Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Transkript

1 Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

2 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold 2) dyrkingsforhold 3) overvintring Bruk av luserne i fôrdyrking Litt om andre belgvekster

3 Hvor mye kløver skal man bruke i frøblanding? Hvor sterk skal man gjødsle en eng med kløver? Hvorfor kløver går ut om en kort tid?

4 Hvorfor kløver burde være i eng og beite? Tåler beiting Via sin vekst dekker fort ledig areal En nitrogenrik belgvekst Ganske bra overvintringsevne % N Øker proteininnholdet i fôret Via sin symbiose med Rhizobium bakterier samler N fra luft kg daa -1 år -1

5 Kløverens rolle i eng: nitrogen fixering Sted Nærbø, Rogaland Snitt per gården, kg /daa 4,0 19 Maks. for et skifte, kg/daa Vik, Sogn 9,5 26 Rhizobiumknoller Dividalen, Troms 1,0 2 Foto: Reidun Pommeresche, Bioforsk Etter Ebbesvik, 1998

6 Estimert mengde nitrogen bundet i kvitkløver (etter Lunnan, 2003) Sted 1.engår 2.engår 3.engår Holt (Tromsø) 3,7 4,4 4,1 Løken (Valdres) 9,9 7,3 6,6 Kvithamar (Stjørdal) 10,5 9,1 5,3 Særheim (Jæren) 17,5 16,5 15,5

7 Temperatur Viktig faktorer for biologisknitrogenfiksering > 8 o C Fuktighet Jordas ph Rhizobiumstamme Innholdet av uorganisk bundet nitrogen i jorda Påvirker potensialet for biologisk nitrogen fiksering Nedbør og jordart Forskjell mellom arter Jo mer min N er i jorda jo mindre N 2 ble fiksert

8 Bruk av belgvekster i grovfôrproduksjon Gir høgere fôropptak enn rent gras Blir raskere omsett i vomma (lavere fiberinnhold) Innhold av proteiner og mineraler er høgere Kan være mer krevende å ensilere enn gras Forsyne engvekster med nitrogen

9 Utfordringer med kløver Varighet i eng Overvintringsevne Høste/beite regime og drift

10 Alder på eng Kvalitet endres med alder 1 års eng 2 års eng 3 års eng 4 års eng 5 års eng 6 års eng 7 års eng 8 års eng Overvintring Høste/beiteregime Kløveren kan ha gått ut Forsynning av N fort blir mindre Avlingsnivået har gått ned

11 Geir Strandheim Økologisk melkeprodusent fra Nesna

12 18 år eng

13 Ekstensiv engdyrking innebærer: En slått i vekstsesongen Passe på stubbhøyde La rødkløveren komme i blomst Selvsåing av kløver for vedlikehold av rødkløver i enga over tid

14 Vår 2011 ca. 20 år gammelleng

15

16

17 18-20 år 3-4 år Hva vet vi om rødkløverens alder og varighet?

18 Fra ca.20år gammel eng Hvor gammel er rødkløverplante? Rødkløver kan leve mer enn 3-4 år

19 Bjursele Betty Lea Fornye eng

20 Oversåing om høsten eller våren ga bedre resultat 0% spiring i løpet av vekstsesongen 2013 i gjennomsnitt høstsådd - 24 planter/m 2 vårsådd 42 planter/m 2

21 Prosjektet: Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings og klimaforhold Finansiering: FFL/JA, 9FMLA, Felleskjøpet Agri,Strand Unikorn, Bioforsk

22 Forsøksplan Jorpakking Uten ekstra jordpakking Lett utstyr Tung utstyr Frøblanding Uten kløver 15% kløver sortene tilpasset klima 30% kløver Gjødsling 11kg total N/daa fra husdyrgjødsel om våren 11kg +6 kg total N/daa etter første slått

23 Lokaliteter

24 Gjennomsnittsavling ved ulik pakking, Tjøtta (jordtype, skjellsand) Total avling ved 11 kg N Total avling ved 17 kg N Tørrstoffavling, kg/daa Tørrstoffavling, kg/daa Uten pakking Lett traktor Tung traktor 0 Uten pakking Lett traktor Tung traktor Lett traktor: 3.5t Tung traktor: 7.5 t Lufttrykk i dekk, 0.6 bar

