Artar og sortar til eng og beite
|
|
- Gabriel Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving av sortar til eng og beite. I den eine serien vart ymse frøblandingar til beite undersøkt på om lag 20 forsøksfelt i Sør-Norge, medan sortar av engrapp og engsvingel vart testa både under slåtte- og beiteregime på felt spreidd over heile landet. Den siste serien er ikkje avslutta, her vert vist resultat frå dei to første engåra. Bruk av den danske kvitkløversorten Milkanova gav høgare kløverdel i avlinga enn den nye norske sorten Norstar. Tørrstoffproduksjonen på beite i middel for fire år var meir eller mindre uavhengig av kva beitefrøblanding som var brukt. Sortar av engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn sortar av engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i andre året. Heller ikkje med omsyn til avlingskvalitet var det store forskjellar mellom artane engrapp og engsvingel. Innleiing/bakgrunn Planteforsk har i lang tid gjennomført ulike prøvingar av plantesortar. I samband med omlegging av systemet for verdiprøving for nokre år sidan, vart det oppretta ei ordning som går ut på at Planteforsk gjennomfører rettleiingsprøving av sortar av visse planteartar på oppdrag frå Statens Landbruksforvalting. Innsatsområdet Grovfôr har ansvar for prøving av grovfôrvekstar. Føremålet med vår rettleiingsprøving er å klarleggje avlingsnivå, kvalitet, overvintring og avlingsstabilitet til artar og sortar til eng og beite, samt dyrkingsverdien til sortar av grønfôrvekstar. Med auka krav til kostnadsreduksjon er det viktig å bruke artar og sortar som er best mogleg tilpassa lokale veksetilhøve, og resultat frå ei omfattande prøving i viktige jordbruksdistrikt vil gjere det enklare å velje rett sortsmateriale. I rettleiingsprøvinga av grovfôrvekstar har Planteforsk eit svært omfattande samarbeid med Landbrukets forsøksringar. I 2003 vart det i rettleiingsprøvinga gjennomført om lag 180 feltforsøk i forsøksringar over heile landet i regi av innsatsområdet Grovfôr. Prøvinga har omfatta sortar av alle dei viktigaste artane i eng og beite, og sortar av raigras, erter, bygg og havre til grønfôr.
2 70 L. Nesheim / Grønn kunnskap 9 (3): I dei seinare åra er det vorte større interesse for beiting med storfe på innmark. For å kunne ha høgtytande mjølkekyr ute på beite er ein avhengig av planteartar som toler beiting og som kan gi ein jamn tilgang av beitefôr med god kvalitet gjennom heile beitesesongen. I andre land vert fleirårig raigras mykje nytta i beite, men overvintringsevna er som oftast for dårleg under våre veksetilhøve. I dette innlegget vert det vist resultat frå ein avslutta forsøksserie med frøblandingar til beite, og foreløpige resultat frå ein pågåande serie med sortar av engsvingel og engrapp. I den siste serien er det både slåtte- og beiteregime (simulert beiting) på same felta, slik at ein direkte kan samanlikne verknader av haustesystem på produksjon og kvalitet. Materiale og metodar Frøblandingar til beite Forsøka hadde følgjande føremål: Undersøke avlingspotensial og varigheit for tre standard beitefrøblandingar Samanlikne dei tre standardblandingane med ei blanding med meir engsvingel Samanlikne ein dansk (Milkanova) og ein norsk (Norstar) sort av kvitkløver Undersøke eventuell verknad av å auke innblandinga av kvitkløver frå 8 til 24 % Samansetninga av frøblandingane er vist i Tabell 1. Blanding 1 og 2 var heilt like med unnatak av kvitkløversorten. Blanding 3 hadde meir kvitkløver enn 1 og 2 og mindre engsvingel og engrapp. I alle blandingane vart det nytta Salten engsvingel og anten Oxford eller Entopper engrapp. Andre artar i blanding 4 var 20 % fleirårig raigras (Tove og Condesa) og 3 % engkvein (Leikvin), og i blanding 5 var det 7 % Leik raudsvingel i tillegg til 3 % Leikvin engkvein.
