ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON"

Transkript

1 ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 4, FORSØKSRAPPORT ØKOLOGISKE FELT, , Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv.) og Jostein Kjølstad (th.) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor. Dette gir Vatn mulighet til kornproduksjon på egen gård. Her med rådgiver Ingrid Gauslaa. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 1

2 Innhold Forsøksvirksomheten i økosamarbeids-prosjektet... 3 Økologiske sortsforsøk... 4 Bygg... 4 Sammendrag... 4 Forsøk Havre... 6 Sammendrag... 6 Forsøk Vårhvete... 8 Sammendrag Økologiske vekstskifteforsøk på Innherred Sammendrag... 9 Forsøksplaner Vekstskifteforsøk Inderøy 2008, samt ettervirking Ettervirkningseffekter Vekstskifteforsøk Steinkjer Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 2

3 Vekstskifteforsøk Levanger Vekstskifteforsøk Inderøy Bruk av økende mengde kjøttbeinmjøl i rughvete Sammendrag Forsøk Pløye eller harve ned husdyrgjødsla til korn? Artikkel i Ringavisa nr , av Asbjørn Bjerkan, Namdal forsøksring Årets resultater (2010): Resultatene fra Snåsa Resultater fra Overhalla Variable resultat Konklusjoner i forhold til nedpløying eller nedharving av husdyrgjødsel til korn Oversikt demonstrasjonsfelt med ugrasharving i Stjørdal og Trøndelag Forsøksring, Forsøksplan Oppsummering Ugrasfelt Ugrasfelt Ugrasfelt Samandrag alle felt Forsøksvirksomheten i økosamarbeids-prosjektet Økosamarbeidsprosjektet hadde som mål å øke avlingen på økologisk kornareal, øke det økologiske kornarealet og antall økologiske kornprodusenter. I tilegg var det et mål at det skulle være minst 20 % gras på økologisk kornbruk. Tanken var at dette skal en kunne oppnå gjennom samarbeid mellom gårder med ulike produksjon. Gårder med kornproduksjon kan samarbeid med gårder med husdyr, slik at en gjennom samarbeid skal få bedre vekstskifte, mer og bedre kornavlinger og dermed bedre økonomi. Prosjektet hadde 3 fokusområder, informasjon og organisering, kompetanse og pilotprosjekt. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 3

4 Som en del av fokusområde kompetanse i prosjektet var det planlag en del forsøksvirksomhet. Det var planlagt vekstskifteforsøk som skulle brukes på markdager for å vise aktuelle vekster i et økologisk vekstskifte med korn som hovedproduksjon. Forsøket skulle ligge i to år slik at en kunne måle eventuelle ettervirkninger av ulike vekster i for avlingen året etter. Det var tre vekstskifteforsøk i Det var meningen at alle disse skulle fortsette i 2009, men det var kun et forøk der det ble målt ettervirkninger året etter. I 2009 ble det anlagt et nytt vekstskifteforsøk. I 2010 ble det anlagt et gjødslingsforsøk i rughvete, med stigende mengder kjøttbeinmjøl. For de som ikke har tilgang på husdyrgjødsel er det interessant å se effekten av kjøttbeinmjøl. Siden en fra 2010 ikke skiller mellom konvensjonell eller økologisk husdyrgjødsel/organisk gjødsel var det også interessant og teste ut kjøttbeinmjølet i noe større mengder enn det som før har vært tillatt. Det ble noe færre forsøk i prosjektet enn det som var planlagt, ønsker vi å presentere noen av de andre økologiske feltene som har vært utført i Dette er resultater som kan være av interesse for en økologisk kornprodusent. 2.Økologiske sortsforsøk Det er litt ulike sorter som er med i forsøka. Noen sorter fases ut, og nye kommer til, men vi har tatt med alle sortene som er i feltene. Noen av de mest interessante sortene blir kommentert til slutt. Der det ikke står sortsnavn, kunne nummer, har vi med sorter som er under prøving, men ikke godkjent. 2.1 Bygg Sammendrag Det er ikke lett og velge sort ut fra forsøksfeltene, en sort som gjør det veldig bra ett år kan være dårlig året etter. Det ideelle er en sort som gjør det jevnt bra hvert år, som vokser raskt om våren og konkurrerer godt mot ugras. Vi har få registreringer om hvordan kornet vokser om våren, det er først og fremst resultatene til slutt vi får frem i forsøka. Tiril ser imidlertid ut som en sort som har gjort det bra i forhold til de andre alle disse tre årene. Det er en tidlig sort som vi etter hvert kjenner ganske bra, og bør være en hovedsort i økologisk byggdyrking. Edvin og de to nummersortene GN og GN har ikke vært med hele tiden, men har gjort det brukbart og kan være verdt å følge med på. Av senere sorter er det bare Edel som er seksradssort. Den ble tatt ut av prøvingene i 2010 trolig fordi den gjorde det så dårlig i forsøkene at den ikke ble ansett som en aktuell sort i økologisk dyrking. Så dårlig har den ikke vært i feltene hos oss. Vanligvis sier vi at en ikke skal dyrke 2-radssorter da de konkurrerer for lite med ugraset. Forsøkene våre viser at en kanskje ikke skal være så bastant, Axelina og Tocada har gjort det bra begge to. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 4

5 Axelina er kanskje den mest interessante 2-radsorten. Den har relativt langt strå som er gunstig med tanke på økologisk dyrking. Den er også litt tidligere enn andre sene 2-radsorter. Ca 1 dag senere enn Edel. I tilegg er den også ganske sterk mot sykdommer. Det er imidlertid ikke salg av såkorn for Axelina eller Tocada. Forsøk Bygg er det dominerende kornslaget i Trøndelag. Mange økoprodusenter dyrker også bygg. Det blir vanligvis regnet som en krevende art i økologisk sammenheng, men med bra vekstskifte og god tilgang på næring går det bra Forsøksresultater i økologisk bygg på Innherred, Sorter Vann % Kornavl kg/daa 15 % Rel avl Vann % Kornavl kg/daa 15 % Rel avl Vann % Avling kg/daa 15 % Tiril 21, , , Arve 21, Ven 35, , , Habil 26, , , Heder 24, , , Famke 32, Brage 25, Edvin 24, Edel 33, , GN , , GN , Sunnita* 30, Iver* 39, Helium* , Frisco* 42, Axelina * , , Tocada* 45, , Marigold * 38, , , Iron* 29, LP * 2008 To - radsorter 31, Byggfeltet i 2008 lå hos Jon Oddvar Skei i Levanger. Det hadde vært kløverrik eng året før, og det ble gjødsla med 2 t grisegjødsel. Såinga var gjort i april, og feltet ble høstet 15. august var et kronår for korndyrking. Sesongen var nærmest perfekt. Selv om det var gode avlinger i feltet, var det betydelig innslag av ugras, bla då og andre høgvokste ugras. Men kornet ser ut til å ha vært i så god vekst at resultatet likevel ble bra. relavl Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 5

