Årsberetning og årsregnskap 2011

Transkript

1 Årsberetning og årsregnskap 2011

2

3 Graminor AS - Årsberetning Innledning Graminors eiere Felleskjøpet Agri SA 36,7 % Staten v/lmd, Bioforsk og UMB 34,0 % Lantmännen SW Seed 15,1 % Strand Unikorn AS 9,4 % A.L Gartnerhallen 4,8 % Formål og drift Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk i fremtiden får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Selskapet skal dessuten etablere samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring. Selskapet skal på denne måten arbeide for å skaffe et større marked for norske plantesorter og følgelig bedre muligheter for å øke inntjeningen. Selskapet har forretningskontor og virksomheten drives fra Bjørke Forsøksgård i Hamar Kommune. Nødvendig eiendom og anlegg leies av Bjørke Eiendom AS, hvor Graminor eier 49%. Selskapet har ansatte ved Njøs gård i Leikanger kommune og i Vågønes i Bodø kommune (t.o.m ) Styret i Graminor Fra generalforsamlingen 29. april 2011 Medlemmer: Harald Milli, leder Morten Torp, nestleder Elin Stabbetorp Ellen Merethe Magnus (til okt. 2011) Nina Heiberg Annette Olesen Hans Jacob Lund Lars Reitan Varamedlemmer: Anne Kathrine Fossum Atle Ivar Flaa Marianne Myki Bjørn Iversen (medlem av styret fra okt. 2011) Arnt Foss Peter Annas Jon-Ole Torp Petter Marum 2

4 Marked og rammevilkår Markedssituasjonen i 2011 Vekstsesongene 2010 og 2011 har gitt store utfordringer i såkornforsyningen. I avlingsåret 2010 var det store fusarium og spireproblemer, og i 2011 gjorde vanskelige innhøstingsforhold at det ble reduserte avlinger grunnet legde og spiring på felt. Værforholdene gjorde at det knapt ble sådd høstkorn. Omsetningen av sertifisert såkorn har på bakgrunn av de vanskelige forholdene blitt svært god. For å dekke behovet har det vært nødvendig med betydelig import, spesielt av havre og 2 radsbygg. Den problematiske såkornsituasjonen og høy import rammer introduksjonen av Graminor sine nye sorter, spesielt i havre. De nye havresortene Haga og Odal er på vei inn i markedet, og det forventes at disse vil få en stor markedsandel framover dersom de holder hva de lover. I hvete og bygg har Graminor flere nye sorter på veg inn i omsetningen. Spesielt er det forventninger til at byggsorten Brage skal ta en større markedsandel, og i vårhvete vil sortene Demonstrant og Krabat bli betydningsfulle. I engvekster har det vært nok et bra salgsår for frø. Situasjonen har vært preget av underdekning av kløver. Innen poteter, frukt og bær er markedssituasjonen krevende. Selskapet har få egne og nye sorter i markedet, og sortstilgangen er i hovedsak basert på lisensierte sorter. I tillegg ser vi at markedet og næringa har en økende iver etter nye utenlandske sorter som raskest mulig skal være tilgjengelig for innenlandsk produksjon. Dette setter press på eksisterende beskyttelse og regelverk innen fytosanitære restriksjoner. Eventuelle endringer her vil kunne påvirke Graminor negativt. 3

