Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Transkript

1 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler 2) Forsøksringen Agder avd. Flekkefjord, Heggland, 4436 Gyland Innleiing Frøblandingar er basis for grasdyrkinga i heile landet. Blandingar gir sikre avlingar, men med lengre vekstsesong vil ein ha trong for eit driftsopplegg med beite og slått som held seg avlings- og kvalitetsmessig gjennom vekstsesongen. Fleirårig raigras stettar desse krava godt i gode vekstområde. I kalde vintrar og ved dyrking litt innover i landet vert raigras lett utradert. I raisvingelsortar kombinerer ein ulike artseigenskapar, og variasjonen mellom sortane med omsyn til planteform, vekststart, overvintring, skot i gjenvekst m.m.. er større i raisvingelsortar enn i raigras- og svingelartar. Håpet er at krysningar av raigras og svingel skal bli meir hardført enn raigras men samstundes ha like god kvalitet. Det er stor interesse for grasartar som toler intensiv drift og gir høg kvalitet. I forsøksserien vert raigras- eller engsvingelsortar i ei frøblanding erstatta med to raisvingelsortar som er ulike i opphav og eigenskapar. Målet med forsøket er å sjå - korleis raisvingelsortane konkurrerer med eksisterande frøblandingar - korleis vekstrytmen til raisvingelsortane harmonerer med frøblandinga gjennom sesongen - om raisvingelsortane har eit potensiale som kan tilføre fôrdyrkinga noko nytt - korleis hundegras passar inn i ei slik frøblanding Forsøka er eit samarbeid mellom Planteforsk, Landbrukets Forsøksringer og Felleskjøpet Rogaland Agder. Sistnemnde har teke arbeid og kostnader med såvarene.

2 168 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) Materiale og metode 1. Engfelt i forsøksringar: Forsøket tek utgangspunkt i ei vanleg nytta engfrøblanding, SPIRE Surfôr Pluss10 (SP10), som inneheld 50% Grindstad timotei, 15% Fure engsvingel, 15% Stella engsvingel, 10% Napoleon fleirårig raigras og 10% Nordi raudkløver. I denne blandinga vert anten fleirårig raigras (10%) eller engsvingel (30%) erstatta med to raisvingelsortar, Felopa (italiensk raigras x engsvingel) eller Hykor (italiensk raigras x strandsvingel) som også er med som reine sortar. Engsvingel vert også erstatta med Frisk hundegras i eitt ledd, i alt 8 ledd. I alt 21 felt er etablerte i 2003 og 2004, fordelt på følgjande fylke (tal felt): Sør-Trøndelag (1), Møre og Romsdal (4), Hordaland (1), Rogaland (3), Vest-Agder (2), Aust-Agder (1), Akershus (1), Vestfold (1), Østfold (1), Buskerud (1), Hedmark (2) og Oppland (3). I attleggsåret vert det berre teke registreringar om hausten. I engåra skal felta haustast 3 gonger, og i 1. engår vert fôrkvaliteten analysert ved hjelp av NIRS som samleprøve av kvart ledd i tre slåttar. 2. Enkeltplantefelt på Fureneset; 40 sortar á 20 planter (5 planter / gjentak) vart etablert i 2003 med følgjande artar (tal sortar): engsvingel (2), strandsvingel (2), eittårig raigras (2), fleirårig raigras (4), timotei (1), hundegras (1), strandsvingel x eittårig raigras (4), engsvingel x eittårig raigras (11), engsvingel x fleirårig raigras (13). Målet med dette feltet er å følgja dei ulike artane og sortane kvar for seg betre gjennom heile sesongen. 3. I 4 forsøksringar i Rogaland og Agder vart det i 2003 etablert storskalaforsøk i samarbeid med Felleskjøpet Rogaland Agder (dekker halve kostnaden) med same problemstilling. Hykor er nytta som raisvingelsort. Ein tok utgangspunkt i standardblandingane SPIRE Surfôr Pluss 10 (SP10), SPIRE Surfôr Pluss 90 (SP90) og SPIRE Beite Pluss 80 (BP80) slik desse var samansett i I den første vart enten raigras eller engsvingel bytta ut med Hykor, og i dei raigrasrike blandingane vart halvparten av raigraset bytta ut med Hykor. 5 felt med utgangspunkt i SP10 er etablerte i følgjande ringar (tal felt): Dalane (2), Etne, Ølen og Vindafjord (1), Agder (2). 1 felt med utgangspunkt i SP90 og BP80 er etablert i Forsøksringen Agder. 1 felt med utgangspunkt i SP90 er etablert i Jæren Forsøksring. I engåra skal desse felta haustast 3 gonger, og fôrkvaliteten vert analysert ved hjelp av NIRS som samleprøve av kvart ledd i tre slåttar.