25 Virkning av pakking med lett og tung traktor på noen jordfysiske egenskaper Fureneset Tjøtta Dybde Uten pakking Lett traktor Tung traktor Uten pakking Lett traktor Tung traktor Jordtetthet (Mg/m 3 ) 5-9 cm , cm , cm Rel. pakkingsgrad (%) 5-9 cm , cm , cm Godt for plantevekst mellom 81-89%

26 Kjøreskader

27 Effekt av pakking på antall rødkløverplanter Jordpakking Antall kløverplanter per kvm høst 2010 vår 2011 høst 2011 vår 2012 høst 2012 vår 2013 Uten pakking Lett traktor Tung traktor

28 Avling for andre slått Andre slått, 2012 (tot N 11 kg/daa i form av husdyrgjødsel om våren) 337 kg/daa 112 kg/daa 343 kg/dda 15% 0% 30% Andel kløver i frøblanding

29 Andre slått, 2012 (tot N 11 kg/daa i form av husdyrgjødsel om våren) Råproteininnholdet 17.2 % 12.9 % 18.1 % 15% 0% 30% Andel kløver i frøblanding

30 Andre slått, 2012 (tot N 17 kg/daa) Råproteininnholdet 14.2% 15.3% 423 kg ts/daa 289 kg ts/daa 46%

31 Effekt av gjødsling 120 Antall rødkløverplanter per m høst 2010 vår 2011 høst 2011 vår 2012 N 11 kg N 17 kg høst 2012 vår 2013

32 Virkning av traktorkjøring på totalavling for andre slått Fureneset Tjøtta Løken ved 11kg N + 6 kg N Avlingsøkning ved 11kg N + 6 kg N Avlingsøkning ved kg N kg N Avlingsøkning Uten kjøring / 26% / 29% / 40% Lett traktor / 25% /23% / 31% Tung traktor /19% /15% / 29% Siltig mellomsand Skjellsand Silt

33 Nitrogen-fiksering Tjøtta 2011 Tjøtta 2012 Jordpakking 1. sl 2. sl sum 1. sl 2. sl sum Uten pakking Lett traktor Tung traktor Gjødsling 7% 28% 11kg N kg N % 43% Frøblanding 15% kløver % kløver i

34 Tjøttta

35 Kvitkløver

36 Rødkløver

37 Mye dødt Foreløpig levetegn

38 Materiale og metoder (Vinter ) kløver 0% Tjøtta Fureneset 15% eller 30% kløver 0% 30% Ledd med jordpakking vinteren Urørt Gjødsling 11 kg tot N i form av husdyrgjødsel om våren Klipt 100%

39 Materiale og metoder Høst Vinter Vår Bestemmelse av N - innholdet i overjordisk og underjordisk plantemateriale Målinger av N 2 O gjennom to vintre (fra oktober til april/mai)

40 N-innholdet i ulike plantedeler høst og vår 25 Tjøtta ( ) 25 Fureneset ( ) Nitrogen innhold (g/m 2 ) Gras Kløver Gras+Kløver Blad Stubb Røtter Høst Vår Høst Vår Høst Vår Nitrogen innhold (g/m 2 ) Gras Kløver Gras+Kløver Høst Vår Høst Vår Høst Vår Varmeste november (2011) på 100 år (Planteprøver samlet )

41 N-innholdet i ulike plantedeler høst og vår Nitrogen innhold g/m Tjøtta ( ) Gras Kløver Gras +Kløver Blad stubb Røtter Nitrogen innhold g/m Fureneset ( ) Gras Kløver Gras+Kløver 40 Høst Vår Høst Vår Høst Vår 40 Høst Vår Høst Vår Høst Vår

42 N-tap/økning (%) gjennom vinteren (positive tall- tap, negative økning i N) Tjøtta Gras 2011/ /2013 U P Fureneset 2011/ /2013 U P Gjennomsnitt Blad Stubb Røtter Kløver Blad Stubb Røtter Har det skjedd en relokalisering av N?

43 N 2 O-N emisjon på Fureneset vinter N 2 O-N emisjoner (µg N m 2 h -1 ) Jordtemperatur o C okt ph 5.6 siltig sand 8. okt okt okt okt nov nov nov nov des des des des des jan jan jan jan feb feb feb feb mar mar mar mar mar Gras F Gras U G+K F G+K U Kløver F Kløver U 7. apr apr apr apr. 2012

44 N 2 O-N emisjon fra kløvereng i rein bestand ved upakket og pakket jord, Tjøtta kløver fjernet, upakket kløver fjernet, pakket kløver urørt, upakket kløver urørt, pakket Signifikant pakkingseffekt på utslipp av N 2 O-N gjennom vinteren Høsting av overjordisk biomasse reduserer ikke gasstap

45 Totale N 2 O-N utslipp gjennom to vintre

46 Nitrogen-tap fra kvitkløver gjennom fire ulike vintre % 3000 Total N (mg pot -1 ) White clover 14 % 30 % 18 % 35% i gjennomsnitt Autumn Early spring Autumn Early spring Autumn Early spring Autumn Early spring % transportert videre med sigevann Sturite et al., 2007 Winter losses of nitrogen and phosphorus from Italian ryegrass, meadow fescue and white clover in a northern temperate climate. Agriculture, Ecosystem and Environment 120,

47 Kan bruk av kløver forbedre økonomi? Beregningen på variable grovfôrkostnader i konvensjonell og økologisk engdyrking (etter Ebbesvik, 2008) Driftsmiddel Konvensjonell Kr per dekar Økologisk Kr per dekar Såfrø (2.5 kg hvert 4. år) Kunstgjødsel 356 Hvert 5. år 0 Kalk Hvert 7. år Ensilering Diverse Sum % 205 Ikke tatt hensyn til utgifter til sprøyting og kostnad på husdyrgjødsel

48 Kan kløver inkluderes i eng på Jæren/Rogaland? Ja Raigras + kvitkløver Mye brukt i Storbritannia, Danmark

49 Luserne

50 Luserne første engår, 2011 Etablering avgjørende! Luserne i reinbestand 50 % luserne + 50 % gras (timotei + engsvingel) 15 % luserne + 85 % gras Gras i reinbestand 75 % gras + 15 % luserne + 10 % rødkløver

51 Slåtteregimer: Toslåttssystem Treslåttssystem relativt seint førsteslått og andre slått i månedsskifte august/ september Tidlig førsteslått, tidlig andre slått (5 uker etter 1.slått) og tredje slått i månedsskifte august/ september i månedsskifte september/ oktober

52 Avling andre engår kg TS/daa Gjennomsnitt for alle frøblandinger Gjennomsnitt for luserne i rein bestand To slåtter Tidlig tredje slått Sein tredje slått Apelsvoll Løken Tjøtta 0 Apelsvoll Løken Tjøtta Tidlig tredje slått svekket plantene Sein tredje slått betydelig reduserte luserne

53 Andel luserne før høsting: gjennomsnitt for alle slåtteregimer Andel luserne (%) Høst 2010 Luserne i rein bestand Første slått 2011 Siste slått 2011 Første slått 2012 Siste slått 2012 Apelsvoll Løken Tjøtta Vår 2013 Overvintringsskader og ekstrem våt sommer 2011

54

55 August 2013

56 Råproteininnholdet i ulike blandinger 25 Råprotein (% av ts) To slåtter 1.slått To slåtter 2.slått Tre slåtter 1.slått Tre slåtter 2.slått 0 Luserne gras+50% gras+15% luserne luserne Gras+ luserne+ rødkløver Gras

57 Fôrkvalitet Gjennomsnitt for alle frøblandinger i andre engår på Tjøtta FEm kg/ts Råprotein % av ts NDF % av ts To slåtter Tre slåtter Tidlig siste slått Sein siste slått UNDF % av NDF Utsatt slått senker fôrkvalitet

58

59 Andre belgvekster

60 Erter til modning Klima begrensende faktor Trives i god drenert jord med ph over 6,0 Anbefales stråstive sorter Smitting av såfrøet kan være nødvendig Proteininnholdet rund 20% I blanding med korn - et problem modningstidspunktet Å ikke dyrke oftere enn hvert 5.-7.år

61 Konklusjon Takk for oppmerksomheten Belgvekster kan redusere utgiftene til nitrogengjødsel, gi bedre grovfôr og gjøre din eng/vekstskifte mer allsidig. Lær deg å dyrke engbelgvekster!