitekvaliteten til eit utmarksareal

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Godt fôr gir mjølk, - og pengar Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje

Detaljer

ØKOLOGISK HANDBOK. Fôrvekster. NORSØK og GAN Forlag AS

ØKOLOGISK HANDBOK. Fôrvekster. NORSØK og GAN Forlag AS ØKOLOGISK HANDBOK Fôrvekster NORSØK og GAN Forlag AS GAN Forlag AS, Oslo 2003 1. utgave, 1. opplag Boka er utgitt med støtte fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK). Omslagsfoto: NORSØK Fagredaktør:

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Bruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot

Bruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema Produsjon, -dyra et og produserer kjøt, gir inntekter ved sal, -direkte og tilskot, målet er å oppnå best muleg resultat Kulturlandskapet: grøne,

Detaljer