Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter.
|
|
- Elisabeth Bø
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Telefon : Epost : solrun.kolstad@lr.no Adresse: Strandvn 22 B Postnr. : 7713 STEINKJER Bankgiro: Org.nr. : MVA Verdiprøving økologisk korn 2014, med fokus på gamle kornsorter. I 2014 kunne en dyrke det meste innen korn med tanke på varme og vekstsesong. Det var ikke vekstsesongen det kom an på. Noen plasser ble det imidlertid lite nedbør særlig på slutten av sesongen. Det var særlig sør og nord i fylket en merket vannmangel, mest på lettere jordtyper med dårlig vannlagringsevne. På Innherred var en mer heldig med nedbøren, og det ble mindre tørkestress her. Totalt sett ble det et bra kornår, men med enkelte tørkeutsatte områder. Tabell. Varmesum og veksttid, med data fra klimastasjon på Mære sådato Varmesum i døgngrader til Veksttid til gulmodning 15.juli 01.august 15.august 1200 Tiril 1250 Brage 20.april Tyra 01.mai Ringsaker 10.mai Helium 15.mai Bjarne Økologiske verdiprøvingsfelt med gamle kornsorter Det har vært 3 økologiske verdiprøvingsfelt i regi av Bioforsk, samt utprøving at noen høstkornarter i egen regi. Det er en økende interesse for å dyrke gamle kornsorter. Spesielt ut fra et næringsperspektiv, der en mener at en del av de gamle mathvetesortene har en høyere næringsverdi, men også for å se om de gamle kornsortene er bedre tilpasset økologisk drift. Tanken er at moderne sorter er tilpasset et moderne landbruk med høyt bruk av innsatsfaktorer, både med hensyn til gjødsle og plantevern. De gamle sortene ble utviklet da landbruket nærmest var økologisk, med lite handelsgjødsel og lite kjemisk plantevern. En kan tenke seg at de sortene som da ble utviklet er bedre til å hente næring fra jorda, bedre til å konkurrere mot ugras enn moderne sorter. I tillegg kan de ha egenskaper som er borte i dag. En har også ønsket å ha forøk med andre matkornarter, som har mindre gluten eller en annen type gluten, og dermed er et sunt alternativ for de som er følsomme for hardt gluten som en finner i de moderne hvetesotene. Dagens mathvete er foredlet med tanke på et sterkt gluten og en proteinkvalitet som passer for industribakeri. Det er satt spørsmålstegn blant en del om dette bare er av et gode for matkvaliteten, og det er interesse og marked for arter og sorter med lite gluten eller en annen type gluten. Nettverk for lokalt mel og gamle kornsorter Det er startet et nettverk for lokalt mel og gamle kornsorter, der gårdbrukere, møllere og bakere er samlet. Målet er å kunne produsere og selge matmel og andre produkter av gamle kornsorter av høy ernæringsmessig kvalitet. En ønsker gjennom nettverket å ha fokus på sortsvalg, dyrkingsteknikk, videreforedling, markedsføring og salg av lokalt produsert matmel. Gjerne gjennom samarbeid mellom produsenter, møllere og bakere. E-post: idun.bratberg@lr.no
2 I 2014 kom de økologiske verdiprøvingsfeltene fra Bioforsk med en del gamle sorter, i tillegg har vi puttet på noen ekstra sorter som er av interesse blant økologiske kornprodusenter i Trøndelag. Dermed kan en sammenligne gamle og morderne sorter gjennom forsøk i samme felt. Det er imidlertid ikke bare avling som er av interesse, andre egenskaper som næringsverdien på de ulike sortene er interessant i et ernæringsmessig perspektiv. Det samme gjelder smak og dyrkingsegenskaper. I disse feltene er det i hovedsak avling, og de tradisjonelle kvalitetsparameterne Hl- vekt, tusenkornvekt og protein det er analysert for. En skal vurdere mulighetene for en utvidet analyse for andre kvaliteter som mineraler. Av sorter som er tatt med i egen regi gjenstår det å analysere for enkelte kvalitetsanalyser. Disse vil bli føyd til når de er klare. Økologisk byggfelt 2014 Forsøksvert: Ole Petter Riis Forgrøde: bygg Jordtype: Sandig silt, ph: 6,5 P: 7 K: 15, Mg: 3 Gjødsling: 1m 3 kalkungjødsel Sådd 10mai, høstet 12august Næringsverdi kalkungjødsel pr tonn: tørrstoff 50, tot N 26,2 Ammonium N: 13,8, Fosfor: 11,5 Kalium: 12. Av moderne sorter er Tiril, Heder, Brage og GN alle tidlige 6 radssorter. Av senere to rads sorter er Iver, Helium, Marigold og Fairytale moderne sorter. Resten er gamle byggsorter. Verdiprøving bygg, økologisk 2014 Vann Avling kg/daa rel avl Hl vekt kg Strå Lengde cm Strå Knekk Aks Knekk Sen legde Rå Protein Tiril 14, ,4 62 0, ,3 4,2 Heder 16, , ,8 3,7 Brage 14, , ,3 4 GN , , ,2 4 Varde 16, , ,8 3,6 Maskin 17, , ,8 3,7 Dønnes 17, , ,4 3,6 Iver 19, ,4 4,1 Helium 23, , ,9 4,2 Marigold , ,4 4 Fairytale , ,7 3,8 Domen 21, , ,7 4,6 Kg N i avling Naken bygg 22, , EV allkorn 33, , side 2