6 I de konvensjonelle forsøka lå snittavlinga for tidlig bygg rundt 540 kg. Økoavlingene ligger rundt 15 % lavere. I gode kornår blir ofte forskjellene mellom konvensjonell og økologisk mindre, da vekstvilkår ofte er gunstig mht busking, næringsfrigjøring I 2009 lå byggfeltet i Steinkjer, hos Jan Erik Husby. Forgrøden var bygg, feltet var sådd 19. mai, og ble tresket mellom regnskurene 19. september var et vanskelig kornår, særlig for økobøndene med tung jord, litt dårlig vekstskifte og lite tilgang på gjødsel. Vi fikk en lang og kald vår. Mange av økoarealene så gule og tynne ut, de som sådde tidlig hadde det kanskje verst, siden de fikk med seg hele kuldeperioden. Feltet i Steinkjer var ganske tynt, det var lite busking og alle sortene hadde kort strålengde. Det var liten forskjell mellom 6-radsorter og 2-radsorter i så måte. Avlingsnivået var moderat, den kalde våren med liten næringsfrigjøring var nok hovedårsak. 2 - rad sortene var overraskende bra, og sto for de høyeste avlingene. Det var en del ugras i feltet, men i hovedsak lave ugrasarter som Linbendel. Det var gode konvensjonelle avlinger i 2009, så lenge en fikk høstet avlingen i tide. Her er en ikke like avhengig av frigjøring av næringsstoffer fra jord og husdyrgjødsel. Økoavlingen var rundt % av avlingene i de konvensjonelle felta Fjoråret ble nok et vanskelig kornår, ikke bare for økologisk korn, men også generelt. Avlingene var veldig knyttet til jordtype. Det var en kald vår også i 2010, men i tilegg ble det også fuktig. Våronna ble gjort under ugunstige forhold, og på tung, kald jord som er utsatt for pakking ble avlingene til dels svært dårlige. På lettere jord var det atskillig bedre. Feltet lå på Snåsa, hos Erik Belbo. Forgrøden var eng, feltet ble sådde sent, 21. mai, og det ble ikke høstet før 1. okt. Feltet var gjødslet med husdyrgjødsel, det lå på lett jord, og avlingene ble svært gode, i motsetning av hva som var mer det generelle inntrykket av sesongen. Det viser noe om hvor mye jordtypen hadde å si for resultatet. I forhold til de konvensjonelle feltene hadde økofeltet større avlinger på tidlig bygg, og rundt 10 % dårligere avlinger på sent bygg. 2.2 Havre Sammendrag Havre har lang veksttid, og i Midt-Norge bør en satse på de tidligere sortene. Gere er en hovedsort i Trøndelag, men i de økologiske forsøka gir både Hurdal og Ringsaker større avling. Hurdal er den sorten med lengst strå, noe som er gunstig i økologisk sammenheng. Den nye sorten Ringsaker skal det satses på mht såkorn i Trøndelag. Både Hurdal og Ringsaker har god forkvalitet, og Ringsaker har litt lavere skallprosent enn Hurdal. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 6

7 Gere, Hurdal og Ringsaker er de tidligste av de godkjente sortene. De andre er fra 4 7 dager senere. Av vannprosentene i feltet ser de vel sene ut. Av de sene sortene er det kanskje Odal som er mest interessant. Det er den tidligste av de sene sortene (+4 dager i forhold til Gere), har langt strå og har meget god kornkvalitet. Den er også den sorten som har fått minst angrep av fusarium og minst innhold av mykotoksiner av de sortene som er testet. Odal ble godkjent i 200 og, er under oppformering. Det er ikke tilgjengelig såkorn på markedet ennå. På Østlandet gjør de sene havresortene det bedre enn tidlige sorter i tørkesommere. Det kan tyde på at sene havresorter er mer aktuell på tørkesvak jord, dersom en mener veksttiden holder. Forsøk På Innherred hadde vi tre økologiske havreforsøk i perioden 08-10, men kun to felt ble høstet. Da det er litt få felt i havre, tar vi med sammendraget for Midt Norge i Sorter Vann % v. høsting Steinkjer 2008 Midt Norge 2009 Steinkjer 2010 Kg korn/ daa ts Rel. Avl. Strå lengde Vann % v. høsting Kg korn/ daa ts Rel. Avl. Vann % v. høsting Kg korn/ daa ts Gere ,5 21, , Hurdal 24, ,5 21, , Ringsaker 25, ,5 22, , Haga 30, GN , GN , , Belinda 33, , , Nes 36, , , Aveny 32, ,5 Scorpion 32, ,5 Odal 22, GN , , Steinar 24, , GN , Rel. Avl Havrefeltet lå hos Jakob Bjerkem i Steinkjer. Forgrøden var bygg. Feltet ble gjødslet med 2 tonn storfegjødsel 30. april og sådd 2. mai. Feltet ble høstet 25. august var som tidligere nevnt et godt kornår. Havreavlingene var bra. Feltet så imidlertid tynt ut, og det var betydelig innslag av Linbendel selv om feltet var ugrasharva en gang. Ugrasharvinga var gjort 18. mai og kunne kanskje vært gjort tidligere I 2009 hadde vi et felt hos Torbjørn Støre på Levanger. Det så veldig fint og frodig ut, og noen ruter hadde antydning til tidlig legde. Dessverre ødela høsten for feltet. Feltet var ikke helt ferdig innen 28. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 7

8 august, og da kom det en 5 ukers regnværsperiode. Feltet ble sjekket underveis, men havren hadde gått i legde og begynt å gro, så det var ingen hensikt å høste det. Resultatene for 2009 i tabellen er et gjennomsnitt av andre økologisk havrefelt i Midt Norge I 2010 hadde vi et nytt havrefelt hos Jakob Bjerkem. Feltet ble sådd 19mai og høstet 2. september. Feltet var ikke helt ferdig da det ble høstet, men kalenderen tilsa at vi ikke kunne vente lenger. I forsøkssammenheng er det ikke like farlig at det er høyere vannprosenter enn man normalt ville ha hatt. Avlingene var moderate, og elgen hadde også forsynt seg i feltet. 2.3 Vårhvete Sammendrag Vårhvete har lang veksttid og er lite brukt i Trøndelag. Da vårhveten ofte er lav og glissen er den utsatt for å få mye ugras. De sortene som gjør det best er sorter som er lange og som konkurrerer bra. I forsøka gjør den gamle sorten Møyestad det godt sammen med den nye sorten Demonstrant. Det er tvilsomt at en får tak i såkorn av Møyestad, men Demonstrant er blitt tilgjengelig.. Demonstrant er nok i seneste laget hos oss, den er 4 dager senere enn Bjarne som er hovedsort i Trøndelag. Skal en lykkes med økologisk vårhvete bør den få en god plass i omløpet, det bør være lite ugras og en bør ha tilgang på nok gjødsel, særlig om en tenker matkorn. Levanger 2008 Levanger 2009 Sorter Vann % v. høsting Kg korn/ daa Rel. Avl. Strå lengde Vann % Kg korn/da a Rel. avling Bastian 16, ,5 35, Zebra 17, , Strå lengde Bjarne 16, , ,5 Beserk 15, , Møyestad 15, , ,5 Demonstrant 18, , GN , , SW , GN , ,5 43, Feltet lå hos Torbjørn Støre i Levanger. Forgrøde var kløverrik eng og arealet ble gjødslet 8. mai med 100kg kjøttbeinmjøl. Feltet ble ugrasharvet 8. mai og 28. mai. Feltet ble sådd 28. april og høstet 12. september. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 8

