(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

Transkript

1 Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/ (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse

2 Disposisjon Balderbrå Kveke Markrapp Tunrapp Knereverumpe

3 Balderbrå (1) - biologi Toårig med greinet pålerot cm høy. Bladene er to- til tredobbelt finnete med trådformete småblad, som er furete på undersiden. Stengelen er oppstigende eller opprett, furete, glatt og greinet ovenfor midten Bare frøformering Vokseplasser: åker og eng, dessuten på vei- og grøftekanter, langs jernbaner og på avfallsplasser. Vokser på all slags jord, men foretrekker næringsrik, sur til nøytral, leirholdig jord Etter Lid & Lid 2005, s. 779, Korsmo et al. 2001

4 Balderbrå (2) som ugras Etter og Korsmo et al Skade/ulempe: ofte problemugras ved høstkorndyrking og i førsteårseng Opptil frø pr. plante Konkurrerer sterkt med kulturplantene Frøet sprer seg lett via husdyrgjødsel og grasfrø Sløyfer en høstjordarbeidingen, lite vårjordarb. før såing brysom også i vårsådde kulturer Kan sette vond lukt og smak på melk

5 Balderbrå: muligheter for ikkekjemisk bekjempelse(3) Forebyggende tiltak Tidlig slått av førsteårs eng Håndrensing av frøfelt Reine såvarer Bruk av kunstgjødsel til gjenlegg og høstkorn Avfall fra korntørke og låvegolv bør ikke brukes til strø eller kastes i gjødselen. Det bør brennes. Direkte tiltak Harving, radrensing, luking Flamming av småplanter Jorddamping med varm vanndamp virker tilfredsstillende mot balderbråfrø

6 Kveke (1) - biologi Kveke Raigras, flerårig Italiensk raigras Kveke: flerårig vandrende med jordstengler cm høy, danner vide matter/kloner og mange lysskudd, strået er stivt og snaut, nedre bladslirene har ofte stive nedvendte hår (lupe!) Mørkegrønne blad, oftest rue i kanten. Aksene er stive med småaks, som sitter med flatsiden mot midtaksen (raigras: med kanten mot midtaksen) Vokseplasser: både dyrket og udyrket mark, på havstrand og tangvoller, gjerne også i tørrenger. Liker moldrik eller sandholdig jord på de fleste jordtyper, unntatt flygesand og lite omsatt mosemyr Etter Lid & Lid 2005, s og 1115, Korsmo et al. 2001,

7 Kveke (2) biologi forts. Kveke: undersøkelser har vist: 99% av nydannete jordstenglene ligger i sjiktet 1-10 cm, ingen under 15 cm Jordstengler kan spire fra dyp ned til 15 cm, men lite eller ingenting fra cm Frøproduksjonen er ofte dårlig, men er viktig ved langdistansespedning Etter Brandsæter et al. 2006, Korsmo et al. 2001,

8 Kveke (3) som ugras Skade/ulempe: opptrer som ugras i de fleste jord- og hagebrukskulturer Et av de verste åkerugras Vanlig i hele landet, men sprer seg nå i fjelldalene og nordpå Kveke i havreåker Etter Korsmo et al. 2001,

9 Kveke: muligheter for ikkekjemisk bekjempelse(4) Tørrstoffminimum Forebyggende tiltak Ved jordarbeiding vår eller høst: utnytt kvekens svake punkt! Tommelfingerregel: jordstenglene bør kuttes mest mulig opp, og deretter plasseres dypest mulig i jorden Dyrke vekster som dekker godt, siden kveken er lyselskende Unngå ensidig dyrking av åpne kulturer

10 Kveke: muligheter for ikkekjemisk bekjempelse(5) forts. Direkte tiltak I radkulturer (grønnsaker, rotvekster, poteter): radrensing Bruk av underkultur i korn kan redusere kvekens vekst med 50%. Jordarbeiding om høsten forsterker effekten Etter Korsmo et al. 2001, Fykse 2003, Sjursen et al. 2007

11 Markrapp (1) Biologi Forskjell fra noen andre rapp-arter Markrapp som ugras Muligheter for ikke-kjemisk bekjempelse

12 Markrapp (2) - biologi Etter Lid & Lid 2005, s. 1079, Straalberg 1999 Flerårig, av og til 1-2-årig cm høy. Strå og bladslirer er flate nederst, slirene og strå er ofte rue. Blad er gulgrønne eller noe fiolett farget og myke, og smalner jevnt mot spissen. Slirehinnen er 4-10 mm lang og spiss. Toppen er åpen eller smal Formeringen skjer ved frø og med overjordiske utløpere som kan danne nye røtter og bladskudd ved leddknutene. Slike utløpere kan danne et filtlag oppå jorda

13 Markrapp (3) biologi forts. Vokseplasser: sumper, vannkanter, bekkesig og grøfter Skade / ulempe: Opptrer som ugras på fuktig, dyrket mark og all slags skrotemark Etter Lid & Lid 2005, s. 1079

