Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Transkript

1 Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal) (SSB) Om lag daa ny eng etablert hvert år Estimert på grunnlag av frøsalget tonn høy ble høstet i 2009 (SSB) 1% avlingsøkning som skyldes bruk av nye sorter har stor effekt tonn 1

2 Kravene som stilles til en sort endres over tid Vekstvilkår Gjødselmengder Klima Dyrkingsteknikk Høy Silo Rundballer Høstetidspunkt Trolige klimaendringer Varmere Størst endring i nord Høyere årsnedbør Tørrere sommere på Østlandet 2

3 Konsekvens av klimaendringer I Betydningen av ulike arter vil endre seg Engelsk raigras vil trolig få økt betydning på bekostning av timotei og engsvingel Luserne vil trolig få økt omfang på Østlandet Konsekvens av klimaendringer II Trenger sorter som til enhver tid utnytter vekstvilkårene best mulig. Når vekstvilkårene endres må egenskapene til sortene endres. Eksempel: Sorter som vokser lenger om høsten Men ikke lenger enn at de herdes før vinteren Økt temperatur, men samme daglengde 3

4 En enkel løsning Hente sorter fra sørligere breddegrader Må da bruke gamle sorter Klimaet har også endret seg lenger sør Problem med lysklima daglende Mange arter er følsomme for endringer i daglengde Rødkløver Timotei VI TRENGER EN NATIONAL / NORDISK FOREDLING FOR Å FÅ TILGANG PÅ SORTER SOM UTNYTTER VÅR VEKSTSESONG OG LYSKLIMA PÅ EN OPTIMAL MÅTE 4

5 Planteforedlingens natur Utvikling av nye engvekstsorter tar lang tid Det tar 20 år + til frø er tilgjengelig for brukerne Sortsutvikling Offisiell verdiprøving Frøproduksjon (Foredler, prebasis, basis, sertifisert) Et viktig spørsmål er da: Hvilke arter og egenskaper blir viktige om 20 år? Beslutninger som tas i dag vil bestemme hva slags sorter vi vil få om år Som å skyte på et bevegelig mål Et foredlingsprogram, skjematisk Year 1 FS1/HS1 Year 2 Year 3 FS2/HS2 Year 4 To hovedaktiviteter: 1.Identifisere gode foreldrekloner/familier 2. Sammensetning og testing av kandidat-sorter Omfang Fam. under utvikling Year 5 Year 6 Year 7 Year 8 Year 9 Year 10 Year 11 Year 12 Avkomsprøving Bjørke, Løken, Vågønes SYN 1 SYN Fam. i avkomsprøving Sorter i sortssyntese Year 13 Year 14 Year 15 Year 16 Year 17 Year 18 Year 19 Year 20 Intern test På 3+ steder Offisiell verdi prøving Foredler frø SYN 3 / 4 DUS test Prebasisfrø Sorter i interntesting 5

6 Konsekvens av klimaendringer III Større problemer med plantesykdommer og skadedyr Rust Bladsykdommer Snømugg Nye aggressive arter og raser Våre nåværende sorter blir sterkt angrepet i et varmere klima Vanskelig å teste for et problem vi ikke har i dag, men trolig får i framtiden 6

7 God varighet og overvintringsevne er alltid viktig i våre sorter Stort forbedringspotensiale Størst problem har vi i: Rødkløver Kløverråte (Sclerotinia trifoliorum) Engelsk raigras og raisvingel Snømugg (Microdochium nivale) Under vanskelige forhold er overvintringsevne et problem i alle arter Nord- Norge Fjelltraktene Foto: Arild Larsen LøLu9711 Pondus LøLu9824 LøLu9820 Pondus Live 7

8 Gode muligheter til avlingsframgang Noen eksempler Timotei Engsvingel Engelsk raigras Rødkløver Luserne Relativ avling (Lidar/Vega) x 100 offisiell verdiprøving anlegg engår 2.engår 3.engår Østlandet Vestlandet Fjellbygdene Trøn-Helgeland Nor-Tro-Fin