9 Feltet var veldig frodig på alle måte. Ugraset sto over hveten i noen ruter. Feltet var dominert av kveke, og noen ruter hadde mye åkersennep. Det var visuelt helt tydelig at de lange sortene konkurrerte best mot ugraset, og så best ut. Sett i forhold til all kveken som var i feltet fikk en synliggjort at eng ikke nødvendigvis er et godt tiltak mot kveke Feltet dette året lå hos Knut Jørås på Levanger. Forgrøden var korn, og feltet ble sådd 15. mai og høstet rundt 20. september var et utfordrende år, med vanskelig vår og høst. Feltet lå på tung jord, og led under den kalde våren og forsommeren. Bestandet var tynt hele tiden, stråhøyden var relativ lav. Det skiltes ikke like mye på strålengden mellom sortene som det hadde gjort i Det ble mye ugras, som Då og Åkerdylle. Innhøstinga ble gjort mellom regnværsskurene og det er nok grunnen til de høye vannprosentene. Avlingsnivået var svært lavt. Det er tydelig at kornet ikke har klart å etablere seg skikkelig, eller å få tak i næring. 3. Økologiske vekstskifteforsøk på Innherred Sammendrag Forsøkene viser at både havre, vårhvete og erter er aktuelle vekster i et kornomløp. Avlingsmengden, og rangering mellom artene kan variere litt mellom hvert år, men ved flere ulike vekster spres risikoen. Får en sådd erter og vårhvete tidlig nok, vil de som regel bli ferdig om høsten, men det er en risiko for at de blir for sene. I forsøkene ble det høstet erter både i 2008 og i det vanskelige året Ertene var vel ikke helt ferdig i 2009, og ser en på vannprosenten hadde de vel ikke blitt tresket hvis det hadde vært en praksisåker. Erter kan få flat legde som vanskeliggjør opptørking og innhøsting. Havre i blanding med erter vil kunne redusere legda. En slik blanding er først og fremst aktuell derom en kan bruke avlingen selv eller selger den privat. Blir ertene stående for lenge øker risikoen for dryssing. Fra feltet på Levanger ser vi også at elgen kan være et skadedyr i kornåkrene og at den er særlig glad i havre. Det er varierende hvor godt en har lyktes med vårsådd grønnfôr. Poenget med eng/grønnfôr i et kornomløp er bla. å samle næring. Det er avhengig av godt tilslag av kløver eller andre nitrogensamlende vekster. Eng som gjenlegg i korn sikrer nok en bedre etablering og dermed også bedre ettervirkning. Ettervirkningsforsøket viser også at det er gunstig med veksling av arter. De beste avlingseffektene får en der det har vært en nitrogensamlende vekst året før, men effekten er knytta til andelen nitrogensamlende vekster. Forsøket viste god ettervirkning av havre + erter. En slik blanding kan kanskje forlenge perioden med korn før en kommer inn med gras der det er aktuelt. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 9

10 Forsøksplaner I 2008 var det tre vekstskifteforsøk, et på Levanger, et på Inderøy og et på Steinkjer. De hadde litt ulike artsvalg ut fra hva som ble brukt på gården. Poenget var å vise ulike vekster som kan brukes i et økologisk omløp i tillegg ønsket en å se på ettervirkningen av ulike vekster. Av den grunn hadde vi med underkultur i kornet, for å se ettervirkingen av underkultur. Det var også med et engår, men siden forsøka ikke var tenkt å gå så lenge, samt av praktiske hensyn besto engåret av en vårsådd grønnfôrblanding, med havre, rødkløver, hvitkløver og raigras. I tillegg til rent korn var det sådd erter, enten alene eller i blanding med havre. Inderøy 2008 Etter v i bygg, 2009 Vekstskifte 2009, Inderøy Levanger 2008 Steinkjer 2008 Avl, Vann Avl. avl Vann Avl, 15% Vann Avl, 15% Vann % 15% % % % Havre , ,5 160* 33,3 Havre + uk ,0 205* 24, ,0 Bygg , ,3 Bygg + uk , ,4 Havre + erter , ,6 170 (ren 19, ,3 erter)* Erter m uk 139* 20,0 Vårhvete ,4 Vårhvete ,3 uk Grønnfôr bra kgts ⁰ 517kg ts 17% ts *Beiteskader av elg + dryssing ⁰ ikke tilslag på rødkløver, hvitkløver eller raigras Grønnforblanding: 8-10 kg havre, 1-2 kg it.raigras, 0,5-1 kg rødkløver og 0,3-0,5 kg hvitkløver Underkultur: 0,25 kg hvitkløver og 0,75 kg raigras Havre + erter: 6 kg havre og 12 kg erter Vekstskifteforsøk Inderøy 2008 og ettervirking 2009 Feltet lå hos Jostein Jørstad og ble sådd april. Forgrøden var kløverrik eng, og feltet var gjødsla med husdyrgjødsel. Underkultur ble sådd 3. juni, når kornet var på 3-4 bladstadiet. Grønnfôret ble høstet 24. juli, og feltet ble treska 10. september. Gården til Heidi og Jostein Jørstad har mye gras i omløpet, og det er ikke korn etter hverandre så mange år av gangen. Kornslaget som dyrkes er i hovedsak bygg. Gården bruker i stor grad Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 10

11 kornavlingen som fôr til økologisk kjøttproduksjon. Gården domineres av lette jordtyper, og det er et område man kommer tidlig i gang. At det er jord i god hevd, ser vi på de store avlingene. Selv om 2008 var et godt kornår må en være særdeles fornøyd med slike avlinger. Vi har ikke avlingstall på bygg. Vi sådde ikke bygget selv, men tanken var at vi skulle høste en byggrute fra det bonden hadde sådd ved siden av feltet. Ved en kommunikasjonssvikt var alt bygget tresket når vi kom for å høste feltet. Gårdbrukeren mente at byggavlingene på det skiftet lå på rundt 500 kg sesongen ble preget av tørre forhold på forsommere. Det hadde liten betydning for kornet, men graset led under tørre forhold. Det var veldig liten ettervekst av grønnforblandingen og lite kløver kom frem. Grønnforet ble høstet 24. juli. Dessverre har avlingsnotatene blitt borte, men uoffisielt kan vi si at avlingen var bra. Underkulturen ble sådd når kornet hadde 3-4 blad, men den så vi aldri noe til. Tørke etter såing samt konkurranse fra kornet bidro til det. Såing av underkultur og gjenlegg er nok sikrest i forbindelse med en blindharving. Dersom en ser på avlingstallene er det ikke lett å forklare hvorfor havre med underkultur har gitt bedre avling enn ren havre, når det heller ikke kom opp underkultur. Når vi har underkultur får en ofte en avlingsnedgang i korn ved at underkulturen stjeler litt avling. Her har vi fått en positiv effekt, kanskje har såoperasjonen med underkultur løsnet litt på jorda, men normalt skulle en ikke ventet noen forskjeller. Blandingen bygg + erter har gitt best avling. Det var bra tilslag på ertene. En har hatt en positiv avlingseffekt av blandingen. Vekstsesongen var også gunstig slik at ertene var greit modnet ved tresking. Ettervirkningseffekter 2009 I 2009 ble det målt ettervirkninger av feltet. Da var det bygg over det hele, men en målte avlingene på rutene med ulike forgrøde. Siden det ikke kom noe underkultur året før, ble det ikke målt ettervirkning her. Ettervirkningen av underkultur er avhengig av mengden kløver som etableres. Avlingene var også gode dette året på tross av en kald vår. Jordtypen hadde nok mye å si på dette. Feltet ble tresket 25. august, og vannprosenten lå rundt 21 %. Vi ser at havre har hatt en positiv forgrødeeffekt i forhold til bygg. Havre er med på å minske vekstfølgesykdommer, og er således gunstig som vekselvekst til bygg. Størst forgrødeeffekt har vi fått av blandingen havre + erter. Ertene samler nitrogen fra lufta på samme måte som kløver, og vil dermed tilføre nitrogen til neste års vekst. Næringseffekten er knytta til andel erter i blandingen. Jo mer erter, jo større forgrødeeffekt. Ettervirkningen av grønnfôret kommer i en mellomstilling, men er mindre enn forventet. Vi har sett i andre forsøk at vårsådd eng, eller grønnfôr, gir mindre næring enn eng som er etablert i korn, og dermed fått en ekstra sesong. I dette tilfellet var det også liten ettervekst, og lite tilslag på kløver. Som for underkultur er det mengden kløver som har størst betydning for næringseffekten. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 11