3 Avling Fra dette feltet fremstår de moderne sortene som de mest avlingsrike. Brage er den beste av dagens markedssorter. Brage er en halvtidlige yterik 6-rad sort som er sterk mot sopp. Brage har også vært den beste tidlig sorten i konvensjonelle felt. Nummersorten GN er den beste, men den er ikke godkjent ennå. Den kan bli godkjent i år, og vil da være en aktuell sort også økologisk. Den er Fin bygg åker på Riis Gård senere enn Brage med veksttid omtrent som Tyra og Iver. 2 - radssortene har ikke kommet like godt ut som 6-radssortenen i år. Torad sortene er ofte kortere og mer glissen enn 6 rad sorter, og konkurrerer dårligere mot ugras. Det er en egenskap det er viktig å vurdere i økologisk sammenheng. Tidligere år har sorten Marigold kommet bra ut av de i økologiske felt, selv om den er en 2 radssort. Av de gamle sortene er det 2 radssorten Domen som henger best med. Den er fult på høyde med de moderne 2 radssortene i dette feltet. Det var med to ekstra «sorter» i dette feltet. Naken bygg og evolusjonær allkorn. Naken bygg er bygg uten skall, og kan brukes direkte ut i markedet som «Nordens ris». Avlingene vil naturlig være lavere siden skallet er borte. Naken bygget i forsøket er en svensk variant, usikker på hva slags sort. I vanlig bygg utgjør skall rundt 8-12 av avlingen. Ser en på kjerneavling blir derfor forskjellen mellom naken bygg og vanlig bygg mindre. I konvensjonelle forsøk er det sett på både naken havre og naken bygg. En har konkludert med at det er mest interessant å vurdere bruken av naken bygg, da bygg er vanskeligere å avskalle enn havre. Ved avskalling av bygg forsvinner en del næringsstoffer som ligger like under skallet. Avlingsmessig har det i de konvensjonelle forøka vært mindre differanse mellom vanlig bygg og naken bygg, sammenlignet med vanlig havre og naken havre. Kanskje kan en gå videre å kikke på andre sorter av naken bygg for å finne en med bedre avling. Evolusjonær allkorn er en sortsblanding av bygg, komponert av den svenske forskeren Hans Larsson. Den har betydelig høyere vann enn de andre, noe som kan tyde på at det er en blandinga av senere byggsorter enn de andre sortene i feltet. Begge disse 2 «ekstrasortene» gjør det betydelig lavere avlingsmessig enn de andre. Det er en usikkerhetsfaktor med hensyn til spireprosenten. Den er ikke sjekket, slik at den kan være lavere enn de andre sortene. Det kan være reelt da det er sjekket spireprosent på et par sorter fra samme leverandør, som har vist lav spireprosent. Gamle sorter har langt strå Ser en på de gamle sortene har de alle lengre strå enn moderne sorter, og dermed bør de kunne konkurrere bedre mot ugras. Samtidig har de ofte svakere strå, og er mer utsatt for legde. I dette felte er det ikke legde. Det var et tørt år, og jorda på denne gården er noe tørkeutsatt. Tørken kan ha vært noe begrensende på avling, men også ført til at den ikke har fått legde. Tidlig legde er ugunstig med tanke på avling, men også med tanke på flerårig ugras. Kvalitetsmessig sies det at gamle sorter ofte har et høyere proteininnhold, og det stemmer med resultatene fra dette feltet. De gamle sortene ligger hakket over på proteininnhold. Det er kanskje lit side 3
4 overraskende siden både Domen, Maskin og Dønnes er sorter som tidligere er brukt til malt, og normalt har maltsorter lavere i proteininnhold enn vanlig bygg. Optimalt proteininnhold er rundt 10,5, det er ugunstig både med for høyt og for lavt proteininnhold. Det er også ønskelig med sorter med store korn til malting. Derfor er det ofte 2 radsbygg som brukes. De har større korn enn 6 rads bygg. Domen har høy Hl-vekt som tyder på godt fylte korn. Oppsummering Ut fra årets ene forsøk kan en ikke si at de gamle sortene hevder seg avlingsmessig i forhold til de moderne. Men her er det god gjødsling, slik at differansen ville kanskje vært annerledes i en åker med lite næringstilførsel. Domen ser