5 I omsetningen av poteter øker importen, og spesielt småpotet og salatpotet. Omsetningen av sertifiserte settepoteter øker gradvis. Graminor har flere lovende sorter på gang innen frukt, bær og poteter, og det forventes at dette vil bedre situasjonen på sikt. Ledelsen i Rauta Kesko og Graminor sine representanter under mottakelsen av utmerkelsen Partner of the year 2011 Graminor kan glede seg over at selskapets kornsorter gjør det meget bra i Finland. Samarbeidet med Kesko som representant fungerer bra og til stor glede for begge parter. Graminor ble i 2011 utnevnt til Rauta Kesko sin Partner of the year. Flere nye sorter ligger helt på topp i den finske prøvingen. Sortene Demonstrant (vårhvete), Marika (havre), Brage (bygg) og Toria (bygg) er de det stilles størst forventninger til de nærmeste åra. Graminor sine sorter tar markedsandeler i den finske såkornomsetningen, og innen fôrbygg har sortene nå en markedsandel på ca 25%. I Sverige er byggsorten Brage under oppformering. Innen engvekster er sortene Norild (engsvingel) og Lidar (timotei) på veg inn i det svenske markedet. Omsetning og markedsandeler i Norge 1. Såkorn Omsetningen av sertifisert såkorn var ca tonn i 2011 mot ca tonn året før. Markedsandelen for egne kornsorter var 46 % i 2011 mot 44 % i Resten av omsetningen består av sorter som Graminor representerer. 2. Engvekstfrø Omsetningen av norskprodusert sertifisert engvekstfrø i 2011 var totalt tonn mot tonn året før. Markedsandelen for egne sorter utgjorde 53 % og representerte sorter 5 %, mot henholdsvis 53 % og 7 % i Poteter Omsetningen av sertifiserte settepoteter var i beretningsåret tonn, mot tonn i Markedsandelen for egne sorter utgjorde 25 %, mot 29 % året før, og representerte sorter 48 % mot 43 % året før. 4. Frukt og bær Det ble omsatt ca. 2,3 mill. sertifiserte og lisensbelagte jordbærplanter i 2011, mot ca. 1,9 mill. året før. Egne sorter utgjorde 1 %, mot 6 % året før. I bringebær ble det omsatt ca sertifiserte planter, mot året før. Egne sorter utgjorde 3 %. Av epler og pærer ble det omsatt henholdsvis og 5 sertifiserte trær. Prebasisproduksjon Generelt I egenskap av å være sortseier og representant for utenlandske sorter, importerer og produserer Graminor prebasis materiale. For korn- og engvekster blir prebasis produsert av Graminor i tett samarbeid med såvareforretningene. For poteter blir produksjonen av prebasis kjøpt av Overhalla Klonavlssenter. Drift I 2011 disponerte Bjørke Forsøksgård totalt 935 daa jord på Bjørke, Møystad og Arneberg. Av dette ble 131 daa brukt til forsøksvirksomheten og 570 daa ble brukt til prebasisproduksjon. Ressursbruk 2 personer arbeider med prebasisproduksjon og gårdsdrift. 4

6 5

7 Foredlingsvirksomheten Stortingsmelding nr. 9 ( ) om Landbruksog matpolitikken Velkommen til bords: Behov for kunnskap om avlingspotensialet i kornproduksjonen Fra å være tilnærmet nullprodusent av egen mathvete omkring 1970, greide man å utvikle sorter, gjødsling og dyrkingsteknikk slik at Norge i dag er tilnærmet selvforsynt i gode år. Til tross for dette står norsk kornproduksjon ovenfor store utfordringer. Arealet går ned samtidig som avlings utviklingen de senere årene har vært dårligere enn i andre land. De siste 20 årene har ikke norsk kornproduksjon klart å ta ut avlingspotensialet som er skapt gjennom foredling og forskning. -institusjoner om tilrettelegging av plantemateriale, slik at den genetiske bredden økes og klargjøres for foredling. I 2011 ble det etablert 3 prosjekter i programmet, og Graminor er deltaker i alle. Et planteforedlingsprogram er langvarig i den forstand at det normalt vil ta år før innsatsen resulterer i nye sorter. År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 FS1/HS1 FS2/HS2 Avkomsprøving Siden 1990 tallet har avlingsfremgangen stagnert for de store jordbruksvekstene (korn og engvekster). Årsaken til dette er et samspill av agronomisk praksis og manglende sortsfremgang. Stortingsmeldingen fra 2011 gir en klar retning for de nærmeste årene: År 9 År 10 År 11 År 12 År 13 År 14 År 15 Test av kandidat sorter SYN 1 SYN 2 Foredler frø SYN 3/4 Målet er 20% økt produksjon i 2030, og økningen skal skje på en bærekraftig måte. Graminor ønsker å ta denne utfordringen og løse sin del av oppgaven. Som ett av flere strategiske tiltak har styret vedtatt at det skal etableres et program for foredling av 2- rads bygg forutsatt finansiering. Et prosjekt for anvendelse av nye teknologier i foredlingen ble etablert i Planer for kompetanseheving og rekruttering for å møte kommende utfordringer er vedtatt. År 16 År 17 År 18 År 19 År 20 Offisiell verdiprøving Foredlingsopplegg Vårhvete F6 E- Felt (4-6000) Test av frøproduksjonsevne Prebasis frø De fleste plantesorter kan kjøpes fra utlandet, men spesielle lysforhold, klima og vekstvilkår nødvendiggjør norsk foredling. Graminor sin hovedstrategi er derfor at selskapet skal ha egne programmer innen bygg, hvete, havre, potet, engvekster, jordbær, bringebær, eple og plomme. Dersom tilgjengelig utenlandsk foredlingsmateriale tilfredsstiller det norske markedet når det gjelder kvalitet, skal dette prioriteres. Sikring av den genetiske bredden i materialet er svært viktig som grunnlag for den praktiske foredlingen. Det er derfor opprettet et nordisk offentlig-privat partnerskap for å styrke samarbeidet mellom nordiske foredingsbedrifter og F7 C- Felt ( ) New Zealand Avling Resistens F8 B- Felt (ca 150) Agronomi Avling Avling F9 A- Felt (10 felt, 8 steder) (20-25) Korn- og bakekvalitetet Avling 60 aks F10 A- felt Reinavl (ca 5) F11-13 A- Felt Off.verdipr. Reinavl og oppformering Skjematisk oversikt over trinn og tidsforbruk i foredlingsprogram for engvekster og hvete. 6

