Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei"

Transkript

1 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR LUNNAN Planteforsk Løken forskingsstasjon MARIT JØRGENSEN Nordnorsk kompetansesenter, Holt Innledning I den senere tid har det innen fagområdet fôrmiddelvurdering vært økt fokus på fiber og fiberfordøyelighet. Fiber uttrykkes som NDF (neutral detergent fiber), og kan deles i en potensielt fordøyelig (PNDF) og en ufordøyelig del (UNDF). Ufordøyelig NDF er den faktoren som har størst betydning for energi- og proteinverdien i grovfôret (Volden og Anderssen, 2002). Videre har også nedbrytningshastigheten (Kd) av PNDF betydning for hvor raskt energien i fôret er tilgjengelig for vommikrobene og senere for dyret. Denne artikkelen presenterer noen foreløpige resultater fra to prosjekter som fokuserer på innhold av NDF i timotei, og hvilke faktorer som påvirker vomfordøyeligheten av NDF. Materiale og metoder Feltforsøk I forbindelse med innføringen av AAT-PBV systemet i 1993, gjennomførte Institutt for husdyrfag (NLH) i samarbeid med Institutt for plantefag (NLH), Norsk Fôrkonservering (NOFO) og Statens forskingsstasjoner i Landbruk (SFL) et omfattende forskningsprosjekt på gras der fokus var på effekt av ulike dyrkningsmessige forhold på proteinkvaliteten i grasarter. I prosjektet inngikk feltforsøk på Vollebekk, NLH (3 år), Særheim i Rogaland (2 år) og Holt, Tromsø (2 år). Forsøksopplegget er nærmere beskrevet av Ruud m.fl. (1994), og resultater fra prosjektet er tidligere presentert av Ruud m.fl. (1994), Eikeland (1996), Ljøkjel m.fl. (1996), Riis-Johansen (1996).

2 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3): Prøver fra dette prosjektet er benyttet til å undersøke hvordan ulike klimatiske og driftsmessige forhold påvirket NDF og nedbrytningskarakteristikker av NDF i vomma. Innhold av NDF ble bestemt ved hjelp av ANKOM200 fiber analysator (ANKOM Technology Corporation, U.S.A) ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon, Bodø, mens fordøyelses-karakteristikker ble bestemt ved in sacco-metoden ved Institutt for husdyrfag, NLH. Noen foreløpige resultater fra dette arbeidet er tidligere presentert av Nordheim m.fl. (2002). Metoder for bestemmelse av UNDF UNDF kan foreløpig ikke bestemmes ut fra kjemiske analyser. Som referansemetode for å bestemme UNDF i fôr har man valgt å benytte in sacco-metoden (inkubasjon av fôrprøver i vomma), men det er ønskelig å finne en metode som er billigere og mer egnet for rutineanalyser. To metoder er derfor testet for dette formålet. ANKOM in vitro-metoden har en del fellestrekk med in sacco-metoden, fordi fôrprøver blir veid opp i filterposer og lagt i vomvæske. I stedet for å legge posene i vomma, legges posene i 5 liters glassbeholdere med gasslås i inkubatorskap som holder ca. 39 o C. Etter 96 timers inkubasjon in vitro antas alt fordøyelig NDF å være fordøyd, og innhold av NDF i restfraksjonen etter inkubasjon betraktes som UNDF. NDF bestemmes hjelp av ANKOM200 Fiber analysator (ANKOM Technology Corporation, U.S.A.). I 43 av prøvene fra feltforsøkene med kjent in sacco UNDF, ble det gjort in vitro bestemmelser av UNDF ved Planteforsk Vågønes forskingsstasjon. NIR-metoden er mye brukt for å estimere kjemisk innhold og fordøyelighet i fôrprøver. Metoden er enkel, billig og har stor kapasitet. For å finne ut om NIR-metoden også kan brukes til å bestemme UNDF, ble 328 prøver med kjent in sacco-verdi av UNDF undersøkt. Av disse prøvene ble 282 brukt til å lage kalibrering for UNDF, og kalibreringen ble testet på 319 prøver for å finne prediksjonsfeil og sammenheng med in sacco-verdiene. NIRbestemmelsene ble gjort ved Planteforsk Løken forskingsstasjon. Forsøk i klimalaboratorium I tillegg ble det gjort forsøk ved Biologisk Klimalaboratorium, Universitetet i Tromsø, for blant annet å studere effekter av utviklingsstadium, daglengde og temperatur på NDF fraksjoner i timotei under kontrollerte forhold. Forsøket ble gjennomført som et faktorielt forsøk, med to sorter timotei (Grindstad og Engmo) i potter (10 planter pr. potte), to daglengder (18 og 24 t), to temperaturregimer med ulik temperatur dag og natt (21/15 o C og 15/9 o C), og