imidlertid ut til å være en interessant sorte, særlig med tanke på malting. Det er en del produksjon av lokalt øl i distriktet, og det har vært interesse for å kunne bruke en lokalt produsert maltbygg til denne produksjonen. Naken bygg kan være interessant, men en bør kanskje prøve å finner sorter med bedre avling enn den i forsøket. Sortsbeskrivelse: Gamle sorter Varde er en tidlig 6 radssort godkjent i Det var en hovedsort på 60-tallet. Maskin er en tidlig 6 radssort. Renlinje sort fra Møystad. Maskin var første forelda moderne sort, og ble godkjent i Dønnes: er en gammel 6 rads landsort fra før Sorten kom fra Dønna i Nordland. Domen: dette er en halvtidlig 2-radssort fra Møystad som ble godkjent i En regner med at den har rundt 112 vekstdøgn i Trøndelag. Det vil si på linje med sene toradssorter. Domen er et avkom etter Maskinbygg. Sorten har god kornkvalitet med høy HL vekt og høy tusenkornvekt. Blir regnet som en god maltbygg. Landsort En plantesort som har oppstått over lang tid ved at bønder har valgt ut frø eller formeringsmateriale av de beste plantene i åkeren og slik langsomt foredlet fram sorter som er spesielt godt tilpasset vokseforholdene på gården eller i grenda. En landsorter er derfor ikke genetisk ensartet, har et større genetisk mangfold enn foredla renlinja sorter og har større muligheter for å tilpasse seg lokale forhold. Økologisk havrefelt 2014 Forsøksvert: Cecilie Røli & Inge Nilsen Forgrøde: bygg Jordtype: lettleire ph:6,5 P: 14, K: 9 Mg: 2 Gjødsling: 25kg grønn (tilført ca 2 kg N) Sådd 14 mai, høstet 26 august Gråkall, Jøtu, Odin og Svarthavre er eldre sorter. side 4
5 vann avling kg/daa rel avl Hl vekt kg Fett Strålengde cm sen legde Råprotein Hurdal 15, , ,9 2,9 Ringsaker 15, ,3 5, ,5 3,2 Haga 15, ,5 5, ,9 3,1 Odal 15, ,1 6, ,7 3,4 Vinger 16, ,6 5, ,4 3,3 Belinda ,4 6, ,3 3,3 Kg N i avling Gråkall 15, ,3 6, ,1 2,6 Jøtul 18, ,5 4, ,5 2,9 Odin 18, ,2 5, ,6 2,6 Svarthavre ,8 82,5 Det er heller ikke legde i dette feltet. Det er svak gjødsling, på en gård som ikke har husdyrgjødsel lenger. Avling og kvalitet Avlingsmessig kommer de nye sortene best ut. Haga er den beste tidlige sorten, men de senere sortene Belinda og Vinger har vært litt bedre i år. Normalt sett bør en velge tidlige sorter særlig om det avlingsmessig er på høyde med de senere sortene. Haga gjør det også bra i konvensjonelle felt, det som er negativt med sorten er at den er svak på fusarium og DON. Også her kommer de sene sortene dårlig ut, det er kun Jøtul som nærmere seg de moderne sortene i avling. Jøtul har derimot lavere fettinnhold enn de andre gamle sortene. Fettprosenten i svarthavre er rundt 6,5 ifølge en svensk undersøkelse. Med hensyn til fettinnhold og Hl- vekt skiller ikke de gamle sortene seg vesentlig ut fra de moderne, det er sorter med lavt og høyt fettinnhold og Hl-vekt i begge grupper. Svarthavren ser ut til å ha lavere Hl-vekt, enn de andre. Oppsummering I havre er det ikke foredlet spesielt med tanke på protein, en har foredlet med tanke en god utnytting av havre som forkorn. Lavt skallposent og fettprosent er viktige egenskaper i tilegg til dyrkingsegenskaper. Det har også vært fokus på mottakelighet for soppgiften DON de siste årene. Havre som mat har det vært mindre fokus på, men og det er mulig andre kvaliteter bør undersøkes mer i det henseende. I Svarthavre er det skallet som er svart. Regnes som bra hestehavre Axa som produserer havregryn har egne krav til havren de bruker. Blant anna krever de et marvutbytte over 67. Det vil i praksis si at de ønsker store korn. For å vurder forskjell i næringsinnhold bedre, må en analysere for mineraler i tillegg til protein og fett. Gråkall: havresort fra 1972 side 5
