Jordbruksfrø Moelv Tlf et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG"

Transkript

1 Jordbruksfrø Moelv Tlf BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7

2 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning for å lykkes i grovfôrproduksjonen. En av disse er valg av arter/sorter enten i frøblanding eller som enkeltkomponenter. Frøblandingene består i stor grad av norske velprøvde sorter i forskjellige kombinasjoner, basert på Strand Unikorn s egne erfaringer samt forsøk og anbefalinger fra Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. Dette bør tilfredsstille de fleste bruksområder og geografiske beliggenheter i Norge. Vi tilbyr mer enn 30 forskjellige blandinger med ulikt innhold. I tillegg selges renfrø av de fleste sorter og arter til jordbruksformål som er tilpasset norsk klima. Som i 2011 var vekstsesongen i 2012 også vanskelig for frøavlen. Likevel vil Strand Unikorn, som tidligere år, tilby frøblandinger til alle formål for hele landet. Det vil ikke foreligge noe store nyheter og antall blandinger blir som forrige sesong. Noen mindre justeringer kan forekomme utfra sortstilgangen. Vi produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Flerårig raigras Engsvingel Bladfaks Engrapp Rødkløver Hundegras Hvitkløver Strandrør Rødsvingel Enghvein Vktig med valg av riktig sorter.

3 Fôrgras Timotei Dette er vår viktigste grasart. Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Timotei kan godt brukes i renbestand, men tradisjonelt inngår den i frøblandinger sammen med andre arter. Noreng: Svært vinterherdig sort, gir god avling. Mest aktuell i Nord-Norge og utsatte fjellstrøk. Gjenvekstevnen er begrenset. Vega: En vintersterk sort. Gjenvekstevne som Noreng. Kun i frøblanding 31-nordlig økogisk. Lidar: En ny vintersterk sort, gir stor avling med god kvalitet. Har omtrent lik gjenvekst evne som Grindstad. Har erstattet Vega, kan også delvis erstatte Grindstad i dal- og fjellbygdene i Sør-Norge. Grindstad: Svært yterik og robust sort. Hovedsort i hele Sør- og deler av Midt- Norge. Grindstad har svært god gjenvekstevne med stor stråandel. Ragnar: Svensk sort, tilpasset flatbygdene i Sør-Norge. Er bladrik og noe seinere en Grindstad. Engsvingel Denne hardføre, middels slitesterke og varige grasarten kan nyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår hovedsakelig som utfyllingskomponent i et bredt utvalg frøblandinger til både slått og beite. Fure: Norild: Minto: Kasper: Yterik sort, aktuell i Sør-Norge og i kystnære strøk. Nordlig sort med meget god vinterherdighet. Svensk sørlig sort. Med i frøblanding nr. 30/32 Øko sør/intensiv. Svensk nordlig sort. Med i frøblanding nr. 31 Øko nord. Engrapp Engrapp bør være med i frøblandinger brukt til kombinasjoner av eng til slått og beite. Engrapp etableres seint, best i engomløp lenger enn to til tre år. Knut: Hardfør norsk sort som har gitt gode resultater i forsøk. Monopoly: Vintersterk nederlandsk sort, har vist sin styrke i norske enger. Gir gode avlinger av fin kvalitet. Kupol: Svensk vintersterk sort, avling og kvalitet omtrent som Monopoly. Limagie: Tysk vintersterk sort, gir stor avling med god kvalitet.

4 Bladfaks Bladfaks har sin styrke i et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Den krever opplendt kalkrik jord, bruker litt tid på å etablere seg og kommer best til sin rett i langvarig eng. Bladfaks er først og fremst egnet til ensilering. Bør høstes tidlig for å oppnå god fôrverdi. Såing sammen med timotei bidrar til god avling fra første engår. Bladfakseng bør ikke vårbeites. Begrenset tilgang i Leif: God overvintringsevne med høyt avlingspotensiale. Carlton: Canadisk sort, avling og overvintring omtrent som Leif. Mye brukt tidligere. Hundegras Hundegras gir store avlinger hvis god tilgang på næringsstoffer og vann. En bør høste tidlig for å opprettholde god kvalitet. Hundegraset starter veksten tidlig om våren, og er aktuell for de som ønsker tidlig beite/slått. Ensilering med minst tre slåtter er ellers hovedbruksområdet. I utsatte strøk kan hundegraset gå lettere ut enn f. eks. timotei. Arten er utsatt for bladflekksykdommer. Frisk: Hovedsort i markedet. Relativt sterk mot bladflekksykdommer. Strandrør Strandrør er særlig godt egnet på myrjord. Det kraftige rotsystemet gjør at bæreevnen øker. Strandrør nyttes vesentlig til ensilering. Såing på godt opptørket jord, og innblanding av noe timotei i såfrøet, bidrar til god etablering. Strandrør kan gi store avlinger, men må høstes tidlig for å unngå for trevlete og lite smakelig fôr. Begrenset tilgang i Lara: Eneste sort på markedet, gir svært stor avling og har god overvintringsevne.

5 Rødsvingel Rødsvingel er en relativ vinterherdig og nøysom art som vokser over hele landet. Den konkurrerer godt under tørre forhold og på mindre næringsrik jord. Lite smakfull og ingen stor art til fôr. Ble tidligere brukt i artsrike slåtteenger og beite, men er nå kun med i vår allsidige frøblanding nr. 5. Arten fåes imidlertid som renfrø og brukes i dag mest innen grøntanlegg, fra golfgreener til ekstensive grasarealer. Leik: Frigg: Opprinnelig en vintersterk og varig fôrsort. I dag mest brukt til ekstensive grasarealer. En meget tett og vintersterk sort som egner seg best til plen og andre grøntanleggsarealer. Enghvein Enghvein et bladrikt, småvokst, varig og vintersterkt gras som går over hele landet. Stiller små krav til jord og næringstilstand. Arten er mest aktuell til beite på karrige områder. Er med i frøblanding nr. 7 og fåes som renfrø. Brukes mest i ulike blandinger til plen og grøntanlegg. Leikvin: Opprinnelig en vintersterk slått-/ beitesort som i dag brukes mest i naturblandinger og blandinger til ekstensive grasarealer. Nor: En vintersterk sort som gir tett bestand og tett grasdekke. Brukes mest til plen og ekstensive grasarealer. Strandsvingel Strandsvingel er kjent fra utlandet som et tidlig, svært høytytende gras med stor toleranse for både tørke og oversvømmelser, men med lavere fôrverdi enn raigras. Nyere sorter er imidlertid utviklet med senere skyting og bedre fordøyelighet. Flere er nå på nivå eller bedre enn engsvingel i kvalitet og utvikling. Har noe sen etablering, men stor gjenvekstevne. Anvendes både til beite og slått, men bør høstes tidlig. Kora: En svært yterik og vintersterk sort i norske og finske forsøk. Ligner Hykor raisvingel av utseende. Ikke lagervare i år. Hykor: Strandsvingeltype innen kryssningsarten raisvingel, se omtale under raisvingel.

6 Flerårig raigras Flerårig raigras (engelsk raigras) gir store avlinger av svært god kvalitet. Svakheten er dårlig overvintringsevne, men første og andre år går oftest godt. Selv med litt dårlig bestand etter vinteren og evt. en redusert førsteslått, tar den fort igjen det forsømte i andre og tredje slåtten. Flere mer robuste, bl.a. norske sorter gjør imidlertid arten mer aktuell også for innlandet, da i første rekke som innslag i en frøblanding. Mest utenlandske sorter, men norske sorter er i oppformering og i salg. Calibra: Dansk yterik og halvtidlig tetraploid sort med middels god overvintringsevne. Figgjo og Norske, yterike og halvtidlige tetraploide sorter med over- Tryggve: vintringsevne vel så god som Calibra. Picaro: Nederlandsk, sen diploid sort med moderat overvintringsevne, går best på Sør-Vestlandet. Gir et tett grasdekke og passer godt til beite. Aston Energi: Nederlandsk, halvtidlig tetraploid sort med høyt sukkerinnhold og høy fordøyelighet. Hevder seg best på Vestlandet. Italiensk (toårig) raigras Et toårig (vinterettårig) gras som brukes som ettårig på grunn av dårlig overvintringsevne. Har moderat tilvekst etter såing, men svært god gjenvekst utover sommeren og høsten. Det setter begrenset med frøstengler i såingsåret og kvaliteten beholdes dermed over et lengre intervall enn det som er tilfellet for westerwoldsk raigras. God fortørking kreves dersom italiensk raigras skal ensileres. Et godt alternativ er å blande italiensk- og westerwoldsk raigras, slik at andelen struktur øker. Setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Mondora: Tidlig, raskt etablerende sort med god gjenvekstevne. Stor stråandel, ca % i Sør-Norge. Meritra: Gir stor avling, middels stråandel, ca 15 % i Sør-Norge. Fabio: Robust sort, lav stråandel, ca 5-10 % i Sør-Norge. Macho og Bladrike sorter, med svært lav stråandel, ca 5 %. Barpluto: Sortene beholder høy fôrkvalitet over et langt tidsrom, inngår i flere grønnfôrblandinger. Aktuell som underkultur.

7 Westerwoldsk (ettårig) raigras Et ettårig gras som etablerer seg raskt om våren. Vil etter vekstdøgn sette rikelig med frøstengler. Kvaliteten synker derfor raskt etter skyting. Til ensilering, høstet på rett tidspunkt, er det westerwoldske raigraset svært verdifullt. Setter pris på næringsrik jord med god vanntilgang. Bartigra: Swale: Vår hovedsort ved siden av Swale. Har rask etablering, gir stor avling og god tilvekst. En lovende svensk sort, avling og kvalitet vel så bra som Bartigra, litt senere. Raisvingel og hybridraigras: Raisvingel er flerårig gras og en kryssing av ulike typer raigras- og svingeltyper. Målet er å oppnå raigraset sin kvalitet og svingelens overvintringsevne. I markedet finnes det nå både raigrastyper og svingeltyper (strandsvingel). Raisvingel, spesielt svingeltyper, kan være tyngre å etablere enn raigras. Raisvingel er best egnet til ensilering. Hybridraigras er en artskryssing mellom italiensk raigras og flerårig raigras. Resultatet blir kryssinger som gir gode avlinger med god fôrkvalitet, men overvintringsevnen kan bli redusert. Hykor: Lofa: Hybrix: Strandsvingeltype som starter veksten tidlig om våren. Sorten har stor gjenvekstevne etter slått og både tre og fire slåtter er oppnåelig. Må høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten. Raigrastype (italiensk) som gir store avlinger, men har svak overvintringsevne. Hybridraigras med høyt avlingspotensiale og moderat overvintringsevne. Brukes noe i frøblandinger spesielt for kystnære, milde strøk.

8 Kløver og luserne Rødkløver Rødkløver inngår i mange frøblandinger med en mindre andel. Den fikserer nitrogen og tilfører ekstra protein og mineraler i grovfôret. Trives best på jord i god hevd. En andel på % kløver i grovfôret hever kvaliteten betydelig med tanke på smakelighet og innhold av næringsstoffer. Rødkløver går fort ut etter to år, ved sterk N-gjødsling, sein slått og beiting. Begrenset tilgang i Reipo: Lea: Rajah: Norsk tetraploid sort med størst avling og best vinterherdighet blant markedssortene. Hovedsort i områder der rødkløver er mest utsatt for vinterskade/utgang. Norsk diploid, yterik og vintersterk sort. Egner seg best i Sør- Norge, men går også nordover. Gir større avling enn Nordi og har erstattet denne. Dansk diploid, yterik sort, som har noe svakere overvintringsevne enn de norske. Er best egnet i Sør-Norge eller kystnære strøk. Selges også som renfrø i Alsikekløver Alsikekløver gir ikke like stor avling som rødkløver. Den slår imidlertid ofte bedre til på noe rålendt jord, og takler jord med lav ph bedre enn rødkløver. Tidligere ønsket flere denne kløveren i eng til høy. Alsikekløver har tynne, bladrike stengler som beholder en frisk grønn farge også etter tørking. Frida: Svensk, sort med god vinterherdighet og som kan anbefales over hele landet. Alsike vs rødkløver

9 Hvitkløver Hvitkløver er et verdifullt innslag i alle frøblandinger til beite. Forsøk viser også positive resultater ved innslag av hvitkløver i frøblandinger beregnet for ensilering. Milkanova: Dansk, høyvokst sort. Passer best i lavlandet og langs kysten. Norstar og Lavtvoksende, småblada og vintersterke sorter. Kan også brukes Undrom(S): som underkultur. Litago: Ny norsk lovende høyvokst sort. Svært begrenset tilgang. Luserne Luserne trives best på jord i god hevd med ph over 6 og under klimatisk gode forhold i Sør-Norge. Luserne tåler hyppig slått, har svært dyptgående rotsystem og er tørkesterk når den først er etablert. Luserne er aktuell i renbestand eller i blanding med andre arter. Arten fikserer nitrogen fra lufta, og frøet bør smittes med en bakteriekultur før såing, hvis det er lenge siden den har vært dyrket. Live: Norsk vintersterk sort produsert i Canada.

