Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater
|
|
- Anton Lindberg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima Et arbeidsår nærmer seg slutt. En god del av tiden ble brukt til planlegging, registrering og høsting av forsøksfelt. Foreløpig forsøksresultater er oppsummert i dette nyhetsbrevet og vi håper at dere vil få et glimt innen prosjektets fremgang. Viktigste aktiviteter i 2011 Foreløpig resultater Effekt av jordpakking på kløvervekst og N-fiksering i gras/kløvereng med ulik gjødsling foreløpig forsøksresultater fra Bioforsk Nord, Vest og Øst og Norsk Landbruksrådgivning Vekstsesongen 2011 var preget av mye regn og dårlig vekst i øst og likens med mye nedbør før andre slått i vest. I nord derimot var vekstsesongen en av de beste på mange år. Dette resulterte i at tørrstoffavlingene for førsteslått var omtrent 50% lavere på Løken enn på Fureneset og Tjøtta (tabell 1). I gjennomsnitt varierte tørrstoffavlingene for førsteslått fra kg/daa på Løken og fra kg/daa på Fureneset og Tjøtta. Frøblandinger med lite og mye kløver (15 og 30% av total såmengde) ga signifikant større tørrstoffavlinger enn ren grasfrøblanding ved førsteslått. Rett etter førsteslått ble to tredjedeler av feltet pakket med lett eller tung traktor. Videre var halvparten av feltet gjødslet med 6 kg N/daa i form av kunstgjødsel. På disse rutene ble kløverandelen redusert med ca. 15% før andre slått. På rutene uten tilleggsgjødsling trivdes kløveren mye bedre. Generelt gav tilleggsgjødsling betydelig større tørrstoffavlinger enn ruter uten gjødsling, især for gras i ren bestand. Felt på Fureneset, september 2011
2 Pakking med tungt traktor rett etter første slått reduserte andreslåttsavlinger i forhold til upakket jord (tabell 2). Avlingsreduksjonen var i gjennomsnitt 25% på Løken, 15% på Fureneset og 11% på Tjøtta. Forsøksresultater fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i Buskerud, Sogn og Fjordane og Troms viste den samme trenden som på stasjonene. Førsteslåtts tørrstoffavlinger i Buskerud og Troms varierte fra kg/daa og i Sogn og Fjordane fra kg/daa (tabell 1). Pakking med tungt utstyr reduserte avlingene i gjennomsnitt med 26% i Buskerud, 13% i Sogn og Fjordane og 10% i Troms i forhold til upakket jord (tabell 2). Tabell 1. Tørrstoffavlinger for førsteslått (kg/daa) i forhold til frøblandinger Tjøtta Fureneset Løken Buskerud Sogn og Fj. Troms Gras Lite kløver Mye kløver Tabell 2. Tørrstofavlinger for andreslått (kg/daa) i forhold til jordpakking Tjøtta Fureneset Løken Buskerud Sogn og Fj. Troms Uten pakking Lett pakking Tung pakking Forsøk under kontrollerte klimaforhold 12 ukers pilotforsøk ble gjennomført i Tromsø phytotron i Resultater viser at ved 15 graders lufttemperatur og 18 timers lysforhold produserte kvitkløver signifikant mindre røtter i sterkt pakket jord enn i jord med liten pakkingsgrad. Ved 24 timers lysforhold og samme lufttemperatur var rotproduksjonen omtrent den samme. Plantene produserte betydelig mer overjordisk biomasse ved 24 timers lysforhold enn ved 18 timers lysforhold. Kvitkløverens N-fikseringspotensiale under ulike vekstforhold var omtrent det samme. I gjennomsnitt 44-58% av total kløver-n kom fra fiksering. Nytt potteforsøk ble det startet i november 2011 og skal avsluttes i januar Nitrogentap gjennom vinteren I oktober ble det startet opp N 2 O gassmålinger både på Tjøtta og Furuneset. Målingene av gassutslipp registreres på forsøksfelt brukt til pakkingsforsøk. Registreringer foregår kun på ruter uten pakking med kløver eller gras i rent bestand og gras-kløver blanding med mye kløver. I tillegg er store ruter delt inn i mindre ruter med mye eller lite plantematerialet. Totalt er det seks behandlinger med fire gjentak. Hypotesen er at fryse-tine episoder øker utslipp av N 2 O især fra eng med mye N-rik plantematerialet. De første analysene tyder på lave N 2 O utslipp, særlig fra feltet på Tjøtta. Noe fluks er registrert på Fureneset. Det har ikke vært særlig fryse-tine episoder så langt, men vinteren har bare så vidt begynt.