6 Svarthavre: Ansees som et bra fôr til hest. Den har større fettprosent og mer fiber en vanlig hvit havre. Det hevdes at den er den beste havren for hester som blir hissig av vanlig havre. Det sies at den har tynt skall. Jøtul:? Odin:? Økologisk vårhvetefelt Forsøksvert: Torunn & Johan Einar Bjerkem Forgrøde: Eng Jordtype: siltig lettleire, jordprøver 2010: ph5,9 fosfor: 13 kalium: 26 Gjødsling: 0 Sådd 14 mai, høstet 26 august Vann avling kg/daa rel avl Hl vekt kg Strå Lengde cm sen legde stivelse TS Rå protein TS Kg N i avling Bjarne 16, , ,9 13,1 5 Zebra 16, , ,4 11,2 5,4 Demonstrant 17, , ,6 11,2 5,5 Krabat 16, , ,1 12,7 5,6 Mirakel 14, , ,8 11,5 5,5 Møystad 14, , ,7 12,3 5,7 GN , , ,7 12,6 5,4 Snøgg II ,8 13,1 4,5 Ås 16, , ,8 12,5 4,8 Emmer 39, , Dala landhvete 19, , Fram 20, , Vårspelt 27, , Vårhvete vit u/børst 26, , Mye Då fra våren i hvetefeltet, men avlingene ble gode. næringsfrigjøring. Det ble mye legde i de gamle kornsortene. Det var bra avlinger i feltet. Feltet var ikke gjødslet, men det var kortvarig eng som forgrøde. Med en varm vår har en tydelig fått god I dette feltet var det i tillegg til vårhvete Emmer og Vårspelt. Det var også sådd Enkorn, men det var så urent såkorn at det meste var anna hvetesorter, kun en håndfull enkornaks ble håndplukket fra ruta. side 6
7 Av gamle hvetesorter finner vi Møystad, Snøgg, Ås, Dala landhvete, Fram og vårhvete hvit u/ børst. De siste 5 sortene er lagt til verdiprøvingsfeltet fra Bioforsk etter ønske fra gårdbrukere. Avling Det er Bjarne som er sammenligningssorten her. Bjarne er den sorten som har vært mest dyrket av vårhvete i Trøndelag pga tidlighet. Avligsmessig kommer den vanligvis ikke opp mot andre vårhvetesorter, noe som også er tilfelle her. Med en så varm sommer har heller ikke veksttiden vært begrensende, og alle vårhvetesortene i Bioforsk sitt felt ble tresket ved lavt tørrstoff. Det er den moderne sorten Demonstrant som har gjort det best i feltet her med 335kg/daa, men Zebra, Miraklet og Møystad har alle gitt over 300kg/daa. Av disser er Møystad en eldre sorte som ble godkjent i Den har gjort det bra også i tidligere økologisk forsøk. Den har langt strå, og har konkurrert godt med ugras. Mange moderne hvetesorter er lave og åpne, og konkurrerer dårlig med ugras. Den moderne sorten Mirakel er en lang sort som har gjort det bra. Demonstrant som er den beste sorten er også ganske lang, den har også vært den beste sorten i konvensjonelle felt. Demonstrant er imidlertid svak på mjøldogg, og kan få problemer her, dersom det blir forhold for mjøldogg. Det var lite sopp i forsøksfeltet. Møystad er den beste hvetesorten av de gamle sortene. Ås har også gjort det bra. Av tilleggs sortene er Dala landhvete sett på som ekstra interessant. Den har i undersøkelser vist at den har spesielt bra næringsverdi og god smak, noe som gjør den interessant som matmel. Dala har 85 av Bjarnes avling Ellers er Emmer og vårspelt interessant. De er urtyper av hvete, og har lite eller mykt gluten. Dermed er de interessant Øystein Tønne hadde 10daa med frodig Emmer i 2014 som alternativ til hvete, for de som ikke tåler hardt gluten så godt. Vårspelt har gitt god avling, mens Emmer ligger på rundt 80. Dette er imidlertid korn av en anna kvalitet, som betales bedre enn vanlig hvete. Avlingene er dermed ikke helt sammenlignbar med hvete, om en tenker økonomi. Veskttid. Ser en på vannprosenten ved tresking ser det ut til at de sortene som er lagt til feltet er senere sorter enn bioforskfeltet. Særlig emmer, vårspelt og vårhvete hvit u børst, ser ut som er sene. Disse kunne nok vært tresket senere, men samtidig hadde de mye legde og det ville vært risiko for å en kunne få groing i kornet. Legda kan også gi høyere vannprosent dersom det er fuktig, så en kan ikke være helt sikker på at vannprosentene i rutene med mye legde samsvarer helt med veksttid. Mange av sortene er hentet fra Sverige, og der er det gjerne sorter med lenger veksttid enn vi bruker. Når det gjelder spelt er høstspelt mer vanlig i Norge, det kan ha med veksttid å gjøre men en regner også høstspelt for mer avlingssikker. Men med de gode avlinger en har fått av vårspelt er vårspelt interessant. En kunne nok venta med tresking både av Emmer og Vårspelt, men det kan hende de er i seneste lagt hos oss. I en vanlig trøndersommer ville en kanskje ha større utfordringer med modning, men med god side 7