12 Vekstskifteforsøk Steinkjer 2008 Feltet lå hos Bjørnar Larsen på Stod i Steinkjer. Feltet ble sådd 13. mai og høstet 12. september. Grønnforet ble høstet 24. juli. Bjørnar Larsen driver en korngård med griseproduksjon. Han startet omlegging i 2007, og 2008 var andre karensår. Gården var i utgangspunktet en ensidig korngård, men ved omlegging var det planlagt rundt 25 % ettårig eng i vekstskiftet. Tilgangen på grisegjødsel er god, og han kan bruke opp til tillatte mengder. Jordarten er dominert av silt, og er således ikke blant de tidligste om våren var et bra år, og ertene ble ferdig i god tid dette året. Det var planlagt å ha ruter med og uten underkultur, men verten sådde underkultur samtidig med blindharving, og dermed ble det underkultur i hele feltet. Tilslaget av underkulturen ble bra, i motsetning til på Inderøy. Avlingene ble bra også her, men rangering i forhold til avling er mer overraskende. Bygget kommer best ut, deretter havre og til slutt blandingen havre + erter. Blandingen erter + havre var kanskje noe tynnere enn på Inderøy, og det var mindre andel erter. Såblandingen var 12 kg erter og 6 kg havre, det er mulig at en skulle økt såmengden til totalt kg, med en økning i erteandelen. Uansett viser en at alle vekstene som er prøvd er aktuelle i vekstskifte. Med ulike kornarter vil en også spre risikoen dersom det er noen vekster som slår feil et år. Grønnfôret ga også bra avlinger, men også her var etterveksten såpass liten at det ikke var hensiktsmessig med en 2. slått. Likevel ga avlingen en brukbar salgsavling, men i utgangspunktet anbefaler vi å så inn gras som gjenlegg i korn. Det gir sikrere etablering og normalt bedre næringssamling for året etter. Vekstskifteforsøk Levanger 2008 Feltet på Levanger lå hos Knut Jørås. Feltet var sådd av gårdbrukeren, underkulturen ble sådd 30. mai og feltet ble høstet 12. september. Gården er en korngård med gris, og de driver et samarbeid med en nabo som har ku og grovfor. De samarbeider om husdyrgjødsel, og naboen har noe eng hos Jørås. Det har vært langvarig eng og vekstskiftet har ikke vært godt nok utviklet, med tanke på å få kløvereng raskt inn i omløpet. Kornproduksjonen har derfor hatt en form tilnærmet ensidig korn. Det drives imidlertid et godt vekstskifte innen korn, med ulike arter. Gården er også en av de få som driver med økologisk engfrøproduksjon. Dominerende jordart er siltig lettleire og mellomleir med. En del av arealene er moldfattig. Det kan være en utfordrende jordart i økologisk sammenheng, særlig ved lite vekstskifte og kjølige vårer. Siden gården har et bra vekstskifte i korn var vårhvete med i forsøket. I tillegg har de praktisert ertedyrking i renbestand. Forsøket ble stående litt for lenge før det ble høstet og det førte til flat lagde og mye dryssing i ertene. Elgen hadde også vært og forsynt seg av havrerutene, også her var det legde. Avlingene for erter og havre er således lavere enn de burde ha vært. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 12

13 Byggavlingene er ganske bra, vårhveten er omtrent på høyde med bygg, men noe lavere. Ved bruk av underkultur har en fått relativ stor avlingsnedgang i alle artene. Det er ikke lett å gi noen god forklaring på det da underkulturen ikke var spesielt kraftig. Vårhvete konkurrerer generelt svakt mot andre arter, slik at underkultur ikke er så gunstig. Fra andre forsøk ser vi at proteinprosenten ofte reduseres ved underkultur i vårhvete, noe som har betydning dersom en satser på matkvalitet. Avlingstalla for erter og havre sier lite om avlingspotensialet i feltet, men det viser hva slags problemer en kan få med disse artene. Vekstskifteforsøk Inderøy 2009 Det ble anlagt et nytt vekstskifteforsøk hos Jostein Jørstad som ble sådd 15. mai, og høstet 19. september mellom regnværsdagene. Avlingsmengdene var mindre enn i 2008, men bra med tanke på at det var et vanskelig år særlig for økoarealene. Det ble små avlingsforskjeller mellom havre, bygg og havre + erter, mens grønnfôret var mislykket siden det i hovedsak bare var havre som kom opp. Med de såmengdene en brukte av havre i blandingen ble det tynt. Vekstskifteforsøket var ikke helt ferdig da ettervirkningsforsøket på samme gård ble tresket 25. august, slik at en valgte å vente. Etterpå kom imidlertid regnet og feltet ble ikke høsta før 19. september. Da var det fuktig og ugunstige forhold, det ser vi på vannprosenten. Erterblandingen er oppe i hele 45 % vann, en god del fuktigere enn havren og bygget, noe som tilsier at det nok ikke var helt ferdig. 4. Bruk av økende mengde kjøttbeinmjøl i rughvete 2010 Sammendrag Gjødsling med kjøttbeinmjøl har gitt effekt i alle leddene. Bestanden blir grønnere, tettere, høyere og en har fått avlingsøkning. Med en pris på pelletert kjøttbeinmjøl på ca 60 øre pr kg, og en betaling for økologisk rughvete på 2, 94 (2011 pris), har alle gjødslingsleddene vært lønnsomme. I forhold til feltresultatene ser det ut som om avlingsøkningen flater noe ut ved den største gjødslingsmengden. Gjødsling med kjøttbeinmjøl tilfører mye fosfor som en må ta en vurdering i forhold til. Forsøk Rughvete har blitt mer aktuelt de siste årene, da markedet er interessert i rughvete til fôrproduksjon. Felleskjøpet har kunnet tilby en sort som er konvensjonelt dyrket, men ubeiset slik at en kan søke om å få bruke det til økologisk dyrking. Rughvete er mindre næringskrevende enn høsthvete og kortere enn rug, så det kan være en svært aktuell art. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 13

