Vassløyselege karbohydrat i raigras
|
|
- Frida Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt innhald av sukker i fôret fordi mikroorganismane i vomma utnyttar sukkeret godt som energikjelde (Volden 2000). Sukker vert i motsetnad til NDF (fiber) brote ned svært raskt i vomma, og fôr med eit høgt innhald av sukker vil difor ha ein høg energi- og proteinverdi. Dessutan vil eit høgt sukkerinnhald vere gunstig for smakelegheita til graset og for einsileringseigenskapane til fôret. Men ved ensilering kan eit høgt sukkerinnhald gi eit stort energitap til mikrobiell vekst dersom ein ikkje klarar å ta vare på delar av sukkeret i ensileringsprosessen (Volden 2000). Forskarar ved Institute of Grassland and Environmental Research (IGER) i Storbritannia held fram at ein av begrensingane for å utvikle berekraftige produksjonssystem i husdyrproduksjonen er at utnyttinga av nitrogen er svært lite effektiv ved omsetjing av planteprotein til husdyrprotein (Theodorou 2002). Mykje av nitrogenet vert tapt, og kan utgjere kjelder til forureining. Forskarane hevdar at utnyttinga av nitrogenet kan aukast på to måtar; anten ved at mengda av lett tilgjengeleg energi er stor ved starten av gjæringsprosessen i vomma, eller ved at nedbrytinga av protein under konserveringa eller under gjæringsprosessen i vomma vert redusert. Ved IGER har dei laga sortar av fleirårig raigras som har høgare innhald av sukker enn det som er vanleg. Forsøk med husdyr har vist at ensilert fôr av slikt gras har gitt positive effektar på produksjonen og på utnyttinga av proteinet i fôret Verknadene skuldast truleg at det sukkerike graset har gitt meir tilgjengeleg energi i vomma (Theodorou 2002). Sommaren 2001 kom det i gang eit EU-prosjekt med føremål å undersøkje verknader av å nytte sortar av raigras med høgt innhald av sukker i fôrproduksjonen. Prosjektet vert leia av IGER i Wales, og forskingsinstitutt i Irland, Noreg, Sverige og Tyskland deltek i arbeidet. Prosjektet er delt opp i følgjande fire arbeidsprogram:
2 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3): Gransking av agronomiske eigenskapar til sukkergrasa, med vekt på samanhengar mellom klima, dyrkingsteknikk og variasjon i sukkerinnhald 2. Ensileringseigenskapar til sukkergras 3. In vitro og in vivo granskingar av omsetjing av sukkergras i vomma 4. Fôrings- og beiteforsøk under praktiske tilhøve for å betre fôrutnytting og redusere tap av næringsstoff Planteforsk deltek i arbeidsprogram 1. I dette innlegget vil ein presentere førebels resultat frå dei to første åra av den norske delen av prosjektet. Materiale og metodar 1. Agronomiske eigenskapar til raigrassortar med høgt innhald sukker I alle deltakarlanda vert det gjennomført forsøk etter om lag same lest for å kunne teste dyrkingseigenskapane og dyrkingsverdien av raigrassortar. Tre forsøksfelt med åtte sortar i fire gjentak vart etablerte sommaren 2000 på Fureneset, Kvithamar og Særheim. Sortane Aberelan, Aberdove og Aberdart er sortar frå IGER med forventa høgt innhald av sukker og Fennema vart tatt med fordi denne sorten er kjend for å ha lågt sukkerinnhald. Desse fire sortane er felles for alle forsøka i prosjektet. I tillegg har vi tatt med raigrassortane Tove og Baristra, som er mykje brukt i Noreg, engsvingelsorten Fure og den polske raisvingelsorten Felopa (Tabell 1). Forsøksfelta vert hausta tre gonger i sesongen og gjødsla med i alt 25,5 kg nitrogen per dekar. Rutevise avlingsprøver vert analyserte for vassløyselege karbohydrat ( sukker ) og vanlege kvalitetsparametrar ved hjelp av NIR-teknikk på Planteforsk Løken. I tillegg vert det gjennomført samanliknande analysar av vassløyselege karbohydrat ved våtkjemisk analyse for å sikre at resultata vert jamførbare. I feltet på Særheim vert det tatt ut prøver for analyse 3, 2 og 1 veke før ordinær hausetid for å følgje endringar i sukkerinnhald og andre kvalitetsparametrar. 2. Verknad av nitrogengjødsling på innhald av sukker På Særheim er det gjennomført to eittårige forsøk for å granske korleis tilføring av nitrogen verkar på innhaldet av vassløyselege karbohydrat i plantane. Sortane Aberdart (høgt sukkerinnhald) og Fennema (lågt sukkerinnhald) vart sådde med fire gjentak. Det vart nytta 0, 4, 8 eller 12 kg nitrogen per dekar ved gjødsling om våren og etter første og andre slått.
3 22 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Forsøksopplegget er slik at det er ei blokk for kvar hausting for å unngå etterverknad av tidlegare gjødsling. Det ligg føre NIR-analysar av avlingskvalitet berre frå Resultat 1. Agronomiske eigenskapar til raigrassortar med høgt innhald sukker Avlingstal og data for dekking om våren og andel sådd gras i første engår er ikkje tatt med her. Overvintringa frå atlleggsåret til første engår var god for alle sortane, med unnatak for Aberelan og Aberdart som hadde dekking mellom 60 og 70% på Fureneset. I andre engår var det god dekking om våren på Særheim og Fureneset, medan dekkinga var dårlegare på Kvithamar, særleg for Aberdove (Tabell 1). På Særheim gav sortane frå Wales like stor avling som dei tilpassa sortane, medan på Fureneset og Kvithamar var avlinga til IGER-sortane klart minst. Tabell 1 Prosent dekking av sådd gras om våren, del sådd gras i første slått og total tørrstoffavling per dekar i andre engår (2002) for eitt felt på kvar av stadene Særheim, Fureneset og Kvithamar. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Særheim Fureneset Kvithamar Dekk Sådd Total Dekk Sådd Total Dekk Sådd Total vår gras avling vår gras avling vår gras avling Sort % % kg/daa % % kg/daa % % kg/daa Aberelan 91bc 86b 1035c 85b 755c 65bc 72c 647c Aberdove 86de 86b 1054bc 96ab 731c 35d 71c 617c Aberdart 95a 88ab 1099bc 92ab 780bc 50dc 75c 594c Fennema 91bc 86b 1049bc 97ab 767bc 48dc 70c 622c Tove 93ab 91a 1118ab 99a 857a 68ab 87ab 769b Fure 88dc 91a 1058bc 99a 826ab 87a 94a 830ab Baristra 92ab 91a 1050bc 99a 854a 77ab 86b 781b Felopa 85e 91a 1191a 100a 866a 76ab 93ab 915a I første engåret var innhaldet av vassløyselege karbohydrat i første slåtten høgt på alle tre stadene (Tabell 2). Særleg på Særheim var det uventa høgt innhald i engsvingel. I andre og tredje slåtten og i alle tre slåttane på dei to andre stadene, var det klart minst sukker i engsvingel. Skilnadene mellom
4 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3): sortar med forventa høgt sukkerinnhald (Aberelan, Aberdove og Aberdart) og sorten med forventa lågt innhald (Fennema) var relativt små. Tabell 2 Innhald av vassløyselege karbohydrat, i prosent av tørrstoffet, i sortar av raigras, raisvingel og engsvingel. Resultat frå tre slåttar i første engår i 2001 på tre stader. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Særheim Fureneset Kvithamar Sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. Aberelan 31bcd 19de 21e 28bc 28d 24a 29ab 22bcd 23c Aberdove 35a 27a 30a 33a 22ab 29a 31a 28a 26a Aberdart 32b 23bc 29ab 28bc 22ab 25a 29ab 24ab 25ab Fennema 31bcd 22cd 27cd 28c 20cd 24a 27bc 22bcd 21cd Tove 32bc 23bc 28abc 30b 21bc 25a 29ab 22bcd 23bc Fure 29cd 18e 18f 24d 15e 17b 18d 15e 15e Baristra 30bcd 26ab 27bcd 29bc 23a 26a 30ab 19cd 22cd Felopa 28d 21cde 25d 29bc 18cd 27a 25c 18de 20d I andre engåret var nivået av vassløyselege karbohydrat stort sett lågare enn i første engår, særleg i første slått (Tabell 3). Men det var skilnader mellom forsøksstadene. Nivåskilnaden skuldast truleg at høge temperaturar våren 2002 førte til svært tidleg første slått, samanlikna med Tabell 3 Innhald av vassløyselege karbohydrat, i prosent av tørrstoffet, i sortar av raigras, raisvingel og engsvingel. Resultat frå tre slåttar i andre engår i 2002 på tre stader. Det manglar tal frå første slått på Kvithamar. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Særheim Fureneset Kvithamar Sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 2. sl. 3. sl. Aberelan 19cd 17de 16bc 20b 21ab 15ab 24cd 22cd Aberdove 30a 26a 17ab 19b 19b 13b 30a 24a Aberdart 21bc 25a 18a 21ab 22ab 14ab 27b 23ab Fennema 21bc 20cd 15c 24a 26a 18a 24d 20f Tove 24b 21bc 17abc 22ab 25ab 16ab 26bc 23bc Fure 15e 16e 12d 20ab 25ab 15ab 21e 21ef Baristra 21bc 24ab 15bc 20ab 25ab 17ab 27b 21de Felopa 17de 18cde 16abc 21ab 22ab 15ab 23de 21ef
5 24 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Ein fann ikkje noko klart mønster i korleis innhaldet av vassløyselege karbohydrat endra seg fram mot hausting av første, andre og tredje slått (Tabell 4). Også i dette forsøket var det stor skilnad mellom åra, særleg for første og tredje slått. Tabell 4 Endring i innhald av vassløyselege karbohydrat (% av tørrstoff) frå 2-3 veker før hausting. Resultat frå snip sampling på feltet på Særheim. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Første slått Andre slått Tredje slått Tidspunkt veker før slått 32,8b 16,2b 2 veker før slått 34,7a 22,0a 21,3b 17,0b 25,1a 15,6b 1 veke før slått 35,6a 22,4a 25,2a 21,8a 24,5a 17,3a Ved slått 32,3b 22,1a 22,6b 21,2a 26,1a 16,2ab I Tabell 5 er det synt korleis innhaldet av råprotein utvikla seg fram mot hausting. Også for denne parameteren var det store skilnader mellom åra, med svært låge innhald ved første og andre slått i Nedgangen i proteininnhald var klart sterkast før første slått. Før tredje slått var det ingen eller svært små endringar i løpet av to veker før slått. Tabell 5 Endring i innhald av råprotein (% av tørrstoff) frå 2-3 veker før hausting. Resultat frå snip sampling på feltet på Særheim. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Første slått Andre slått Tredje slått Tidspunkt veker før slått 14,9a 21,9a 2 veker før slått 13,3b 15,8b 10,8a 16,9a 11,1a 12,7a 1 veke før slått 9,8c 14,5c 9,3b 13,4b 10,.9a 12,0b Ved slått 8,0d 12,1d 8,5c 11,6c 11,1a 12,0b Endringa i innhaldet av NDF var også klart sterkast før første slått (Tabell 6). Nivået var noko lågare og endringane noko større før første slått i 2001 samanlikna med 2002.
6 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3): Tabell 6 Endring i innhald av fiber (NDF) (% av tørrstoff) frå 2-3 veker før hausting. Resultat frå snip sampling på feltet på Særheim. Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Første slått Andre slått Tredje slått Tidspunkt veker før slått 38,4c 45,5c 2 veker før slått 39,1c 47,6b 52,4b 50,6b 48,2ab 55,5a 1 veke før slått 43,5b 48,2b 51,4b 49,5b 49,6a 55,5a Ved slått 49,0a 53,1a 55,4a 53,0a 47,1b 55,5a 2. Verknad av nitrogengjødsling på innhald av sukker Aukande nitrogengjødsling gav avlingsauke opp til 8 kg N per dekar i alle slåttar og i begge år, med unnatak for første slått i 2002 (Tabell 7). I andre og tredje slått var det også sikkert avlingsutslag for 12 kg N. Avlingsskilnadene mellom dei to sortane var relativt små. Tabell 7 Verknad av aukande N-gjødsling på tørrstoffavling i tre slåttar, i middel av to sortar. Nedst er det synt avlingstal for dei to sortane, i middel av N-mengdene. Første engår på eitt felt etablert på Særheim i 2000 og eitt utlagt i Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Gjødsling/ Avling i kg tørrstoff per daa, 2001 Avling i kg tørrstoff per daa, 2002 sort 1. slått 2. slått 3. slått 1. slått 2. slått 3. slått 0 kg N/daa 130c 113d 101d 491c 116d 90d 4 kg N/daa 321b 278c 202c 704b 279c 218c 8 kg N/daa 446a 420b 265b 769ab 433b 301b 12 kg N/daa 486a 490a 297a 824a 506a 354a Aberdart 326b 308b 223a 690a 311b 249a Fennema 365a 342a 209b 704a 356a 233a Gjødsling med 4 kg N per dekar førte til noko høgare innhald av vassløyselege karbohydrat i første og tredje slått enn der det ikkje vart gjødsla (Tabell 8). Vidare auke i N-gjødslinga gav lågare sukkerinnhald. Aukande N- gjødsling resulterte i høgare innhald av råprotein, medan verknadene av
7 26 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 sterkare gjødsling på innhaldet av NDF ikkje var heilt eintydige. Aberdart hadde stort sett høgare innhald av vassløyselege karbohydrat og mindre NDF enn Fennema. Tabell 8 Verknad av aukande N-gjødsling på innhald av vassløyselege karbohydrat, råprotein og fiber (NDF) i tre slåttar, i middel av to sortar. Nedst er det synt tal for dei to sortane, i middel av N-mengdene. Første engår på eitt felt etablert på Særheim i Tal med ulik bokstav bak er signifikant forskjellige (P<0,05). Gjødsling/ Vassløyselege karbo., % Råprotein, % Fiber (NDF), % sort 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 1. sl. 2. sl. 3. sl. 0 kg N/daa 33,4b 29,9a 26,8a 6,8c 7,0c 9,9d 51,4b 51,1b 49,6a 4 kg N/daa 34,7a 28,4a 28,0a 6,6c 6,9c 11,1c 49,7c 52,9a 45,4b 8 kg N/daa 30,3c 24,0b 22,6b 8,5b 8,5b 14,2b 50,7bc 53,8a 46,8b 12 kg N/daa 23,0d 21,1c 20,5c 10,6a 10,3a 15,6a 54,1a 54,0a 46,8b Aberdart 31,5a 27,1a 25,5a 8,6a 8,5a 12,8a 49,9b 51,5b 46,5b Fennema 29,2b 24,6b 23,4b 7,7b 7,9b 12,5a 53,1a 54,4a 47,8a Referansar Theodorou, M First periodic report of EU prosject QLK5-CT SweetGrass. Volden, H Krav til fiber og sukkerinnhold i grovfôret. Grønn forskning 4(5):81-91.
Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat
Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83
DetaljerArtar og sortar til eng og beite
69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerRespons på fosfor til eng på fosforfattig jord
467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,
DetaljerRettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga
DetaljerUtbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng
16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,
DetaljerHaustbehandling av fleirårig raigras
98 T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) Haustbehandling av fleirårig raigras Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken Samandrag Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerPotensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg
Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire
DetaljerF o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?
Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav
DetaljerNår skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind
Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig
DetaljerKva har FORUT gitt oss for ettertida?
Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?
DetaljerØkologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet
Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon
DetaljerTO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken
TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3
DetaljerSkade av hjort på innmark
40 S. Rivedal / Grønn kunnskap 9 (4) Skade av hjort på innmark Synnøve Rivedal synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Hjortebeiting på attlegg og ung eng fører til reduserte
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerVerknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng. Planteforsk Rapport 21/2000 ISBN Pris/price NOK 100,-
Verknad av nitrogengjødsel på bestand, avling og fôrkvalitet i timoteieng Effects of N fertilizers on botanical composition, yield and herbage quality in leys Steinar Bø & Lars Nesheim Planteforsk Rapport
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken
Gjødsling Hamar 20/11 2008 Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Høgare gjødselpris Fullgjødsel relativt dyrare P og K dyrare større verdi i husdyrgjødsel større verdi av kløver NS-gjødsel kjem inn NK-gjødsel
DetaljerKLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI
KLØVERRIK ENG AVLING FÔRKVALITET ØKONOMI Birgitt Harstad, Norsk Landbruksrådgiving Dalane 2015 SAMANDRAG: Ung, kløverrik eng gjødsla med husdyrgjødsel kan under gode vekseforhold gje om lag like høg tørrstoffavling
DetaljerTEMA Nr. 8 - Juni 2015
TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerVerknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng
erknad av svovel på avling og kvalitet i økologisk eng Arve Arstein Planteforsk Fureneset fagsenter, 6967 Hellevik i Fjaler arve.arstein@planteforsk.no Samandrag I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. 1 ltr 580 Leveranse og prognose
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerN-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing
N-indeks langsiktig N-forsyning frå jord Prosjektsamandrag resultat og måloppnåing Prosjektet starta med ein litteraturgjennomgang på området i 2012. I eit parallelt prosjekt er det laga eit oversyn over
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon
HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerRedusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord.
Redusert fosforgjødsling til eng effekt på avling og fosforstatus i jord. Kristin Daugstad og Tor Lunnan Samandrag Eng på jord med middels til høg fosforstatus gir store avlingar utan tilførsel av fosforgjødsel.
DetaljerNr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden
TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no
DetaljerLystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst
Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk
DetaljerOVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR
OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS
DetaljerGrovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang
474 A. Arstein / Grønn kunnskap 9 (2) Grovfôrdyrking i område utsett for vinterutgang Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade i eng
DetaljerGjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.
Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel
DetaljerGjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking
497 Gjødselverknad av kompostert sauetalle tilført i attlegg og eng ved økologisk dyrking Synnøve Rivedal, Samson L. Øpstad / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag Gjødsling
DetaljerSKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?
SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerEnga som proteinressurs for drøvtyggjarar
Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya
DetaljerKryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking
Kryddersalvie (Salvia officinalis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Kryddersalvie (Salvia
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerHva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong
Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong Grovfôrkonferanse Stjørdal 7.-8.februar 2018 Ingunn Schei TINE Rådgiving Krevande fôrsesong men kva resultat er det blitt? Nokre tal frå
DetaljerKvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar
1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart
DetaljerFôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim
Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold
DetaljerProteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø
Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerEffekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord
Plantemøtet Vest 2007 / Bioforsk FOKUS 2 (7) 11 Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord Den botaniske sammensetningen påvirker fôrkvalitet og avlingsnivå i eng. Varig eng med allsidig
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2010
RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
Detaljernitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring
Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver
DetaljerTest av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009
Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert
DetaljerArktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014
Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,
DetaljerAlternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd
Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med
DetaljerLuserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.
Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerJordarbeidingsmetodar for korndominerte
362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh
DetaljerKvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter
44 M. Höglind et al. / Grønn kunnskap 9 (3): 44 51 Kvitkløver som beitevekst - Avling og avbeiting av ulike kvitkløversorter Mats Höglind 1, Astrid Johansen 2 og Anne Langerud 2 1 Planteforsk Særheim forskingssenter
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerAndel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime
6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerResultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerDerfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver
Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)
DetaljerBioforsk FOKUS. Nr. 7 2007. Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007. Lars Sekse (redaktør)
Bioforsk FOKUS Vol. 2 Nr. 7 2007 Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. - 7. mars 2007 Lars Sekse (redaktør) Plantemøtet Vest 2007 Scandic Bergen Airport Hotell, Bergen. 6. -
DetaljerEffekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet
460 T. Lunnan og A. Falk Øgaard / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av kaliumgjødsling i eng på mineralinnhald og fôrkvalitet Tor Lunnan 1), Anne Falk Øgaard 2) / tor.lunnan@planteforsk.no 1) Planteforsk Løken
DetaljerVerknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.
Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina
DetaljerGod fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette?
160 God fôrkvalitet, lang vekstsesong og full vinterherding. Er det mogeleg å kombinere dette? Arve Arstein / arve.arstein@planteforsk.no Planteforsk Fureneset fagsenter Samandrag I prosjektet Vinterskade
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 2019 mill. ltr 1580 Leveranse og
DetaljerBalansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara
Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00
DetaljerTEMA Nr. 9 - September 2009
TEMA Nr. 9 - September 2009 Dill (Anethum graveolens) Resultat frå prøvedyrking i tre år Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Bioforsk Øst Apelsvoll E-post: gunhild.bortnes@bioforsk.no Frø, blomst og blad av
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerØkologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling?
Økologisk grovfôrdyrking Hvordan oppnå god kvalitet og tilfredsstillende avling? Håvard Steinshamn Foredrag Fokhol mars 2016 Disposisjon Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet
DetaljerTema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO
1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,
DetaljerHUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar
HUSDYRGJØDSEL Faglege oppdateringar Normtal for mengd/innhald Næringsinnhald i ymse typar gjødsel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Kristin Daugstad, Bioforsk Aust Løken Seminar om husdyrgjødsel,
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerFra prosjektet: Mer og bedre grovfôr
Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose august ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 Prognose august 2018 INNHALD Meierileveranse
DetaljerVomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei
44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerTINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember
Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse
DetaljerProteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.
Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster
DetaljerUtslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel
Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel -Tiltak for reduksjon i utslepp Kommunesamling i Loen 22.-23. oktober 2013 Synnøve Rivedal Bioforsk Vest Fureneset Drivhuseffekten 1 karbondioksid (CO 2 ) - ekvivalent
DetaljerEnsileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei
Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerLauvfôr næringsinnhald og bruk til sau
næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,
DetaljerKLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE 2011
Landbrukssenteret, Sirdalsveien 38, 4376 HELLELAND Tlf: 51 49 72 88 / 970 14 117 Bankkonto nr. 9365 06 60305 Org.nr.: 970 218 378 dalane@lr.no RAPPORT FRÅ FORSØKSFELTA KLØVER SOM NITROGENKJELDE I KULTURBEITE
DetaljerPrøving av nye jordbærsortar for konsum og industri
600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
Detaljer