10 Grønnfôrvekster og alternative vekster Grønnfôrraps Grønnfôrraps vokser fort og kan gi store avlinger etter døgn. Den trives best på jord i god hevd med god næringstilgang. Kombinasjonen raps og rålendt, tett jord er et dårlig valg. Arten er svak mot klumprot. Fôrraps er en populær vekst til sau som på høsten tas ned fra fjellbeite. Solan: Barcoli: Bladrik og middels høyvokst sort, mest aktuell til beiting. Bladrik, men mer høyvokst sort enn Solan. Bør brukes dersom avlinga skal ensileres. Fôrmargkål Fôrmargkål krever en veksttid på minst 120 døgn, mer for å gi full avling. Veksten gir et fôr med god kvalitet og smakelighet. Som for fôrraps trives den best på jord i god hevd med god næringstilgang. Arten dyrkes i renbestand til ensilering eller direkte oppfôring. Den tåler frost. Inka: Tysk sort, stengler og blad som tidligere brukte Grüner Angeliter, men gir større avling Andre grønnfôrvekster Av andre grønnfôrvekster kan følgende tilbys: Fôrnepe Fôrbeter Fôrreddik Fôrerter Fôrvikker Fôrmais Alternative vekster Av alternative vekster kan vi tilby følgende: Perserkløver Tirlitunge Oljelin Honningurt Jordkløver Gule lupiner Spinnelin Vintervikker Blodkløver Blå lupiner Karve Sikori(urt) Pimpernell(urt) Kontakt oss for mer informasjon på telefon eller se Honningurt

11

12 Anbefalte såmengder Kg/daa Grønnfôrvekster Raigras 3,0 4,0 Fôrraps 0,5 2,0 Fôrmargkål 0,3 0,5 Økonomiblanding, Strand Unikorn (Nr ) 15,0 17,0 Ettårig silo/beiteblanding (Nr ) 3,0 4,0 Raigras som fangvekst 0,7 1,0 Grønngjødselblanding (Nr. 50) 7,0 8,0 Pionerblanding (Nr. 51) 3,5 (alt. 7-8) Eng til fôr og beite Timotei 2,0 2,5 Engsvingel 2,0 3,0 Hundegras 2,5 3,0 Bladfaks 4,0 5,0 Strandrør 2,5 3,0 Strandsvingel 2,5 3,0 Timotei/kløver 2,0 2,5 Timotei/engsvingel/kløver + (raigras) 2,5 3,0 (3,5) Bladfaks/timotei/kløver 4,0 5,0 Grønnfôr av korn Korn + erter 16,0 + 8,0 Korn + raps 12,0 + 1,0 Korn + raigras 16,0 + 3,0 Alternative vekster, flerårige Luserne 2,0 3,0 Tiriltunge 1,5 2,0

13 Anbefalte såmengder Kg/daa Alternative vekster, ettårige Alexandrinerkløver 3,0 3,5 Perserkløver 1,5 2,0 Jordkløver 2,5 3,0 Blodkløver 2,5 3,0 Vintervikker 10,0 15,0 Grønnforvikker 10,0 15,0 Åkerbønner 30,0 35,0 Sennep, gul 1,5 2,0 Lupin, gul 15,0 20,0 Lupin, blå 15,0 25,0 Lupin, hvit 20,0 30,0 Bokhvete 8,0 10,0 Honningurt 1,0 1,5 Spinnelin ca. 15,0 Oljelin ca. 8,0 Karve 1,0-1,5 Mais: En pakke til 5-6 daa / frø pr. daa / 2,5-3,0 kg pr. daa

14 Valg av frøblanding til eng og beite Valg av riktig frøblanding fortjener nøye vurdering! Først og fremst må man vurdere hvilke krav man har til overvintringsevnen til frøblandingen. Videre vurdere om frøblandingen skal dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørke- eller flomutsatt areal, bruk av husdyrgjødsel, jordas bæreevne, lokale klimaforhold og lignende. Man bør også ha følgende punkter i tankene når man skal velge frøblanding:

15 Blanding til slått: En god blanding til eng for surfôr består i første rekke av timotei og engsvingel, med eller uten rødkløver. Blandinger for mer intensiv drift bør inneholde en større eller mindre andel flerårig raigras, eventuelt hundegras. Blanding til beite: Man bør ha med vekstvillige, til dels aggressive arter, som tåler tråkk og som har stor gjenvekstevne. Engrapp og hvitkløver bør være med. Engrapp binder jorda godt med underjordiske utløpere. Hvitkløver, spesielt en småbladet sort som Norstar tåler beiting godt, og har med sine overordiske uløpere en formidabel evne til å bre seg utover og skape et tett platedekke. De ulike typer raigras er også svært verdifulle beitegras. Ønsket grovfôrkvalitet og varighet: Høsteregimet må tilpasses ytelsesnivået. Dersom man vil ha kvalitetsfôr med høy fôrenhetskonsentrasjon, må man høste tidlig selv om dette evt. kan svekke timoteien og varigheten av enga. Det er fornuftig å velge en bred sammensatt frøblanding dersom planen er et «varig» areal til slått eller beite. Raskere engomløp, kanskje ned mot to år, tilsier at det er fornuftig å velge en enkel sammensetning med færre arter. Da vil det også være enklere å bestemme optimalt høstetidspunkt ut fra utvikling på plantene. Økt bruk av blandinger med flerårig raigras tilsier også mer kortvarig eng av bedre kvalitet. Grasartene skyter grovt sett i denne rekkefølgen: Engrapp > hundegras > raisvingel > engsvingel > flerårig raigras > bladfaks > timotei Stor innslag av engrapp i enga tilsier dermed tidligere slått enn eng bestående bare av timotei. Engbelgvekster: Kløver hever utvilsomt både kvalitet og smakelighet på grovfôret. Hovedregelen er derfor at innslag av engbelgvekster i frøblandingen anbefales. Noen har likevel et intensivt driftsopplegg med kortvarig eng som gjør at belgvekster ikke er så aktuelt. Lykke til!

16 Frøblandinger til alle formål! På de neste sidene kan du velge mellom over 30 frøblandinger. Eng- og beiteblandinger for hele landet Spesialblandinger Frøblandinger til økologisk produksjon Grønnfôrblandinger Beiteblanding m/perserkløver Surfôrblanding m/perserkløver Grønngjødselblandinger Valget er ditt! Vi hjelper deg gjerne med valget hvis du har behov for det. Telefon Det kan forekomme mindre justeringer i frøblandingene avhengig av tilgang på frø. Se for detaljert og oppdatert informasjon.