14 I 2010 la vi ut et forsøksfelt hos Herbjørn Kolstad. Skiftet lå på Egge i Steinkjer, og vår sådd med rughvete høsten Forsøket gikk ut på å undersøke effekten av vårgjødsling med kjøttbeinmjøl i høstkorn. Det kan være interessant særlig for høsthvete der vårgjødsling kan bidra til økt næringstilførsel og økt proteininnhold. Kjøttbeinmjøl er i første rekke interessant på gårder der en ikke har husdyrgjødsel, eller har begrenset mengde av det. Det kan også være aktuelt dersom en har areal som ligger langt unna gården slik at det er mindre aktuelt å kjøre husdyrgjødsel dit. I Trøndelag kan man få kjøpt pelletert kjøttbeinmjøl som gjør det enklere å spre på åkeren da en kan bruke sentrifugalspreder. Det er ekstra gunstig i høstkorn, ved at en slipper å kjøre ut med det tunge utstyret som vanlig kjøttbeinmjøl blir spredd med. I 2010 ble det en felles grense på bruka av husdyrgjødsel opp til 17 kg total nitrogen uavhengig av om det var konvensjonell eller økologisk husdyrgjødsel. Derfor var det interessant å prøve kjøttbeinmjøl i større mengder en det som tidligere var tillat. Vi gikk opp til 12 kg total N. Grensa er på 17 kg total N, men siden kjøttbeinmjøl inneholder svært mye fosfor ønsket vi ikke å gå opp til øverste nivå. Forgrøden til rughveten var kortvarig kløverrik eng. Rughveten ble gjødslet med kjøttbeinmjøl 5. mai, og feltet ble høstet 8. september. Behandling Total N i KBM N -tester Vann % Avling 15 % ts Rel avl Strålengde Økning pr kg KBM fra 0 O kg Kjøttbeinmjøl , kg kjøttbeinmjøl , ,6 90 kg kjøttbeinmjøl , ,6 135 kg kjøttbeinmjøl , ,3 Underveis i vekstsesongen var det tydelige fargeforskjeller mellom rutene, de grønneste rutene hadde også en tettere bestand, og bestandshøyden økte med gjødsling. Feltet ble målt med en Yara N -tester, som måler klorofyllet i plantene. Jo større tall, jo bedre næringsforsyning. Både målingene og de visuelle forskjellene samsvarte med behandlingene. Avlingsresultatene viste en jevn stigning med tilført mengde kjøttbeinmjøl. I siste kolonne viser en avlingsøkning pr kg kjøttbeinmjøl. Det viser at det er en tendens til utflating av avlingsøkningen ved høyeste mengde. Det er svært gode avlinger i feltet, også for 0-leddet var et vanskelig år mange plasser. En kald vinter og vår forsinket veksten og utsatte våronna. Høstkorn blir ikke like utsatt siden veksten allerede er sådd, og plantene kan utnytte de dagene om våren der mye annet korn lå på lager og venta på å bli sådd. Dermed ble rughveten også ferdig i rimelig tid selv om det hadde vært en kald sesong. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 14

15 Pelletert kjøttbeinmjøl koster rundt 60 øre pr kg. Betaling for Rughvete er 2,14 kr + 80øre i økotilegg (basispris 2011), som til sammen blir 2,94 kr pr kg rughvete. I forsøket har vi dermed fått lønnsom gjødsling for alle gjødslingsnivå, og god betaling for den ekstra jobben med å spre kjøttbeinmjølet. 5. Pløye eller harve ned husdyrgjødsla til korn? I 2009 og 2010 har det vært forsøk for å se på effekten av husdyrgjødsel til korn, og hvordan utslag av pløying eller harving har hatt på virkningen av husdyrgjødsel. Dette er forsøk som har vært utført på konvensjonelle og økologiske gårder. Spørsmålene som reises er viktige for alle som bruker husdyrgjødsel. For de som driver økologisk er det ekstra viktig å ta være på næringa som finnes i husdyrgjødsel. Nedenfor er det gjengitt en artikkel om temaet som er skrevet av Asbjørn Bjerkan i Namdal Forsøksring (nå NLR Namdal).Det en kan lese av artikkelen er at det ikke er noen entydige svar, men som ved mange andre spørsmål må det sees i sammenheng med vær og vind, og lokale forhold. Forsøket på Snåsa er økologisk, og resultatene der er mest relevante for de som driver økologisk. Det kan se ut til at nedharving av gjødsla gir en raskere næringstilgang, som er viktig for økologene, men ved ugunstig værforhold om våren kan dette gi mer pakking og motvirke de positive næringseffektene ved nedharving. Artikkel i Ringavisa nr , av Asbjørn Bjerkan, Namdal forsøksring Utfordringa med at utstyret for spredning av husdyrgjødsla er blitt tungt, at nedpløying gir bedre nedmolding enn grunn nedharving, klimautfordringer og ønske om vårpløying for å redusere erosjonen, er grunner til at vi i fjor starta forsøk for å teste nedpløying kontra nedharving av husdyrgjødsel i korn. Med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling ble det utlagt 3 storskalafelt i Nord- Trøndelag i 2009 og 2010, på Skatval, Snåsa og i Overhalla. Det ble på feltene brukt 3,0 tonn husdyrgjødsel pr. daa. Etter spredning ble husdyrgjødsla enten nedpløyd eller nedharva umiddelbart (0 timer), etter 6 timer, eller etter 12 timer. I tillegg var det et ledd uten husdyrgjødsel. Spørsmål en ønsket å få svar på: o o o Generell virkning av husdyrgjødsel til korn? Størst virkning etter nedharving eller nedpløying? Tapt virkning ved utsatt nedharving eller utsatt nedpløying? Tabell: Opplysninger om feltene for * Snåsa Overhalla Forsøksvert: Driftsform Eli og Øyvind Berg Økologisk Asbjørn Kolberg Konvensjonelt Husdyrgjødsel: Gris, 3,0 tonn Gris, kombinert, 3,0 tonn Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 15

16 Sprededato: Spredd kl. Temp. ved spredn. Nedbør fra spredning til siste jordarbeiding Jordart Forgrøde Gjødsling v/såing Delgjødsling Kornsort Ugrasbekjemp. Soppspr. Høstedato Legde ved høsting % Ugras ved høsting Soppangrep 20. mai 13: C 0 mm Siltig, moldholdig, sand Bygg, Tiril Ingen Nei Tiril Ugrasharving en gang Ingen 9. september 0 Ingen Litt spragleflekk * Feltet på Skatval, ikke klargjort for publisering enda. Årets resultater (2010): 15. mai 10: C 0 mm Moldholdig, fin sand Potet 15 kg F Nei Tiril 0,2 tab.ekspress+30ml Starane 80 g Acanto Prima 6. september 0 Ingen Ingen Tabell: Avlingsmengde i kg korn pr. daa, 15 % vanninnhold og relative avlinger i feltene på Snåsa og i Overhalla. For relative tall er nedharva husdyrgjødsel brukt som normal, satt til 100 Snåsa Overhalla Forsøksledd Kg/daa Rel.avl Kg/daa Rel.avl Uten husdyrgjødsel Nedharvet, 0 timer Nedharvet, 6 timer Nedharvet, 12 timer Nedpløyd, 0 timer Nedpløyd, 6 timer Nedpløyd, 12 timer Nedharvet, gjennomsnitt Nedpløyd, gjennomsnitt Utslag for nedpløying i forh til nedharving Resultatene fra Snåsa. Feltet på Snåsa ble anlagt på økologisk dyrka arealer. Forholda under spredning var i råeste laget, og det var derfor i praksis for rått og klissete for å harve ned husdyrgjødsla med en gang etter spredning. Dette kan da Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 16 Harving rett etter skitkjøringa i feltet på Snåsa var nok litt i tidligste laget i forhold til fuktighet, -men med tvilling!!