3 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 169 I Jæren Forsøksring er det i tillegg etablert eit beitefelt med utgangspunkt i BP80. Det vert registrert beiting ved minst 4 avbeitingar. Ein innegjerda del vert hausta og teke NIRS-prøve av mot slutten av kvar avbeiting. Resultat frå forsøksserien og enkeltplantefeltet Avling Gjennomsnittleg avling, kg tørrstoff pr daa fordelt på tre slåttar og sum avling i snitt for 8 felt er vist i Tabell 1. Det er teke store tørrstoffavlingar, og for frøblanding SP10 varierer sum tørrstoffavling med 502 kg mellom felt med høgste og lægste avling. Avling i førsteslåtten som prosent av total avling varierer mellom 39% og 54%. Dei høge tørrstoffavlingane viser att med relativt låge BPV-verdiar på mange av felta. Berre to felt har positive PBV-verdiar i alle tre slåttane, og det er dei to felta med lægst avling. Dei har samstundes dei høgste fôreiningskonsentrasjonane. Tabell 1. Gjennomsnittleg avling, kg tørrstoff pr daa fordelt på tre slåttar og sum avling, dekning og vekst om våren, skyting ved 1. slått og gjenvekst etter 1. slått. Kg. ts pr daa Vår 1. slått Såvare 1. slått 2. slått 3. slått SUM % dekn. Vekst, cm Skyting Gjenvekst, cm Felopa Hykor Surfôr Pluss SP10., raigr=felopa SP10., raigr=hykor SP10, engsv=felopa SP10, engsv=hykor SP10, engsv=frisk Skala for skyting: =tidleg skyting, 9=sein skyting Vårregistreringar Prosent dekning om våren er vist i tabell 1. Felopa viste dårlegast dekning med 81%. Det var liten skilnad mellom dei andre ledda. Det vart også registrert vårvekst, målt i cm, for å sjå om ledda starta veksten til ulik tid (Tabell 1). Det er tydeleg at Hykor, men også Felopa, startar veksten før den vanlege frøblandinga. Registreringar ved 1. slått I Tabell 1 er gitt skytetid for 1. slåtten som snitt for 6 felt. Som venta er det frøblanding med hundegras som har tidlegaste skyting, deretter kjem Hykor raisvingel i reinsetnad. Det er registrert små skilnader mellom

4 170 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) ledda når Felopa og Hykor erstattar raigras eller engsvingel. I enkeltplantefeltet på Fureneset vart det registrert byrjande skyting på kvar av dei 20 plantene av kvar sort. Her registrerte ein knapt to vekers skilnad mellom Frisk hundegras og Grindstad timotei. I veka mellom registrerte ein denne rekkefølgja: Stella engsvingel, Hykor raisvingel, Felopa raisvingel, Fure engsvingel og Tove raigras. På forsøksfelta vart det registrert gjenvekst (Tabell 1) to veker etter førsteslåtten. Raisvingel-sortane, spesielt Hykor, og også hundegras, har atskilleg raskare gjenvekst enn frøblanding SP10. Fôrkvalitet Fôrkvaliteten varierte svært mykje mellom felta. I førsteslåtten var fôreiningskonsentrasjonen 0,96 og 0,74 i beste og dårlegaste felt som snitt for alle ledd. Tilsvarande tal for 2. slåtten var 0,87 og 0,73. For førsteslåtten er det ein klar samanheng mellom dato for første hausting og fôreiningskonsentrasjon, vist i Figur 1, med resultat frå frøblanding SP10 i 8 felt. Hauste-dato for 1. slått varierte frå 25. mai til 15. juni. Tilsvarande negativ utvikling i fôrkvaliteten såg ein i andre slått for same leddet som effekt av dagar etter 1. slått. Fem av felta hadde fôreiningskonsentrasjon over 0,85 i førsteslåtten. Dei same felta hadde ein ganske sterk nedgang i fôreiningskonsentrasjon til 0,82 i snitt i 2. slått. Dette var truleg resultat av eit drivande vér kombinert med for sein slått. Det gjekk frå 6-8 veker mellom 1. og 2. slått, og dette året var 6 veker for lang tid. Gjennomsnittsverdi for 3. hausting var 0,85 for dei same felta. Når raigras og engsvingel i frøblanding SP10 vert erstatta med anten raisvingel eller hundegras som begge skyt tidlegare, vil også fôrkvaliteten bli mykje redusert. Figur 1. Fôreiningskonsentrasjon for SP10 som effekt av haustetid, dagar etter 1. mai.

