Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser"

Transkript

1 Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

2 DISPOSISJON Sannsynlige klimaendringer Synlige effekter av klimaendringene Virkninger av klimaendringene på planteproduksjon Klima i nord og krav til plantematerialet Har vi genetiske ressurser til å møte klimaendringene? Utfordringer 2

3 3

4 4 SANNSYNLIGE KLIMAENDRINGER Stigende temperatur (2,5-3,0 ⁰C) mest om vinteren og i nordlige områder Mer nedbør økning på 20 % over de neste 50 år, mest langs kysten og i nord, spesielt om høsten Tørrere klima på Østlandet og Sørlandet Mindre snø på den nordlige halvkule Økt vindhastighet hyppigere stormer, særlig på kysten om vinteren Mer ustabile værforhold kystklima overalt? NB! Betydelig usikkerhet

5 FÅR VI MER AV DETTE I FRAMTIDA? 5 Isbrann på Bioforsk Nord Vågønes, Bodø

6 Klimaendringer og genetiske ressurser 6 HVA FØRER KLIMAENDRINGENE TIL? Tidligere vår og lenger vekstsesong Eksempel: Registreringer på identiske kloner i 60 europeiske fenologiske hager (1960-): 11 dager lenger vekstsesong i gjennomsnitt løvsprett 6 dager tidligere bladfarging/bladfall 5 dager senere Eksempel: Frukttrær på Njøs og Ås : Gradvis tidligere vekststart Større endring på Ås enn på Njøs Pollineringsperioden kommer tidligere og varer lengre

7 7 HVA FØRER KLIMAENDRINGENE TIL? Lengre vekstperiode noe tidligere vår Noe høgere veksttemperatur Mer nedbør og mer varierende nedbør Hva skjer med planteveksten? Økt biomasseproduksjon Flere høstinger i sesongen av engvekster, utvide beitesesongen Økte problemer med sykdommer og skadedyr Behov for plantesorter med annen klimatilpassing Behov for planter med et større produksjonspotensial

8 HVA FØRER KLIMAENDRINGENE TIL? Nordgrensen for dyrking flyttes lenger nord og høyere over havet Flytte dyrking lenger nord/høyere opp Flerårig raigras Raisvingel (Festulolium) Italiensk raigras (to-årig) Høstkorn til fôrproduksjon Mulig å dyrke nye arter? 8 Mais til fôr Luserne Nye arter av grønnsaker, frukt og bær

9 Timer Plantesorter i endret klima HVA ER SPESIFIKT VED KLIMAET I NORDOMRÅDENE? Lang dag med delvis kontinuerlig dag i vekstsesongen Perioder høst-vinter-vår med kort dag og lite lys og spesiell lyskvalitet Kortere dag høst og vår enn lenger sør Daglengder Ås, Akershus 20 Vågønes, Nordland 15 Holt, Troms Dag i året

10 KLIMAET I NORDOMRÅDENE Ingen steder på kloden med en slik kombinasjon av klimafaktorer hvor det også foregår planteproduksjon Temperaturen endrer seg mens daglengden fortsatt er den samme nye samspill mellom daglengde x temperatur En utfordring å finne nye genetiske ressurser, spesielt av flerårige vekster 10

11 11 HVA MED PLANTEMATERIALENE? Hvordan utnytte rask tilvekst som er en typisk tilpasning i norsk plantemateriale? Kan vi kombinere raskt vekst (stor førsteslått) og utvidet veksttid med god overvintringsevne og varighet? Har vi eller kan vi utvikle sorter som gir stabil avling over år i et mer uforutsigbart klima? Klimaet endrer seg raskt - Utvikling av klimatilpassede plantematerialer tar år! Hvor står vi i dag? Kan vi ikke bare flytte sørlige sorter nordover? Tilgjengelige genressurser er begrensede

12 PLANTEFOREDLING KREVER: Genetisk variasjon (sorter, naturlige populasjoner, eksotisk materiale) Kryssing og seleksjon Sortsutvikling og markedsføring 12 Studier av lokale populasjoner av engsvingel på Bioforsk Løken i Valdres

13 VIKTIGE EGENSKAPER VED FOREDLING AV ENGVEKSTER Klimatilpasning (daglengde, temperatur) Overvintringsevne, toleranse overfor: Frost Isdekke Oversvømmelse Overvintringssopper Tørketoleranse Persistens (varighet) Fôrkvalitet Fordøyelighet Cellulose og lignin Protein Sukker/stivelse Fettsyrer NUE Nitrogen Use Efficiency Engsvingel Samspill med gjødsling og driftsteknikk (ant. slåtter, slåttetidspunkt) Flerårig raigras

14 Resultater fra offisiell verdiprøving Vågønes og Holt (Molteberg og Enger 2007). Nord-norsk timotei ikke lenger best i nord! Total tørrstoffavling i kg/daa og i prosent Sort/Avslutningsår 1992/ / Bodin/Vega Grindstad Dekning vår i prosent Bodin/Vega Grindstad Bøndene i Nord-Norge sier at de klimaet har endret seg så mye allerede at de ikke har sorter som er tilpasset!

15 Eksempel på utvikling av klimatilpassede sorter av artshybriden raisvingel (Festulolium) 15 Kilde: Arild Larsen, Graminor

16 Sorter av raisvingel på Vågønes Resultater fra offisiell verdiprøving Vågønes og Holt (Molteberg og Enger 2007). 16

17 GENETISKE RESSURSER EKSEMPEL FRA ENGVEKSTER 17 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

18 Innsamlede lokale populasjoner av engvekster i Norge Art Nord-Norge Sør-Norge Timotei Engsvingel Hundegras Rødkløver Kvitkløver 9 64 Kilde: Petter Marum, Graminor

19 Lokaliteter hvor engvekster er samlet inn Kilde: Petter Marum, Graminor

20 Antall populasjoner lagret i Nordgen Art Sorter Lokale sorter Ville pop Timotei Engsvingel Hundegras Flerårig raigras Rødkløver Kvitkløver Kilde: Petter Marum, Graminor

21 21 NOEN SORTER MARKEDSFØRT FRA GRAMINOR BASERT PÅ INNSAMLEDE GENRESSURSER Timotei: Noreng (2002), Lynne (2006), Lidar (2007), Lambada (2008) Engsvingel: Norild (2000) Flerårig raigras: Fennre (2003), Fia (2004), Fjaler (2006), Figgjo (2006), Trygve (2007), Ivar (2007), Fagerlin (2008) Kvitkløver Norstar (2000), Snowy (2000), Hilde (2007), Litago (2007), Stine (2008) Rødkløver Nordi 2x (1989), Lone 4x (2001), Reipo 4x (2002), Lea 2x (2002), Liv 2x (2002), Lasse 4x (2004), Lavine 4x (2007)

22 SPREDNING AV ENGSVINGEL I EUROPA DIVERSITETEN ER SVÆRT LITEN, BARE 3 VARIANTER I KLOROPLAST-DNA 22 S. Fjellheim et al. 2006, J. Biogeogr. 33:

23 23 Langsiktig utvikling av tilpasset plantemateriale? Hva er situasjonen i dag? Langsiktig utvikling av genressurser var tidligere en offentlig oppgave Norsk planteforedling utføres i dag av Graminor AS Det meste av genetisk variasjon som fantes i innsamlede lokale populasjoner er sannsynligvis utnyttet Det er behov for økt offentlig ansvar for utvikling av genressursene (foredlingsforskning, pre-breeding) Finnes ingen (svært liten) finansiering for dette i dag både i det norske systemet og i EU LMD må ta et ansvar for dette Behov for et langsiktig koordinert program for utvikling av plantematerialer tilpasset framtidig klima i Norge, spesielt der endringene kan bli størst og mest utfordrende