17 være grunnen for at nedharving etter 6 timer har gitt bedre resultater er nedharving umiddelbart. At en har fått positivt utslag (+24kg) for å utsette nedpløyinga 6 timer i forhold til umiddelbar nedpløying, synes unaturlig, men kan kanskje ha noe med jordpakkinga å gjøre. Det gikk på dette feltet 19 timer fra spredning av husdyrgjødsla til siste harving og pløying (over natta). Selv om det ikke var det store godværet så ser dette ut til å ha gitt avlingsnedgang, Nitrogentap til luft kan være årsaka. I feltet på Snåsa ser det ut til å være en liten fordel å harve ned husdyrgjødsla i stedet for å pløye den ned. I økologisk korndyrking der en ikke har handelsgjødsel er dette rimelig. To-tre uker etter oppspiring var området med nedpløyd husdyrgjødsel tydelig lysere enn der husdyrgjødselen var harva ned. Resultater fra Overhalla. Det var ikke bedre våronnvær i Overhalla enn på Snåsa, med mye regn kvelden før spredning av husdyrgjødsla, men ikke regn på sprededagen. Pløyinga for nedharva ledd ble pløgd samme dag (straks før) spredning av husdyrgjødsla. På dette feltet fikk vi ikke vesentlig avlingsnedgang ved utsatt nedmolding unntatt nedpløying etter 12 timer. Denne avlingsnedgangen er vanskelig å forklare. På sprededagen var det skyet vær med lite vind og temperatur på C og kjøligere utover kvelden. Siste jordarbeiding ble gjort ved midnatt på sprededagen. På dette feltet fikk vi imidlertid meget stort utslag for nedpløying. 141 kg meravling i snitt for nedpløying i forhold til nedharving. Dette skyldes sannsynligvis to forhold. For det første var det ikke forhold for nedharving, den dagen, og struktur-/pakkingsskaden ble mye mindre med nedpløying. I tillegg var jordarten noe lettere der husdyrgjødsla ble pløyd ned. Med forholda på sprededagen og temperatur og nedbør i resten av mai og første halvdel av juni fikk denne jordvariasjon langt større betydning i år enn i et normalår. Variable resultat Det er svært vanskelig ut fra årets resultater å komme med en sikker tilrådning. Tar vi med fjorårets resultater i tillegg, blir det enda vanskeligere. I fjor hadde vi 40 kg meravling for nedharving (3 felt) i forhold til nedpløying. I år ga feltet på Snåsa ganske lik avling for nedharving og nedpløying, mens feltet i Overhalla ga 140 kg i meravling for nedpløying. Måten disse storskalafeltene blir utført på krever ganske store utslag, for å kunne påstå at det ene er bedre enn det andre. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 17

18 Skitkjøring på forsøksfeltet på Snåsa, 3 tonn griseskit per dekar Nedharving og nedpløyinga av griseskiten vart gjort samtidig på forsøksfeltet på Snåsa Konklusjoner i forhold til nedpløying eller nedharving av husdyrgjødsel til korn I år med vanskelig våronnsvær, vil nedpløying være å foretrekke p.g.a. struktur og pakkingskader. Av samme grunn vil nedpløying også være det beste på tunge jordarter. Dårlig vekstforhold etter såing, vil også gi bedre lufttilgang i øverste siktet ved nedpløying. Nedpløying gir raskere opptørking og et bedre såbedd enn nedharving. Husdyrgjødsla bør ikke pløyes for dypt ned, helst ikke mer enn cm. Nedpløying krever sannsynligvis et større tillegg med fullgjødsel i startfasen enn nedharving. Ved fine våronnsforhold er rask nedmolding det viktigste enten en harver eller pløyer. Nedpløying på våren tillater litt tidligere oppstart enn nedharving men denne fordelen kan lett misbrukes i så fall virke negativt. Påstanden om at nedpløyd husdyrgjødsel er tapt gjødsel i kornproduksjon, har disse storskalafeltene tilbakevist. Dess finere vær det er, dess raskere må nedmoldinga av husdyrgjødsla i åpenåker skje, enten en bruker plog eller harv! 6. Oversikt demonstrasjonsfelt med ugrasharving i Stjørdal og Trøndelag Forsøksring, I forbindelse med et prosjekt støttet av FMLA Nord-Trøndelag, der det har vært en rekke forsøksfelt med ugrasharving. I Nord- Trøndelag gis det tilskudd til konvensjonelle gårder som ugrasharver i stedet for sprøyting, så en del av feltene har vært på konvensjonelle gårder, for å kunne sammenligne ugrasharving med ugrassprøyting. Feltene har gått fra 2005 og frem til Vi har med resultatene i denne rapporten da ugrasharving er sentralt i økologiske kornproduksjon. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 18

19 Presentasjonene av forsøksfelta er gjort av Jon Olav Forbord (Stjørdalsfeltene) og Jørn Brønstad (Innherredsfeltene). Undertegnede har forsøkt å lage en oppsummering og sammendrag av feltene før presentasjonene av enkeltfelt. Forsøksplan Utgangspunktet for planene var å se på effekten av ugrasharving, sammenligne ulike strategier for ugrasharving, og i de konvensjonelle felta sammenligne det med ugrassprøyting. De ulike harvingsstrategiene en prøvde å få til var en tidlig harving før spiring, en såkalt blindharving, en sen harving ved 3-4 bladstadiet og en kombinasjon av disse. Det er ikke alle feltene der en har fått med alle leddene. Oppsummering I feltene har en ugrasharvet ved de to tidspunktene som generelt anbefales i forbindelse med ugrasharving. Av sammendraget i tabell 9 (s 23) ser en at det blir ulike utslag for behandlingene både på felt og for år, dette gjelder også for ugrassprøyting. Ugrasharving er en ferdighet som må læres. Forsøkene antyder at en sen i ugrasharving er et usikkert tiltak. Det har gitt sterk avlingsreduksjon i to av tre år. En sen ugrasharving har størst negativ påvirkning på kornet, og dersom det ikke er harvet tidligere er ugraset ofte så stor at det gir liten reduksjon av ugraset. Dersom en av ulike grunner ikke rekker en blindharving tyder disse resultatene på at en ikke skal vente til kornet har 3-4 blad, heller harve så fort som mulig, mens ugraset fortsatt er smått, dersom en vurdere at det er behov. Siden kornet sitter løst i jord på 2 bladstadiet må en heller kjøre sakte og forsiktig med harva. Blindharving alene har i snitt gitt best effekt. Det har liten negativ på kornet, så lenge en ikke harver for dypt. Det er ikke alltid ugraseffekten samsvarer med avlingsrespons. Ugrasharving kan ha andre effekter som spiller inn på avlinga. Ved blindharving kan en for eksempel få en skorpebrytingseffekt som er gunstig. To gangers harving har i snitt ikke gitt bedre effekt en blindharving alene. En har bare fått en ekstra kjøring. I enkelte år og i enkelte felt får en imidlertid ekstra gevinst ved 2 harvinger. Siden sen ugrasharving kan skade kornet bør en vurdere ugrasmengden før en bestemmer seg for å kjøre en andre gang. Brandsæther og Mangerud har etter sine ugrasforsøk prøvd seg med en terskel på 300 ugrasplanter/kvm før en skal kjøre en andre gang. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 19