3 46 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 høsting ved tre forskjellige utviklingsstadium (begynnende skyting, full skyting, blomstring). Ved høsting ble plantematerialet delt opp i blad og stengler, og prøvene ble umiddelbart frosset. Prøvene ble frysetørket, malt over 1 mm sold, og analysert for innhold av NDF. For å bestemme andel UNDF, ble det bestemt in vitro nedbrytningsgrad etter 96 timers inkubasjon. Resultatene ble korrigert ved hjelp av regresjonsligningen i Figur 3. Resultater og diskusjon Feltforsøk Resultatene må betraktes som foreløpige. I denne artikkelen er det resultater fra Vollebekk som presenteres. De klimatiske betingelsene var svært forskjellige i de tre ulike vekstsesongene I 1991 var vårværet ekstremt med svært tørr mai og svært kald juni. I 1992 var mai og juni mye varmere enn normalt, men med lite nedbør. I 1993 var det mer nedbør. Mai var varm, mens juni var kjølig. Dato for skyting timotei var henholdsvis 6. juni, 2. juni og 2. juni for 1991, 1992 og NDF (% av tørrstoff) Dager etter skyting Figur 1 Virkning av utviklingsstadium og årsvariasjon på mengde NDF (% av tørrstoff) i grasprøver av Grindstad timotei dyrket på Vollebekk, Ås.

4 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3): UNDF (% av NDF) Dager etter skyting Figur 2 Virkning av utviklingsstadium og årsvariasjon på mengde ufordøyelig NDF (UNDF) i grasprøver av Grindstad timotei dyrket på Vollebekk, Ås. Resultater fra 1992 og 1993 viste at NDF innholdet i prosent av tørrstoffet økte fram til like etter skyting, for deretter å stabilisere seg (Figur 1). Andel UNDF økte betraktelig fra skyting og til blomstring (Figur 2). Utsatt høstetid vil derfor føre til en dårligere fôrkvalitet, fordi mindre av energien som er bundet i fiber er tilgjengelig for dyret. Figur 1 og 2 viser også at det var stor variasjon i innhold av NDF og UNDF mellom vekstsesonger, noe som mest sannsynlig skyldes temperaturforskjeller de ulike vekstsesongene. Høg temperatur øker lignifiseringen og gjør at utviklingen fra skyting til blomstring skjer raskere. Av Figur 1 og 2 ser en også at resultatene fra året 1991 skilte seg ut fra de andre to årene, ved at innhold av NDF økte også etter skyting. Fra 7 dager etter skyting var nivået av NDF høgest i Årsaken til dette kan være at den kalde og tørre våren førte til sein vekst. Da regnet kom, kan dette ha medført nye skudd, og sterkere stengelvekst. Laboratoriemetoder for bestemmelse av UNDF Resultatene fra de to metodene ble sammenlignet, og sammenhengen er vist i Figur 3. Generelt ble det funnet en god sammenheng mellom in sacco- og in vitro-metoden, noe som indikerer at in vitro-metoden kan benyttes for å bestemme UNDF. Flere prøver bør imidlertid inkluderes for å styrke regresjonsligningen før metoden tas i bruk for rutineanalyser.

5 48 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 In sacco UNDF (% av NDF) y = x R 2 = In vitro UNDF (% av NDF) Figur 3 Sammenligning av ANKOM in vitro-metoden og in sacco-metoden for bestemmelse av ufordøyelig NDF (UNDF). Utprøving av NIR-metoden estimerte innhold av UNDF med forholdsvis liten standardfeil (SEP), og tester viste at UNDF bestemt med NIR forklarte 90 prosent av variasjonen i UNDF bestemt med referansemetoden (Tabell 1). Standardfeil ligger på omtrent samme nivå som ved bestemmelse av in vitro fordøyelighet av tørrstoff ved hjelp av NIR. Tabell 1 Kalibrering av NIR for bestemmelse av ufordøyelig NDF (UNDF), standardfeil (SEP), der R 2 uttrykker hvor stor del av variasjonen i prøvematerialet som forklares av den valgte modellen. SEP R 2 UNDF, % av NDF 2,80 0,86 UNDF, % av TS 1,35 0,90 Forsøk i klimalaboratorium Tromsø De foreløpige resultatene som presenteres, er gjennomsnittsverdier av hovedfaktorene, og er ikke testet statistisk. Innhold av NDF i % av tørrstoff varierte lite fra begynnende skyting til