8 7

9 Foredlingsprogrammene 2011 Korn Ressurser Foredlingsprogrammene i korn driftes av totalt 3.5 foredlere og 3 teknikere. I tillegg benyttes laboratorie tekniker og ekstrahjelp i deler av sesongen. Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene er Bioforsk, UMB og Statens Landbruksrådgivning. På nordisk nivå er det et betydelig samarbeid med foredlingsinstitusjoner i Sverige, Finland og Danmark. I Europa for øvrig er det etablert samarbeid med sentrale institusjoner i Tyskland, Nederland, Polen og Slovakia. 5 norske vårhvetesorter har blitt prøvd i Kasakhstan og Sibir i samarbeid med CIMMYT. sortsliste, vårhvetesorten Laban og høsthvetesorten Granitt (Lantmännen SW Seed) Havre Resultater 2011 Det var 22 sorter i offisiell verdiprøving i 2011, hvorav 15 Graminor sorter. En ny sort ble godkjent for opptak på offisiell norsk sortsliste, Skarnes. I tillegg ble Haga godkjent i Sverige. Potet Resultater sorter i offentlig prøving i 2011, Ramos, N , Senna, Fontane, Royal, Polaris. En ny Graminorsort ble godkjent, N (Navneforslag Odinia) Bygg Resultater 2011 Det var 9 linjer i offisiell verdiprøving i 2011, hvorav Graminor har to. Det er sendt 5 nye søknader til offisiell verdiprøving i To nye sorter godkjent for opptak på norsk sortsliste, Toria (Norge og Finland) og Iron (Nordic Seed) sesongen var svært vanskelig med uvanlig mye regn på sensommeren med store problemer både for høsting og utvalg. Gitt at dette er fremtidens klima, blir det en stor utfordring å framskaffe sorter med tilstrekkelig sykdomsresistens og kvalitetsstabilitet. For korn er innkryssing av ny genetisk variasjon for resistens mot bladflekksjukdommer, fusarium og falltallstabilitet nødvendig. Hvete Resultater linjer av vårhvete og 9 sorter og linjer av høsthvete var i offisiell verdiprøving i Av disse kom 5 vårhvetelinjer og en høsthvetelinje fra Graminors foredlingsprogram. To nye sorter ble godkjent for opptak på norsk Potetforedlingsprogrammet: 2011: I feltene på Bjørke var det 32 (25) matpotetsorter, 10 (3) pommes frites sorter og 20 (16) chips sorter. Antall i parentes er Graminorkloner. Ressursinnsats Programmet driftes av en foredler og 1.5 tekniker samt ekstrahjelp. Graminor støtter prebasisproduksjon på Overhalla med et beløp vedtatt av styret. 8