3 Installering av rammer og gassprøvetaking på Tjøtta, oktober 2011 Selvsåing av kløver Gårdsstudier Vi har en hypotese at selvsåing av rødkløver kan være et alternativ for vedlikehold av rødkløver i enga over tid. I mai var det kartlagt botaniske sammensetning og talt opp rødkløverplanter på 20 og treårs gammel økologisk eng hos gårdbruker Geir Strandheim på Handnesøy. I 20 års eng var ingen klare dominante arter, men en blanding av flere gras med høy andel. Blant de grasartene var engsvingel (27%), timotei (25%), engrapp (19%) og engkvein (13%). Kløverandelen ble lav i den eldste enga, ca.6%, men det er mulig at den vil øke fram mot slåtten. Det var registrert i gjennomsnitt 5.5±5.9 rødkløverplanter per m2. I tredjeårsenga var det atskillig mer kløver 10.2.±4.7 rødkløverplanter per m2 og med 27% andel var rødkløveren en av de dominante arter i enga. Basert på våres hypotese var det forventet at vi finner mange unge rødkløver planter. For å teste hypotesen gravde vi ut rødkløverplanter fra 20, 16, 12, 4 og 1 års gammel eng for å se på rotsystem. I all eng som var eldre enn ti år fant vi over 90% gamle planter til tross at vi undersøkte planter som så små ut. Pålrota til de små plantene var dødt bort og de hadde en god nett med siderøtter. I litteratur finner man ingen informasjon om at rødkløver planter kan leve mer enn tre-fire år, eller at det foregår en slags vegetativ formering jo eldre plantene blir. Foreløpig observasjoner tyder på at under ekstensive dyrkingsforhold kan rødkløverplanter leve betydelig lenger enn under intensiv drift, og at vi har alt for lite kunnskap om rødkløverens levetid under slike vilkår. Selvsåing av rødkløver er også til stede, men i dette tilfelle av mindre betydning. Nye forsøksfelt på Løken og Tjøtta I juni ble det etablert feltforsøk for å studere nærmere rødkløverens evne til å etablere seg i etablert graseng. Det var sådd to diploidsorter ( Bjursele og Lea ) og en tetraploidsort ( Betty ) av rødkløver i ren bestand og grasblanding av timotei og engsvingel på Tjøtta og Løken. Resultater kommer først høsten 2012.