17 Frøblanding nr % Timotei Noreng 20 % Engsvingel Norild Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Nord-Norge og utsatte fjellstrøk Surfôr og høy. En hardfør og svært vintersterk blanding uten kløver. Inneholder bl.a. Noreng, vår mest vintersterke timoteisort. Spesielt godt egnet for Nord-Norge og fjellstrøk i Sør-Norge. Frøblanding nr. 2 Frøblanding nr % Timotei Noreng 25 % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Utgått Surfôr, beite og høy. En svært anvendelig blanding uten kløver for nordlige strøk, samt utsatte fjellbygder i Midt- og Sør- Norge. Inneholder nordnorske og vintersterke sorter av timotei og engsvingel. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Kan også erstatte frøblanding nr. 7. Surfôr, (evt. beite). En «sørnorsk» blanding tilpasset kyststrøk i Nordland/Troms med lang vekstsesong. Består av vintersterke sorter som gir store avlinger i både 1.- og 2. slått. I år tilsatt 10 % Reipo rødkløver. Frøblanding nr % Timotei Noreng 20 % Timotei Lidar 15 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødsvingel Leik 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Norstar Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Surfôr og beite (evt. høy). En god og mye brukt blanding med kløver for utsatte fjellområder og nordlige strøk. En bred sammensetning, bestående av vinterherdige sorter, gir muligheter ved ønske om langvarig eng. Innslag av engrapp og hvitkøver gjør den godt egnet til beiting. Kløveren gir generelt kvalitetsøkning av fôret. En liten andel hardfør rødsvingel, sikrer varigheten av enga ved tørre og skrinne forhold.

18 Midt-Norge og utsatte fjell- og dalstrøk i Sør-Norge Frøblanding nr. 6 Frøblanding nr % Timotei Lidar 20 % Engsvingel Norild 15 % Engrapp Monopoly 5 % Enghvein Leikvin Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Lidar 25 % Engsvingel Norild 10 % Engrapp Monopoly 10 % Hvitkløver Norstar/Undrom Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Lidar 40 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure 10 % Rødkløver Lea Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Utgått Surfôr, beite og høy. En blanding som egner seg godt til sauebruk, der det beites noe. Ligner frøblanding nr. 3, men har engkvein i tillegg. Populær i Sør-Trøndelag, spesielt Oppdalsregionen. Surfôr, beite (evt. høy). En hardfør og allsidig sortsblanding med hvitkløver for høyereliggende strøk i Midt- og Sør-Norge. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen sammen med hvitkløver også godt egnet til beiting. Surfôr og høy. En god blanding uten kløver for dalstrøk i Midt- og Sør-Norge. Brukes en del både i Trøndelag og Ottadalen. Består av både sør- og nordnorske sorter, noe som gir den et bredt bruksområde. Surfôr og høy (evt. beite). En svært anvendelig blanding, lik frøblanding nr. 9, men med kløver. Aktuell over store deler av Midt-Norge og dalstrøka i Sør- Norge. Populær i Gudbrandsdalsområdet, Østerdalen, samt Sør- og Nord- Trøndelag. Frøblanding nr % Timotei Lidar 30 % Timotei Grindstad 10 % Engsvingel Norild 10 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Monopoly 5 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Surfôr, beite (evt. høy). En robust og varig blanding bestående av flere sørlige sorter. Egnet for både Midt-Norge og dalstrøka i Sør- Norge. Inneholder både rød- og hvitkløver som hever fôrkvaliteten. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen sammen med hvitkløver godt egnet til beiting.

19 Lite utsatte områder i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet Frøblanding nr % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Engrapp Kupol Såmengde: 2,0-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Knut 5 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Surfôr, beite og høy. En god blanding uten kløver. Består av yterike sorter og brukes mye på Øst- og Vestlandet, bl.a. til høy og høyensilage. Innslag av engrapp fyller ut engbunnen og gjør blandingen også godt egnet til beiting. Surfôr, beite og høy. En vinterherdig og allsidig blanding med yterike sorter og kløver. Passer godt og brukes mye i hele Sør- Norge. Inneholder både engrapp og kløver, noe som gjør den godt egnet til produksjon av både surfôr og høy og kombinasjoner slått/ beite. Frøblanding nr % Timotei Grindstad 25 % Engsvingel Fure 5 % Rødkløver Lea 5 % Rødkløver Rajah Såmengde: 2,0-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Fl.årig raigras Trygve 10 % Rødkløver Rajah Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 15 % Engrapp Limagie 10 % Fl.årig raigras Calibra 5 % Fl.årig raigras Figgjo 10 % Fl.årig raigras Picaro 10 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Surfôr og høy (evt. beite). En yterik blanding med kløver. Blant våre mest populære frøblandinger for hele Sør-Norge. Kombinasjonen timotei, engsvingel og rødkløver gir ved riktig slåttetid et svært godt surfôr. Surfôr (evt. beite). En blanding med bl.a. en mindre andel kløver og flerårig raigras. Tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør-Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakligheten på fôret uten at det dominerer. Surfôr og beite. En blanding mye lik frøblanding nr. 15, men i tillegg med hvitkløver, engrapp og økt andel flerårig raigras, bl.a. diploide Picaro. Dette gjør den godt egnet til beite av god kvalitet. Passer best for de mer intensive husdyrområdene i de klimatisk beste strøk i Sør-Norge og langs kysten.

20 Lite utsatte områder i Sør- og Midt-Norge og på Vestlandet Frøblanding nr. 17 m/kun timotei 40 % Timotei Grindstad 40 % Timotei Lidar 20 % Timotei Ragnar Såmengde: 2,0-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure Såmengde: 2,5-3,0 kg/daa Frøblanding nr % Fl.årig raigras Calibra 15 % Fl.årig raigras Aston Energi 5 % Fl.årig raigras Picaro 10 % Hybridraigras Hybrix 5 % Ww. raigras Bartigra 10 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Høy. En ren timoteiblanding med utvalgte sorter som sikrer både avling og kvalitet. Utmerket til høy for hest. Går godt i det meste av landet. Surfôr og høy. En enkel blanding uten kløver. Passer godt i hele Sør-Norge. Surfôr og beite. En raigrasbasert blanding med hvitkløver. Best egnet til kortvarig eng i lavereliggende kystnære områder i Sør-Norge og Vestlandet. Spesielt for intensiv drift og hyppige slåtter/avbeitinger. Brukes mest på Jæren. Frøblanding nr % Fl.årig raigras Figgjo 50 % Hundegras Frisk Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Frøblanding nr % Bladfaks Carlton 25 % Timotei Lidar 20 % Timotei Grindstad Såmengde: 3,5-5,0 kg/daa Spesialblandinger Surfôr. En tidlig og intensiv spesialblanding med norske sorter av raigras og hundegras. Passer best for de i klimatisk bedre strøka i Sør-Norge og langs kysten. Blandingen har rask vekstrytme og stor gjenvekstevne. Surfôr. En varig og svært tørkesterk spesialblanding med bladfaks tilpasset Gudbrandsdalen. Timotei er med i blandingen da bladfaks etablerer seg seint og gir tett bestand først etter 1-2 år. Må høstes tidlig for å opprettholde kvalitet. Frøblanding nr % Timotei Grindstad 30 % Strandsvingeltype Hykor 10 % Fl.årig raigras Trygve 10 % Rødkløver Reipo Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Ønskes Luserne tilsettes det 5 kg for hver 25 kg s av blandingen Surfôr. En blanding som kombinerer kvalitet og høy avling. Best tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør- og Midt-Norge og lang kysten. Sortsvalget innen timotei, raigras og kløver er valgt ut fra kvalitet og overvintring. Blandingen bør høstes tidlig for å opprettholde kvaliteten.