10 Samarbeid De viktigste norske samarbeidsinstitusjonene i potetforedlingsprogrammet er Bioforsk Øst og Norsk Landbruksrådgivning. Det er også et utstrakt samarbeid med utenlandske sortsforedlere, spesielt i Nederland, men også i Danmark, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. For innspill fra markedet er det etablert flere grupper med relevante aktører som vurderer og gir råd om valg og utprøving av nye sorter. Prøving: Bringebær: 25 linjer i ekstern prøving For to skotske sorter, Glen Doll og Glen Fyne, ble det i 2011 søkt om rettsbeskyttelse i Norge. Eple: 40 linjer i ekstern prøving. 10 seleksjoner er i storskalaforsøk ( ), og for 3 av disse er det inngått eksklusiv avtale med en planteskole i Belgia for distribusjon. Engvekster Resultater 2011 Det var 71 sorter i offisiell verdiprøving i sorter ble videresendt til DUS test, positive resultater av verdiprøving og DUS test forventes å gi flere nye sorter i To nye sorter ble godkjent i 2011, engsvingelsorten Vidar (VåEs9701) og raisvingelsorten Fabel (FuRs9806-4x). Fabel er den første raisvingelsorten som Graminor får på sortslista. Timoteisorten Lidar ble godkjent i Finland. Ressursinnsats 2 engvekstforedlere og 3 teknikere samt ekstrahjelp i sesongen. Programmet kjøper også tjenester fra Bioforsk for utprøving av materiale på ulike lokaliteter. Fra 2011 ble ansatt en doktorgradsstipendiat. Ny sort i 2015? En lovende epleseleksjon, MA Jordbær: 60 linjer i ekstern prøving I jordbær ble det lagt ut 3 linjer i storskalaforsøk i Disse blir testet i to år og er da klare for oppformering og markedet, dersom resultatet av forsøkene tilsier det. Frukt og bær (jordbær, bringebær, eple, plomme og pære) For frukt og bær er det ikke etablert systemer med prøving tilsvarende korn og engvekster. Bioforsk har ansvaret for prøving av utenlandske sorter, og lovende materiale sendes til dyrkere og utenlandske samarbeidspartnere. For godkjenning av nye sorter, søkes det normalt om rettsbeskyttelse og DUS-testing (Distinctness, Uniformity and Stability) iverksettes. Resultater 2011 Godkjenning av nye sorter: Ingen nye sorter godkjent. GN ( Korona x Kimberly ) GN ( Korona x Diamante ) To av de nye, lovende linjene fra Graminor som ble lagt ut i storskalaforsøk i 2011 Jordbærforedling for Nord Norge: I 2008 ble det etablert prøving av spesielle linjer for dyrking i Nord-Norge. I 2011 ble de første evalueringene foretatt, og dette vil fortsette i 2012 før konklusjoner trekkes. Prosjektet er et samarbeid mellom to utvalgte produsenter, Landbrukstjenesten i Midtre Hålogaland og Graminor 9

11 Plomme: 14 linjer i ekstern prøving Foredlingsprogrammet i plommer har så langt ikke generert seleksjoner som har vist kommersielt potensiale. Pære: 26 linjer i ekstern prøving Oppsummering: Totalt antall sorter tatt opp på norsk sortsliste i 2011: Art Sort Foredler Bygg (6r) Toria Graminor Bygg (2r) Iron Nordic Seed Havre Skarnes Graminor Hvete Laban Graminor Hvete Granitt Lantmännen SW Seed Potet N (Navn er ikke endelig Graminor vedtatt) Engsvingel Vidar Graminor Raisvingel Fabel Graminor Det er svært lovende resultater internasjonalt med pæresorten Celina. Det ble søkt om rettsbeskyttelse for sorten (sammen med Kristina ) i EU i desember Tiltak for rettsbeskyttelse for kommersiell utnyttelse ble også gjort i USA. Det norske markedet er også positive til den nye sorten. Ressursinnsats Personellressursene i programmene er ikke endret fra 2010, hvilket betyr at de driftes av 1.3 årsverk på foredlersiden og 2.5 årsverk teknikere. Samarbeid For frukt og bær har Bioforsk ansvaret for utprøvingen av alt utenlandsk materiale. Dette krever et tett samarbeid for å sikre at markedet får tilgang på det beste av utenlandske sorter. Frukt og bær programmene samarbeider for øvrig med Gartnerhallen, BAMA, NORGRO, planteskoler, Sagaplant, Lerum, Findus, Røra, Stabburet, Sognabær, Tine, Nofima; NLR, NTNU, Høgskolen i Hedmark og UMB og forsknings- og foredlingsmiljøer i Storbritannia, USA, Frankrike, Finland, Belgia og Nederland. 10