4 Rødkløverplanter fra 20-år gammel eng (øverst i bilde) og fra 3-4-år gammel eng. Legg merke til rotsystem og plassering av bladrosetter. Bruk av luserne i grovfôr. Det er høstet bare tre felt av fem som var etablert i ulike deler av landet i samarbeid med NLR i Feltene i Troms og Hedmark måtte kasseres på grunn av overvintringsskader og mye ugras. Bare feltet i Hedmark ble etablert på nytt i Av de resterende felt som er etablert i Lofoten,
5 Dalane og Voss, trivdes luserne best på Voss. Tørrstoffavlingene for de ulike lusernesorter/linjer i ren bestand var i gjennomsnitt kg/daa på Vestlandet. I blandinger med gras og kløver oppnådde man avlinger på kg tørrstoff/daa. Langt mindre avlinger ble registrert på de andre to lokalitetene. Dessuten var det alt for få luserneplanter registrert på de feltene. Lusernelinjer LøLu9823 og LøLu9823 på Voss viser foreløpig like bra resultater som standardsort Live. I 2011 er det anlagt ytterligere fem tilsvarende forsøksfelt. De er etablert i Alta, Hattfjelldal, Hallingdal, Jæren og Løken. Kvaliteten på feltene varierer fra plass til plass. Luserneforsøksfelt i Dalane Ulike høstesystemer ble testet på Apelsvoll, Løken og Tjøtta. På Apelsvoll og Løken har vekstsesongen vært dårlig. På Tjøtta derimot, har det vært ypperlige vilkår for lusernedyrking. Gjennomsnittlig tørrstoffavling for luserne i ren bestand var 847kg/daa på Tjøtta, 620kg/daa på Apelsvoll og 385kg/daa på Løken. I blanding med gras og kløver varierte tørrstoffavlingene fra 874 kg/da til 1432 kg/daa på de tre lokalitetene. Andelen av luserne i blandinger med gras var moderat (maksimalt % )på Løken og Apelsvoll, mens den på Tjøtta var den (opp til 65%). Foreløpige resultater tyder på at et driftssystem basert på to slåtter gir høgere avlinger enn tre slåtter. Fôrkvalitetsanalyser er ikke ferdig analysert.
6 Lusernefelt på Tjøtta mellom andre og tredje slått. Studietur til Sveits I august 2011 reiste prosjektleder Ievina Sturite og forsker Tor Lunnan til Sveits til å besøke Agroscope ART i Zurich og forskningsstasjon Alp Weissensteindet. Under oppholdet ble Sturite og Lunnan introdusert med instituttets forskningsarbeid og forsøksresultater fra eng med selsåing. De hadde lite erfaring med rødkløver, men studier om selvsåing av revehale ble presentert av forsker Oliver Huguenin-Elie. Videre fikk vi se på sorstsprøvingsfelt og hvordan de utvikler frøblandinger til eng. Vi også fikk mulighet til å besøke en økologisk gård ved Zurich. På forskningsstasjon i Alpene ble vi tatt på fjelltur for å se de botanisk rike fjellbeitene. Rund 2000 moh. i Sveitsiske Alp
7 Det gjenstår det å takke dere alle for dette året, og på vegner av vår prosjektgruppe ønske dere en fredelig jul og alt godt for det nye året! Med hilsen Ievina Sturite, Synnøve Rivedal, Samson Øpstad og Tor Lunnan Brevet er sendt til: Nord Norsk Landbruksråd, Norsk Landbruksrådgiving, Strand Unikorn, Felleskjøpet Agri FMLA Sogn og Fjordane, FMLA Hordaland, FMLA Rogaland, FMLA Oppland, FMLA Hedemark, FMLA Buskerud FMLA Nordland, FMLA Troms, FMLA Finmark UMB Institutt for Plante og miljøvitenskap Til alle deltakere i referansegruppen
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerJORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU
JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerForskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerBetydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver
36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerGrønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel
396 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Grønngjødslingseng, grasfrøeng eller rødkløverfrøeng i første engår ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel Trygve S. Aamlid 1), Magne Heddan 2), Anne
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerKostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010
Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras Ås-UMB, 12. februar 2010 Forskar Ola Flaten, NILF r planter og dyr Kun avlings- og kvalitetsregistreringer for hele vekstsesongen ved Bioforsk (Løken, Kvithamar
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerForskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge
Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for
DetaljerFJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?
FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN? Marit Jørgensen Nibio Medforfattere: Jakob Geipel Nibio, Corine Davids Norut, Francisco Javier Ancin Murguzur
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerHvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk
Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerAktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!
Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerEffektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng
Effektar av traktorkøyring, gjødsling og frøblanding på avling, botanisk samansetjing, fôrkvalitet, nitrogenopptak og nitrogenfiksering i eng Delrapport frå prosjektet: Proteinrike engbelgvekster under
DetaljerViktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima
Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerPlantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg
Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka
DetaljerJordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite
JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke
DetaljerJordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap
Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4
DetaljerEndret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser
Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
Detaljer«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»
«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø
Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen
DetaljerForvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder
Forvaltning av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 34 2018 Marit Jørgensen, Anne Kjersti Bakken, Tor Lunnan og Liv Østrem Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr
DetaljerFrønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse
Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Etablering
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 205 Etablering Foto: Trygve S. Aamlid 206 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Såmetode og såmengde ved etablering av gjenlegg av økologisk rødkløverfrøeng
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerØkte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO
Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,
DetaljerTema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO
1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,
DetaljerEtablering og gjødsling
Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret
DetaljerGjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse
Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
DetaljerHøsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
Detaljerkunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset
Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten
DetaljerKornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.
Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
DetaljerLag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!
Prosjektet "JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" Tips til demofelt med røtter og jordliv Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2019. Alle foto: Reidun
DetaljerFrøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016
Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,
DetaljerNæring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens
DetaljerVarighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens
52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar
DetaljerSamtidig som høsteforholda blir våtere har forstudier utført av NIBIO / NLR i vist at vi med dagens innhøstingsmetoder ofte taper mye frø.
Tilpasning av norsk frøproduksjon av gras og kløver til et ustabilt klima med mer nedbør under frømodning og høsting ars T. Havstad orn og frøvekster. NIBIO Landvik ( FRØTAP ) Bakgrunn: Klimaendringene
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerSortsutvikling i engbelgvekster
Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.
DetaljerNye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei
Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter
DetaljerUlik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng
155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark
DetaljerBorgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver
232 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 () Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver Trygve S. Aamlid, Stein Jørgensen 2 & Silja Valand 3 Bioforsk Øst Landvik, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerGRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN
GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerOBS! linking med passordinngang
Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216
DetaljerKan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll
Kan jordløsning reparere pakkeskader Eldrid Lein Molteberg, NIBIO Apelsvoll HE-VA combi-tiller Dalbo Ratoon Foto: Landbruk Nord Potet 2017, Hamar, 18. jan 2017 Forsøk med jordløsning 2013-2015 Undersøke
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerAlternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde
Detaljer20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord
20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier
DetaljerKartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013
Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 2013 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 28. februar 2014 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Målet med dette prosjektet er riktig og tilpasset N-gjødsling
DetaljerDAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194
Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerVelkommen til fagdag dekk!
Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og
DetaljerFrøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).
Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake
DetaljerForegangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart
Foregangsfylke økologisk melk Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart En av strategiene for å øke produksjon og forbruk av økologisk mat, landbruksdepartementes
DetaljerGrovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang
474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng
DetaljerGjødsling, vekstregulering og plantevern
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 195 Gjødsling, vekstregulering og plantevern Foto: Trygve S. Aamlid 196 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Ulike strategier for N-gjødsling
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerAGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.
AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)
DetaljerFosforprosjektet vestre Vansjø
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve
DetaljerBehandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver
L. T. Havstad / Grønn kunnskap 9 (2) 303 Behandling av korn- og frøhalm i frøeng av timotei, engsvingel og rødkløver Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerVerknad av traktorkøyring på engavling og jordfysiske forhold
Verknad av traktorkøyring på engavling og jordfysiske forhold Delrapport frå prosjektet: Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold NIBIO RAPPORT VOL. 2 NR. 145 2016 SYNNØVE RIVEDAL
DetaljerÅrsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark
Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerPotet januar. Planteanalyser. hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen. Siri Abrahamsen
Potet 2017 19. januar Planteanalyser hjelpemiddel for gjødsling i vekstsesongen Siri Abrahamsen Behov for mer gjødsel? Undersøk åker for Ansett/ avlingspotensiale Risfarge (N) og mangelsymptom mikronæring
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerFrøavl. Foto: Lars T. Havstad
Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik
Detaljer