Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad"

Transkript

1 Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad

2 Bevaringsformer Ex situ In situ

3 Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens naturlige voksested

4

5

6

7 Ex Situ bevaring av frø De fleste jord- og hagebruksvekstene lagrer godt under tørre (4-6% vanninnhold) og kalde (-18 C) betingelser. Kan trolig lagres i 100 år. Mange innsamlinger av vilt materiale og lagring av gamle sorter og 1980-tallet.

8 Ex Situ bevaring av frø fordeler Lite vedlikehold ved god lagring Relativ billig metode i forhold til genetisk mangfold lagret Lett tilgjengelig Sikker metode hvis frøet også er sikkerhetslagret på annet sted

9 Ex Situ bevaring, ulemper Regenerering materiale ved dårlig lagring Tap av genetisk integritet Drift Seleksjon Innblanding Dyrt Stopper de naturlige utviklingsprosessene

10 In Situ bevaring In situ bevaring innebærer at genressursene bevares på sitt opprinnelige eller naturlige voksested

11 Ulike typer av In Situ bevaring In situ bevaring i naturlig miljø In situ bevaring i menneskeskapt miljø Bevaring ved Bruk (On Farm)

12 In Situ Naturlig miljø Viktig for de fleste ville arter Nasjonalparker, landskapsvernområder, etc. Kontinuerlig evolusjon Bevaring av mange arter samtidig Billig Sikkerhetslagring kan skje ex situ Materiale ikke lett tilgjengelig

13 In Situ bevaring i menneskeskapt miljø Gamle enger og beiter

14 Bevaring ved Bruk (On-Farm) God metode for å bevare lokalsorter og gamle sorter Hadde mange lokalsorter år siden. Timotei Rødkløver Bygg Hvete De fleste norske lokalsorter har gått tapt.

15 Lokalsorter tilpasser seg over tid, endringer i dyrkingsforhold. Klima Gjødsling Driftsformer Lokalsorter er som regel underlegne nye kommersielle sorter Lokalsortene er en nyttig kilde for genmateriale til foredlingsprogram.

16 Markedsføring av lokalsorter og gamle sorter er i dag vanskelig på grunn av eksisterende såvarelovgiving EU arbeider med et direktiv om bevaringsverdige sorter (..certification and marketing of seed and seed mixtures in the interest of conserving plant genetic resources ) Bevaringssorter (conservation varieties) Amatørsorter (amateur varieties) Frøblandinger for bevaringsformål (preservation seed mixtures) Aktuelt område for bønders medvirkning Finland har prosjekt på dette området

17 Eksempler fra Engvekster Korn Potet Frukt og bær

18

19 Bevaringsformer i engvekstene Bevaringsform Ex situ In situ i menneskeskapt miljø Bevaring ved bruk (On farm) Bønders medvirkning Nei Ja Ja

20 Ex situ bevaring Nordisk Genbank (NGB)

21

22 Innsamlingssteder Alle arter

23

24 Antall norske frøprøver i NGB i viktige fôrvekster Art Sorter Lokalsorter Vilt mat. Timotei Engsvingel Hundegras Eng. raigras Rødkløver Kvitkløver

25 Antall frøprøver i NGB fordelt på land (22/ ) Land Sorter Lokalsorter Vilt. Matr. Danmark Finland Island Norge Sverige Grønnland

26 In Situ bevaring i menneskeskapt miljø

27 In Situ bevaring i menneskeskapt miljø Stort mangfold i gamle enger og beiter Områder med gamle enger er i rask nedgang. Brukt til andre vekster Gjengrodd med busker og kratt Plantet med trær Nedbygd Verdifullt genetisk materiale kan gå tapt

28 Slike områder må brukes for å bevares Avhengig av medvirkning fra gårdbrukere Økonomisk støtte er nødvendig Begrenset genetisk materiale kan bevares på hvert sted. Trenger mange områder for å bevare et bredt genetisk mangfold. Relativ kostbar metode

29 Arbeid er i gang på dette området. Ellen Svalheim vil belyse dette i neste innlegg

30 Bevaring ved bruk (On-Farm)

31 Engdyrkinga i Norge Kun små areal med naturleg grasmark grasheiene i fjellet og små areal langs strandkantar, myrer og elver Det meste av den grasmarka me har i dag er eit kulturprodukt Kunsteng i større omfang vart vanleg først frå 1860 Først på 1900-talet fans det mange lokalsortar rundt omkring i landet

32 Rundt 1950 vart det ein overgang til innkjøpt frø og meir bruk av kunstgjødsel gjorde raudkløver mindre viktig. På denne tida vart det i regi av UMB samla inn lokalsortar av raudkløver og timotei. Hovedtyngda av sortane kom frå Austlandet. Det er kun eit fåtal av lokalsortane som er bevart i Nordisk Genbank, deriblant 15 raudkløverstammer Grindstad, Bodin, Engmo timotei (Løken engsvingel) Molstad og Toten raudkløver