12 Forsknings- og utviklings aktiviteter Graminors hovedstrategi har fokus på utvikling og anvendelse av moderne teknologi og kompetanse innenfor rammen av tradisjonell foredling. Målet er å øke presisjon og effektivitet og dermed raskere frembringe nye sorter med ønskede egenskaper, herunder reduksjon av fusarium. Vår nye strategi sikter også mot å styrke forsknings samarbeidet mellom Graminor og andre nasjonale og internasjonale forskningsinstitusjoner, fortrinnsvis forskning rettet mot utfordringer knyttet til klima og klimaforandringer, testing og utprøving, genetisk variasjon (prebreeding), og integrering av moderne verktøy og metoder. Det forventes en økt kompetanse i selskapet som følge av rekruttering og intern kunnskapsoppbygging. Merking av blomstringstidspunkt i forskningsprosjekt rødkløver. Forskningsprosjekter med deltagelse fra Graminor 2011 Prosjekt tittel Norsk brødhvete forbedret kvalitet og sykdomsresistens ved markørassistert seleksjon (MAS) Varighet Polysakkarider i bygg og havre - tilpasning for mat og fôr Sorter av jordbær og bringebær som egner seg til industri Effekt av varierende klima på bakekvalitet i hvete tilpasning av norsk hveteproduksjon Intensiv dyrking av nye eplesorter i storskala forsøk Sekvensering av hvetens kromosom 7B (hvetegenomprosjektet) Kunnskap om det genetiske og fysiologiske grunnlaget for tilpasning av norske flerårige fôrvekster til fremtidig klima (Varclim) Utvidelse av bærproduksjonen i Nord-Atlantisk området Forbedring av overvintringsevne og kvalitet på norsk produsert jordbær Mykotoksin forurensning i norsk mat og fôr modellering og risikovurdering for hele matkjeden Forbedring av kvaliteten på norsk frukt, poteter og grønnsaker etter kort- og langtidslagring Pilotprosjekt fornyelse av norsk pæreproduksjon Integrering av moderne verktøy og strategier i norske planteforedlingsprogrammer Frøsetting i tetraploid rødkløver (trifolium pratense)

13 Andre prosjekter med deltagelse fra Graminor 2011 NOFUG: Samarbeid med andre foredlingsfirma om Kalibrering av NIR instrumentene på Haldrup høstemaskin (engvekster). SKATTEFUNN: Graminor har søkt om to nye Skattefunnprosjekter i 2011 (jordbær og hvete). Begge med ny teknologi utvikling som hovedfokus. KARANTENEFELT: Karantenefelt for utenlandske potetsorter. Public Private Partnership: 3 prosjekter utviklet med kontraktsinngåelse i 2011: Eple, bygg og raigras. 12