3 71 Tabell 1. Samansetning av frøblandingane som vart nytta i forsøka. Tala er oppgitt i prosent av vekta. Beitefrøblanding Kvitkløver Raudkløv. Timotei Eng- Eng- Andre Bjursele Vega/ Bodin Milkanova Norstar Grindstad svingel rapp artar 1. 8 % Milkanova % Norstar % Norstar FKT Normal FKT Vintersterk FKØV Særs v.sterk Alle frøblandingane vart sådde på småruter (7 m x 1,5 m), med tre gjentak. Om våren og etter kvar avbeiting vart det tilført 3 kg nitrogen per dekar i Fullgjødsel. Det var planlagt 4 haustingar i område med kort veksttid og 5 avbeitingar (simulert beiting) i område med lang veksttid. Første avbeiting skulle haustast når plantehøgda av engrappen var om lag 15 cm, og deretter kvar 4. veke. På slutten av vekstsesongen kunne kviletida aukast til seks veker. Forsøksfelta vart gjennomført i følgjande forsøksringar og Planteforsk-einingar i åra : Øvre Østfold, Romerike, Toten, Nord-Østerdal (2), Sør- Gudbrandsdal, FABIO (2), Aust-Agder, Midt-Agder, Ytre Midthordland, Søre Sunnmøre, Nordre Sunnmøre, Fosen, Stjørdal, Innherred, Kvithamar (2), Namdal Sortar av engrapp og engsvingel til slått og beite I 2000 vart dei norske sortane Norild engsvingel og Knut engrapp godkjende. I samband med verdiprøvinga var desse sortane samanlikna med nokre målestokksortar ved 2-3 gongers slått. Men det var ønskjeleg å undersøkje korleis dei tolte beiting. Når felta vart lagde ut, var det inne søknad om godkjenning av ein nummersort av engsvingel, her kalla Hugin, men nummersorten vart ikkje godkjend. Norild og Hugin vart samanlikna med dei norske sortane Fure og Salten. Knut engrapp vart prøvd saman med dei nederlandske sortane Entopper og Monopoly og den engelske sorten Oxford. Alle sortane vart sådde på småruter (7 m x 1,5 m), med to gjentak. Det var både slåtteregime (2-3 slåttar) og beiteregime (4-5 haustingar, simulert beiting). Felta skulle gjødslast som tilrådd i distriktet. Første avbeiting
4 72 L. Nesheim / Grønn kunnskap 9 (3): skulle haustast når plantehøgda av engrappen var om lag 15 cm, og deretter kvar veke. Forsøksfelta vart lagde ut i følgjande forsøksringar og Planteforsk-einingar og er no hausta i to eller tre år: Nord-Østerdal, Hedmark, Trysil-Engerdal, Telemark, Agder, Etne, Ølen og Vindafjord, Hardanger-Midthordland, Ytre Sør-Trøndelag, Oppdal, Kvithamar (2), Innherred, Midt-Helgeland, Vesterålen, Midt-Troms, Vest-Finnmark, Aust-Finnmark. Avlingskvalitet og statistisk analyse Avlingsprøver til kvalitetsanalyse vart tatt ut ved alle haustingane i første engår/beiteår på dei fleste felt. Prøvene vart analysert etter NIR-metoden ved Planteforsk Løken forskingsstasjon. Råproteininnhaldet er utrekna som Kjeldahl N x 6,25, og fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg tørrstoff) er estimert etter Lunnan & Marum (1994). Dei statistiske samanstillingane og variansanalysane er for det meste gjort med programmet SAS (prosedyren GLM). For samanlikningar mellom frøblandingar og sortar er det nytta Ryan-Einot-Gabriel-Welsch Multiple Range Test, tal med ulik bokstav bakom er statistisk sikkert ulike (P-nivå < 0,05). Resultat og diskusjon Frøblandingar til beite Det var klart mindre kvitkløver i første året der det var sådd den norske sorten Norstar (ledd 2 og 3) enn der det var nytta den danske sorten Milkanova (ledd 1) (Tabell 1). Skilnadene var statistisk sikre, med unnatak for femte hausting. Også på ledd 4 og 5 var det sådd med 8 % Milkanova, og desse standard frøblandingane gav om lag like mykje kvitkløver som frøblanding 1. Den særs vintersterke blandinga (ledd 6), med raudkløver i staden for kvitkløver, gav også om lag like myke kløver som blandingane med Milkanova. Å auke delen av norsk kvitkløver frå 8 til 24 % hadde ingen verknad på innhaldet av kvitkløver i nokon av haustingane.
