Godt vår- og høstbeite til sau. Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

Transkript

1 Godt vår- og høstbeite til sau Beitekonferanse Terningen Arena, Elverum; 7. mars 2013 v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst

2 Beitetid/opptak - plantegrupper på utmarksbeite (Van Dyne 1980; Garmo m.fl. 1990; Bøe m.fl. 2000, Nordheim m.fl. 2005; Todnem 2009.) Sau Gras er den viktigste plantegruppen, 40 til 60% av beitetiden er beiting på gras. (Grasandelen av totalt fôropptak er trolig større.) Beiter også mye urter, 20 til30% av beitetiden. Tre og busker, < 20% av beitetiden

3 Hovedmål for beiteopplegg på sauebruk Vår og forsommer: Søye, høyt fôropptak høy melkeproduksjon og god lammetilvekst (Lam, næringsbehov & melk: Alder 1,5 mnd., > 50 % Alder 3 mnd., < 25 %) Ettersommer/høst: Lam, høyt fôropptak og god tilvekst Søye, tilpasset fôropptak Generelt: reine beiter

4 Fôropptak < dyret, miljøet, fôret Forhold ved fôret beitet som påvirker fôropptaket Fordøyelighet (Tilnærmet lineær økning i opptaket når fordøyeligheten av organisk stoff øker fra 60 til 80%) Utviklingstrinn (blad%, trevler (NDF/INDF)) Botanisk sammensetning (planteart/-sort, blad%) Sesong-/årsvariasjoner Kjemisk innhold (og bygningsstrukturer) Proteininnhold (N-tilgang, utv.trinn, plantesam.) Tørrstoff%, smakelighet, mineralinnhold (mangel/ forgiftning), antibeitestoff Hår, torner, celleveggstoff (lignin, silicium) Andre forhold Mengde fôr (plantetetthet og høyde), «vrakfôr»

5 Energibehov (FEm) / opptak beitefôr Vår, søye med lam: Vedlikehold: 0,9; Melkeprod: 0,316/100 g tilvekst lam (Søye 3 lam (250g)=3,3 FMe) Mulig opptak: 3 ± kg gr.ts. Høsten, lam / søye: Lam Vedlikehold: 0,6; Tilvekst: 0,6 ± (påsett) og 1,2 (på intensiv sluttfôring) Mulig opptak:1-1,5 kg gr.ts. Søye 1,0 ±

6 Godt grasbeite (vår) for høyt fôropptak Mål: Vår Søye, høyt fôropptak søya høy melkeproduksjon & god lammetilvekst; Høst Lam, høyt fôropptak god tilvekst Kriterier: Ung og urterik grasmark («smakelige» arter) Tett og bladrik plantebestand Bestand i god vekst, plantehøyde 5-8 cm Ikke nedsmittet med innvollsparasitter

7 Aktuelle vårbeitetyper Ved god tilrettelegging (stell) god/egnet plantebestand, lite «fynne», tidlig N-gjødsling, beiteslipp og -trykk tilpasset plantevekst osv. Slåtteeng (fulldyrka) Kulturbeite (overflatedyrka «Innmarksbeite»?? (Inngjerda utmark)

8 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil og Vingelen). Middel fra 2010 og 2011 FEm/kg ts Rp % av ts Prøveuttak Tidlig 1) Tidlig 1) Fattig vegetasjon, Lyng og lavrik Trysil 0,92 9,7 smyle skog Middels rik vegetasjon, smyle Blåbærskog Blåbærskog Rishei Trysil 900m >1000m 0,89 0,94 0,97 11,5 14,9 15,4 Rik vegetasjon, Fj. tim, gulaks, kvein Engskog Høgstaudeeng 900m >1000m 1,07 1,09 21,7 23,8 Sølvbunke Engskog Trysil 0,89 16,6 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: tidlig, ca. 20. juni Engbeite (Lunnan 05) 1,02 21,1 I. Raigras (J.T & A.J 10)

9 «Innmarksbeite» Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Områder med rik vegetasjon er aktuelle anleggsområder

10 Rik vegetasjon «Innmarksbeite» etter anlegg kreves det god oppfølging: Sikre god lystilgang, unngå uttørking/forsumping, tidlig beiteslipp om våren, beiteavpussing om høsten, tilstrekkelig beitetrykk o.l.