8 nedtørking kan vel det de meste gå. En utfordring som er nevnt for gamle sorter, er at de er lite spiretrege, dvs at de kan begynne å gro i akset om høsten. Det vil være interessant å følge opp forsøk med disse sortene for å få mer erfaring, og for å kunne teste ut ulike dyrkingsstrategier. Oppsummering Det er mange muligheter innen vårhvetetyper. Hva en skal velge er ut fra hvilke kvaliteter en ønsker. Moderne vårhvetesorter eller Møystad gir gode avlinger, mens andre hvetesorter som Dala landhvete kan være bedre på næringsinnhold og smak. Det vil være aktuelt med nærmere undersøkelser på næringsinnhold. Vårspelten har gjort det bra i Spelt, Emmer og Enkorn er urkorn med gode ernæringsmessige egenskaper når det gjelder gluten, og her er det derfor andre egenskaper enn avling som er mer interessant. Det er også et bra marked for disse sortene. Videre forsøk og undersøkelser til de ulike artene og sortene er interessant, både med hensyn til kvalitet men også dyrkingsegenskaper i mer utfordrende sesonger.. Sortsbeskrivelser Enkorn: ursorten av hvete. Opphavet til emmer, spelt og hvete. Emmer: en svært gammel kornsort og en av forfedrene til spelt. Emmer er rikt på fiber og har lavt fettinnhold. God på smakl. Enkorn er opphavet til emmer, spelt og hvete. Lite enkorn i feltet pga urent såkorn. Spelt. Stamfar til dagens hvetesorter. En spesielt næringsrik korntype med lav glykemisk indeks. Spelt har høyt jern- og proteininnhold. Høyt fiberinnhold og lavt innhold av gluten. Det fins både vår og høstspelt. Møystad: vårhvete fra Hedmark, godkjent i middels tidlig sort; ca 112 vektdøgn. Lange strå, middesl svak på legde. Høy Hl vekt, middels 1000kv.Bevarigsverdig sort for Norge. Møystad er en hvetesort fra 60tallet som gjør det bra i økologiske felt. Fram: vårhvete fra Ås. Godkjent i Tidlig sort, ca. 108 vekstdøgn. Høyt strå, under middels stråstyrke. Har bløt gluten, og beholder falltallet. Sorten spirer rakst, gir brukbar avling ved tidlig såing. Bevaringsverdig sort fra Norge. Ås: vårhvete fra Ås. Godkjent i Sorten har utgangspunkt fra landsort fra østlandet.ca 110 vekstdøgn. Relativt høyt strå, dårlig stråstyrke. Høy Hl-vekt, middels til lav 1000kv, middels protein. Bevaringsverdig sort for Norge. Dala Landhvete Dala Landhvete kommer opprinnelig fra Dalarna i Sverige. Den inneholder gluten, men mindre enn moderne konvensjonell hvete. Dette innebærer at Dala landhvete har bakeegenskaper som ligner på hvete, og ligger et sted mellom vanlig hvete og spelt i bakeegenskaper, aroma og gluteninnhold. Dala landhvete har et høyt næringsinnhold. Snøgg II: Godkjent rundt side 8
9 Økologisk Høstkornfelt Forsøksvert: Torunn & Johan Einar Bjerkem Forgrøde: Eng med lite kløver Jordtype: Siltig lettleire Gjødsling: 0 Sådd 26 august, høstet 12 august Dekning 20april Dekning 23mai Strålengde cm Hl vekt Kg Vann Avling Kg/daa Bjørke ,9 16, Brun u/børst ,3 24, Brun m/børst ,9 20, Oberkulmer , Svedjerug ,6 15, Danko ,0 22, Amlio ,8 21, rel avl Det var veldig dårlig overvintring på de fleste av sortene. De fleste busket seg og dekket bedre etter hvert, men høstspelten kom seg aldri. Det var rugen som var sprekest fra våren av. Rugen fikk rundt 2 buskingsskudd, men det var ikke alle som busket seg. Generelt dårlig busking. tromlet etter såing. Det var bare rugen som var grønn og fin 20april. Åkeren var ikke tromla om høsten, og det som ut som om det var litt frodigere i kantsonen der det var pakket noe mer. Det kan tyde på at det burde vært Ofte kan tynne høstkornåkere bli bra gjennom god busking, men det skjedde ikke her. Det tok lang tid før veksten kom i gang særlig på hvetesortene Svak overvintring gjenspeiles i avling. Rugen var desidert best, med Amilo på en klar førsteplass. Ellers var det litt dårlig avling også her. Svedjerugen hadde best overvintring, men ga minst avling til slutt av rugtypene. Det ble nok for liten busking. Høstspelten ga lite igjen. Jorda er næringsfattig, og det ser ut som om næringstilgangen fra våren ble for liten. Det er rug som er minst næringskrevende, og som også har gjort det best. Ser en på vannprosenten ser det ut til at Bjørke og svedjerugen er de tidligste av artene. Høstspelten ser ut til å være den seneste avdem. side 9
10 Det er vanskelig å hente nor ut av dette feltet siden overvintringen var så dårlig, men det kan tyde på at rug er mer robust og tåler dårligere forhold enn de andre, Det er lagt ut nytt forsøksfelt i høstkorn høsten 2014, med nye og gamle sorter. NLR Rådgiver og ekspert på gamle kornsorter Silja Valand, i en rute med Svedjerug. Svedjerugen kan bli over 2 meter. side 10
Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.
Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerForsøk med kornsorter for økologisk dyrking
49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell
DetaljerSortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT
Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag
DetaljerKornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012
Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi
DetaljerKornsorterverdiprøving. Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp
Kornsorterverdiprøving 2016 Bjørn Inge Rostad & Jan Stabbetorp Nye sorter i Norge Offisiell sortsliste: http://www.plantesortsnemnda.no/media/5696/sortsliste Mange nye sorter få tas i bruk Såvarefirmaene
DetaljerForsøksresultater 2016
Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke
DetaljerSorter-korn og oljevekster sesongen 2013
Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er
DetaljerOle Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:
Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting
DetaljerMer om økologisk korn
Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring
DetaljerKornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver
Kornvekster Bjørn Inge Rostad Rådgiver Arter og sorter Litt historie Kornarter Beskrivelse av hver art Utviklingsstadier Utviklingsskala korn Zadoks skala Dyrkingsegenskaper Sorter Historie Korn dyrket
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster mauritz.assveen@nibio.no Både tidlige og seine byggsorter prøvd i samme forsøksserie. Resultatene for alle sorter er derfor
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017
Verdiprøving av byggsorter i Midt-Norge i 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerKorn. Kornavling Vann% Strålengde Stråknekk Grå øyefl. Hl-v. kg/daa rel. v/høst. cm % % kg Ant.felt ,0 15,1 16,0 15,5
Korn Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Håkon Linnerud og Frank Enger, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Lasse Weiseth, Kvithamar forskingssenter I dette kapitlet presenteres
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018
Verdiprøving av havresorter på Østlandet 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO
DetaljerLønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga Jan Stabbetorp NLR Øst
Lønnsom dyrking av matkorn Landbrukshelga 2016 Jan Stabbetorp NLR Øst Behov for matkorn i Norge År Hvete, tusen tonn % norsk 2000 335 60 2005 325 75 2010 301 36 2014 279 43 År Rug, tusen tonn % norsk
Detaljer- Såkornsituasjonen - Resultater Nye sorter 2019
- Såkornsituasjonen - Resultater 2018 - Nye sorter 2019 Harald Solberg Kornrådgiver www.nlrinnlandet.no Såmengder 2019 utfra kg/daa Valgt såmengde, som normalt, kg Spire% 1000-kornvekt, g Spiredyktige
DetaljerSMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet. Gotland Silja Valand landbruksrådgiver
SMAKSKORN - Dyrkingsforsøk - Kornkvalitet Gotland 11.07.17 Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@nlr.no +47 900 89 399 Smakskorn Prosjektet ble igangsatt av Økologisk Spesialkorn v/anders Næss Ønsket
DetaljerGamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift. Skjetlein Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver
Gamle arter og sorter / kultursorter i økologisk drift Skjetlein 03.02.15 Johan Swärd - bonde Silja Valand - landbruksrådgiver Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerVerdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen 2014 Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Kg pr dekar Avlingstall korn 2007-2014 700 600 500 Avling,
DetaljerSåkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet
Vårkorn 2015 Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Velkommen til ny sesong Tidlig vår og varm sommer førte til rekordtidlig høsting av kornet i 2014. Lokale regnbyger
DetaljerJord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Kornarter og sorter
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 37 Kornarter og sorter Foto: Tove Sundgren 38 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Sorter og sortsprøving 2013 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,
DetaljerHøstkorn, Salg av sertifisert såkorn.
Høstkorn, Salg av sertifisert såkorn. Solgt i 2018 Sort Tonn Kvalitesklasse På norsk sortsliste ELLVIS 2560 Kl. 5. KUBAN 900 Kl. 4. KWS OZON 480 Kl. 4. MAGNIFIK 268 Kl. 4. OLIVIN 36 Kl. 4. SKAGEN 11 Kl.
DetaljerDelt N-gjødsling til byggsorter
Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et
DetaljerHva kan vi forvente av høstkornet til neste år?
Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år? Åsmund Langeland Faguka på Blæstad 2018 26. Nov 2018 www.nlrinnlandet.no Disposisjon Hva kan vi forvente av høstkornet til våren? Etablering 2018 Overvintring
DetaljerBelgvekster. Foto: Unni Abrahamsen
Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerBiogjødsel til hvete 2017
Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving
DetaljerSalg av sertifisert såkorn høsten 2018
Salg av sertifisert såkorn høsten 2018 Sort Tonn Kvalitesklasse På norsk sortsliste ELLVIS 2560 Kl. 5. KUBAN 900 Kl. 4. KWS OZON 480 Kl. 4. MAGNIFIK 268 Kl. 4. OLIVIN 36 Kl. 4. SKAGEN 11 Kl. 4. JANTARKA
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerAndre dyrkingstekniske forsøk i korn
Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2016 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.assveen@nibio.no Verdiprøving av kornsorter
DetaljerPrøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet
Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det
DetaljerFagforum Korn. På Østlandet gjennomføres det hvert år forsøk med tidlige og seine bygg- og havresorter, vårhvetesorter og sorter av høsthvete.