21 Spesialblandinger Frøblanding nr % Fl.årig raigras Calibra 10 % Fl.årig raigras Picaro 20 % Hybridraigras Hybrix 15 % Raisvingel Lofa Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Frøblanding nr. 24 Surfôr og beite. En spesialblanding med raigras og raisvingel (raigras type) til reparasjon, fornying og forlengelse av eksisterende eng og beite. Tilpasset områder med intensiv drift i lavereliggende og kystnære strøk. Brukes mye på Sør- Vestlandet. Kan også være et alternativ til frøblanding nr. 19. Utgått. Frøblanding nr % Timotei Grindstad 20 % Engsvingel Fure 10 % Fl.årig raigras Calibra 10 % Raisvingel Lofa Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr % Timotei Lidar 15 % Timotei Grindstad 8 % Hundegras Frisk 25 % Strandsvingeltype Hykor 15 % Engrapp Knut/Limagie 10 % Rødsvingel Leik 5 % Engkvein Leikvin 5 % Luserne Live 1 % Tiriltunge Bull 1 % Urter Sikori 1 % Urter Pimpernell 1 % Urter Karve Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Surfôr. En spesialblanding, som ligner frøblanding nr. 15, men er uten kløver og med en mindre andel raisvingel (raigras type). Blandingen er tilpasset Vestlandet og kystnære strøk. Gir store avlinger i Rogaland. Strand Horse Mix Slått og beite. Spesialblanding til hest med utgangspunkt i mye struktur (fiber), lavt fruktaninnhold ( lav karbo - sammenlignet med sukkerholdige grasarter) og god vinterherdighet. Blandingen er satt sammen av vesentlige norske sorter og valg av arter er gjort i forhold til tilsvarende utenlandske fôrblandinger til hest. Blandingen går godt i hele landet, passer bra til høy, har en bra slitestyrke (strandsvingel og engrapp) og passer dermed også godt ved mye beiting og tråkk. Spesielt strandsvingel, hundegras og timotei sorten Grindstad gjør blanding strukturholdig. I tillegg er den fri for sukkerholdig raigras som er lite vinterherdig og ikke alltid egnet til hest.

22 Frøblandinger til økologisk produksjon Frøblanding nr. 30 Sørlig øko 55 % Timotei Grindstad ØKO 20 % Engsvingel Minto ØKO 10 % Engrapp Kupol 10 % Rødkløver Lea 5 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr. 31 Nordlig øko 55 % Timotei Vega ØKO 20 % Engsvingel Kasper ØKO 10 % Engrapp Monopoly 10 % Rødkløver Reipo 5 % Hvitkløver Undrom Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Frøblanding nr. 32 Intensiv øko 55 % Timotei Grindstad ØKO 20 % Engsvingel Minto ØKO 10 % Fl.årig raigras Figgjo 10 % Rødkløver Rajah 5 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 2,5-3,5 kg/daa Surfôr, beite og høy. En varig og allsidig blanding for Sør-Norge og gode strøk i Midt-Norge. Blandingen består av yterike sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio] Surfôr, beite og høy. En vintersterk og allsidig blanding for utsatte og nordlige strøk. Blandingen består av vinterherdige sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio] Surfôr. En yterik, intensiv og allsidig blanding med en mindre andel flerårig raigras. Tilpasset de klimatisk bedre strøk i Sør- Norge og langs kysten. Andelen raigras gir god gjenvekstevne, hever kvaliteten og bedrer smakligheten på fôret uten at det dominerer. Blandingen består av yterike sorter og inneholder minimum 70 % økologisk såvare. [Godkjent av Debio] Frøblandinger Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster Frøblanding nr % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 10 % Sommervikker Nitra/Aneto 10 % Italiensk raigr. Macho/Meritra Såmengde: 15,0-20,0 kg/daa Økonomiblanding, bygg m/raigras Blandingene bør høstes senest to uker etter at kornet skyter. Korn og belgvekster utfyller hverandre godt som fôr. Ert er en god forgrøde, og konkurrerer godt mot ugras. Italiensk bladrikt raigras gir vekst videre utover høsten.

23 Frøblandinger Grønnfôr, Grønngjødsling, Fangvekster Frøblanding nr % Bygg Brage 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Nitra/Aneto Såmengde: 15,0-20,0 kg/daa (lavest som dekkvekst) Frøblanding nr % Havre Belinda/Akseli 40 % Grønnfôrert Bohatyr/Javlo 15 % Sommervikker Nitra/Aneto Såmengde: 15,0-20,0 kg/daa (lavest som dekkvekst) Frøblanding nr % It. raigras Macho 15 % Persekløver Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Frøblanding nr % W.w. raigras Swale 45 % It. raigras Meritra/Mondora 5 % Persekløver Såmengde: 3,0-4,0 kg/daa Frøblanding nr % Sommervikker Nitra/Aneto 35 % It. raigras Macho 5 % Persekløver 5 % Hvitkløver Milkanova Såmengde: 7,0-8,0 kg/daa Frøblanding nr % Vintervikke (Lodnevikke) 20 % Italiensk raigras Meritra 18 % Blodkløver 18 % Honningurt Såmengde: 4,0-7,0 kg/daa Økonomiblanding, bygg u/raigras Grønnfôrblanding som gir en høsting. Kan også gjerne brukes som dekkvekst siden den ikke inneholder raigras. Økonomiblanding, havre u/raigras. Lik frøblanding nr. 41, men med havre i stedet for bygg. Fraværet av snerp kan være positivt i fôringssammenheng, og havre gir økt fleksibilitet i forhold til høstetidspunkt. Akseli er en bladrik og tidlig havresort. Beiteblanding med italiensk raigras Blandingen er svært godt egnet til beiting og direkte oppfôring. Det italienske raigraset har svært liten andel strå. Surfôrblanding med w.w.- og italiensk raigras Blandingen egner seg best til ensilering. Består også av en liten andel Persekløver. Grønngjødselblanding Såes om våren i høsteåret, og opptar arealet gjennom sesongen. Moldes ned om høsten eller neste vår. Pionerblandingen Denne blandingen, som er sammensatt av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og FMLA Buskerud, blir mer og mer populær. Blandingen brukes som jordstruktur forbedrer, jordløsner og grønngjødsling. Interessant både for konvensjonelle og økologiske dyrkere.