14 Eierskap i andre selskaper Bjørke Eiendom AS Selskapet ble etablert i 2005 med FK Agri Eiendom (51%) og Graminor (49%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive eiendomsutvikling og utleie av fast eiendom. Selskapet eier Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune og Njøs gård i Leikanger kommune. Styret i Bjørke Eiendom har i 2011 bestått av Per Jacobsen, styreleder, og Idun Christie, daglig leder. Resultatet før skatt var 1,275 mill. kr og sum egenkapital var 7,845 mill. kr. Njøs Næringsutvikling AS Selskapet ble etablert i 2007 med Gartnerhallen (22%), Sogn og Fjordane Fylkeskommune (22%) Graminor (22%) Lerum (11%) og 7 fruktlager/ produsentlag i Sogn og Fjordane (23%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive rådgiving, produkt- og markedsutvikling rettet mot frukt og bær og andre prioriterte landbruksprodukt. Selskapet leier kontorer på Njøs gård. Styret for Njøs Næringsutvikling har i 2011 bestått av Nina Heiberg (leder), Åslaug Stadheim Ese (nestleder), Idun Christie, Rikard Lysne. Britt Brækhus og Grethe Kristin Lerum. Stein Harald Hjeltnes er daglig leder for selskapet. Resultatet før skatt var 0,477 mill. kr og sum egenkapital var 1,452 mill. kr. Sagaplant AS Selskapet ble etablert 1. september i 2008 med Gartnerhallen (34%), Graminor (25%), NORGRO (25%), E-plant Norge (10%) og Bioforsk (6%) som aksjonærer. Formålet med selskapet er å drive fremavl av plantemateriale av hagebruksvekster, herunder formering og omsetning, for å sikre at kommersielle frukt-, bær- og blomsterprodusenter, samt aktører i grøntanleggsmiljøet, får tilgang til friskt, klimatilpasset og sortsekte plantemateriale. Selskapet driver sin virksomhet på tidligere Sauherad prestegård i Sauherad kommune. Styret har i 2011 bestått av Nina Heiberg (leder), Idun Christie (nestleder), Arne Gillund, Vagn Kristensen, Harald Lossius og Kjell Ivar Schia. Harald Rønningen er leder for selskapet. Resultatet før skatt er 0,359 mill. kr og sum egenkapital 2,303 mill. kr. Ytre miljø Selskapets virksomhet medfører liten fare for det ytre miljø. Det er utarbeidet gjødselplan for eiendommen, og plantevernmidler håndteres i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Medarbeidere og organisasjon Personalet Ved utgangen av 2011 var det 28 fast ansatte i Graminor, samme antall årsverk. 9 av de fast ansatte er kvinner. I tillegg var 40 personer ansatt i deltidsstillinger. Styrets sammensetning oppfyller Aksjelovens krav om kjønnsfordeling. Det har ikke vært meldte skader knyttet til jobben blant ansatte i Sykefraværet var 1,5 % mot 2,5 % i Det var ingen langtidssykmeldte i Selskapet er medlem av HMS-øst. Verneombud og ledelse har et felles ansvar for at HMS-arbeidet følges opp etter forskrift og at dette er en kontinuerlig del av virksomheten. Arbeidsmiljøet ved bedriften er etter styrets mening godt. Samarbeidet mellom fagforeningene og bedriftsledelsen fungerer godt, og fagforeningenes deltakelse og involvering er positivt for utviklingen av selskapet. 13

15 Resultat Styret bekrefter at årsregnskapet er utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet sammen med årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet for selskapet. Selskapet hadde i 2011 en samlet driftsinntekt på 51,5 mill. kroner og et resultat etter skatt på 1,176 mill. kroner mot 3,717 mill. kroner i Egenkapitalen blir etter årets resultat og foreslått disponering på 61,3 mill. kroner. Styret foreslår at resultatet for 2011 disponeres slik: Utbytte Annen egenkapital Sum Styret er tilfreds med resultatet for 2011, og takker alle som har bidratt til at vi har nådd våre mål. Hamar, den 23. mars 2012 I styret for Graminor AS Harald Milli Leder Morten Torp Nestleder Elin Marie Haga Stabbetorp Hans Jacob Lund Nina Heiberg Annette Olesen Bjørn Iversen Lars Reitan Idun Christie Adm. direktør 14

16 Graminor AS Resultatregnskap Resultatregnskap Note DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt - såvarer og silovarer Foredler- og lisensinntekter Tilskudd og andre inntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Beholdningsendringer varer (77 084) Foredler- og lisenskostnader Varekostnad Kjøp av foredlings- og forskningstjenester Lønnskostnad Avskrivning på varige driftsmidler Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT 14 ( ) FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Inntekt på inv. i tilknyttet selskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Finanskostnader Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finanskostnader NETTO FINANSPOSTER ORD. RES. FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat ORDINÆRT RESULTAT ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til utbytte Overføringer til/fra annen egenkapital SUM OVERFØRINGER

17 Graminor AS Balanse pr Balanse pr Note EIENDELER Anleggsmidler Immatrielle eiendeler Eierrettigheter Varige driftsmidler Inventar og tekninsk utstyr Finansielle anleggsmidler Lån til tilknyttet selskap Investeringer i aksjer og andeler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Kundefordringer Andre fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innskutt egenkapital Aksjekapital 10, Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Avsetning for forpliktelser Utsatt skatt Sum avsetning for forpliktelser Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldig offentlige avgifter Utbytte Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD

18 Graminor AS Balanse pr Balanse pr Note Hamar, den 23. mars 2012 Harald Milli Morten Torp Annette Olesen Styreleder Nestleder Styremedlem Elin Marie Haga Stabbetorp Bjørn Iversen Hans Jacob Lund Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lars Reitan Nina Heiberg Idun Christie Styremedlem Styremedlem Administrerende direktør 17

19 Graminor AS Noter 2011 Noter 2011 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.v. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Driftsinntekter Inntektsføring av foredler- og lisensinntekter skjer på årsbasis på grunnlag av såvareforretningenes salg. Inntektsføringen av annet salg skjer på leveringstidspunktet. Tilskudd fra offentlige og andre inntektsføres når disse er opptjent. Graminor AS har i 2011 benyttet seg av Skattefunn - ordningen. Skattevirkningen som følger av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter etter denne ordningen er inntektsført som tilskudd og andre inntekter. Inntekten er ikke skattepliktig. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi. (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrivningene er som hovedregel fordelt lineært over antatt økonomisk levetid. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår og endringer i utsatt skattfordel. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller er utlignet og nettoført. Note 2 - Varebeholdningen - kostnader Varebeholdningen er vurdert til tilvirkningskost, basert på produksjonskalkyler. Det er ikke ukurans i varelageret. I varekost inngår forbruk av råvarer og hjelpemateriell vedrørende produksjon og foredling mv. Innkjøpte tjenester til foredling inngår i Kjøp av foredlings- og forskningstjenester. Note 3 - Lønnskostnader m.m. Selskapet har hatt 30 årsverk i løpet av året. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn og feriepenger Andre ytelser Arbeidsgiveravgift Styrehonorar Pensjonskostnader Sosiale ytelser Totalt

20 Graminor AS Noter 2011 Selskapet har kollektiv pensjonsforsikringsordning for sine ansatte. Betalt premie er kostnadsført i regnskapet. Ordningen oppfyller reglene for obligatorisk tjenestepensjon. Selskapet har et pensjonspremiefond (ikke balanseført) på kr pr Pensjonspremiefondet er for året 2011 godskrevet med kr i renter. Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer utgjør: Ytelser til daglig leder: Lønn Andre godtgjørelser Betalt pensjonspremie Ytelser til styre: Honorarer Ytelser til revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med Honorar for andre tjenester fra revisor Note 4 - Varige driftsmidler Inventar og teknisk utstyr Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang 0 Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Tilbakeført avskrivning 0 Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Satser for ordinære avskrivninger 10%-33% 19

21 Graminor AS Noter 2011 Note 5 - Rettigheter Graminor AS eier, disponerer eller representerer det alt vesentlige av rettighetene til norske plantesorter og foredlingsmateriale. Rettigheter og forpliktelser vedrørende dette er regulert i avtaler. Ved en eventuell avvikling e.l. av Graminor AS skal rettighetene til deler av materialet under visse forutsetninger tilbakeføres til aksjonærene, herunder Staten. Forpliktelser vedr. tilbakeføring av materialet gjelder i begrenset utstrekning ved en eventuell konkurs situasjon. Note 6 - Annen driftskostnad Selskapet driver sin virksomhet fra leide lokaler. Inkludert i annen driftskostnad er leiekostnader lokaler med kr og leiekostnader jord med kr Leieperioden for Bjørke Forsøksgård løper fra til med rett til fornyelse med 10 år. Leieperioden for Njøs løper fra 2008 i 10 år. For jord er leieperioden fra 5 til 10 år. Note 7 - Skatter Spesifikasjon av årets skattegrunnlag: Resultat før skattekostnader Permanente og andre forskjeller Endring i midlertidige forskjeller = Inntekt Spesifikasjon av årets skattekostnad: Beregnet skatt av årets resultat Korreksjon vedrørende tidligere år Endring i utsatt skatt =Ordinær skattekostnad Skattesats % 28 % Spesifikasjon av grunnlag for utsatt skatt: Midlertidige forskjeller knyttet til drift Midlertidige forskjeller knyttet til omløpsmidler Pensjonsforpliktelse =Grunnlag for utsatt skatt Utsatt skatt Betalbar skatt for 2011 blir avregnet mot Skattefunntilskudd og nettobeløpet inngår i andre fordringer 20