Verdiprøving av vårhvetesorter 2018 Aina Lundon Russenes 1, Mauritz Åssveen 2, Jan Tangsveen 2 & Lasse Weiseth 3 1 NIBIO Landbruksteknologi og systemanalyse, 2 NIBIO Korn og frøvekster, 2 NIBIO Kvithamar
DetaljerMengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen
Mengde og sammensetninger av proteiner i korn, kan vi påvirke det i vekstsesongen Anne Kjersti Uhlen (UMB/Nofima), Bernt Hoel (BIOFORSK) og Anette Moldestad (Nofima) Utfordringer med proteinegeskaper i
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerManglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk
Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete
DetaljerDyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter
Dyrking, foredling og salg av bevaringsverdige kornsorter Anders Næss Siviløkonom NHH Økokornbonde på Evje Gård i Sigdal Daglig leder Økologisk Spesialkorn Prosjektsekretær «Levende Matjord» Buskerud Foregangsfylke
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerBruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge
282 A. K. Bergjord / Grønn kunnskap 9 (2) Bruk av N-tester til vurdering av behov for delgjødsling i bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter
DetaljerSoppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier
Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Kornarter og sorter. Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 25 Kornarter og sorter Foto: Annbjørg Øverli Kristoffersen 26 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Sorter og sortsprøving 2010 Mauritz Åssveen 1,
DetaljerGjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Norsk Landbruksrådgiving Øst
Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Høstkornsesongen 2018-2019 Rekordstore areal med høstkorn sådd høsten 2018 (600 000 dekar?) Gode forhold for etablering, mange frodige åkre Vinter med langvarig
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerErfaringer fra vekståret 2011
Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras
DetaljerKvalitetskorn. Resultater fra feltforsøket i 2017
Kvalitetskorn Resultater fra feltforsøket i 2017 Jon Arne Dieseth, Randi B. Frøseth, Anne-Kristin Løes Jørn Brønstad & Ingrid Gauslaa Feltforsøk 2017 Sort/linje Kommentar 1 Dala Landhvete Gamle og nye
DetaljerBetydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg
Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 93 Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning
DetaljerProsjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter»
Prosjekt: «Bevaring og bruk av gamle kornarter og sorter» Startet i 2007 Finansiert av Norsk Genressurssenter og med egenandel av Norsk Landbruksrådgiving Østafjells 3 hovedmål: 1. Bringe fram 10 15 godt
DetaljerKlimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst
Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerNLR Øst-nytt. Nr desember 2016 Norsk Landbruksrådgiving Øst
NLR Øst-nytt Nr 24 8. desember 2016 Norsk Landbruksrådgiving Øst Innhold Notisbok 2017... 1 Ferske sortsresultater korn... 1 Info daglig leder... 1 Når levere kornet?... 2 Hvor mye N får du ut av møkka?...
DetaljerForsøk med arter og sorter av høstkorn
78 Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås
DetaljerIntegrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerN-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge
114 N-tester og delt N-gjødsling til bygg i Midt-Norge Anne Kari Bergjord / anne.kari.bergjord@planteforsk.no Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sammendrag Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking
DetaljerOm ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper
Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,
DetaljerVårkorn 2013-2014. www.strandunikorn.no. 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no
www.strandunikorn.no Vårkorn 2013-2014 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no 2 Vårkorn 2013 2014 Vi har med dette gleden av å presentere en ny utgave av vår såkornkatalog
DetaljerVårkorn Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet
Vårkorn 2016 Såkorn du kan stole på Inspirasjon og produktinformasjon fra Felleskjøpet Velkommen til ny sesong Vekstsesongen 2015 var en kald og våt affære. På Østlandet begynte det bra, med god opptørking
DetaljerFagforum Korn. Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017
Verdiprøving av byggsorter på Østlandet 2017 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 & Lasse Weiseth 2 1 NIBIO Korn og frøvekster Apelsvoll, 2 NIBIO Kvithamar mauritz.aassveen@nibio.no Forsøksopplegg og prøvingsomfang
DetaljerFagforum Korn. Tabell 1. Forsøk med arter og sorter av høstkorn på Østlandet Hovedeffekt av art, sammendrag for 96 felt
Forsøk med arter og sorter av høstkorn Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Bakgrunn Gjennom en årrekke har det vært gjennomført feltforsøk med sorter av høsthvete, høstrug og
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Kornarter og sorter. Foto: Einar Strand
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 33 Kornarter og sorter Foto: Einar Strand 34 Åssveen. M. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Sorter og sortsprøving 2011 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerGjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI
Gjødslingsstrategier i bygg BERNT HOEL, AVD. KORN OG FRØVEKSTER NIBIO, NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI 18.02.2016 1 Gjødslingsstrategier - bygg Bergjord & Abrahamsen, S.: 1999-2002: 16, Midt-Norge Delgj.