20 Ugrasfelt 2005 Tabell 1. Forsøksresultat 2005, ugrasharving i konvensjonelt vårkorn, Vert : Jan Hegre, Hegra % ugrasdekning % legde Avling kg/daa Tidlige ugrasharving Tidlig og sen ugrasharving Sein ugrasharving Ubehandla Sein ugrassprøyting m/express Av tabellen går det fram at leddet med sein ugrasharving har gitt avlingsnedgang. Utslaget er moderat og heilt i grenseland for å vera statistisk sikkert. Av tabellen går det fram at utslaga på ugrasdekning og legde ikkje er heilt i samsvar med avlingsutslag. Ugrasharvinga kan derfor ha andre både positive og negative effektar på avling, som det ikkje alltid er like enkelt å føresei. Tabell 2. Forsøksresultat 2005, ugrasharving i økologisk vårkorn, Vert: Per Morten Kvam, Inderøy Vann % ved 15 % avling Høsting kg/daa Rel avl 1 Ubehandlet 20, Tidlig harving 17, Har fått et positivt resultat av harving, dette skyldes i hovudsak nedgang i ugrasmengde. Harving har gitt en lavere vannprosent ved høsting. Ugrasfelt 2006 Resultata frå 2006 er gjengjeve i tabell 3-5. Dei viser noe større avlingsutslag. I 2006 var det leddet med to ugrasharvingar som kom dårlegast ut, medan leddet med ei harving like etter spiring hadde størst avling. Heller ikkje i 2006 er det klar samanheng mellom ugraseffekt og avling. Noe som igjen tilsei at andre effektar spelar minst like stor rolle. Tabell 3 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i konvensjonelt korn 2006, Vert: Arnfinn Leirfall, Hegra Behandling Hl-vekt Vass % Avl i kg/daa ugras Rel avl Då Meldest. % legde Ugrash. 1gg tidl. 69,0 14, Ugrash. 2gg tidl + sen 68,0 14, Ugrash. 1gg seint 67,7 14, Ubehandla 68,1 14, Ugrassprøyta m Express 69 14, Sådd: 11. mai., Spira 25. mai Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 20

21 Ugrasharving: 1. kjøring 1. juni. 1bladstadiet, 2. kjøring 13. juni. 3-4 bladstadiet, 2-4 blad på ugras (då og meldestokk, lite ugras), Ugrassprøyta: 15. juni med Express, 0,1 tablett/daa Tabell 4 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i konvensjonelt korn 2006 Vert: Mære Landbruksskole, Sparbu Vann% ved 15% avling Høsting kg/daa Rel avl 1 Ubehandlet 19, Tidlig harving 18, Feltet ble anlagt etter planlagt feltplan, men feltverten tresket ved en feil de andre behandlingene. Vi hadde fått tilsvarende resultater i 2005, ugrasharvingen har gitt en avlingsøkning på 8 % og lavere vann % ved høsting. Tabell 5 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i økologisk korn Vert: Gjermund Haga, Verdal Vann% ved 15% avling Høsting kg/daa Rel avl 1 Tidlig harving 18, Tidlig+sein harving 21, Her har den seine harvingen gitt en avlingsnedgang på 23 %, selv om det var synlig mindre kveke på denne behandlinga. Den seine harvingen har måttet skadd kornplantene. Ugrasfelt 2008 Resultata frå 2008, gir heilt andre utslag enn åra før. Her kjem samanlikningsleddet med kjemisk bekjemping best ut. Noe som mest truleg heng saman med ugraseffekten. Det er heller ikkje i 2008 klar samanheng mellom effekt av harvinga på mengde ugras og avling. Tabell 6 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i konvensjonelt korn 2008, Vert: Endre Kvaal, Hegra Behandling Hlvekt Vass % Avl i kg/daa Rel avl Kveke Då pl/kvm % stråknekk. Ugrash. 1gg tidl , Ugrash. 2gg tidl + sen 62 15, Ugrash. 1gg seint 61 15, Ubehandla 63 15, Ugrassprøyta m Express 63 15, Sådd: 8. mai, tresket 12. september, Gjødsla med: 50 kg t storfegjødsel % legde Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 21

22 Ugrasharva: 1. gong 15. mai rett tid, 2. gong 14. juni seint pga regn og traktorreperasjon Ugrassprøyta: 10juni med Ally Tabell 7 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i konvensjonelt korn 2008, Vert: Inger og Petter Bjartnes, Verdal Behandling Kg/daa Rel avl Vann% høsting Kr/daa Økonomi Rel øko. ubehandlet , harv 3-4 bl , Blindharv , blind+ 3-4 bl.harv , sprøytet , Sådato: 1. mai, høstet 1. september. Jordart: sandlig silt Tidlig harving: 8.mai, sein harving 28.mai, sprøyting 2.juni (Express) Økonomiberegningen som er gjort har følgende forutsetninger: Kornpris kr 2, sprøytepris kr 30 /daa, tidlig harving kr 6 /daa, sein harving kr 10 /daa RMP (miljøtilskudd): kr 30 /daa Vi fikk ingen utslag på behandlingene, dette skyldes at det var lite ugras i feltet. I økonomiberegningen fikk en økning på ca kr 20 pr daa der det ble harvet en runde. Tabell 8 Demonstrasjonsfelt ugrasharving i konvensjonelt korn Vert: Jon Bakken, Levanger Behandling Kg/daa Rel avl Vann% høsting Kr/daa Økonomi Rel øko. ubehandlet , harv 3-4 bl , Blindharv , blind+ 3-4 bl.harv , sprøytet , Sådato: 5. mai, tresket 2. september. Jordart: mellomleire Tidlig harving: 8. mai, sein harving 28. mai, sprøyting 10. juni (Express+tarane) På dette feltet var det sprøytinga som ga det beste resultatet, mye ugras spesielt då og meldestokk. De tidlege harvinga ble utført for tidleg, ein kunna ha venta 3 til 4 dagar med denne. Det hadde nok gitt eit betre resultat. Den seine harvinga skulle ha blitt tatt tidligare, før ugraset hadde komme for langt. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 22

23 Samandrag alle felt Tabell 9. Samandrag over 3 år og fem felt med ugrasharving, avling i kg daa med relativavling. Ubehandla = 100 År Gjennomsnitt Felt Felt 1 Felt2 Felt3 5 felt Ledd kg/daa Rel Kg/daa Rel kg/daa Rel Kg/daa Rel Kg/daa Rel Kg/daa Rel ubehandlet harv 3-4 bl Blindharv blind+ 3-4 bl.harv sprøytet Tabell 10. Økonomisk samandrag over tre år og fem felt med ugrasharving, kr/ daa med relativavling. Ubehandla = 100 År Gjennomsnitt Felt Felt 1 Felt2 Felt3 5 felt Ledd kr/daa Rel kr/daa Rel kr/daa Rel kr/daa Rel kr/daa Rel kr/daa Rel ubehandlet harv 3-4 bl Blindharv blind+ 3-4 bl.harv sprøytet Når ein ser på avlingsutslaga i dei tre åra, er det ikkje enkelt å finne system i variasjonen. Dette er framstilt i tabell 9. Samandraget viser at avlingsutslaga er små, og at det spriker mellom år. Noe som truleg berre understrekar at ugrasharving har effekt på meir enn ugrasmengden. I enkelte situasjonar kan det bli meiravling pga skorpeløysing, eller andre faktorar. Når det gjeld effekt av ugrasharving på avlinga, tyder resultata frå desse fem felta at ei sein ugrasharving aleine er eit usikkert tiltak. Det har gitt relativt sterk avlingsreduksjon i to av tre år. Årsaka kan vera følgjene av ei hard påkjenning på kulturplantene. Utslaga er såpass store at vi treng gode kjørereglar for når det er lurt å kjøre ei sein ugrasharving. Med moderat effekt på ugrasmengden ved hausting, er det berre ei tidleg harving som ikkje har gitt avlingsreduksjon samanlikna med ubehandla. Opplegget bør derfor gå eit par år til for å få enda sikrare resultat. Rapport 4, Forsøk, økosamarbeid Side 23