14 Forvekslingsart: Engrapp (4) Etter Lid & Lid 2005, s Flerårig vandrende med jordstengler Blad noe follet og sammenrullet, topp breitt trekantet i omriss, rue greiner, inneragn har lange, krusete hår på nervene (lupe!) 5 underarter Vanlig engrapp: cm høy, 1 mm slirehinne, vokseplasser: kunsteng, veikanter, skrotemark, beitemark, slåtteng og skogkanter

15 Forvekslingsart: Myrrapp (5) Etter Lid & Lid 2005, s Flerårig vandrende med jordstengler cm høy, rake strå med 4-5 leddknuter, blad høgt opp, lange og smale, tagger eller vorter rett under leddknutene (lupe!), slirehinnen: 1-2,5-5 mm, toppen lang og smal, midtaksen i småakset vortete Vokseplasser: fuktig eng og beitemark, sump og sumpkratt, leirete vannkanter, langs jernbaner, også på tørr sandmark

16 Utbredelse av tre rapparter (6) Markrapp Engrapp Myrrapp Etter Den virtuella floran:

17 Markrapp som ugras (7) Markrapp i høsthvete, Østfold 2006 Foto: Jan Netland

18 Markrapp som ugras (8) forts. Antall planter pr. dekar Figur 1 % høstkorn I senere år har planten blitt observert som ugras i høstkorn og engfrø, særlig i Østfold og Vestfold Har trolig mer effektiv oppformering i en frøeng enn i høstkorn Vanskelig / umulig å rense ut markrappfrøene fra engfrøpartier Figur 2 År med høstkorn Samspilleffekt mellom redusert jordabeiding og høstkorndyrking (figur 1)..og antall år med høstkorn (figur 2) Etter Straalberg og Skuterud 2000

19 Markrapp som ugras (9) forts. Etter Straalberg 1999

20 Markrapp: muligheter for ikke-kjemisk bekjempelse(10) Forebyggende tiltak Frøeng: Reint såfrø av vinterherdige arter Ved høstkorn og frøeng: vekstskifte med tofrøblada saneringsvekster der en kan bruke kvekemidler Pløying (vår eller høst): vil redusere frøbanken og grave ned de nye skuddene Mindre bruk av høstkorn Direkte tiltak Frøeng: Ugrasharving kan noen ganger virke mot sin hensikt. Virker trolig dårlig på markrapp Frøeng: bruke dekkvekst i gjenleggsfasen Korn: bruke underkultur (raigras og/eller kløver)

21 Tunrapp (1) - biologi Vinterettårig eller av og til kortlevd flerårig. Også sommerettårige typer finnes 5-25 cm høy, lysegrønt gras i flate tuer, bladskudd med flattrykte slirer, topp ensidig og åpen, inneragn har grønn/ rødfarget/ kvitgrønn kant, er silkehåret på kjølen og sidenervene (lupe!). Blomstrer hele året når det ikke er frost Vokseplasser: i hager, åker, grasmark, på avfallsplasser, i fjellet og ved sjøen, på alle jordtyper Etter Lid & Lid 2005, s. 1081, Korsmo et al og Fykse 2003

22 Tunrapp (2) som ugras Formerer og sprer seg ved hovedsakelig med frø. Tuer delt av jordarb.redskaper kan danne egne planter. Noen typer setter lett røtter ved de nedre leddknutene Skade / ulempe: opptrer som ugras i hager, plener, gangstier og all slags åkerkulturer. Kan være brysom ved gjenlegg til frøeng, spesielt engrapp (jfr. knereverumpe) Etter og Korsmo et al. 2001

23 Tunrapp: muligheter for ikkekjemisk bekjempelse(3) Forebyggende tiltak Siden tunrapp er en konkurransesvak art, er alle tiltak som øker kulturplantenes konkurranseevne å anbefale Direkte tiltak I radkulturer (grønnsaker, rotvekster, poteter): radrensing, hakking og luking i tørt vær I korn: bruk av underkultur

24 Knereverumpe (1) - biologi To- eller flerårig med trevlerøtter cm høy, grasgrønn, nedre del krypende, ofte med røtter ved leddknutene, øverste stråblad svært kort, bladsliren er oppblåst, kjevle mørkegrønt eller fiolett, lang og tydelig snerp Vokseplasser: leirete jord i åker, på veikanter og vannkanter Etter Lid & Lid 2005, s. 1044

25 Knereverumpe (2) som ugras Etter og Korsmo et al Formerer og sprer seg ved hovedsakelig med frø, men danner også planter fra rotslående leddknuter. Tuer delt av jordarb.redskaper kan danne egne planter Skade / ulempe: opptrer som ugras i eng, beite og åker. Er i den seinere tid blitt svært brysom ved grasfrødyrking, særlig engrapp

26 Knereverumpe: muligheter for ikke-kjemisk bekjempelse(3) Forebyggende tiltak I hovedsak som for markrapp Evt. grøfting av vannsyk jord Direkte tiltak I hovedsak som for markrapp

27 Takk for oppmerksomheten!