5 73 Tabell 1. Prosent kløver i første beiteår. For ledd 1-5 gjeld tala kvitkløver, medan det var sådd raudkløver på ledd 6. Beitefrøblanding 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust % Milkanova 14b 27a 28ab 24ab % Norstar 10c 19b 15c 11c % Norstar 11bc 21ab 16c 14c FKT Normal 11bc 22ab 22bc 18bc FKT Vintersterk 12bc 25a 27ab 24ab FKØV Særs v.sterk 18a 26a 32a 29a 28 Tal felt I det tredje beiteåret var det ingen sikre skilnader i kløverinnhaldet i dei to første haustingane (Tabell 2). Men særleg i fjerde og femte hausting var det langt mindre kløver der det var sådd Norstar. At Norstar var mindre varig enn Milkanova er ikkje i samsvar med resultat av Jørgensen (2002) som fann at desse to sortane utgjorde om lag like stor del av avlinga i middel av tre engår, både i Sør-Norge og i Nord-Norge. Tabell 2. Prosent kløver i tredje beiteår. For ledd 1-5 gjeld tala kvitkløver, medan det var sådd raudkløver på ledd 6. Beitefrøblanding 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust % Milkanova ab 31ab 20a 2. 8 % Norstar ab 13b 8b % Norstar ab 15b 8b 4. FKT Normal a 34a 18ab 5. FKT Vintersterk a 34a 22a 6. FKØV Særs v.sterk b 25ab 18ab Tal felt Tabell 3 syner utviklinga i totalavling og innhald av kløver i tredje hausting frå første til fjerde beiteår. Det er ikkje gjennomført variansanalyse på totalavlinga, ein kan difor ikkje seie om skilnadene er statistisk sikre. Men med unnatak for det første året, då avlinga på ledd med FKT Normal var kg større enn på dei andre ledda, var skilnadene i totalavling små. Innhaldet av kvitkløver i tredje hausting endra seg lite frå første til tredje året, medan innhaldet av raudkløver på ledd 6 vart om lag halvert frå første til tredje året.
6 74 L. Nesheim / Grønn kunnskap 9 (3): Tabell 3. Prosent kløver i tredje avbeiting og avling (kg tørrstoff per dekar) i sum av 4-5 slåttar i beiteår. 1. engår 2. engår 3. engår 4. engår Kløv. Ts. avl. Kløv. Ts. avl. Kløv. Ts. avl. Kløv. Ts. avl. Beitefrøblanding % kg/daa % kg/daa % kg/daa % kg/daa 1. 8 % Milkanova 28ab ab ab % Norstar 15c b ab % Norstar 16c b ab FKT Normal 22bc ab a FKT Vintersterk 27ab ab a FKØV Særs v.sterk 32a a b Tal felt I andre til femte hausting i det første beiteåret skilde ledd sådd med FKT Normal seg ut med noko større avling enn ledd sådd med andre frøblandingar (Tabell 4). Og det skuldast truleg at FKT Normal inneheld 20 % fleirårig raigras. Tabell 4. Avling (kg tørrstoff per dekar) i fem haustingar i første beiteår. Beitefrøblanding 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust % Milkanova ab 251c 144b 75b 2. 8 % Norstar b 242c 137b 71b % Norstar b 253bc 136b 72b 4. FKT Normal a 277a 159a 103a 5. FKT Vintersterk ab 264abc 145b 75b 6. FKØV Særs v.sterk b 274ab 133b 72b Tal felt I det tredje beiteåret var det ingen sikre avlingsskilnader mellom dei ulike frøblandingane, med unnatak for den siste haustinga (Tabell 5). Og som vist i Tabell 3 var totalavlinga i det tredje året heilt lik for dei ulike frøblandingane.
7 75 Tabell 5. Avling (kg tørrstoff per dekar) i fem haustingar i tredje beiteår. Beitefrøblanding 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust % Milkanova ab 2. 8 % Norstar c % Norstar bc 4. FKT Normal a 5. FKT Vintersterk bc 6. FKØV Særs v.sterk bc Tal felt I første hausting var skilnadene i fôrkvalitet relativt små, og det skuldast i stor grad at kløverinnhaldet var om lag likt på dei ulike ledda (Tabell 6). Men energiinnhaldet (FEm/kg ts) og meltegraden var noko høgare på ledd 4 der det var sådd fleirårig raigras. Også innhaldet av sukker (VLK) var høgare. Tabell 6. Fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), meltegrad i prosent og innhald av råprotein, fiber (NDF) og vassløyselege karbohydrat (VLK) i prosent av tørrstoffet, i første hausting i første beiteåret. Middel av 14 felt. FEm/ Meltegrad Råprotein NDF VLK Beitefrøblanding kg ts % % % % 1. 8 % Milkanova 0,95ab 77,7ab 14,9 49,5b 17,0b 2. 8 % Norstar 0,93bc 76,8bc 14,2 53,2a 15,9bc % Norstar 0,94abc 77,0bc 14,5 52,4a 16,0bc 4. FKT Normal 0,95a 78,3a 13,8 49,1b 20,2a 5. FKT Vintersterk 0,94 abc 76,8bc 14,4 52,1a 16,2bc 6. FKØV Særs v.sterk 0,93c 76,1c 14,8 52,4a 14,8c Heller ikkje i tredje hausting var det store skilnader i avlingskvaliteten (Tabell 7). Men som vist i tabell 1 varierte kløverinnhaldet frå 15 til 32 %, og det har gitt uventa små utslag i innhald av råprotein, fiber og sukker. Det var planlagt at første hausting skulle gjennomførast når engrappen var om lag 15 cm høg. Den reelle høgda var i middel 40 cm ved første hausting og 30 cm ved tredje hausting. Det forklarar at avlingskvaliteten var
8 76 L. Nesheim / Grønn kunnskap 9 (3): noko dårlegare enn det som er optimalt, men det var likevel litt uventa at ei beitehøgd på 30 cm i tredje hausting berre skulle gi vel 0,90 i fôreiningskonsentrasjon. Ei forklaring kan vere at nokre felt berre vart hausta tre gonger. Men også i middel for to felt på Kvithamar, som i alle fire år vart hausta fem gonger, og der ein har NIR-analysar i alle år, var FEm per kg ts under 0,90. Dei lågaste verdiane vart funne i andre og tredje hausting, medan FEm per kg ts i første og siste hausting alltid låg rundt og over 1,00. Tabell 7. Fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), meltegrad i prosent og innhald av råprotein, fiber (NDF) og vassløyselege karbohydrat (VLK) i prosent av tørrstoffet, i tredje hausting i første beiteåret. Middel av 12 felt. FEm/ Meltegrad Råprotein NDF VLK Beitefrøblanding kg ts % % % % 1. 8 % Milkanova 0,90b 75,2b 17,0a 46,7 12,2c 2. 8 % Norstar 0,92a 77,0a 15,9ab 48,2 14,3ab % Norstar 0,92a 76,9a 16,5a 47,5 13,9bc 4. FKT Normal 0,90b 75,9ab 14,8b 47,8 15,9a 5. FKT Vintersterk 0,91ab 75,4b 16,5a 46,6 13,5bc 6. FKØV Særs v.sterk 0,89b 74,6b 16,2a 47,4 12,8bc Sortar av engrapp og engsvingel til slått og beite I det første beiteåret gav sortane av engsvingel stort sett større avling enn engrappsortane, men skilnadene var ikkje statistisk sikre for alle haustingane (Tabell 8). I sum for alle haustingane var avlinga om lag 150 kg større der det var sådd engsvingel. Skilnadene skuldast i stor grad sein etablering av engrapp, i første hausting i første beiteåret utgjorde engsvingel % av avlinga, medan tilsvarande tal for engrapp var om lag 50 %. Innanfor art var det relativt små avlingsskilnader mellom sortane. Den seine etableringa av engrapp kan ha samanheng med for djup såing. I følgje Bø (1996) må jorda tromlast både før og etter såing, og det vart truleg ikkje gjort på mange av felta.
9 77 Tabell 8. Avling (kg tørrstoff per dekar) i fem haustingar og totalavling i første beiteår. Art/sort 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust. Totalt Engsvingel: Salten 196ab 146ab 166ab 115abcd 91ab 714 Fure 218a 151ab 173a 133a 96a 771 Hugin 220a 151ab 175a 122abc 99a 767 Norild 246a 162a 184a 130ab 93ab 815 Engrapp: Oxford 157bc 138b 139c 95d 73c 602 Monopoly 147bc 141b 142c 106bcd 78bc 614 Entopper 131c 139b 141c 108bcd 90ab 609 Knut 152bc 144ab 146bc 101cd 79bc 622 Tal felt Det andre beiteåret var det sikre skilnader i avling berre i tredje haustinga, og då gav Norild engsvingel større avling enn Oxford engrapp. Totalavlinga var om lag lik for alle sortane. Engrapp utgjorde om lag 80 % av avlinga, medan engsvingel sin del av avlinga i første hausting var om lag 85 %. Avlingstal for slåttesystemet er ikkje presentert i tabell. I sum for tre slåttar var avlinga for engsvingel om lag 1100 kg per dekar både i første og andre engår. For engrapp var avlinga i første engåret om lag 900 kg og om lag 1100 kg andre engåret. Totalavlinga for to til tre slåttar var såleis betydeleg større enn for fire til fem avbeitingar, jamfør tala i Tabell 8 og 9. Tabell 9. Avling (kg tørrstoff per dekar) i fem haustingar og totalavling i andre beiteår. Art/sort 1. haust. 2. haust. 3. haust. 4. haust. 5. haust. Totalt Engsvingel: Salten ab Fure ab Hugin ab Norild a Engrapp: Oxford b Monopoly ab Entopper ab Knut ab Tal felt Meltegraden i første hausting i første beiteåret var klart høgare hjå engsvingelsortar enn hjå sortar av engrapp (Tabell 10).
10 78 L. Nesheim / Grønn kunnskap 9 (3): Også energiinnhaldet (FEm/kg ts) var høgare i engsvingel, men skilnadene var ikkje så klare. For protein og sukker (VLK) var skilnadene mellom engsvingel og engrapp relativt små. Tabell 10. Fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), meltegrad i prosent og innhald av råprotein, fiber (NDF) og vassløyselege karbohydrat (VLK) i prosent av tørrstoffet, i første hausting i første beiteåret. Middel av 15 felt. Art/sort FEm/ Meltegrad Råprotein NDF VLK kg ts % % % % Engsvingel: Salten 0,98a 79,4a 14,7abc 48,8 22,1ab Fure 0,97ab 79,1a 14,3bc 49,6 21,4ab Hugin 0,96 abc 78,7a 14,9abc 49,7 20,9b Norild 0,96abc 79,1a 14,0c 50,0 21,5ab Engrapp: Oxford 0,95cd 76,3b 14,7abc 49,2 23,6a Monopoly 0,94d 76,1b 15,5a 50,0 20,4b Entopper 0,95bcd 76,8b 15,6a 47,9 21,4ab Knut 0,95 abcd 76,9b 15,2ab 48,1 23,6a I Tabell 11 er det synt avlingskvalitet av første slått i slåttesystemet. I og med at slåtten er tatt langt seinare enn første hausting i beitesystemet, er fôreiningskonsentrasjonen og meltegraden lågare og fiberinnhaldet (NDF) klart høgare enn vist i Tabell 10. Det var ingen store kvalitetsforskjellar verken mellom artar eller sortar. Tabell 11. Fôreiningskonsentrasjon (FEm/kg ts), meltegrad i prosent og innhald av råprotein, fiber (NDF) og vassløyselege karbohydrat (VLK) i prosent av tørrstoffet, i første slått i første engåret. Middel av 15 felt. Art/sort FEm/ Meltegrad Råprotein NDF VLK kg ts % % % % Engsvingel: Salten 0,84ab 70,3 12,8ab 58,8ab 14,9bc Fure 0,83b 69,7 12,6b 59,1a 15,0abc Hugin 0,84ab 70,0 13,4ab 58,2abc 14,5c Norild 0,84ab 70,5 12,7ab 58,4abc 15,3abc Engrapp: Oxford 0,85ab 70,9 13,3ab 55,7cd 16,9ab Monopoly 0,85ab 70,4 13,4ab 56,8abcd 15,5abc Entopper 0,85ab 70,1 13,9a 56,1bcd 14,8bc Knut 0,86a 71,5 13,7ab 55,2d 17,3a I forsøk med fire sortar av engrapp og med mellom anna Fure eller Salten engsvingel som målestokk, fann Nesheim et al. (2002) at kvaliteten av
11 79 engrapp var noko dårlegare enn for raigras, om lag likt med engsvingel og noko betre enn for hundegras. Det var ingen eller få sikre skilnader i avlingskvalitet mellom dei fire engrappsortane. Det er i samsvar med resultata som er viste i denne undersøkinga, men stemmer ikkje heilt med resultat frå verdiprøvinga, der Bø & Larsen (1992) konkluderte med at kvaliteten av Entopper var god, medan Monopoly hadde middels kvalitet. Konklusjon Den norske kvitkløversorten Norstar utgjorde langt mindre av avlinga i alle fire beiteår enn den danske sorten Milkanova. Å auke delen av Norstar i frå åtte til 24 % hadde ingen innverknad på avling eller kløverprosent. Tørrstoffavlinga for heile perioden på fire år var meir eller mindre uavhengig av kva beitefrøblanding som var sådd. Engrapp produserte mindre avling i første eng- og beiteår enn engsvingel på grunn av sein etablering, medan det var små skilnader i andre året. Heller ikkje med omsyn til avlingskvalitet var det store forskjellar mellom artane engrapp og engsvingel. Etter to år var det stort sett ingen skilnader mellom sortane innan art. Referansar Bø, S Engrapp fortsatt aktuelt eng- og beitegras. Landbrukstidende 102 (22): 15. Bø, S. & Larsen, A Verdiprøving i jordbruksvekstar. Førsteprøving i engvekstar Faginfo (26): Jørgensen, M Sortsmateriale i kvitkløver. Grønn forskning 6 (5): Lunnan, T. & Marum, P Timoteisorter for høgereliggende strøk på Østlandet. Utslag for nitrogengjødsling på avling og kvalitet. Norsk landbruksforsking 8: Nesheim, L., Brønstad, J. & Bø, S Raigrassortar til slått og beiting. Rettleiingsprøving av raigras. Grønn forskning 6 (47): 1-16.
Vassløyselege karbohydrat i raigras
20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt
DetaljerRaisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat
Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerGrovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang
474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerGod fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?
160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade
DetaljerSkade av hjort på innmark
40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte
DetaljerTEMA Nr. 8 - Juni 2015
TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave
DetaljerRapport prosjekt «høy til hest»
2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerTimoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 19 2006 billedfelt 182x120 Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts Tor Lunnan Bioforsk Aust Løken 2 Samandrag
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerVarighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens
52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerBlæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer
Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding
DetaljerGjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking
497 Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking Synnøve Rivedal, Samson L. Øpstad / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Gjødsling
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerKLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI
KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerBeiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart
Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
DetaljerMjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerGrønn forskning 38/2002
Avling og bestand av frøblandingar med kløver Rettleiingsprøving av kløversortane Alpo, Bjursele, Kolpo og Nordi Production of seed mixtures with clover Advisory test of the clover varieties Alpo, Bjursele,
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerFOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 9 I Nr. 7 I 2014 Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata Håvard Steinshamn, Steffen Adler, Randi B. Frøseth,
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
DetaljerGjødsling til attlegg og eng med raudkløver
Gjødsling til attlegg og eng med raudkløver Lars Nesheim og Steinar Bø, Planteforsk Kvithamar forskingssenter E-post: lars.nesheim@planteforsk.no Samandrag Gjødsling av eng og attlegg med raudkløver med
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004
Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.
Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,
DetaljerBeite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002. Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr.11 2003
Grønn kunnskap Vol.7 Nr.11 2003 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002 A) Sorter som er ferdig testet Bjørn Molteberg og Frank Enger Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002
DetaljerGrovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan
Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel
DetaljerVerknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,-
Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng Effects of N fertilizers on botanical composition, yield and herbage quality in leys Steinar Bø & Lars Nesheim Planteforsk Rapport
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerBioforskFOKUS Vol. 1
BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 18 2006 Sortsprøving i luserne meir hardføre sortar kan utvide dyrkingsområdet Variety testing of lucerne in Norway more winter hardy varieties can extend the growing area Tor
DetaljerForvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 34 2018 Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011
Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerTema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad
Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerEffekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet
460 T. Lunnan og A. Falk Øgaard / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet Tor Lunnan 1), Anne Falk Øgaard 2) / tor.lunnan@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003
Vol.8 Nr.125 2004 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2003 B. Varieties that have not completed
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerGodt fôr gir mjølk, - og pengar
Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerTema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO
1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerRapport om målbruk i offentleg teneste 2018
Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
DetaljerProduksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal
Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerTEMA Nr. 9 - September 2009
TEMA Nr. 9 - September 2009 Dill (Anethum graveolens) Resultat frå prøvedyrking i tre år Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Bioforsk Øst Apelsvoll E-post: gunhild.bortnes@bioforsk.no Frø, blomst og blad av
DetaljerKryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking
Kryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Kryddersalvie (Salvia
Detaljer