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge

Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge 282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter

Detaljer

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5

Korn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5 Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres

Detaljer

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge

N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge 114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking

Detaljer

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster

Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON

ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON ØKOKORN OG SAMARBEID MELLOM GÅRDER MED ULIK PRODUKSJON RAPPORT 2, ØKOKORN OG VEKSTSKIFTE Ingrid Gauslaa Anders Vatn (tv) og Jostein Kjølstad (th) samarbeider om vekstskifte gjennom kjøp og salg av grovfor.

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther

BioforskFOKUS Vol. 3. Nr Delgjødslingsstrategi i rug. Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther BioforskFOKUS Vol. 3 Nr. 5 2008 Delgjødslingsstrategi i rug Bjørn Molteberg, Bernt Hoel og Hans Tandsæther 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av: Bioforsk, Fredrik A Dahls vei 20, 1432 Ås post@bioforsk.no Ansvarlig

Detaljer

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring

Detaljer

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...

Detaljer

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rapport etter forsøksfelter i Skas-Heigre vassdraget 2010 Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innledning Norsk Landbruksrådgiving Rogaland har gjennomført forsøk med ulike fosforgjødslinger på jord med

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells

Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018

Fagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007

Delt gjødsling til bygg og havre. BioforskFOKUS Vol. 2. Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no. Nr. 8 2007 BioforskFOKUS Vol. 2 Nr. 8 2007 Foto: Unni Abrahamsen, Bioforsk Øst Apelsvoll Delt gjødsling til bygg og havre Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll Bernt.hoel@bioforsk.no 2 Bioforsk Fokus blir utgitt av:

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019

- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019 - Såkornsituasjonen - Resultater 2018 - Nye sorter 2019 Harald Solberg Kornrådgiver www.nlrinnlandet.no Såmengder 2019 utfra kg/daa Valgt såmengde, som normalt, kg Spire% 1000-kornvekt, g Spiredyktige

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Olje- og proteinvekster

Olje- og proteinvekster Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag

Detaljer

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst

Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk

Detaljer

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010

Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike

Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus. Jan Stabbetorp Forsøksringen Romerike Redusert jordarbeiding i Danmark og Østfold/Akershus Jan Stabbetorp Landbruk i Østfold/Akershus og Danmark Hva er likt - og hva er forskjellig? Danmark Norge/ Akershus Bruksstørrelse Ha Daa Jord Moldholdig,

Detaljer

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. Telefon : 74160790 Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: 4202.01.27834 Org.nr. : 988 009 032 MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016

Status Agronomiprosjektet i Vestfold November 2016 Status Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 29.November 2016 God agronomi er samspill mellom alt! BU-prosjekt, 4 delprosjekt 1.Bevisstgjøring for å unngå skader av jordpakking 2.Demonstrasjonsfelt hvor

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge

Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge M. Åssveen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 253 Prøving av ertesorter på Østlandet og i Midt-Norge Mauritz Åssveen, Ellen Kristine Olberg, Unni Abrahamsen / mauritz.aassveen@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst

Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte

Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Økologisk korndyrking i Nordens Grønne Belte Resultat fra sorts- og pløyetidsforsøk 2003-2005 Lars Nesheim 1), Per-Erik Nemby 2), Hanna Arvidsson 3), Anders Eggen 4), Håvar Hanger 4), Solrun Kolstad 5)

Detaljer

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete

Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete 88 Abrahamsen, U. & G. Brodal / NIBIO BOK 3 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen 1 & Guro Brodal 2 1 NIBIO og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Soppsjukdommer unni.abrahamsen@nibio.no

Detaljer

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng

Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng 155 Ulik N-gjødsling og såmengde av dekkveksten ved gjenlegg av engsvingelfrøeng Lars T. Havstad 1, Per O. Lindemark 2 & Stein Jørgensen 3 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Hedmark

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon

HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon HUSDYRGJØDSEL Bruk av husdyrgjødsel eller anna organisk gjødselslag i økologisk kornproduksjon Lars Nesheim, Forskar Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Fagkoordinator Grovfôr Norsk Landbruksrådgiving Fagkveld

Detaljer

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse

Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Jord- og Plantekultur 216 / NIBIO BOK 2 (1) 189 Gjødsling, vekstregulering og soppbekjempelse Foto: Lars T. Havstad 19 J. I. Øverland & L. T. Havstad / NIBIO BOK 2 (1) Gjødsling av frøeng av Lidar timotei

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Vår- og delgjødsling til høsthvete

Vår- og delgjødsling til høsthvete 44 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 8 () Vår- og delgjødsling til høsthvete Bernt Hoel & Hans Tandsæther Bioforsk Øst Apelsvoll bernt.hoel@bioforsk.no Innledning Delt nitrogengjødsling er anbefalt

Detaljer

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll

Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll 114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete

Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år

Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra , sammenlignet med tidligere år 20 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter: Resultater fra 1998 2004, sammenlignet med tidligere år Hugh Riley 1), Svein Selnes 1) & Per Ove Lindemark

Detaljer

Dale sjekket årsveksten

Dale sjekket årsveksten Dale sjekket årsveksten Nyhet Dato: 16.08.2016 Landbruks- og matdepartementet I forbindelse med at landbruks- og matminister Jon Georg Dale var invitert til å åpne messa Markens Grøde i Rakkestad benyttet

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Korn. Foto: Unni Abrahamsen Korn Foto: Unni Abrahamsen 214 Mauritz Åssveen et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 26 MAURITZ ÅSSVEEN 1, ODDVAR BJERKE 1 & LASSE WEISETH 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll,

Detaljer

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,

Detaljer

Kvalitetskorn. Resultater fra feltforsøket i 2017

Kvalitetskorn. Resultater fra feltforsøket i 2017 Kvalitetskorn Resultater fra feltforsøket i 2017 Jon Arne Dieseth, Randi B. Frøseth, Anne-Kristin Løes Jørn Brønstad & Ingrid Gauslaa Feltforsøk 2017 Sort/linje Kommentar 1 Dala Landhvete Gamle og nye

Detaljer

Økologisk dyrking av grønnsaker

Økologisk dyrking av grønnsaker Økologisk dyrking av grønnsaker Feltet den 4. juni Bakgrunn Det har vært et ønske fra myndighetenes sin side å øke produksjonen av økologiske grønnsaker, men omleggingen har gått seint. I Aust-Agder har

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017

Fagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang

Detaljer

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer