Beitekurs - suppleringsplansjer

Transkript

1 Beitekurs - suppleringsplansjer

2 Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer srtsavhengig Sein etablering Stimuleres av (hard) avbeiting Best på gde vekstfrhld - bør ha gd ph Smått frø Gdt beitegras bør være med i alle blandinger til beite eller kmbinert drift Beitebruk fr kjøttprduksjn 2

3 Engsvingel suppleringsarten Engsvingel Bladgras, vkser i løse, åpne tuer Gd avling g gjenvekst Ofte dårligere avbeiting enn timtei g engrapp Viktig å beite på tidlig stadium Trives på litt tyngre jrd Ne svak ved kntinuerlig beiting Gdt egna til beite Beitebruk fr kjøttprduksjn 3

4 Flerårig raigras fr gunstig klima Flerårig/ engelsk raigras Egentlig strågras, med str bladandel Vkser i løse tuer Str srtsvariasjn slåtte- g beitetyper Generelt dårlig vervintringsevne fr de klimamessig beste mrådene Str avling, gd gjenvekst g gd kvalitet ved gde vekstfrhld Trives ikke ved lite vann- g næringstilgang Gdt beitegras Beitebruk fr kjøttprduksjn 4

5 Hundegras en krevende art Hundegras Typisk bladgras stråløs gjenvekst Sterkt tuedannende Rask vekst g gjenvekst fare fr redusert kvalitet g smakelighet Generelt lågere kvalitet enn timtei/engsvingel Krever intensivt beite g gd styring Tørkesterk Beitebruk fr kjøttprduksjn 5

6 Raisvingel ny g spennende Raisvingel Krysning av ulike raigras- g svingelarter Stre srtsvariasjner fra slåtte- til beitetyper Markedssrter 08/09 er slåttetyper, med vervintringsevne bedre enn raigras men dårligere enn engsvingel, g seine / knkurransesvake i etableringa Fredles nå til nrske frhld Beitebruk fr kjøttprduksjn 6

7 Timtei smakelig, men beitesvak Timtei Strågras, sm danner løse, åpne tuer Sein gjenvekst Utsatt vekstpunkt svak fr beiting Meget smakelig, men tåler dårlig intensiv drift Kan bli fr dminerende g sinke etablering av beitearter ved sein slått i etableringa Beitebruk fr kjøttprduksjn 7

8 Bladfaks tørkesterk, men beitesvak Bladfaks Bladrikt strågras, med djupt, greina rtsystem Sein gjenvekst Tåler ikke hard beiting ver tid Må skånes fr vårbeite Tørkesterk Trivs best på pplendt jrd med bra ph Middels smakelighet Mindre aktuell til beite Beitebruk fr kjøttprduksjn 8

9 Engkvein g rødsvingel Engkvein Vkser i løse tuer, med krte jrdstengler Lite kravfull Tåler tråkk g beiting gdt Tar ver når andre går ut Rødsvingel Underjrdiske utløpere tåler tråkk g kjøring Lite kravfull. Tørkesterk. Blir fte vraka Beitebruk fr kjøttprduksjn 9

10 Kvitkløver viktigste beitebelgvekst Kvitkløver Brer seg med krypende, verjrdiske stengler Grunt rtsystem ne tørkesvak Trenger gd kalk- g næringstilstand Utknkurreres lett ved sterk N-gjødsling Fare fr trmmesjuke på kløverrikt beite pass på ved vergang til slikt beite Beitebruk fr kjøttprduksjn 10

11 Raudkløver g luserne Raudkløver Enkeltplanter med djup pålert Tørkesterk Smakelig, men tåler beiting dårlig Luserne Djupt rtsystem Tørkesterk Krever gde vekstfrhld Tåler beiting dårlig Beitebruk fr kjøttprduksjn 11

12 Frøblanding beite-slått-beite Årsavlinger, kg tørrstff/daa 9 felt dal- & fjellbygder Sør-Nrge, Ref.: T. Lunnan, Bifrsk Frøblanding 1. engår 2. engår 3. engår Middel Surfôr/Beite Pluss (FKØV, FK Pluss) Surfôr/Beite Nrmal (FKØV, FK Nrmal) Surfôr/Beite Vintersterk (FKØV, FK V.sterk) Engsvingelrik blanding utan engrapp Timteirik blanding utan engrapp Engrapprik blanding Blanding med engrapp g engkvein Beitebruk fr kjøttprduksjn 12

13 Frøblanding beite-slått-beite Avlingsutvikling i engperiden, dal- g fjellbygdsfelt Beitebruk fr kjøttprduksjn 13

14 Ettårig raigras fleksibel allrunder Westerwldsk g italiensk Westerwldsk er strågras taper raskt kvalitet, er ikke beitegras Italiensk gir lite/ikke strå ypperlig beitegras, trenger gd frtørk fr ensilering Meget smakelig Rask gjenvekst Ikke utløpere sprer seg ikke, men tåler tråkk relativt gdt Høgt fôrpptak g bedre tilvekst enn håbeite i fôringsfrsøk Beitebruk fr kjøttprduksjn 14