24 Egenskaper til de viktigste flerårige grasartene. Sort Vinterherdighet Varighet Smakelighet Bør såes i Timotei Engsvingel Strandsvingel Hundegras Bladfaks Strandrør Engrapp Engkvein Flerårig raigras Raisvingel Rødsvingel Rødkløver Alsikekløver Kvitkløver Meget god Meget god Middels Middels Middels Middels Meget god Meget god Svak Svak Meget god Middels Middels Svak Middels langvarig (Middels) langvarig Langvarig Kortvarig Langvarig Langvarig Langvarig Langvarig Kortvarig Kortvarig Langvarig Kortvarig Kortvarig Middels langvarig Svært god God God Brukbar God Dårlig God God Svært god God Dårlig God God Svært god Blanding/renbestand Blanding Blanding Blanding/renbestand Blanding/renbestand Renbestand Blanding Blanding Blanding/renbestand Blanding/renbestand Blanding Blanding Blanding Blanding De ulike egenskaper forutsetter normale forhold, riktig driftsteknikk og riktig høstetidspunkt.

25 Egenskaper til de viktigste flerårige grasartene. Sort Voksemåte Krav til jordart Krav til råme Timotei Engsvingel Strandsvingel Hundegras Bladfaks Strandrør Engrapp Engkvein Flerårig raigras Raisvingel Rødsvingel Rødkløver Alsikekløver Kvitkløver Strågras Bladgras Bladgras Bladgras Strågras/jordstengler Strågras/jordstengler Bladgras Strågras Bladgras Bladgras Bladgras Høytvoksende Høytvoksende Krypende All jord unntatt sandjord Tung og næringsrik jord Næringsrik leirjord Ikke myr el. tørkesvak sandjord Opplendt, kalkrik jord Rålendt mark Næringsrik, kalkrik jord Lite kravfull Kravfull Kravfull Lite kravfull Tyngre jord ph>5,8 Tyngre jord ph>5,9 Rålendt jord Tørkesvak Tørkesvak Tørkesterk Middels tørkesterk Tørkesterk Middels tørkesterk Tørkesvak Tørkesterk Tørkesvak Middels tørkesvak Tørkesterk Tørkesterk Tørkesterk Middels tørkesterk De ulike egenskaper forutsetter normale forhold, riktig driftsteknikk og riktig høstetidspunkt. Driftsmåte Slått Slått/beite Slått/beite Slått/beite Slått/beite Slått Beite/slått Beite/slått Slått/beite Hyppige slåtter Beite/slått Slått, ikke for tidlig Slått, ikke for tidlig Beite Høstinger

26 Egenskaper til grønnfôrvekster i renbestand Sort Fôrraps Fôrredik Grønfôrnepe Fôrmargkål Italiensk raigras Westerwoldsk raigras Antall slåtter /1+beite /1+beite Bruksområde Direktefôring/beite/(ensilering) Direktefôring/(beite) Direktefôring/beite Direktefôring/ensilering Direktefôring/(ensilering/beite) Direktefôring/beite/(ensilering) Veksttid, dager Normalavling, Fem Såmengde, kg/daa (radavst.) 1,0-1,2 (12,5 cm) 0,6+0,8 (40-50cm) 2,0 (12,5 cm) 0,3 (60 cm) 0,5 (25 cm) 0,8-0,4 (12,5-60 cm) 3-4 (12,5 cm) 3-4 (12,5 cm)

27 Egenskaper til aktuelle grønnfôrblandinger. Sort Korn+erter(+vikker) Korn+erter+raigras Korn+forraps Korn+fôrraps+raigras Korn+raigras Fôrraps+raigras Fôrraps+vikker (sau) Antall slåtter beite Bruksområde Direktefôring/ensilering Direktefôring/ensilering+slått/beite Direktefôring/ensilering Direktefôring/ensilering+slått/beite Direktefôring/ensilering+slått/beite Direktefôring/beite Direktefôring/beite Veksttid, dager Normalavling, Fem/daa Såmengde, kg/daa 10+9 (9+7+3) ,8 8+0, ,0+4 1,2+4

28 Frø til plen og grøntanlegg Etablering av vakre plener og grøntanlegg kan være vanskelig. Det viktigste for å sikre et flott, grønt resultat er et grundig arbeid med arealet der plenen skal etableres. Gjør du dette på en grundig måte gjenstår valget av type plenfrø, før du kan lene deg tilbake og vente på at det grønne teppe skal etableres. Tar du de riktige valgene, skaper du noe som vil gi glede i mange, mange år framover! Ved Strand Unikorn sitt moderne frøblanderi i Moelv pakkes grasfrø til følgende typer grøntanlegg: Parker Veiskråninger Fotballbaner Naturområder Torvtak Hage/Villa Golfbaner (green, tee, fairway og rough) Spesialblandinger

29 Trivsel for hus og hage: KVALITETSFRØ Vi komponerer og blander også frøblandinger til alle typer grøntanlegg! 2390 Moelv Tlf Fax E-post: et selskap i Norgesfôrk jeden

30 Frø til plen og grøntanlegg Plenfrø Standard Såmengde: 1,0-1,5 kg/100 m 2 25 % Rødsvingel Maritza 20 % Rødsvingel Calliope 20 % Rødsvingel Olivia 15 % Rødsvingel Leik 15 % Engrapp Yvette 5 % Engkvein Tracenta/Nor Det beste valget til mange av privathagene. Gir en finbladet, tett og fin prydplen. Plenfrø Standard har god slitestyrke, liten tilvekst og tåler også tørkeperioder. Frøblandingen setter få krav til voksestedet, og har et moderat vedlikeholdsbehov. Plenfrø Robust Såmengde: 1,3-2,0 kg/100 m 2 20 % Rødsvingel Calliope 25 % Rødsvingel Olivia 10 % Rødsvingel Cezanne 15 % Engrapp Miracle 15 % Engrapp Yvette 15 % Engrapp Conni Det beste valget til plen med større aktivitet i form av sport og lek. Plenfrø Robust har solid slitestyrke. Engrapp med mange underjordiske utløpere armerer grasmatta. Blandingen vokser aller best på mer solfylte områder der den bør gjødsles og klippes regelmessig. Vanningsbehovet er moderat. Plenfrø Hurtigetablerende Såmengde: 1,3-2,0 kg/100 m 2 20 % Raigras Bargold 20 % Raigras Versuvius 20 % Rødsvingel Calliope 15 % Rødsvingel Frigg 25 % Engrapp Miracle Det beste valget for å reparere skader i plen eller til ettersåing. Skader kan oppstå etter tøffe vintre eller etter slitasje gjennom en sesong. Plenfrø Hurtigetablerende inneholder raigras som spirer og etablerer seg raskt. Ettersåing er aktuelt i alle plener for å holde grasdekket ungt og tett. Ugras og mose får da også større problemer med å finne fotfeste.

31 Frø til plen og grøntanlegg Frøblanding Natur Såmengde: 1,0-1,2 kg/100 m 2 40 % Stivsvingel Nordic Det beste valget på mer ekstensive arealer med ønske om mindre 20 % Rødsvingel Mauritza 20 % Rødsvingel Frigg vedlikehold og et naturlig preg. 10 % Raigras Taya Frøblanding Natur passer utmerket 5 % Engkvein Nor/Leikvin til vei- og andre skråninger, til arealet rundt hytta 5 % Hvitkløver Norstar/Undrum eller til områder som er tørkesvake og næringsfattige. Den etablerer seg under tøffe og skrinne forhold. Innslag av kløver og tiriltunge gjør at den glir naturlig inn i omgivelsene. Til torvtak bør frøblanding «Torvtak» brukes. Frøblanding Torvtak Såmengde: 1,0-1,2 kg/100 m 2 20 % Stivsvingel Nordic 25 % Rødsvingel Leik 20 % Rødsvingel Frigg 20 % Engrapp Conni 15 % Engkvein Leikvin Det beste valget dersom du ønsker en meget hardfør og varig blanding. Det er lagt vekt på å bruke norske sorter slik at Frøblanding Torvtak skal få et naturlig utseende og gli inn i omgivelsene også høyt til fjells. De sakte voksende artene fører også til at naturlig omkringliggende vegetasjon vil blandes inn og sette sitt preg på arealet.

32 Såvareforbindelser Hedmark Strand Unikorn Moelv Agro Øst Tufsingdalen Braskereidfoss Kornsilo AL Braskereidfoss Fiskå Mølle Flisa Flisa Løten Mølle Løten Midt-Østerdal Landbrukssenter Koppang Odals Innkjøpslag AL Skarnes Oppland Norgesfòr Hadeland Jaren Norgesfòr Ottadalen Mølle Lom Norgesfòr Ottadalen Mølle, avd. Vågå Vågå Norgesfòr Vinstra Bruk Vinstra COOP Marked Lora, avd Lora Lesja Bulldozerlag Lesja Norfôr AS Lesja Oslo/Akershus Norgesfôr Øst avd. Slorafoss Hemnes Norgesfôr Vestby Vestby Østfold Strand Unikorn Sarpsborg Norgesfôr Råde Mølle Råde Norgesfôr Råde Mølle, avd. Sandesund Sarpsborg Norgesfôr Øst Ørje Lekum Mølle Eidsberg Norgesfôr Mysen Kornsilo og Mølle Mysen Skjelfoss Korn AS Hobøl Trøgstad Kornsilo og Mølle AL Trøgstad Fiskå Mølle Moss Moss

33 Vestfold Norgesfôr Vestfold, Avd. Borgen Andebu Avd. Bakke Bruk 3174 Revetal Avd. Herland Mølle 3275 Svarstad Avd. Sande Mølle 3185 Skoppum Avd. Løvberg 3280 Tjodalyng Gusland, Svein Aage Stavern NOKO Kvelde Buskerud Norgesfôr Hurum Klokkarstua Norgesfôr Ringerikes Kornsilo Hønefoss Sigdal Kornlager Prestfoss Traktorservice AS Gol Sogn og Fjordane Norgesfôr Ottadalen Mølle, avd. Stryn Stryn Møre og Romsdal Norgesfôr Røv Mølle Vindøla L. Hals Eftf. AS Todalen RBL AS Rindal Sør Trøndelag Norgesfôr Dalebakken Opphaug Norgesfôr Orkla Fannrem Norgesfôr Orkla, avd. Lundamo Lundamo Norgesfôr Orkla, avd. Skjerva Meldal Fiskå Mølle Trøndelag AS Rissa Fiskå Mølle Trøndelag AS Spongdal Nord Trøndelag Norgesfôr Hundseth Mølle Namdalseid Nordland Ørjedal Maskin Hattfjeldal Strandveien 3-5, Pb. 103, 2391 Moelv Telefon: Faks: et selskap i Norgesfôrkjeden

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. Gras Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for. De rene sortene kjøper vi fra de mest seriøse foredlings- og produksjonsbedrifter. Vil du ha dine kunder tilbake

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken.

Jordbruksfrø Foto: Cathrine Dokken. Jordbruksfrø 2017 Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør

Detaljer

JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL!

JORDBRUKSFRØ TIL ALLE FORMÅL! Jordbruksfrø 2018 Strand Unikorn produserer frø av disse artene i Norge: Timotei Engsvingel Engrapp Hundegras Flerårig raigras Bladfaks Rødkløver Hvitkløver Strandrør Rødsvingel Sauesvingel Engkvein JORDBRUKSFRØ

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN RAPPORT 2017 Av John Grønås og Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold 1. Innledning s. 3 2. Formål s. 3 3. Gjennomføring s. 3 4. Resultater s. 4 5.

Detaljer

Såfrø du kan stole på

Såfrø du kan stole på SÅFRØ 2010 Tema-ark 01-05 Såfrø du kan stole på legg grunnlaget for eit t resultat Velkomen til ny sesong! Våren nærmar seg og det er tid for å tenkje såvarer. Felleskjøpa i Noreg samarbeider om produksjon

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA

Fornying av eng. Møter på Helgeland vinteren 2013. Olav Aspli fagsjef FKA Fornying av eng Møter på Helgeland vinteren 2013 Olav Aspli fagsjef FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale for grovfôr

Detaljer

g/kg Konsentrert granulat på 720 g/kg Støvfri og rask oppløsning Enkel lagring og transport

g/kg Konsentrert granulat på 720 g/kg Støvfri og rask oppløsning Enkel lagring og transport www.norgesfor.no Ny høykonsentrert Roundup formulering fra Monsanto Utviklet til å imøtekomme høye krav fra effektivt landbruk Den nyeste Roundup formuleringen som inkluderer brukerens sikkerhet og brukervennlig

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 175 Frøavl Foto: John Ingar Øverland 176 Havstad, L.T. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2013-2014

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Begrepsavklaring Fangvekster - fanger opp næring, såes vår Underkultur

Detaljer

PIONÉR Kraftfôr til hest

PIONÉR Kraftfôr til hest www.norgesfor.no PIONÉR Kraftfôr til hest 1 PIONÉR Kraftfôr til hest Vårt kraftforsortiment til hest favner alle typer hester fra hobbyhest til hest i hard trening. Kraftfôret er laget av vegetabilske