33 Grindstad Timotei Frø fra Skottland til en nabogård i Beste del av enga ble brukt til frøproduksjon. Første registrerte frø ble solgt i 1916 I begynnelsen av 1960 årene ble nesten Grindstad byttet ut med nye foredlede sorter. Nytt høstesystem fram To års slått til silo Tredje året ble ble det høstet frø Dette frøet ble brukt til neste gjenlegg

34 Prosjekt Bevaring ved Bruk Formål Utvikle metoder for Bevaring ved bruk og videre genetisk utvikling. Bevare materiale av timotei, engsvingel og rødkløver ved bruk. Utvikle nye lokalsorter tilpasset dagens klima og dyrkingsforhold ved hjelp av naturlig seleksjon.

35 Metode Lage breie gensamlinger av de tre artene Formere dem i en generasjon på Bioforsks enheter i ulike klimasoner Samarbeidende gårdbrukere vil bruke dette frøet til grovfôrproduksjon og til å produsere sitt eget såfrø. Koordineres av Bioforsk Øst Løken

36 Første fase Dei første fire åra har vorte brukt til å lage grunnlagsmaterialet. I dag har vi 3 breie populasjonar etter to runder med samankryssing (Basert på 2000 planter) Timotei: Engsvingel: Raudkløver:

37

38

39

40 Første seleksjonsrunde I 2007 vil det bli anlagt engfelt med på seks ulike Bioforsk-stasjonar: For eksempel Holt, Vågønes, Kvithamar, Løken, Fureneset og Landvik? Spesielt i Nord- Norge og på Løken bør ein følge godt med på overvintring og utgang av først og fremst raudkløver når ein bestemmer kva år ein skal hauste frøet.

41 ønskeliste Holt Vågønes Kvithamar Fureneset - Løken Landvik

42 2011 og framover 20 feltvertar fordelt over heile landet får tilsendt ei engfrøblanding som dei skal så på sin gard. Dei første 2-3 åra skal enga haustast til fôr, medan den det siste året skal stå til frø. Dei tre artane har ulik modningstid og bør haustast til ulik tid, manuellt.

43 Frøet blir sendt til Bioforsk Øst Løken for rensing. Ein del blir tørka og langtidslagra. Ein del blir sendt tilbake til den samme gardbrukaren som hausta frøet og sådd på nytt neste vår. Feltvertane får betalt når dei leverer frøet.

44 Brede gensamlinger Bevaring ved Bruk Planteforedling Ex situ Lokalsorter

45

46 Bevaringsformer i korn Bevaringsform Ex situ Bevaring ved bruk (On farm) Bønders medvirkning Nei Ja

47 Ex situ bevaring i NGB Antall norske frøprøver Art Sorter Lokalsorter Bygg Hvete 19 4 Havre 29 0

48 Bevaring ved bruk

49 Brede populasjoner Bevaring ved Bruk Planteforedling Ex situ

50 Bevaring / utvikling Utvikle brede populasjoner mellom norsk og eksotisk materiale innføre hansterilitets gener for øke rekombinasjonen Dyrke populasjonene under ulike dyrkingsforhold i mange generasjoner Klima Sykdommer Dyrkingssystem Konsentrasjon av gode gener

51

52 Bevaringsformer i potet Bevaringsform Ex situ Bevaring ved bruk (gamle sorter) Bønders medvirkning Nei Ja

53 Antall sorter av potet lagret in vitro ved NGB ( ex situ) Art Sorter Potet 64

54 Bevaring ved bruk Dyrke gamle sorter Mandelpotet Ringerikspotet a b Problemer med sykdommer

55

56 Bevaringsformer i frukt og bær Bevaringsform Ex situ In situ i naturlig miljø Bevaring ved bruk (gamle sorter) Bønders medvirkning Nei Nei Ja

57 Antall sorter i norske klonarkiv (ex situ) Art Sorter Eple 139 Pære 29 Plomme 30 Kirsebær 24

58 In Situ bevaring i naturlig miljø Bevare bestander av Eple Kirsebær Plomme Blåbær Tyttebær Rips Solbær Stikkelsbær Bringebær

59

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Årsrapport 2007 : Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver

Årsrapport 2007 : Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2007 : Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstane timotei, engsvingel og raudkløver Bakgrunn: engdyrkinga si historie Opprinneleg var det skogen som dominerte i vårt land. Bortsett frå

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Årsrapport 2012. Bevaring ved bruk. nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver. Bevaring ved bruk. År 1. År 2. År 4.