15 Fôrraps, grønnfôrnepe, fôrmargkål Fôrraps Sil- g beitetyper, med bedre gjenvekst i beitetyper Størst avlingsptensiale siltype beites like gdt Meget smakelig, men kan ikke brukes alene Grønnfôrnepe Strt avlingsptensiale Høg apetitt, men kan ikke brukes alene Stripebeiting mest aktuelt Fôrmargkål Større avling enn fôrraps ved lang sesng Tåler ne frst grønt fôrtilskudd på høsten Beitebruk fr kjøttprduksjn 15

16 Gjenleggssåing Bruk snill dekkvekst g gjødsling Grasfrø skal ligge grunt Beitebruk fr kjøttprduksjn 16

17 Beitesystemer T hvedfrmer, med flere varianter : Kntinuerlig beite Rtasjnsbeite Kmbinasjn slått g beite Null-beite Beitebruk fr kjøttprduksjn 17

18 Kntinuerlig beite Samme areal beites hele sesngen Plantene får ingen hviletid Plantehøgde må hldes relativt låg Beitetrykk (g gjødsling) avgjørende fr beitekvaliteten Vanlig: redusert fôrmengde g kvalitet utver smmeren Gdt frsmmerbeite Tilleggsfôring påkrevd etter 1-2 mnd. Fr få dyr: gjengring på sikt Fr mange dyr: sliter plantedekke meir ugras Lite arbeid med gjerding, g gir dyra r Stre krav til tilpassing av dyretall g stell av beite fr å gi gd avkastning Beitebruk fr kjøttprduksjn 18

19 Regulert kntinuerlig beite Videreutvikling av kntinuerlig Areal utvides i takt med redusert plantevekst På dyrka jrd høstes gjerne ne av arealet til 1. slått Utsatt gjødsling et alternativ på ne areal Gjerne 2-3 i stedet fr ett skifte Frtsatt lite arbeid med gjerding Bør ha tilleggsfôr tilgjengelig Avgjørende med tidlig beitestart fr rett planteutvikling Beitehøgde 6-8 cm Fr lite beite inn med tilleggsfôring Fr mye beite redusere areal, inn med avpussing Beitebruk fr kjøttprduksjn 19

20 Skiftebeite Beiteareal deles inn i flere mindre skifter Gjelder gså adskilte skifter skifter flere skifter gir jevnere vekst g kvalitet Gir plantene hvile Vår: 2-3 dager pr skifte, dager hvile Utver smmer: flere skifter, lengre hvile -> øke areal 50 % Grønnfôr gdt egna trenger mindre hvile, særlig høst Litt lengre gras enn i kntinuerlig beite Tidlig beiteslipp best 8-10 cm gras Ca cm inn på skifte ut ved 5-8 cm Bør ha tilleggsfôr tilgjengelig Relativt mye arbeid med gjerding g vann Lettere å styre, men viktig å passe på pussing Gd arealutnytting Beitebruk fr kjøttprduksjn 20

21 Stripebeite Ekstremvariant av skiftebeite Dyra får nytt beite minst 1 gang/dag Riktig utført gis plantene hvile bakgjerde! Ptensielt høg arealutnytting Svært aktuelt med begrensa areal g der beiteveksten bør suppleres med anna fôr, eks. sluttfôring med grønnfôr Meget aktuelt ved beite på fr langt gras tildelt mengde på tilpasses nøye, ikke lengre enn dyret Mest arbeidskrevende metde ang gjerding Frdelaktig å dele i nen få faste skifter med fast gjerde, slik at hver stripeflytting tar mindre tid Krever gd vurdering av tilvekst, men raskt å vurdere g å endre Beitebruk fr kjøttprduksjn 21

22 Slått g beite - g nullbeite Alle beitesystem kan kmbineres med slått på dyrka mark Også nødvendig pga økende arealbehv utver smmeren Viktige mment: Slipp dyra på arealet ganske tett etter slått Gir beiteprega planter Må regne m lag 4 uker gjenvekst fr å ha gdt håbeite Juster gjødslinga til beitenivå Nullbeite : ikke beite, men full innefôring av ferskt fôr. En nødløsning primært av hensyn til dyra. Beitebruk fr kjøttprduksjn 22

23 Tilveksten varierer i sesngen Beitebruk fr kjøttprduksjn 23

24 Gjødsling av beite Samme grunnprinsipp sm til slåtteeng Tilpasse jrdart g jrdverdier Tilpasse kløverandel Gjødsling skal gi passe fôrmengde g kvalitet til rett tid Økt N gir mindre kløver, g stimulerer engrapp g raigras Sterk N-gjødsling øker fare fr nitratpphping Kalium viktig på enkelte jrdarter K viktig fr mineralbalanse mye K er ugunstig Vassarve g høymle trives ved gd K-tilgang Pass på lkale behv fr f.eks. selen, kpper, sv. Beitebruk fr kjøttprduksjn 24