22 Graminor AS Noter 2011 Note 8 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende. Det forventes ikke tap i kundemassen. Note 9 - Bundne bankinnskudd Inkludert i bankinnskudd er skattetrekkskonto med kr Note 10 - Egenkapital Annen Sum Aksjekapital Overkurs egenkapital egenkapital Egenkapital Årets resultat Avsatt til utbytte 0 0 Pr Note 11 - Aksjonærfordelingen Aksjonærfordelingen er : Eier Antall aksjer i % Antall Aksjer Aksjekapital Felleskjøpet Agri BA 36, Staten ved landbruks- og matdepartementet 28, Staten ved Bioforsk 5, Staten ved Universitetet for miljø- og biovitenskap 0, Sum Staten 34, Svaløf Weibull AB 15, Strand Unikorn AS 9, A.L. Gartnerhallen 4, Totalt 100,

23 Noter for Graminor AS Organisasjonsnr Graminor Graminor AS - Årsberetning AS 2011 Noter 2011 Note 12 - Aksjer tilknyttet selskap Selskapet eier følgende aksjer og andeler: Selskap Antall aksjer/andeler Bokført verdi eiet totalt Bjørke Eiendom AS Njøs Næringsutvikling AS Sagaplant AS Mjøsen Skog BA 17 0 Selskapet eier 49 % av Bjørke Eiendom AS (490 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Bjørke Eiendom AS ble stiftet i 2005 og har forretningskontor på Bjørke i Hamar kommune. Bjørke Eiendom AS har en egenkapital på kr pr Årsresultatet for 2011 utgjør et overskudd på Det er mottatt kr i utbytte fra Bjørke Eiendom i Selskapet eier 22,5 % av Njøs Næringsutvikling AS (10 aksjer). Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Njøs Næringsutvikling AS ble stiftet i 2007 og har forretningskontor på Njøs i Leikanger kommune. Njøs Næringsutvikling AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2011 utgjør kr Selskapet eier 25 % av Sagaplant AS. Aksjene er oppført i balansen til kostpris. Selskapet ble stiftet Selskapet holder til i Sauherad kommune. Sagaplant AS har en egenkapital på kr pr Resultatet for 2011 utgjør kr Note 13 - Lån til tilknyttet selskap Selskapet har gitt et lån til Bjørke Eiendom på 25,2 millioner med fast rente på 5,5 % p.a. Lånet løper over 10 år fra desember Det er i 2008 gitt et lån på kr med fast rente 6,5% og løpetid frem til Renteinntekten på lånene utgjør kr og inngår i annen renteinntekt. Lån til Bjørke Eiendom AS utgjør 36 % av selskapets egenkapital. 22

24 Graminor AS Noter 2011 Note 14 Resultat pr avdeling/vekstgruppe Oppstillingen viser inntekter og tilskudd pr avdeling/vekstgruppe og tilhørende kostnader. Felles administrative kostnader og FoU kostnader er fordelt på avdelingene/vekstgruppene ut fra ulike fordelingsnøkler. Enkelte poster i fordelingen er skjønnsmessig vurdert. Korn Engvekster Potet Frukt, molte og bringebær Jordbær Prod., FoU og adm. Totalt Salgsinntekter Lisensinntekter Tilskudd til foredling Tilskudd til forskningsprosjekter Tilskudd gjennom skattefunn Sum tilskudd foredling/forskning Driftstilskudd (Kulturlandskap) Andre inntekter SUM INNTEKTER Kjøp av tjenester foredling Kjøp av tjenester forskning Sum kjøp av tjenester Varekostnader Lisenskostnader Lønnskostnader Avskrivinger Andre driftskostnader Leie av lokaler og jord Adm. kostnader (overf. fra adm., FoU og prod) 500 SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT

25 24

26 25

27

28 Layout & trykk: Allkopi Hamar