6 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3): blomstring både hos Grindstad og Engmo (Tabell 2). Andelen UNDF økte imidlertid betraktelig (Tabell 2). Dette er i samsvar med de resultatene vi fant i feltforsøkene, og viser at riktig slåttetidspunkt er viktig for å oppnå best mulig grovfôrkvalitet. Temperaturen har betydning for hvor raskt den fenologiske utviklingen av graset skjer. Ved 21/15 o C var det 15 dager fra begynnende skyting til blomstring. Ved 15/9 o C tok det i gjennomsnitt 38,5 og 33 dager for henholdsvis Grindstad og Engmo fra begynnende skyting til blomstring. For fiberkvaliteten var det små forskjeller mellom dag/natt temperaturer på 21/15 og 15/9 o C. Daglengden hadde også begrenset betydning for fiberkvaliteten. Innhold av NDF i blad og stengel var som forventet forskjellig (Tabell 2). Tabell 2 Foreløpige resultater fra forsøk i klimalaboratorium. Virkning av sort, utviklingsstadium, temperatur og daglengde på innhold av NDF og ufordøyelig NDF (UNDF) i timotei. (BS=begynnende skyting, FS= full skyting, B= blomstring). Hovedfaktor Sort Ledd 1 ) NDF UNDF % av ts) (% av NDF) Utviklingsstadium Grindstad BS 53,8 17,9 FS 56,5 14,9 B 55,8 25,2 Engmo BS 57,2 17,9 FS 59,9 16,3 B 56,2 27,2 Temperatur ( o C) Grindstad 21/15 54,4 21,8 15/9 56,5 21,0 Engmo 21/15 57,0 22,9 15/9 58,8 22,5 Daglengde (timer) Grindstad 18 55,6 21, ,4 17,3 Engmo 18 57,9 21, ,2 23,5 Blad (gj.snitt) 42,1 8,6 Stengel (gj.snitt) 66,3 27,5 Hele planten (gj.snitt) 56,8 22,0 4 Kvithamar

7 50 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Konklusjon Feltforsøk gjennomført over 3 år viste at utviklingsstadium ved skyting og års variasjon har stor betydning for grovfôrk valiteten. NIR metoden og ANKOM in vitro-metoden estimerte innhold av ufordøyelig NDF med rimelig god presisjon, og resultatene er lovende med tanke på bruk for rutineanalyser. Foreløpige resultater fra forsøk i klimalaboratorium bekreftet resultatene fra feltforsøk, der endringen i innhold av NDF var begrenset fra skyting til blomstring, mens den ufordøyelige andelen av NDF økte med utviklingsstadium. Ulike temperaturforhold hadde innvirkning på hvor raskt den fenologiske utviklingen gikk, men påvirket i mindre grad fiberk valiteten. Forsøket viste helt klart at blad-stengel forholdet var forskjellig hos Engmo og Grindstad timotei og at forholdet mellom blad og stengel i plantemassen har avgjørende betydning for innholdet av UNDF. Referanser Eikeland, A Virkning av nitrogengjødsling, høstetidspunkt og konserveringsmetode på proteinverdien av timotei. Hovedoppgave ved Institutt for husdyrfag, NLH, Ås. 103 s. Ljøkjel, K., Selmer-Olsen, I., Harstad, O.M., Ruud, M., Volden, H., Baadshaug, O.H. & Grønnerød, B Virkning av høstetidspunkt, mengde N-gjødsel og konserveringsmetode på proteinverdien i gras, surfôr og høy av timotei. Husdyrforsøksmøtet 1996: Faginfo Nr. 6, 1994, Statens fagtjeneste for landbruket. Nordheim, H., Dreyer, L-I., Ljøkjel, K., Schei, I. & Volden, H Virkning av klima, planteart, utviklingsstadium, konserveringsmetode og nitrogengjødsling på nedbrytnings-karakteristikker av NDF i vom. Husdyrforsøksmøtet 2002: Institutt for husdyrfag, NLH, Ås. Riis-Johansen, A.B Variasjon i engveksters proteinverdi for drøvtyggere - effekt av art, samspill gras/kløver, konserveringsmetode og utsatt høsting. Hovedoppgave ved Institutt for husdyrfag, NLH, Ås. 75 s. Ruud, M., Selmer-Olsen, I., Harstad, O. M., Volden, H., Baadshaug, O. H. & Grønnerød, B Virkning av høstetidspunkt, mengde N-gjødsel og konserveringsmetode på nedbrytningsgraden av protein i gras og engbelgvekster. Husdyrforsøksmøtet 1994: Faginfo Nr. 13, 1992, Statens fagtjeneste for landbruket. Volden, H. & Anderssen, Å.F Fôropptakssystem i TINE. Buskap 54(8):26-27