Årsrapport 2012. Bevaring ved bruk. nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver. Bevaring ved bruk. År 1. År 2. År 4. Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bevaring ved bruk År 1 År 4 År 2 År 3 Engdyrkinga si historie Opprinneleg var det skogen som dominerte i vårt land. Bortsett

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter

Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter. Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bevaringssorter / Tradisjonssorter - aktuelle tiltak i regi av Norsk genressurssenter Åsmund Asdal, Norsk genressurssenter Bakgrunn for Genressurssenteret: Målsettinger om bevaring og bruk Sorter av frøformerte

Detaljer

Årsrapport Bevaring ved bruk. nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver

Årsrapport Bevaring ved bruk. nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2010 Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Engdyrkinga si historie Opprinneleg var det skogen som dominerte i vårt land. Bortsett frå grasheiene i

Detaljer

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 10 Nr. 26 2015 Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2014 Kristin Daugstad Bioforsk Løken Hovedkontor/Head office

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 8 Onsdag 5. mars 2013 kl 0830 til 1500 / Kringler gård. Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Dordi Kjersti

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon

Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Handlingsplan for bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser for landbruk og matproduksjon Timotei er en av de viktigste jordbruksvekstene i Norge, og det genetiske materiale som ligger til grunn for

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker

Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Bevart materiale av eldre sorter av korn, potet og grønnsaker Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo, Mathallen 21. november 2013 www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Presentasjon av feltstadene i prosjektet

Presentasjon av feltstadene i prosjektet Presentasjon av feltstadene i prosjektet Bevaring ved bruk - nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Øst Løken Adminstrasjonsbygget på Løken Løken er landet sin eldste

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE

VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER FRA VILL FLORA SOM ØKOSYSTEMTJENESTE Rapport fra Genressurssenteret, Skog og landskap 20/2012 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- VERDI AV PLANTEGENETISKE RESSURSER

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 4 Tirsdag 16.10. 2012 kl 1030 til 1600 / Sagaplant, Sauherad Ragnar Eltun (møteleder), Petter Marum, Per Arvid

Detaljer

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge Ellen Svalheim, Bioforsk Valle, Setesdal Norske rødlister Rødlistearter- i kulturlandskapet Om lag 44 % av de trua rødlisteartene

Detaljer

Prosjektnavn Prosjekteier Tilsagn i 2017 Kontaktperson

Prosjektnavn Prosjekteier Tilsagn i 2017 Kontaktperson Prosjektoversikt- tilskudd til genressurstiltak husdyr, planter og skogstrær 2017 Prosjektnavn Prosjekteier Tilsagn i 2017 Kontaktperson Nordiskt Kartlegging av den norske brunbias raserenhet Genresurscenter

Detaljer

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås

Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.

Detaljer

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 88 2014 Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2013 Kristin Daugstad Bioforsk Aust Løken Hovedkontor/Head

Detaljer

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Strategier, satsinger, roller, ansvar, lokalisering Idun Christie Graminor AS Graminor Graminor AS AS - - 2002

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter

Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser. Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter Bevaring og bruk av plantegenetiske ressurser Aktivitetsplan kulturplanter Norsk genressurssenter 2011 2014 Norsk genressurssenter, Ås 4. november 2011 1 1. Innledning Tilgang til plantegenetiske ressurser

Detaljer

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Steinalderen. Oppgaver til tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Steinalderen Oppgaver til tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Er det tre, bær eller frukt? tre jordbær? bær bær frukt 2 tre gran? bær tre frukt 3 tre eple? bær frukt frukt 4 tre pære? bær frukt

Detaljer

Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010

Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010 Nytteplanter og viktige genetiske ressurser i enga Seminar om Handlingsplan for slåttemark Mandag 8. februar 2010 Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Kulturlandskapet - møteplass for: Planter, dyr og mennesker

Detaljer

Rapport fra Genressursutvalg for planter 2001-2006.

Rapport fra Genressursutvalg for planter 2001-2006. Rapport fra Genressursutvalg for planter 2001-2006. 1. Generelt Genressursutvalg for planter legger med dette fram sin rapport for virksomheten i perioden 2001 2006. Utvalget takker for oppdraget, og melder

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv

Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv Genressursutvalg for kulturplanter: Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske ressurser i klonarkiv Planteforsk Landvik februar 2005 Plan og strategi for langsiktig bevaring av plantegenetiske

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Årsberetning og årsregnskap 2010

Årsberetning og årsregnskap 2010 Årsberetning og årsregnskap 2010 Innledning Graminors eiere Felleskjøpet Agri BA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og UMB 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % A.L. Gartnerhallen 4,8 %

Detaljer

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 87, 2016 Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2015 KRISTIN DAUGSTAD NIBIO Løken TITTEL/TITLE BEVARING VED

Detaljer

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver

Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Bevaring ved bruk nye lokalsortar i engvekstene timotei, engsvingel og raudkløver Årsrapport 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 20 2017 Kristin Daugstad Divisjon for matproduksjon og samfunn/kulturlandskap

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale

DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale DAG RAGNAR BLYSTAD: IN VITRO OG KRYOBEVARING; sikring av sjukdomsfritt plantegenetisk materiale PLANTEDYRKERNE DRØMMER OM: Stor avling Topp kvalitet næringsinnhold, smak, farger og frodighet Få plantehelseproblemer

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til?

Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til? Biologisk mangfold hva er det og hva kan det brukes til? Åsmund Asdal Norsk genressurssenter - en avdeling i Norsk institutt for skog og landskap www.genressurser.no www.skogoglandskap.no www.plantearven.no

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 10

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 10 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Sak 71/14 Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 10 Onsdag 24. mars 2013 kl 1230 til 1730 / Scandic Vulkan hotell, Oslo. Ragnar Eltun (møteleder),

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord

Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 170, 2012 Innsamling av frø fra artsrike enger i Grimstad, Bykle og Flekkefjord Utprøving av metode for innsamling av sams prøver med frø fra Arvesølvområder

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt?

Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Hvordan reguleres landbrukets genetiske ressurser internasjonalt? Regine Andersen, seniorforsker Fridtjof Nansens Institutt Matmonopol? Åpent møte om patent på planter og dyr Miljøhuset G9, 25 November

Detaljer

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014

Husdyrgjødsel Mineralgjødsel. Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Husdyrgjødsel Mineralgjødsel Ragnvald Gramstad Fureneset 18.09.2014 Praktisk bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel I dei siste 20 åra har ein bygd og utvida husdyrgjødsellager i Rogaland Formidling frå

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971 ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk

Detaljer

Offentlig journal. AR5 frå kontinuerleg ajourhald er lasta til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS)

Offentlig journal. AR5 frå kontinuerleg ajourhald er lasta til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 4.6.2012-10.6.2012, Dokumenttype:,, Status: J,A 11.06.2012 AR5 frå kontinuerleg ajourhald er lasta til Statens kartverk sin nasjonale base (QMS) Gårdskart

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode

tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer innhøstingsperiode Brukerstyrt innovasjonsprosjekt, NFR og JA Halm Halm som til biovarme biobrensel tilgjengelige mengder, produksjons- Ragnar og Eltun bruksutfordringer i områder Bioforsk med Øst Apelsvoll kort og fuktig

Detaljer

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge

Energivekster i jordbruket. Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i jordbruket Wendy Waalen, Bioforsk Øst Apelsvoll Ragnar Eltun, Bioforsk Øst Apelsvoll Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Energivekster i Norge Vekster til biodiesel vårraps og vårrybs, høstraps

Detaljer

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 9

Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 9 Tittel: Dato/Sted: Til stede: Referent: Genressursutvalg for Kulturplanter Godkjent møtebok nr 9 Mandag 8. september 2014 (1400-1600) hos Artsdatabanken og tirsdag 9. september 2014 (1300-1600) hos Miljødirektoratet

Detaljer

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk

Ribes. Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Ribes Mette Feten Graneng- rådgiver i hagebruk Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kva er Ribes? Ribes nigrum Solbær Ribes rubrum Rips Ribes uva-crispa Stikkelsbær Ribes produksjon i Norge Totalt 43

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Hurtigruteseminaret 26-27. november 2013 Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Disposisjon Innledning

Detaljer

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?»

«Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» «Hva må gjøres for å oppnå økt sortsmangfold i norsk jordbruk, på bondens åker og i butikken? og hvorfor er det viktig?» Anders Næss Siviløkonom NHH MBA Økologisk Økonomi UIN/HHB Økokornbonde på Evje Gård

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter»

Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert av Norsk Genressurssenter og med egenandel av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 3 hovedmål: 1. Bringe fram 10 15 godt

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge

Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle

Detaljer

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge

Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge FNI Report 11/2011 Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen Plantemangfold i jordbruket og bønders rettigheter i Norge Regine Andersen regine.andersen@fni.no November

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Svarbrev, søknad mottatt - Økonomikonsulent/Rådgiver Norsk institutt for skog og landskap - st. ref ***** ***** ***** ***** Dok.

Svarbrev, søknad mottatt - Økonomikonsulent/Rådgiver Norsk institutt for skog og landskap - st. ref ***** ***** ***** ***** Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 05.04.2010-11.04.2010, Dokumenttype:,, Status: J, 12.04.2010 Svarbrev, søknad mottatt - 2010/97-9 0/2010 05.04.2010 05.04.2010 Svarbrev, søknad mottatt -

Detaljer

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver

Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift Skjetlein 03.02.15 Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert

Detaljer