5 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 171 FELT 04 Ledd FEm / kg tørrstoff 1. slått 2. slått 3. slått Felopa Hykor Surfôr Pluss SP10, raigr=felopa SP10, raigr=hykor SP10, engsv=felopa SP10, engsv=hykor SP10, engsv=frisk Middelverdi Tabell 2. Fôreiningskonsentrasjon fordelt på ledd og tre slåttar på eitt av forsøksfelta. I Tabell 2 er vist fôreiningskonsentrasjon for ledd og tre slåttar for eitt forsøksfelt med akseptabel fôrkvalitet. På førsteslåtten viser resultata at feltet er hausta på rett tid for frøblanding SP10, men for hundegras og raisvingel med tidlegare skyting, vert kvaliteten redusert. Både 2. og 3. slåtten har potensiale for betre fôrkvalitet enn det som er teke her, men det vil krevja tettare haustingsintervall. Resultat frå storskalaforsøka Botanisk samansetnad Den botaniske vurderinga om våren og ved slåttane tyder på at Hykor har ein del problem med å etablera seg og konkurrera om plassen der raigras er med. Dette vert tydelegare dess meir raigras det er i blandinga. I den mest raigrasrike engblandinga med 45% raigras er Hykor-delen berre ca. 1/3 av det frødelen skulle tilseia. Men det må nemnast at det er svært vanskelig å sjå skilnad på Hykor og særleg engsvingel, men også raigras på bladstadiet. Ved samme breidd på bladet har Hykor halvparten så mange og dobbelt så kraftige ribber under bladet som engsvingel. Raigraset er mørkare grønt, blankare og med midtspor. Avling Innblanding av Hykor i Surfôr Pluss 10 har i middel ikkje ført til større avling i 1. engår verken ved utskifting av raigras eller engsvingel, heller det motsette (Tabell 3). Men det er stor skilnad mellom felta. 2 felt syner positivt utslag, resten negativt. Innblanding av Hykor i Surfôr Pluss 90 har i middel gitt positivt utslag i 1. engår, men 1 felt er positivt og 1 negativt.

6 172 L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) Innblanding av Hykor i Beite Pluss 80 har for 1 felt hausta som eng gitt negativt utslag. I beiteforsøket på Jæren ved dei to registreringane er utslaget positivt. Fôrkvalitet Innblanding av Hykor har gitt lik eller høgare fôreiningskonsentrasjon (Tabell 3), unntatt for 1 felt med Surfôr Pluss 10 og 1 felt med Beite Pluss 80 hausta til eng. Beiting Det eine beitefeltet på Jæren hadde høgare fôreiningskonsentrasjon ved innblanding av Hykor (0,93 mot 0,89). Dobbelt så mange dyr (storfe) gjekk på feltdelen med Hykor i middel for 6 registreringar (2,2 mot 1,1) og alle registreringane var positive. Tabell 3. Avling i kg tørrstoff pr. dekar og fôreiningskonsentrasjon (FEm) 1. engår for 5 felt SP10, 2 felt SP90, 1 felt BP80. Frøblanding Avling, kg ts./daa FEm/kg ts. 1. slått 2. slått 3. slått Sum 1. slått 2. slått 3. slått Middel Surfôr Pluss ,78 0,78 0,98 0,84 SP10, 10% raigr=hykor ,80 0,81 0,98 0,86 SP10, 30% engsv=hykor ,81 0,80 0,96 0,85 Surfôr Pluss ,97 0,91 0,82 0,88 SP90, 45% raigr=hykor ,98 0,87 0,87 0,89 Beite Pluss ,01 0,90 0,91 0,94 BP80, 40% raigr=hykor ,95 0,91 0,87 0,91 Konklusjon Raisvingel skyt generelt tidleg, det same gjer hundegras. Samanlikna med ei standard frøblanding med timotei/engsvingel må ein ta omsyn til dei andre artane når ein vel hausteregime når målet er å hausta kvalitetsfôr. Ein tidleg førsteslått ser ut til å vera eit krav i så måte, og intervalla mellom kvar slått er viktig. Då oppnår ein også ei meir lik fordeling av avlingane i høve til totalavlinga for sesongen. Sorten Hykor er ikkje like aggressiv som raigras og får lett mindre andel i enga enn frødelen skulle tilseia i raigrasrike blandingar.