Detaljer

HARMONI fôrsortiment til kyllinger

HARMONI fôrsortiment til kyllinger www.norgesfor.no HARMONI fôrsortiment til kyllinger HARMONI FÔRSORTIMENT TIL KYLLINGER Norgesfôr har et stort fôrsortiment til kylling som kontinuerlig utvikles for å dekke kyllingprodusentenes behov for

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster:

19. Grønnfôr. Hva er grønnfôr? Hvorfor dyrke grønnfôrvekster? Grønnfôr som forkultur til tidlig høstgjenlegg. Arter og sorter av grønnfôrvekster: 19. Grønnfôr Av Atle Horn Helgeland Landbruksrådgivning Hva er grønnfôr? Grønnfôr vil egentlig si plantemateriale som høstes til fôr før det er fullt modent. De kan høstes mekanisk eller beites direkte,

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2 NR.: 1 2016 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2015 er som er ferdig testet LARS NESHEIM OG ANNE LANGERUD, NIBIO KVITHAMAR 2 FORORD Offisiell verdiprøving

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

HARMONI kraftfôr til verpehøner

HARMONI kraftfôr til verpehøner www.norgesfor.no HARMONI kraftfôr til verpehøner EGGPRODUKSJON OG VERPEFÔR Det er mange faktorer som virker inn på en flokk høner for at det skal bli et godt innsett. Avls materialet, kvaliteten på foreldre

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur! Prosjektet "JordBio - Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite" Tips til demofelt med røtter og jordliv Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2019. Alle foto: Reidun

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Frøavl Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 199 Foto: Lars T. Havstad 200 Aamlid, T.S. & Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2012-2013 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 151 Frøavl Foto: Lars T. Havstad 152 Aamlid, T. S. & Havstad, L. T. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2009-2010 Trygve

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Fangvekster og Conservation Agriculture. Maren Holthe og Else Villadsen. Norsk Landbruksrådgiving Øst Fangvekster og Conservation Agriculture Maren Holthe og Else Villadsen Tema Fangvekster Hva skjer i utlandet? Forskning Conservation Agriculture Hva skjer i NLR Øst? Gjort i 2017 Hva skal vi gjøre i 2018

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Revidert utgave.

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster Revidert utgave. Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2018. Revidert utgave. A. er som er ferdig testet NIBIO RAPPORT VOL. 5 NR. 21 2019 Nesheim, L. og Langerud, A. Divisjon for matproduksjon og samfunn/fôr

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

JORDKARBON-prosjektet Fangvekster. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, JORDKARBON-prosjektet Fangvekster Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@nlr.no, 900 89 399 Prosjekt Jordkarbon Prosjektmål Å skaffe kunnskap om og erfaring med karbonbindende

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 169 Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 170 Aamlid, T. S. & L. T. Havstad. / NIBIO BOK 2 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforsking 2014-2015 Trygve S. Aamlid

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) 89 Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 3 (2) 91 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2006-2007 LARS

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bedre matjord

Bedre matjord Bedre matjord 2017-2019 MÅL Finne metoder for å løfte kvaliteten og produksjonsevnen 1. Kompost og plantestyrkende midler i oppal. 2. Bruk av kompost og biokull på jordet. 3. Fangvekster/mellomvekster

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

www.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Såkorn 2011 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no Kjære kunde En ny dyrkingssesong er over og vi har blitt enda noen erfaringer rikere. Kornproduksjonen

Detaljer

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter. Av: Ellen Svalheim Frilansbiolog/ Bioforsk Landvik Ellen Svalheim 1 Arbeidet med bevaring av genressurser i gamle enger og beiter ble

Detaljer

Frønytt

Frønytt Spireprosent Frønytt 20-2017 09.08.17 Innhold: Tresketidspunkt og tørking av timotei Frøtørking generelt Høstgjødsling Behandling av frøhalm, pussing Husk på gjenlegga! Det har vært utrolig ustabilt vær

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl

Foto: Trygve Aamlid. Frøavl Foto: Trygve Aamlid Frøavl 214 L. T. Havstad & T. S. Aamlid / Grønn kunnskap 9 (1) Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Avlingsutvikling etter engalder

Avlingsutvikling etter engalder Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

TEMA Nr. 8 - Juni 2015

TEMA Nr. 8 - Juni 2015 TEMA Nr. 8 - Juni 2015 Verdiprøving av sorter av flerårig raigras og raisvingel Resultater fra forsøk i perioden 1995-2012 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.

Fangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det. Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart

Beiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 Vol.9 Nr.103 2005 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2004 B. Sorter som ikke er ferdig testet Results from the official variety testing in foddercrops 2004 B. Varieties that have not completed

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no

Vårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no Vårkorn 2013-2014 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no 2 Vårkorn 2013 2014 Vi har med dette gleden av å presentere en ny utgave av vår såkornkatalog

Detaljer

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir Klimaendringer og landbruk i nord Sigridur Dalmannsdottir Hva vil klimaendringene bety for landbruket, og hvordan håndtere dette? Klimatilpasning må innlemmes som viktig tema i styrende plandokumenter

Detaljer

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Fosforprosjektet vestre Vansjø

Fosforprosjektet vestre Vansjø Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt 5 Fangvekster i potet/grønnsakskulturer Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruke av fangvekster. En del grønnsakskulturer

Detaljer

INNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS

INNHOLD VÅRUTGAVE: Såvare, Gjødsel og Kalk, Jordbearbeiding, Potet, Jordbær, HMS En e-avis til landbruket og landbrukets samarbeidspartnere i Nord- Norge, med utgivelser vår, sommer, høst og vinter. Denne utgaven erstatter den gamle Våronnavisa. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002. Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr.11 2003

Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002. Grønn kunnskap. A) Sorter som er ferdig testet. Vol.7 Nr.11 2003 Grønn kunnskap Vol.7 Nr.11 2003 Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002 A) Sorter som er ferdig testet Bjørn Molteberg og Frank Enger Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 2002

Detaljer

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel

Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter 183 Planteforsk har ansvaret for rettleiingsprøvinga

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005

Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005 Dyrkningsveiledning eng, Forsøksringene på Sør-Østlandet 2005 Grasarter Generell omtale og praktisk inndeling Grasfamilien er en stor og viktig familie i jordbruksproduksjonen. Totalt har vi ca 160 arter

Detaljer

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN? Marit Jørgensen Grovfôr og Husdyr, Nibio Holt Fylkesmannen i Troms og Finnmark 1 VEKSTSESONG FORLENGET MED 1-2 UKER OVER STORE DELER AV LANDET - DETTE

Detaljer