24 24 HVA BØR GJØRES FOR Å MØTE UTFORDRINGENE OG MULIGHETENE? Utvikle nye plantematerialer som grunnlag for nye sorter Øke fokus på pre-breeding Starte et program med innkryssing av eksotisk materiale og langvarig utprøving over flere år og steder Bør skje i nordisk regi

25 Takk for oppmerksomheten! 25

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011

Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte. Prosjekt VARCLIM. Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011 Plantemateriale for framtidig klima og driftsmåte Prosjekt VARCLIM Fagseminar agronomi Bodø, 21. oktober2011 Forskningsprosjektet VARCLIM Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring

Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Tilpassa plantemateriale for økning av matproduksjonen i et klima i endring Hurtigruteseminaret 26-27. november 2013 Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB Disposisjon Innledning

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord?

Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Hvorfor er det behov for planteforedling i nord? Magne Gullord, Graminor Nordområdekonferansen 2007, Bodø 8.-9. november Ansvalige institusjoner NLH-UMB Ås Vekstgrupper Finansiering Periode Korn, engvekster,

Detaljer

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli Endret klima nye muligheter - Behov for sortsutvikling Bjørn Mathisen Espen Haugland Odd Arne Rognli Arbeidsgruppe oppnevnt av Nordnorsk Landbruksråd Bjørn Mathisen, Bonde Hanne Østerdal, Landbruksdirektør

Detaljer

Genressurser i moderne planteforedling og forskning

Genressurser i moderne planteforedling og forskning Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor

Detaljer

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS

Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord. Idun Christie Graminor AS Vekster tilpasset nordnorske forhold. Graminors satsing i nord Idun Christie Graminor AS Graminor AS, en rask presentasjon Etablert 2002 Ansvar for all planteforedling i Norge Sortsrepresentasjon og Prebasisavl

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge

Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Framtidas behov for forskning og utvikling av klimatilpasset plantemateriale for Nord-Norge Strategier, satsinger, roller, ansvar, lokalisering Idun Christie Graminor AS Graminor Graminor AS AS - - 2002

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014

Detaljer

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES 92 A. Larsen og L. Østrem / Grønn kunnskap 7(4) Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen / arild.larsen@planteforsk.no

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei

Nye arter og sorter. Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver. Innledning. Noreng timotei Nye arter og sorter Frøavlsegenskapene til nye sorter av timotei og rødkløver Lars T. Havstad, Trygve S. Aamlid, Åge Susort, Gunhild Hommen, Anne A. Steensohn og Åsmund B. Erøy, Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon

Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon Planteforedlingens rolle for økt norsk matproduksjon På hvilke områder bør forskningsinnsatsen økes? Idun Christie Daglig leder Graminor AS Den første rapporten fra norsk foredling- 1905 Graminor, formål

Detaljer

Frøavl. Foto: Bjørn Molteberg

Frøavl. Foto: Bjørn Molteberg Frøavl Foto: Bjørn Molteberg Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 1 (2) 107 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - LARS T. HAVSTAD OG TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik lars.havstad@bioforsk.no

Detaljer

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima?

Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? Landbrukets bruk av klimadata og informasjon om fremtidens klima? - forskningsbehov fremover Ole Einar Tveito Meteorologisk institutt IPCC 5: Det har blitt varmere globalt IPCC 5: Det har blitt varmere

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 13 2011 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2010 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2010 A. Varieties

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Frøavl. Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 161 Foto: Trygve S. Aamlid 162 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2011-2012 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES

Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES 225 Felles europeisk foredling av raisvingel. EU-prosjektet SAGES European cooperation in breeding Festulolium. EU-project SAGES Arild Larsen 1) / arild.larsen@planteforsk.no Liv Østrem 2) 1) Planteforsk

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog

Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Bruk av foredlet frø - hva slags kunnskaper har vi? Tore Skrøppa Norsk institutt for skog og landskap NordGen Skog Skogfrøverket er ansvarlig for, og utfører den praktiske foredlingen Skog og landskap