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt, Tromsø Marit Jørgensen Bioforsk, Holt Liv Østrem Bioforsk, Fureneset Arild Larsen Graminor, Vågønes Marcin

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Norsk planteforedling i et endret klima

Norsk planteforedling i et endret klima Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras Marit Jørgensen 1, Mats Höglind 2, Liv Østrem 3 Anne Kjersti Bakken 4, Stig Morten Thorsen 2 Bioforsk 1 Holt, 2 Særheim, 3 Fureneset, 4 Kvithamar

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Overvintring av gras Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim Klimaendringer.. Global temperaturøkning: 1,1 6,4 o C de neste 1 år Global CO2 økning:

Detaljer

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser

Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Endret klima - nye muligheter i planteproduksjonen Behov for nye sorter, utnytting av genetiske ressurser Odd Arne Rognli Institutt for plante- og miljøvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

grasproduksjon i nord

grasproduksjon i nord Endra vinterklima konsekvenser k for grasproduksjon i nord Marit Jørgensen WINSUR Finansiert av Norges Forskningsråd og Bioforsk Vinterskader i Norge all søkna ader Ant 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Totalt

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge Hurtigruteseminaret 29-30. november 2010 Odd Arne Rognli Institutt for

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts

Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 19 2006 billedfelt 182x120 Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdene Timothy varieties for northern Norway and mountain districts Tor Lunnan Bioforsk Aust Løken 2 Samandrag

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord

Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord 467 Respons på fosfor til eng på fosforfattig jord Lars Nesheim 1), Gustav Fystro 2), Olav Harbo 3) / lars.nesheim@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Løken forskingsstasjon,

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt

Nordnorske grønnsaker. Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Nordnorske grønnsaker naturgitte kvaliteter? Ved Anne Linn Hykkerud Steindal PhD stipendiat Bioforsk Nord Holt & Tor J. Johansen Bioforsk Nord Holt Grønnsaker i nord Nordlige breddegrader: Kjølig vekstsesong

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden

Nr Desember Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter. Resultater fra forsøk i perioden TEMA Nr. 31 - Desember 2014 Verdiprøving av timotei-, engsvingelog kløversorter Resultater fra forsøk i perioden 1998-2013 Lars Nesheim og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge E-mail: lars.nesheim@bioforsk.no

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 241 Frøkvalitet Foto: John Ingar Øverland 242 Øverland, J.I. & Aamlid, T.S. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Spireevne hos timotei John Ingar Øverland 1, Trygve

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge Grovfôr - den viktigste enkeltfaktor i norsk landbruk, avgjørende for: Sjølforsyningen av norskprodusert

Detaljer

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg

Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Potensialet til kvitkløver i økologiske driftsopplegg Tor Lunnan / tor.lunnan@planteforsk.no Planteforsk Løken T. Lunnan / Grønn kunnskap 7(4) 127 Samandrag Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver

Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Derfor trenger vi nye norske sorter av gras og kløver Petter Marum Graminor Betydning av gode sorter Engvekster dekker det største arealet av dyrket mark. 4 767 737 daa fulldyrket (58% av fulldyrka areal)

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime

Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime 6 Andel og kvalitet av timotei i blandingsenger under ulike hausteregime Anne Kjersti Bakken 1, Tor Lunnan 2, Mats Höglind 3 1. Bioforsk Midt-Norge Kvithamar, 2. Bioforsk Øst Løken, 3. Bioforsk Vest Særheim.