11 «Innmarksbeite» Jordbruksareal som kan benyttes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50% av arealet skal være dekt av grasarter eller beitetålende urter Innmarksbeite skal ha tydelig kulturpreg Grasarter som fremmes av kultivering (ikke: smyle, skogrørkvein, finnskjegg; ikke halvgras (starr)) Kan være enkelttrær, mindre treklynger og eller skog glissen tresetting, oppkvista og «uten» busksjikt Arealet skal være ryddet for kratt og hogstavfall Inngjerding eller naturlig avgrensing (elv, vann o.l) Områder med rik vegetasjon er aktuelle anleggsområder Kan vi ikke heller kalle dette HAMNEHAGE?

12 Høstbeite krav til kvalitet og mengde Lam Påsettlam: gi g tilvekst pr. dag Slaktelam: gi >300 g tilvekst pr. dag Søyer (normal situasjon) Nok til å gi litt over vedlikeholdsbehovet (1 FEm)

13 Tilvekst hos lam (Dala/NKS) med ulikt høstbeite Hå (96-97) Hå + fôrraps (96 97) W. raigras (1995) It. raigras (2007) Lam, antall Vekt v/slakting, kg 40,4 40,2 42,3 45,4 Beitetid, dager 27,5 27, ,5 «Tilvekst», g/dag Vektøkning, kg 7,2 10,9 8,0 8,9 Todnem 2000, Todnem & Johansen 2007 Hå-/raigrasbeite: Kriterier for høyt fôropptak og god tilvekst: «Ungt» plantemateriale i «god» vekst Tett og bladrik plantebestand Plantehøyde over 5 cm

14 Energiverdi (FEm/kg tørrstoff) og innhold av råprotein i beiteplanter fra ulike vegetasjonstyper (Trysil og Vingelen). Middel fra 2010 og 2011 FEm/kg ts Rp % av ts Prøveuttak Seint 1) Seint 1) Fattig vegetasjon, Lyng og lavrik Trysil 0,86 6,5 smyle skog Middels rik vegetasjon, smyle Blåbærskog Blåbærskog Rishei Trysil 900m >1000m 0,87 0,84 0,88 8,7 9,2 8,8 Rik vegetasjon, Fj. tim, gulaks, kvein Engskog Høgstaudeeng 900m >1000m 0,97 0,97 15,0 15,2 Sølvbunke Engskog Trysil 0,79 13,3 Gjennomsnittlig prøvetidspunkt: månedsskiftet august/september Engbeite (Lunnan 05) 0,95 19,4 I. Raigras (J.T & A.J 10) 1,07 23,9

15 Betydning av «ungt» beitefôr Energiverdi og råprotein i sølvbunke ved prøveuttak i august/ september 2011 i Vingelen. Sølvbunke FEm/kg ts Rp % av ts Beita 0,81 15,2 Ubeita 0,68 9,4

16 Aktuelle høstbeitetyper Forutsatt god tilrettelegging (stell) Slåtteeng Raigras Kulturbeite Hamnehage Påsettlam Søyer? Slaktelam Søyer

17 Oppsummering Ungt plantemateriale (beitepussing/slått) Høyt proteininnhold (N-gjødsling før vår- og høstbeiting) Urterik (kløver) grasmark tett plantedekke Ikke snaubeiting flytt dyrene ved 4-5 cm plantehøyde Bruk grønnfôrvekster (raigras) om ettersommeren/høsten Beiteprioritering (krav til beitekvalitet): 1. Søyer med lam om våren urterik grasmark i god vekst 2. Slaktelam om høsten grønnfôrvekster (raigras) + hå 3. Påsettlam slåtteeng 4. Søyer e. avvenning kulturbeite eller hamnehage