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 8 Nr. 6 2013 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2012 A. er som er ferdig testet Results from the official variety testing in fodder crops 2012 A. Varieties

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Norsk korndyrking i framtida

Norsk korndyrking i framtida Norsk korndyrking i framtida Morten Lillemo Institutt for plantevitenskap NMBU-konferansen 28.05.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hvor kommer brødet vårt fra? 20-75 % fra norske kornåkre

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima 15.12.2011 Et arbeidsår

Detaljer

Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter

Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter Hvordan inkludere frøavlsegenskapene ved foredling av nye gras- og kløversorter How to include seed yielding ability in the breeding of new varieties of grass and clovers Kristin Daugstad Planteforsk Løken

Detaljer

Foto: Lars T. Havstad. Frøavl

Foto: Lars T. Havstad. Frøavl Foto: Lars T. Havstad Frøavl 216 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 8 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning - Lars T. Havstad / lars.havstad@planteforsk.no Trygve S. Aamlid / trygve.aamlid@planteforsk.no

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Gir økt temperatur økt matprodukjon?

Gir økt temperatur økt matprodukjon? Gir økt temperatur økt matprodukjon? Nils Vagstad Forskningsdirektør NIBIO Norsk Institutt for bioøkonomi 06.06.2016 1 1 JULI 2015: Tre institutter ble til NIBIO Ca 700 ansatte Hovedkontor campus Ås Lokaliteter

Detaljer

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO 1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,

Detaljer

Artar og sortar til eng og beite

Artar og sortar til eng og beite 69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving

Detaljer

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge

Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Forventede klimaendringer - betydninger for skogbruket i Norge Ole Einar Tveito Rasmus Benestad, Inger Hanssen-Bauer, Eirik J. Førland & Hans O. Hygen Meteorologisk institutt IPCC 5: Det blir varmere globalt

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Grasarter- og sorter til golfgreener

Grasarter- og sorter til golfgreener Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003 Vol.8 Nr.125 2004 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2003 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2003 B. Varieties that have not completed

Detaljer

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold

Plantearven. en del av vårt biologiske mangfold FOTO: LIV LØNNE DILLE Plantearven en del av vårt biologiske mangfold "Norge har et stort biologisk og genetisk mangfold av nytteplanter, både i natur og kultur. Nytteplantenes genetiske variasjon er en

Detaljer

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid?

Klimavinnere blant patogene sopper. Hva kan vi forvente fram i tid? Klimavinnere blant patogene sopper Hva kan vi forvente fram i tid? Halvor Solheim Norsk institutt for skog og landskap Eksempler > Rotkjuke granas verste fiende > Honningsopp den smarte opportunist > Furuas

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap

Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap Foredlingsmetoden fra plusstreutvalg og avkomtesting til molekylær genetikk! Øystein Johnsen, Skog og landskap St.meld. nr. 39; Klimautfordringene Regjeringen mener økt innsats i skogplanteforedlingen

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Prosjekt. Flisunderlag til husdyr (1610097) Prosjektleder: Odd Arild Finnes Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007 Rapport av Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt September 2007 Bilde 1. Flisblandet

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse

Frønytt 1-2015 18/02-15. Norsk Frøavlerlag inviterer til Frøavlskonferanse Frønytt 1-2015 18/02-15 Innhold: Frøavlskonferanse 11.mars - meld deg på Ny avtale mellom Norsk Landbruksrådgiving og Norsk Frøavlerlag Benytt www.froavlerlaget.no Til alle frøavlere Nytt år og nye muligheter,

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2016 A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 3 2017 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn Fôr og husdyr TITTEL/TITLE

Detaljer

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES?

HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? HVA VIL BONDEN GJØRE NÅR KLIMAET ENDRES? Arealbruksscenarier basert på møter i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet Inga Greipsland 18.10.2016. Fagsamling og oppfølging av vannforskriften. CATCHY WWW.BIOFORSK.NO/CATCHY

Detaljer