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert

Detaljer

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå? Anne Kjersti Uhlen 1 og Bernt Hoel 2 1 NMBU/Nofima 2 NIBIO Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Proteininnhold i hveteklasser 2001 2014 Målt på hvetepartier

Detaljer

Forsøksmetodikk og statistiske begreper

Forsøksmetodikk og statistiske begreper Vedlegg 418 Vedlegg / Grønn kunnskap 9 (1) Forsøksmetodikk og statistiske begreper Dette vedlegget gir en kort oversikt over statistiske begreper som er brukt for å forklare resultatene i forsøk. Noen

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Vassløyselege karbohydrat i raigras

Vassløyselege karbohydrat i raigras 20 L. Nesheim / Grønn kunnskap7(3):20 26 Vassløyselege karbohydrat i raigras LARS NESHEIM Planteforsk Kvithamar forskingssenter Ved beiting og ved fôring av ferskt gras vil det vere ønskjeleg med eit høgt

Detaljer

Artar og sortar til eng og beite

Artar og sortar til eng og beite 69 Artar og sortar til eng og beite Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Samandrag I dette innlegget er det vist resultat frå to forsøksseriar med rettleiingsprøving

Detaljer

Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr

Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr H. Bonesmo og K. Bakken / Grønn kunnskap 9 (4) 187 Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens

Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens 52 H. Bonesmo og A. K. Bakken. / Grønn kunnskap 9 (3): 52 57 Varighet av kvitkløver etter N-tilgang og slåttefrekvens Helge Bonesmo og Anne Kjersti Bakken / helge.bonesmo@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR

OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR OVERVINTRINGSEVNE OG FÔRKVALITET I xfestulolium SAMANLIKNA MED ANDRE ARTAR Liv Østrem, Arild Larsen Bioforsk Vest neset / Graminor AS, Bodø RAISVINGEL - from breeding to beef UMB, Bioforsk, Graminor AS

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO

Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO 1 Tema for masteroppgaver tilknytta prosjektet «Kostnadseffektiv grovfôrproduksjon» ved NIBIO Se informasjon om prosjektet nederst. Kontaktperson på NMBU/hovedveileder: Åshild Ergon, ashild.ergon@nmbu.no,

Detaljer

Høsting av gras og ensilering.

Høsting av gras og ensilering. Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

FOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata

FOKUS. Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 9 I Nr. 7 I 2014 Avling og avlingskvalitet i økologisk dyrka gras-raudkløvereng samla analyse av eldre forsøksdata Håvard Steinshamn, Steffen Adler, Randi B. Frøseth,

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt

Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt 192 R. Bolli og O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) Vegetasjonssoner som pesticidfilter for overflatevann Validering av modellen GLEAMS på forsøksfelt Randi Bolli, Ole Martin Eklo / randi.bolli@planteforsk.no

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.

Bilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene. Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende

Detaljer

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli Endret klima nye muligheter - Behov for sortsutvikling Bjørn Mathisen Espen Haugland Odd Arne Rognli Arbeidsgruppe oppnevnt av Nordnorsk Landbruksråd Bjørn Mathisen, Bonde Hanne Østerdal, Landbruksdirektør

Detaljer

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Vekstavslutning hos gras og anbefaling om frist om høsten for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding

Vekstavslutning hos gras og anbefaling om frist om høsten for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding Vol.9 Nr.11 5 Vekstavslutning hos gras og anbefaling om frist om høsten for spredning av husdyrgjødsel på eng uten nedmolding Helge Bonesmo 1), Stein Rune Karlsen ), Anne Kjersti Bakken 1) og Kjell-Arild

Detaljer

Fôrkvalitet i typiske enger i fjell og dalbygder

Fôrkvalitet i typiske enger i fjell og dalbygder Fôrkvalitet i typiske enger i fjell og dalbygder Undersøkte grasarter, bladfaks, engrapp, engsvingel, hundegras, kveke og timotei NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 73 2017 Jørgen Todnem og Tor Lunnan Divisjon Matproduksjon

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 38 2009 Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver Anne

Detaljer

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat

Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Raisvingel og raigrassortar med høgt innhald av vassløyselege karbohydrat Lars Nesheim / lars.nesheim@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar Liv Østrem / liv.ostrem@planteforsk.no Planteforsk Fureneset 83

Detaljer