DetaljerKorn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern
Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 51 arter og sorter Foto: Unni Abrahamsen 52 Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Sorter og sortsprøving 2012 Tove Sundgren, Mauritz Åssveen & Hans
DetaljerFoto: Mikkel Bakkegard. Korn
Foto: Mikkel Bakkegard Korn 64 M. Bakkegard / Grønn kunnskap 9 (1) Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen 2004 Mikkel Bakkegard / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerSåtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,
Såtid og såmengder til høsthvete Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg, 22.05.19 Innledning Økende interesse for høstkorndyrking Lengre vekstsesong pga. klimaendringer vil
DetaljerOlje- og proteinvekster
Olje- og proteinvekster Foto: Unni Abrahamsen C M Y CM MY CY CMY K Alt du trenger til planteproduksjon: såvarer Platevern gjødsel Desinfeksjon kalk ensilering Mikronæring vi har også: fôr til alle husdyrslag
DetaljerRapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014
Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det
DetaljerPLANTESORTSNEMNDA. Møtebok nr. 92. 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo,
PLANTESORTSNEMNDA 1 Motebok nr. 92 Møtetid/sted: PLANTESORTSNEMNDA Møtebok nr. 92 3. mars 2011, kl 10:00 14:30 hos Norsk Gartnerfor un Schweigaardsgt 34 F, Oslo, M ATTIESYNET Do k uments nter et 3 1 OKT
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerPlantevern - korn og oljevekster. Ingvild Evju
Plantevern - korn og oljevekster Ingvild Evju Høstkorn Areal Solgt høst 2018: ca 10000 t Anslått overliggende fra 2017: 2000 t = 12000 t = 600000 daa høsthvete + rug (900t), høstbygg (120t+) og triticale
DetaljerFosforgjødsling til vårkorn
131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering
DetaljerOlje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp
Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp Hvorfor vekstskifte? Spre risiko og arbeidstopper Sanere sjukdommer, redusere behov for plantevernmidler
DetaljerKorn februar. Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst
Korn 2019 14. februar Gjødslingsstrategi i høsthvete - Til mat og fôr Jan Stabbetorp Gjødsling med P og K i høstkorn Viktig med god P og K-tilgang når en gjødsler sterkt med N (høy avling) P og K har betydning
DetaljerOptimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon. NLR Østafjells
Optimalisering av økonomien i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no l Hva kan vi gjøre noe med? Vekstskifte Arter og sorter med god økonomi Faste kostnader
DetaljerJord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen
Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 45 arter og sorter Foto: Annbjørg Ø. Kristoffersen 46 Åssveen, M. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Sorter og sortsprøving 2015 Mauritz Åssveen 1, Jan Tangsveen 1 &
DetaljerFakta kornartene. Innhold. Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn
Innhold Om kornartene næringsinnhold i korn Korntabell mer om korn Om kornartene 1 3 Korn består av 1. : Inneholder mye næringsstoffer og spesielt mye kostfiber.. : Inneholder karbohydrater/stivelse og
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling
DetaljerDyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete 2018
102 Dyrkingsteknikk i Mirakel vårhvete 2018 Unni Abrahamsen og Annbjørg Øverli Kristoffersen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Mirakel har i løpet av få år blitt vårhvetesorten
DetaljerJord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Kornarter og sorter. Korn. Foto: Einar Strand
Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) 33 Kornarter og sorter Korn Foto: Einar Strand 34 Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Sorter og sortsprøving 2014 Mauritz Åssveen, Jan Tangsveen
DetaljerRapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010
Rapport om analyse av mykotoksiner høsten 2010 Per Ove Leistad 25.10.2010 Sammendrag...3 1 Innledning...4 2 Metode...5 2.1 Kartlegging...5 2.2 Utvalg...5 2.3 Sortering av korn...5 2.4 Laboratorie utstyr...5
DetaljerGjødslingskonsepter i hvete
Gjødslingskonsepter i hvete Tiltak og virkemidler for økt norsk kornproduksjon En 20% produksjonsøkning innen 2030 betyr om lag 265000 tonn økt kornproduksjon sammenlignet med en normalårsavling i 2012
DetaljerDekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng
189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
Detaljerwww.strandunikorn.no Såkorn 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no
www.strandunikorn.no Såkorn 2011 2390 Moelv, Tlf. 62 35 15 00, Fax 62 35 15 55, E-post: post@strandunikorn.no Kjære kunde En ny dyrkingssesong er over og vi har blitt enda noen erfaringer rikere. Kornproduksjonen
DetaljerValg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre
Lillemo, M. et al. / Bioforsk FOKUS 8 (1) 91 Valg av resistente sorter for å redusere omfanget av mykotoksiner i hvete, bygg og havre Morten Lillemo 1, Helge Skinnes 1, Åsmund Bjørnstad 1, Trond Buraas
DetaljerØkologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid
Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS
DetaljerSelvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk
Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre
Detaljer