9 VERDIPRØVING ENGSVINGEL ANLEGG 2004 og 2006 FERDIG PRØVD Region: Nord-Norge med fjellbygdene Total tørrstoffavling i kg/daa Dekn Sort 1.engår 2.engår 3.engår Middel 3. vår Stella M Fure M Norild M VåEs VåEs VåEs LSD 10% p <0,001 <0,001 <0,001 <0,001 0,04 VERDIPRØVING ENGSVINGEL ANLEGG 2006 og 2007 IKKE FERDIG PRØVD Region: Sør-Norge uten fjellbygdene Total tørrstoffavling i kg/daa Dekn Sort 1.engår 2.engår 3.engår 3. vår Stella C Fure C Norild C VåEs VåEs VåEs VåEs VåEs VåEs LSD 10% p <0,01 <0,01 <0,01 0,02 9

10 Felles prøving SW Graminor ( ) toppen av lista Kg/da Sort Bjertorp Staur Fureneset Snitt Rel. Figgjo FuRa SW-Birger Fia SW-Freddy FuRa Helmer LSD 10% P 0,043 <0,001 <0,001 Offisiell verdiprøving i rødkløver Sør-Norge. (23 felthøst slutt 2009) Sort Sum Kg/da % dkn vår 1. Slått Siste Slått % Sådd % Blad sykdm % Sådd LøRk9735-4x LøRk0499-2x Reipo-4x Amos-4x Nordi-2x Betty-4x Lea-2x LSD 10% P <0,01 10

11 Offisiell verdiprøving i rødkløver Nord-Norge. (10 felthøst slutt 2009) Sort Sum Kg/da % dkn vår 1. Slått Siste Slått % Sådd % Blad sykdm % Sådd LøRk9735-4x Reipo-4x Betty-4x LøRk0498-2x Lea-2x LøRk0499-2x Nordi-2x LSD 10% P <0,01 Luserne Staur 2007 (3. engår) Sort Sum Kg/da LøLu LøLu LøLu LøLu LøLu LøLu SW-LU SW-LU LSD 5% 59 P 0,01 0 Nitrogen 1. engår 3 slåtter 2. engår 4 slåtter 3. engår 4 slåtter 11

12 Fôrkvalitet God kvalitet av fôret er viktig Høy tørrstoffavling er ikke det viktigste Kg kjøtt /daa Liter melk/daa Det er variasjon i ulike kvalitetskomponenter Godt potensial til å utvikle nye sorter med bedre fôrkvalitet Foredling for bedre fôrkvalitet er vanskelig Hva er god fôrkvalitet? Fôrkvaliteten er sterkt avhengig av utviklingsstadiet Fôrkvaliteten er ofte negativt korrelert med fôravling og frøavling Store analysekostnader Hvordan estimere produktsjonspotensialet av grovfôravlinga i kg kjøtt eller liter melk pr arealenhet 12

13 Ny teknologi øker muligheten til å foredle for avling og fôrkvalitet samtidig NIR-analyser direkte på høstemaskinen. Europeisk prosjekt arbeider med å utvikle en kalibreringsligning Alle forsøksrutene kan da analyseres for fôrkvalitet Vi trenger en god indeks basert på avling og kvalitet Nordisk prosjekt? 13

14 Frøsettingsevne Våre sorter har stort sett en akseptabel frøsettingsevne Alltid muligheter for forbedringer Frøsettingsevnen er et sort problem i tetraploid rødkløver Gir i snitt om lag 60% frøavling i forhold til diploide sorter. Liten interesse fra frøfirma til å dyrke fra frø av tetraploid kløver. Graminor har startet et prosjekt for å studere disse problemene. En del av en Ph.D. studie. 14

15 Frøavlingsforsøk i 4x rødkløver Arneberg 2007 Sort Kg frø / daa LøRk Lasse 35 LøRk SW RK SW Nancy 32 Lone 32 Reipo 31 SWÅ RK SW RK SWÅ RK P 0,078 15

16 16