Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk"

Transkript

1 Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre arbeid 17 Norsk Landbruksrådgiving SørØst Fagråd økologisk landbruk 1

2 Bakgrunn Dette prosjektet ble til vinteren/våren Da var det særlig to forhold som gjorde at det var ønskelig å være 100 % selvforsynt med fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk. 1. Underdekning på økologisk korn i Norge. Dette førte til at kraftfôrprodusentene måtte kjøpe økologisk korn fra utlandet til en høyere pris, som igjen førte til dyrere kraftfôr januar 2008 ble det i tillegg krav om at 100 % av fôret til økologiske drøvtyggere skal være økologisk. Tidligere var det tillat med inntil 5 % konvensjonelle råvarer i kraftfôret. Dette førte til at kraftfôret ble enda dyrere ved årsskiftet 07/08. Dyrt økologisk kraftfôr fører til at det blir mindre attraktivt å drive økologisk. Prosjektet har blitt ytterligere aktualisert etter at det fra 1. mai 2010 ikke lenger var tillat å bruke fiskemel som fôr til drøvtyggere. Dette gav spesielt en utfordring på proteindekninga, og aminosyresammensetninga. I tillegg vil det å være selvforsynt med fôr også være viktig sett fra et økologisk synspunkt, hvor en skal produsere mat på en bærekraftig måte, uten å være avhengig av stor import utenfra. Selvforsyning av fôr gjør at en vil være mindre sårbar for svingninger i markedet, og vil bidra til en mer robust produksjon. Organisering Prosjektet ble gjennomført med støtte fra Fylkesmannen i Østfold i I 2009 og 2010 ble prosjektet utvida, og er nå støttet av Statens Landbruksforvaltning (SLF) og Fylkesmannen i Østfold, i tillegg til Norsk Landbruksrådgiving SørØst sin egeninnsats i prosjektet. Norsk Landbruksrådgiving SørØst har stått som prosjekteier. Fagråd/team økologisk landbruk i NLR SørØst har hatt ansvar for gjennomføringa, og prosjektleder har vært rådgiver Einar Kiserud. Andre medarbeidere i NLR SørØst har også bidratt i arbeidet, fortrinnsvis forsøksvirksomhet. Det har ikke vært en prosjekt- eller referansegruppe i virksomhet. Prosjektet er forholdsvis lite og oversiktlig, slik at dette ikke har vært nødvendig. I tillegg har prosjektleder regelmessig kontakt med aktuelle fagmiljø og gårdbrukere allikevel. Gjennomføring Prosjektet skulle i ta for seg tre til fem økologiske gårdsbruk; finne avlingsnivåer for grovfôr og korn på disse brukene, fôrkvalitet, og sette sammen en fôrplan basert på disse ressursene. Deretter er det mulig å regne seg tilbake via avlingsnivåene, og finne ut arealbehovet for de ulike vekstene, og deretter finne et godt vekstskifte. Fôr- og/eller vekstskifteplanen kunne deretter korrigeres, slik at det var god sammenheng mellom anbefalt fôring og anbefalt vekstskifte. Dette skulle deretter brukes i den videre rådgivingen, og det skulle settes fokus på områdene hvor det er for dårlig dekning i fôrplanen (f.eks. NDF-innhold, proteinforsyning, mineralforsyning osv.) Parallelt med dette har prosjektet hatt flere forsøksfelt, for å finne nye/bedre vekster for å dyrke for gårdbrukerne. I tillegg har det i tilknytning til prosjektet vært avholdt flere fagmøter/fagtur og 2

3 markvandringer, for å øke kompetansen hos gårdbrukerne. Det har også blitt brukt noe tid til individuell rådgiving for gårdbrukerne i området. I 2010 har det blitt utført avlingskontroller hos tre økologiske produsenter i Østfold; en i Spydeberg, en i Eidsberg og en i Halden. I tillegg har en gårdbruker i Rygge bidratt med fôrmaisdyrking. Navn på produsent John Kiserud Odd Arild Gjerlaug Tormod Kopperud Per Boe Guren Sted Spydeberg Halden Eidsberg Rygge Drevet økologisk siden Vekstskifte Husdyrgjødsel på enga Tre år gras, to år korn Tre til fire år gras, ca ett til to år korn eller grønnfôr Ja Ja Nei To år gras, fire år korn Avlingskontroller eng Ja Ja, og fôrmais Delvis Kun fôrmais Høstedato 1. slått 2. juni 31. mai 5. juli (grønnfôr) 1. oktober (fôrmais) 14. juni 29. september (fôrmais) Høstedato 2. slått 14. juli 5. juli ~4. august Høstedato 3. slått 22. september 1. september 22. september Forsøksvirksomhet på gården Frøblandinger til økologisk drift Fôrmais og åkerbønner i blanding Økologisk fôrkorn (høstkorn) Høstsådd grønnfôr Datoene for slåttene er dato for avlingskontrollene. Faktisk slått lå som regel et par dager etterpå. I Halden var det i utgangspunktet planlagt et 4 slåtter, men dårlig vær gjorde at det bare ble tatt tre. Forskjeller i tidspunkt for førsteslått skyldes ulike ønsker om kvalitet vs avlingsnivå. Alt grovfôr og korn som det ble tatt avlingskontroll av ble analysert for fôrverdi, så langt det lot seg gjøre. 3

4 Kg TS / daa Avlingskontroller 1000 Avlinger gras, ulike skifter slått 2. slått 3. slått Gjennomsnittsavlingene er korrigert for arealet på de ulike skiftene. Som vi ser er det en viss variasjon i avlingsnivået, både i Halden og i Spydeberg, og mellom de ulike gårdene. Variasjonen skyldes først og fremst slåttetidspunktet. Eksempelvis ser vi at førsteslåtten var lavest i Halden (høsta 31. mai), høyere i Spydeberg (høsta 2. juni) og høyest i Eidsberg (høsta 14. juni). I Eidsberg var det ikke praktisk mulig å få avlingskontroll av annet enn 1. slåtten. Når det gjelder variasjonen mellom skifter så er det skifte 1 og 5 som skiller seg ut i Halden. Skifte 1 er en 4. års eng, mens skifte 5 er en 2. års eng, men som ligger på dårlig jord (noe dårlig drenert). I Spydeberg skiller skifte 3 seg positivt ut, og skifte 4 seg negativt ut. Skifte 3 er en 2. års eng på god jord, mens skifte 4 er en 3. års eng med en del ugras. Engene i Eidsberg er ikke gjødsla med husdyrgjødsel, og viser dermed noe av avlingspotensialet til kløveren, selv om høstetiden er et par uker enn på de andre brukene. 4

5 Kg TS / daa Avling Spydeberg Spydeberg 2 Eidsberg Halden Rygge Rygge, mais Halden, mais Avlingsnivået på gras ligger på ca kg TS / daa. Det er vanskelig å gjøre noen store konklusjoner om tendenser på bakgrunn av tallene, mtp variasjoner mellom år, variasjoner mellom gårdsbruk, steder, driftsmåte. Den sikreste konklusjonen vi kan trekke er at avlingsnivået ikke varierer så veldig mye, og at det dermed er en viss sikkerhet i målingene som er gjort. Når det gjelder fôrmais, så kan det se ut som avlingsnivået i Rygge har falt hvert år. Imidlertid viser gårdbrukerens egne beregninger her et stigende avlingsnivå, og forskjellen her skyldes nok hovedsakelig variasjon i høstetidspunkt for avlingsregistrering og faktisk høstetid. 5

6 Analyseresultater Som vi ser ble det høstet 1. slått av rimelig god kvalitet på alle de tre referansebrukene. Også i Eidsberg lå fôrenhetskonsentrasjonen i graset på 0,90, selv i midten av juni. Råproteininnholdet var også overraskende høyt på 1. slått, og tyder på gode forhold for nitrogenfiksering og mineralisering. Dette ser vi også igjen på PBV-verdien, som i motsetning til tidligere år positiv på alle 1. slåttene. AAT-verdien følger fôrenhetskonsentrasjonen, dvs det underbygger at AAT-verdien synker ved utsatt slått. Fiberinnholdet var rimelig stabilt på alle tre slåttene, i hvert fall i Halden og Spydeberg, men en uforholdsmessig stor andel av fiberinnholdet er ikke-nedbrytbart. 6

7 Oversikten over mineralinnholdet i fôret viser at det jevnt over er for lite mineraler i fôret, og at det derfor er viktig med mineraltilskudd. I tillegg viser analysene at det er et varierende mineralinnhold, avhengig av jordart, driftsmåte og gjødsling/kalking. I Spydeberg var også en av engene sådd til med Karve i gjenleggsblandinga, som skulle bidra til økt mineralinnhold i fôret. Analysene av dette fôret viser stort sett ikke hadde økt mineralinnhold, med unntak av for Kalsium. 7

8 Forsøk I tilknytning til prosjektet har det blitt gjennomført en rekke ulike forsøk som kan bidra til å gjøre det lettere å produsere en stor del av fôret selv på økologiske melkeproduksjonsbruk. Her presenteres forsøkene og resultatene. Frøblandinger til økologisk drift Bakgrunnen for dette forsøket var å se om det er noen forskjell i frøblandingene som finnes på markedet i dag, og om disse blandingene er ideelle. Feltvert: Sted: Jordart: Gjødsling: Høstedatoer: John Kiserud Spydeberg Mellomleire 3 t gylle på våren. 1. slått: 3. juni 2. slått: 14. juli 3. slått: 22. september Forsøksfeltet ble anlagt som gjenlegg i bygg/havre til modning i Feltplan: 1. Strand nr 30 (sørlig) 2. Strand nr % Sikori 3. Strand nr Spire Surfôr 5. Natura Surfôr Natura Surfôr/beite Egenkomponert blanding 8. Strand nr 16 8

9 %- andel, vektbasis Innhold i de ulike blandingene: Blandingsforhold ulike frøblandinger Strand nr 30 Strand nr % Sikori Strand nr 24 Spire Surfôr Natura Surfôr +10 Natura Surfôr/b eite +10 Egenkom ponert blanding Alsikekløver 3 Luserne Strand nr 16 Hvitkløver Rødkløver Sikori 10 Engrapp Raisvingel 30 Raigras Engsvingel Timotei Resultater (se diagram neste side): 1. slåtten bar preg av å være et typisk dårlig gjenlegg som var tynt, men det tok seg altså kraftig opp utover sommeren, etter å ha blitt pusset av på 1. slått. Ved praktisk drift ville nok gjenlegget blitt pløyd opp, men vi ser altså her hvordan et svakt gjenlegg kan komme seg utover sommeren. Vi ser også at det ikke er ubetydelig hvilken frøblanding en velger. Den beste blandinga ligger faktisk 31 % over den dårligste. Mest overraskende var det nok at Spire Surfôr kom såpass dårlig ut, da dette er en av de mest brukte blandingene i Norge, men her kan det også være en forsøksfeil ute og gå. Når det gjelder valg av frøblanding bør en også se på hvordan enga dekker mot ugras. Eksempelvis vil hvitkløver og engrapp tette bedre i bunnen enn andre arter. Dette er kun resultatene fra første engår, og det er viktig å understreke at dette kan endre seg i andre og tredje engår, mtp. at noen arter går ut osv. 9

10 FEm/ kg TS kg TS / daa Strand nr 30 Strand nr % Sikori Kg TS / daa, sum 3 slåtter Strand nr 24 Spire Surfôr Natura Surfôr +10 Natura Surfôr/be ite +10 Egenkom ponert blanding Strand nr slått slått slått Fôranalyser: Det ble også tatt analyse av grasprøvene fra forsøket, men disse viser ingen statistisk sikre forskjeller i fôrverdien. 1,05 1 0,95 Fôrenhetskonsentrasjon SU nr 30 SU nr % Sikori SU nr 24 FK Spire Surfôr 0,9 0,85 0,8 1. slått 2. slått 3. slått FK Natura Surfôr +10 FK Natura Surfôr/beite +10 Egenkomponert blanding SU nr 16 10

11 % av TS 19 Råprotein SU nr 30 SU nr % Sikori SU nr 24 FK Spire Surfôr FK Natura Surfôr +10 FK Natura Surfôr/beite +10 Egenkomponert blanding SU nr slått 2. slått 3. slått Ledd 2, blanding nr 30 fra Strand Unikorn tilsatt 10 % sikori var med i forsøket for å se om det kunne gi økt mineralinnhold i fôret sammenliknet med blanding nr 30 uten sikori. Vi har ikke kunnet påvise noen økning i mineralinnholdet som følge av Sikori. Spørsmålet blir derfor om det er noen grunn å blende i ekstra Sikori, eller om det er bortkasta penger. For det første kan det godt være at en vil få andre resultater i andre og tredje engår, eller i andre forsøk. Deretter er Sikori i Danmark fremholdt som en plante med høyere Selen-innhold. Det har ikke vært mulig å analysere for Selen i dette forsøket. Til slutt blir Sikori ofte anbefalt som en viktig plante der hvor en ønsker å løsne på jorda, da denne har røtter som kan gå flere meter ned. Høstsådd helsæd Feltvert: Tormod Kopperud Sted: Trømborg, Eidsberg Jordart: Mellomleire Gjødsling: Ingen Forgrøde: Erter Høstedatoer: 1. slått: 14. juni Dette forsøket ble anlagt for å se på mulighetene for å høste høstkorn som grønnfôr/helsæd. Fordelene med dette vil være mange, bl.a. at høstkorn i mange tilfeller kan gi en større avling, mindre ugras og mer struktur i fôret. Ved etablering av gjenlegg i høstkornet kan en også få sådd dette tidligere enn ved vanlig vårsådd grønnfôr, og dermed får en også sikrere etablering av dette også. Høstsådd grønnfôr kan også høstes tidligere, slik at en også kan høste gjenveksten av 11

12 Kg TS / daal gjenlegget på høsten. I dette forsøket lot ikke dette seg gjøre pga mye nedbør, men anslagsvis vil gjenveksten være ca. like stor som hovedslåtten. Det er ikke utført kvalitetsanalyser av de ulike leddene, da det ikke er mulig å analysere dette for fôrverdi. Rug gav altså størst tørrstoffavling pr dekar, men denne har også lett for å bli litt grov ved høsting, og vil således ha lavere fordøyelighet. 300 Høstsådd grønnfôr Høsthvete Rughvete Rug Spelt Svedjerug Mais og åkerbønner i blanding Samdyrking av fôrmais og åkerbønner kan være et interessant alternativ av to grunner: - Heve proteininnholdet i fôret - Gi en bedre forgrødeeffekt Vi anla derfor et lite småruteforsøk med dette, for å se om dette kunne være interessant. Ledd 1: Ledd 2: Feltvert: Sted: Sådao: Høstedato: Fôrmais i renbestand Fôrmais og åkerbønner (Columbo), annenhver plante Odd Arild Gjerlaug Idd, Halden ~22. mai 1. oktober 12

13 Kg TS / daa TS % Protein, % av TS AAT, g/kg TS PBV, g/kg TS Stivelse, % av TS Mais, renbestand ,5 8, ,3 Mais og åkerbønner ,7 12, ,7 Som vi ser gav mais og åkerbønner i blanding dårlig avling sammenliknet med mais i renbestand. Dette kan imidlertid endres ved å bruke andre sorter, endre blandingsforhold mm. Stivelsesinnholdet og tørrstoffprosenten viser at denne maisen var langt fra moden, og derfor påvirkes næringsinnholdet av dette også. Innblanding av åkerbønner gav et positivt utslag i tørrstoffprosenten, da denne er tidligere moden enn mais. Råproteininnholdet ble også påvirket positivt, men dette ser dessverre ut til å gi seg utslag i en høyere PBV-verdi framfor AAT-innholdet. Økologisk høstkorn Høstkorn er et viktig innslag når det er snakk om å produsere mest mulig av fôret selv. Viktige grunner er at høstkorn generelt har et stort avlingspotensiale, samt at de er sterke mot ugras. På generell basis er det også viktig for å skape bedre utnyttelse av næringsstoffene, gi en bedre jordstruktur, samt forebygge ugrasproblemer. I forbindelse med prosjektet hadde vi et forsøk med ulike høstkornarter i Eidsberg. I tillegg ble et tilsvarende forsøk anlagt i Råde i forbindelse med et annet prosjekt. For å gi bedre grunnlag blir resultatene fra begge forsøkene sett i sammenheng. Feltverter: Tormod Kopperud Hans F. Strømnes Sted: Eidsberg Råde Jordart: Mellomleire Lettere jord Sådato: Gjødsling: Ingen Ingen Forgrøde: Erter Grønngjødsling Kopperud Avling Strømnes Avling Kg/daa Rel. Kg/daa Rel. Bestandshøyde Høsthvete, Olivin 301 = = Rughvete, Dinaro Rug, Danko Spelt, Oberkulmer Svedjerug Emmer Avlingstallene for spelt og emmer gjelder avskallet vare (bruttoavling minus ca. 33 %). 13

14 Gjennomsnitt Kopperud og Strømnes Avling kg/daa Bestandshøyde ved tresking Det var altså et brukbart avlingsnivå hos Strømnes, mens avlingsnivået hos Kopperud var noe under snittet for hva en kan vente ved praktisk dyrking. Spesielt er det noe overraskende at høsthvete gjorde det så bra sammenliknet med rughvete og rug. Når det gjelder bestandshøyde ser vi også at det er store forskjeller på høyden og dermed hvordan de ulike artene dekker mot ugras. Økologisk vårkorn Det ble også anlagt et felt med økologisk vårkorn, for å sammenlikne avlingsnivå og kvalitet av de ulike artene. Feltvert: Gjødsling: Forgrøde: NLR SørØst, Øsaker Ingen Eng Feltet var ujavnt, og en skal derfor ikke legge for stor vekt på resultatene herfra. 14

15 g/kg TS Kg / daa Økologisk vårkorn Vårhvete, Zebra Havre, Belinda Bygg, Sunnita Vårrughvete, Dublet Havre/erter Bygg/erter Analyseresultater fôrkorn Det ble også sendt inn fôranalyser av kornet fra de ulike forsøkene, både vår- og høstkorn. Nedenfor står et utvalg av de ulike parametrene. 800 Fôrkorn Vårrug hvete Bygg Bygg/ ert Havre /ert Havre Vårhv ete Åkerb ønner Høsth vete Rughv ete Protein g/kg TS NDF kjemisk g/kg TS Stivelse g/kg TS Rug 15

16 Aske Protein Bufferløselig råprotein NDF kjemisk Stivelse Ca K P Mg Na g/kg TS g/kg TS g/kg rprot g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS Vårrughvete 39, ,7 8,9 4,6 2,2 0,7 Bygg 29, ,8 7 4,3 1,6 0,3 Bygg/ert 31, ,2 9,9 4,7 1,6 0,3 Havre/ert 32, ,8 6,8 4,1 1,4 0,3 Havre 33, ,8 6,1 4 1,4 0,1 Vårhvete 24, ,8 7,6 4,8 2 0,4 Åkerbønner 35, ,4 12 5,3 1,7 0,4 Høsthvete 17, ,3 4,1 4,1 1,1 0,2 Rughvete ,3 4 3,2 0,7 0,1 Rug 18, ,4 3,9 3,9 0,7 0,2 Som vi ser er det stor forskjell i de ulike verdiene, ikke minst råproteininnholdet. Stivelses- og NDFinnholdet varierer også, og det gjør også mineralinnholdet. Her merker vårrughvete og åkerbønner seg spesielt ut. Det har i 2010 ikke blitt utarbeidet fôrplaner. Dette skyldes først og fremst at analyseresultatene er forholdsvis like som i tidligere år, og dermed vil en ikke komme fram til andre konklusjoner enn i tidligere år. I tillegg ble også analyseresultatene sterkt forsinka fra begge leverandørene. Som tidligere år vil minimumsfaktoren ved selvforsyning av alt fôr være AAT behovet, og dekningen av Ca, Mg, P og Na i fôrrasjonen. Formidling av resultater Resultatene av dette arbeidet har dannet et godt grunnlag for den videre rådgiving i Tine og Norsk Landbruksrådgiving. Prosjektet belyser godt utfordringene med å produsere store deler av fôret selv. Erfaringene fra prosjektet danner grunnlag for rådgivinga rådgivere har i den daglige kontakten med gårdbrukere som ønsker å produsere mye av fôret selv. I tilknytning til prosjektet har det også blitt arrangert flere markvandringer/fagmøter, både i og utenfor området til NLR SørØst: - Fagmøte Selvforsyning av økologisk fôr, Skjeberg, Fagmøte Selvforsyning av økologisk fôr, Tønsberg, Markvandring fôrkvalitet, Skiptvet, Innlegg på fagdag på Felleskjøpet avd. Lena, Fagtur økologisk melkeproduksjon, Sverige, oktober (se eget referat fra denne turen) Selv om prosjektet nå avsluttes vil NLR SørØst fortsette å ha fokus på dette, bl.a. vil vi arrangere et fagmøte med dette som tema 1. april. Resultatene fra prosjektet presenteres også gjennom artikler i medlemsblad for NLR SørØst, årsmeldinga for NLR SørØst, på nettsiden og som artikler i tidsskriftet Økologisk Landbruk, bl.a. er det presentert artikler om helsæd og valg av frøblandinger, samt reportasje fra 16

17 fagturen til Sverige. Det er også utarbeidet flere regneark som kan brukes til å finne arealbehov og prissetting for de ulike vekstene på gårdsnivå. Konklusjon / oppsummering / videre arbeid Det er muligheter for å produsere en stor del av fôret selv på økologiske melkeproduksjonsbruk, men det er noen utfordringer. Det er stadig proteindekninga som utspiller seg som den største utfordringa, noe som ble ytterligere forsterka nå som fiskemel ikke lenger er tillatt som fôr til drøvtyggere. Åkerbønner seiler imidlertid opp som en viktig joker, noe som også ble ytterligere bekreftet under fagturen til Sverige i oktober. Utfordringen med åkerbønnedyrking er i hovedsak en lang veksttid. Men det er altså viktig med forstsatt fokus på denne veksten framover. I tillegg til høyt proteininnhold har åkerbønner også høyt mineralinnhold, og vil således også være positiv. Aktiv bruk av beiter er også noe som det bør være fokus på framover. Dette var også en erfaring vi så i Sverige, hvor flere hadde kuene ute på beite store deler av sommeren, og henta mye mjølk fra dette. Dette prosjektet vil nå avsluttes, men fokuset på selvforsyning av økologisk fôr skal og bør holdes oppe. Som ved prosjektets star er fortsatt mange grunner til at en bør prøve å produsere mest mulig av fôret selv: - Økonomi. Prisen på økologisk kraftfôr er fortsatt høy, og det er mulig å spare mye penger ved å produsere en stor del av kraftfôret selv. - Økologi. Selvforsyning av økologisk fôr gir betydelig mindre transport, sammenliknet med å kjøre fôr fram og tilbake. - Vekstskifte. Ved selvforsyning vil en stort sett være nødt til å ha en del korn i vekstskiftet, og dermed får en et bedre vekstskifte, og mindre utfordringer med typiske engugras. 17

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016

Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 Frøblandinger til eng- og beite Bjørn Molteberg Produktsjef gras og fôrvekster Blæstad, 6. april 2016 En frøblandinger skal være robust og varig, - de bør «tåle en trøkk»? Gjør de det? Både ja og nei,

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim

Fôrdyrking med belgvekster. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim Fôrdyrking med belgvekster Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Særheim 13.03.2014 Oversikt Kløverens rolle i eng 1) nitrogenkilde 2) proteinkilde Hvorfor trives/ikke trives kløver i vår eng? 1) vekstforhold

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 17 2007 Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng Tiltak i handlingsplan for økologisk landbruk i Troms Gunnlaug Røthe Bioforsk Nord Holt www.bioforsk.no Sett inn bilde

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, 2008-2010, Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 210 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, John I. Øverland 2, Åge Susort 1 & Ove Hetland 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken

Detaljer

Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd

Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Alternative vekstar til eng Med mest vekt på heilsæd Lars Nesheim, NLR, sekretariatet Astrid Johansen, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Atle Horn, NLR Sør-Trøndelag 1 Alternative grovfôrvekstar til eng Med

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk. Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk Fagmøte grovfôrbasert melk og kjøtt, Fokhol mars 2016 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet er et

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut

Detaljer

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018

Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 Prognose for tilgang og forbruk av korn i sesongen 2017/2018 27. september 2017 Tilgangsprognose Norske Felleskjøp har oppdatert prognosen for tilgang av korn til norsk matmjøl- og kraftfôrindustri for

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng

Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng 177 Bruk av åkerbønne som dekkvekst ved etablering av økologisk engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst, 1 Norsk Landbruksrådgiving Viken lars.havstad@bioforsk.no Innledning

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest» Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Rapport 1. prosjektår 2012 Prosjekt «Høyensilasje

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2011 Kartlegging av N-mineralisering Prosjektrapport for 211 Bernt Hoel Bioforsk Øst, 29. februar 212 Sammendrag Kartlegging av N-mineralisering Dette prosjektet er et samarbeid mellom Bioforsk Øst og Norsk

Detaljer

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016

N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 N gjødslingsforsøk i høsthvete og N sensormålinger i 2016 Vårsamling, Yara N sensor 8. mars Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO, Avd for Korn og Frøvekster, Apelsvoll N gjødsling til høsthvete Ønsker høyest

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014

Arktisk eng om 10 år. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Arktisk eng om 10 år Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminaret 2014 Nordland Søvik Alaska Spatial hierarki EU Global Kontinental Regional Kulturlandskap Kommunal Gårdsnivå Felt/åker Francis,

Detaljer

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite Reidun Pommeresche, NORSØK og Maud Grøtta, Landbruk Nordvest. Februar 2017. Kort om hele prosjektet I prosjektet skal det lages en læringspakke

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien?

Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Regjeringens satsing på økologisk landbruk; hvilke konsekvenser får dette for korn og kraftfôrindustrien? Politisk rådgiver Sigrid Hjørnegård, Innlegg på Kornkonferansen 25 januar 2007 1 15 prosent av

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrert plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 103 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 104 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni

Detaljer

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete

N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete N-prognoser og utvikling av verktøy for riktig N-gjødsling i høsthvete BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 27.01.2016 29.01.2016 NIBIO 2 TRE BLE ETT: = NIBIO Etablert

Detaljer

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk

Detaljer

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater Nyhetsbrev 3 til samarbeidspartnere i forskningsprosjektet Highprotein forage legumes under contrasting management and climate conditions med kortform Engbelgvekster, driftsmåter, klima 15.12.2011 Et arbeidsår

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge

FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk. Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge FoU for økt grovfôrproduksjon tilpasning for arktisk landbruk Erik Revdal Direktør Bioforsk Midt-Norge Grovfôr - den viktigste enkeltfaktor i norsk landbruk, avgjørende for: Sjølforsyningen av norskprodusert

Detaljer

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer