Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09"

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/ /3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut Haga Ugrasregulering Husk å snylterbehandle sau og lam Beite få ut dyra i rett tid! Gjødslingsplan 2009 Øko-informasjon i vekstsesongen 2009 Dette er det første av 3 temanummer som vi skal gi ut i år. Nr 2 kommer i slutten av mai og nr 3 i begynnelsen av august. Disse blir sendt på papir i posten til alle med økologisk drift. I tillegg vil vi ukentlig sende e-post med informasjon innen alle fagområder. SMS vil bli benyttet for påminnelse om arrangementer, grasprognoser og lignende. Vi vil også forsøke å holde vår internettside så oppdatert som mulig, se Dere vil finne aktuelt stoff i de numrene av Bondevennen som vi leverer stoff til (sendes alle medlemmer). To nummer har allerede kommet: Nr februar og nr mars. Det er også planlagt utgivelse 24. april, 22. mai og 19. juni. I tillegg kommer det 3 utgivelser i høst. Besøk på gården og annen kontakt Et besøk på inntil 1 time er inkludert i arealkontingenten (utenom vanlige betalingstjenester). Ønsker dere besøk for å få hjelp til å vurdere aktuelle ting på gården, så gi beskjed. For kontakt og spørsmål innen økologisk og grovfôr: Inger B Slågedal Grovfôr: Tønnes Hamar Jon Marvik Sigbjørn Leidal tlf tlf tlf tlf e-post: e-post: e-post: e-post: 1

2 Vinterskader av Tønnes Hamar Så langt er det ikke noe som tyder på dårlig overvintring. Eventuelle mindre flekker på enga kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein) eller rotorharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men da bør en så tidlig slik at ikke det gamle graset konkurrerer for mye med de nye spirene. Direktesåing gir også seinere spiring pga utsatt oppvarming av jorda. Ved store skader bør en heller fornye hele eller sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Husdyrgjødsel om våren av Jon Marvik Det er viktig å bruke husdyrgjødsla på en god måte, med minst mulig tap av næringsstoffer og minst mulig kjøreskader. Rask nedmolding og tidlig spredning I åker er rask nedmolding det viktigste tiltaket for å redusere ammoniakk-tapet. Tapet kan gå ned fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av planter. Vent til jorda er godt kjørbar! Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning på eng. Det reduserer tapet mye i forhold til å spre i tørt vær med vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Kjør da tidlig morgen eller helst om kvelden som er kjøligere med mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga fare for parasitter og nedsatt smakelighet. Tilsett vann! Vanntilsetting er effektivt for å redusere ammoniakktapet, og i tillegg blir det mindre skorpe og gjødsel på plantene. Med normal, kan en regne med lik N- virkning per tonnl, men husk at andre næringsstoffer som P og K blir fortynnet. Reduser kjøreskadene Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader som jordpakking og skade på plantene. Jordpakking kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I tillegg bør unngås å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i ett spor enn i mange. 2

3 Husdyrgjødsel og sporer i melk Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i fôret, dvs tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader. Analyse av husdyrgjødsla Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye fra bruk til bruk, men er nokså konstant fra år til år forutsatt lik fôring og vanninnhold. Nøyaktig innhold kan fås ved å sende inn prøve til analyse. I forbindelse med omrøring/utkjøring tas det ut en homogen prøve på 0,5 liter (brusflaske). Frys ned prøven og ta kontakt med forsøksringen for hjelp til innsending. Pris for analyse er ca 500 kr + frakt. Økologisk frø ved Inger Birkeland Slågedal Alle som driver økologisk skal bruke økologisk frø. På finnes det en oppdatert oversikt over økologisk såvare og settepotet, samt hvilke sorter som kan skaffes og hvor disse kan skaffes fra. Dersom det ikke er mulig å få tak i økologisk formeringsmateriale av ønsket art/sort, går det an å bruke konvensjonelle frø, men de må være ubeisa. Det må søkes om tillatelse for å bruke konvensjonell vare. Søknad om ønsket art/sort kan sendes per post, eller i form av et elektronisk søknadsskjema direkte fra denne nettsida. Da kommer svaret i løpet av et par dager. De som ikke bruker nettet, kan kontakte Landbruksrådgiving Agder for hjelp. Det som per i dag ligger inne som økologisk formeringsmateriale er: Natura Surfôr Pluss 10, Natura Surfôr Vintersterk - FKRA ( ) Frøblanding nr 30 Sør, Frøblanding nr 31 Nord Strand Unikorn ( ) Kvitkløver: Milo (FKRA) og Sonja (Strand). NB! Ikke økologisk rødkløver! Timotei: Vega (Strand) Engelsk raigras: Napoleon (FKRA) Italiensk raigras: Fabio (FK Agri , Strand) Westerwoldsk raigras: Pollanum (Strand) Bygg: Iver, Olsok, Sunnita, Tiril (FK Agri) Havre: Belinda (Strand) Hvete: Zebra (FK Agri, Strand) Rughvete: Dinaro (FK Agri) Potet: Gullauge og Troll (Overhalla Klonstasjon ) Grønnsaker: Det er økologiske frø av mange arter, sjekk nettside og tabell Det er tillatt å importere inntil 50 porsjonspakninger à 30 g uten å søke Mattilsynet. 3

4 Kontaktinformasjon til frøfirma som kan levere økologisk frø: Norske firma Overhalla klonavlssenter, a.s. Strand Unikorn Norgesfôr, BIOFRØ, tlf , e-post: Engelske firma Svenske firma Danske firma Kilde: Alena Gibalova, Bioforsk Økologisk Hykor raisvingel ved Tønnes Hamar Felleskjøpet har Spire Surfôr Raisvingel (75 % Hykor raisvingel, 10 % Kora strandsvingel, 5 % Lasso diploid fl. raigras, 10 % Lea rødkløver). Det går også greit å blande Hykor med kløver selv, men en kan også så Hykor i reinbestand. Denne bør såes uten dekkvekst og en må passe godt på ugraset første sommeren (pusse av frøugraset i tide). Hykor konkurrerer dårlig mot dekkvekst, aggressive arter og ugras i gjenleggsåret. Den har stort avlingspotensiale ved 3 slåtter, tidlig skyting, god overvintring opp til m o.h. og greier seg godt på ulik jord. Det er god tilgang på frø av denne sorten i år (ikke økologisk frø). Andre raisvingelsorter (Felopa og Lofa) er mindre vinterherdige. Mais og erter av Jon Marvik Med høge priser på gjødsel og kraftfôr, er det aktuelt å vurdere vekster som både krever lite gjødsel og som kan øke opptaket av grovfôr. Mais og erter til ensilering er de mest aktuelle vekstene i så måte. Mais er varmekrevende og passer best i lune områder langs kysten. Såing og høsting skjer med spesialutstyr (Torbjørn Høye tlf ). Aktuelle sorter er Destiny og Vernal. Såtid ca 10/5, men frø må bestilles raskt. Maissurfôr passer best som tillegg til godt grassurfôr i høgtytende melkeproduksjon. Dyrkingsveiledning for mais finnes på vår nettside. 4

5 Erter er mindre kravfull enn mais og kan dyrkes i det meste av vårt område, men både tørkesvak sandjord og kald, våt jord passer dårlig. Det bør heller ikke være altfor mye frøugras. Erter trenger ikke nitrogengjødsel og passer derfor ekstra godt i økologisk dyrking. Stokkland såmaskin kan brukes til erter, men det er viktig å sette inn en liten konisk ring som følger med maskinen og som kun skal brukes ved såing av erter. Uten denne ringen vil ertene bli malt opp og tette maskinen etter kort tid. I andre typer kornsåmaskiner er det ikke problem med erter. Normalavling er FEm/daa. Erter har høgt proteininnhold (ca 16 %) og bra energiverdi (ca 0,90 FEm/kg TS) høstet ved avsluttende blomstring i siste halvdel av juli (ca 75 vekstdøgn). Erter dyrkes som ettårig vekst sammen med ca 2 kg italiensk raigras eller som dekkvekst til grasgjenlegg. Såmengde ert kg/daa, mest aktuelle sort i år er Javlo (9 kr/kg). Innblanding av korn øker ikke avlinga, men reduserer kvaliteten og anbefales derfor ikke til kortvokste ertesorter som Javlo, Athos og Pinochio. Sådybde for erter er ca 5 cm, raigras eller gjenlegg såes etterpå i 1-2 cm dybde. Vårgjødsling med ca 3 tonn storfegjødsel er nok. Høstes med slåmaskin, fortørkes 1-2 dager og finsnittes eller pakkes i rundballer. Gjenveksten av raigras kan gi 2 avlinger i aug. og sept. og av gjenlegget en høsting i september. Mer detaljer om dyrkinga kommer i Vekstnytt utover i sesongen. Økomelkmøte med Knut Haga v/inger Birkeland Slågedal Landbruksrådgiving Agder arrangerte 26. februar møte med tema økologisk melk på Evje. Det var over 20 deltakere som hørte økobonde Knut Haga fortelle om melkebruket han driver sammen med kona Eva Kaldahl i Trøndelag. Han viste til gode resultater med høy avdrått og god økonomi. De fokuserer spesielt på dreneringstiltak og jordstruktur, såfrøblandinger, grovfôrkvalitet og sammensetning av fôrrasjonen. Målet er en solid økonomi som bygger på produksjon av mat på en miljøvennlig måte. God plantevekst er grunnlaget for alt resultat på gården. Gårdsfakta Beliggenhet: Overhalla kommune i Nord-Trøndelag, ca 70 m.o.h Starta omlegging i 1996, økomelk fra høsten daa opprinnelig dyrka, 67 daa leiejord og nydyrka 48 daa, til sammen 335 daa 100 daa korn til krossing, resten eng (mye hundegras) og grønnfôr 1900 daa utmark, derav 1400 daa produktiv skog Melkekvote: på 20 årskyr Avdrått: 9000 EKM kg pr årsku, protein 3,45 %, celletall Kjøttproduksjon: Alle oksekalver fôres opp, slaktevekt ca 320 kg. Knut og kua Brownie Eva og Knut kjøpte gården i 1995, og høsten 2001 ble den første økomelka levert. Nytt lausdriftsfjøs blei tatt i bruk 3.mai Det har 39 liggebåser og en 4-er 5

6 tandem melkestall. Det gamle fjøset er fylt opp med ungdyr. Alle oksekalver fôres opp. Det meste av jorda på gården er mellomleire og lettleire med noe siltinnblanding, og også litt myr. Jorda er godt drenert og grøftene blir vedlikeholdt ved spyling. Nydyrka jord blir kalka 2 år på rad og det blir brukt kjøttbeinmjøl for å gi fosfor og mikromineraler til nyjorda. Utfordringa er å få kløveren til å etablere seg her. Forsøksfelt på gården i 2003 viste grasavlinger på kg tørrstoff i 2. års eng. Kløverandelen lå da på % i 1. slått og % i 2. slått. Det er jevnt over gode avlinger, spesielt hundegraset når det slås tidlig nok. Vekstskifte med åpenåker Vekstskiftet er 3-5-årig eng og 2 år med åpenåker (bygg/havre/ert til grønnfôr eller krossing, og bygg med gjenlegg). Det dyrkes korn på ca 100 daa pr år, mesteparten er Gaute 6-radsbygg, den ga ca 600 kg lagringstørt korn pr daa i Korn- og erteblandinger krossensileres med myse og melasse i storsekk. Dersom det ikke er gjenlegg, brukes alltid raigras og kvitkløver som underkultur som blir beita av kviger utover høsten. Halmen etter tresking blir pressa til rundballer sammen med gjenlegget, og gir fint strukturfôr til gjeldkyr og voksne kviger. To slåtter av enga legges i en stor plansilo. Graset slås med slåmaskin, fortørkes i 1-2 døgn, og plukkes opp med fôrhøster. Maursyrebasert ensileringsmiddel brukes. 3. slåtten blir beita eller direktehøsta og fôra. Tidlig slått er prioritert for å oppnå en høy fôrenhetskonsentrasjon for å sikre godt grovfôropptak og stor melkeproduksjon på grovfôr. En skal fyre med ved, ikke fôre med ved, sier Knut som ønsker en NDF (fibermengde) under 50 i fôret. Slåttetida er imidlertid væravhengig. De er ikke interessert å kjøre inn mye vann i siloen, og tar slåtten når det er mulig å få god fortørking. Gården produserer omkring 1000 tonn gylle hvert år. Denne fordeles jevnt over hele arealet. Dersom det ikke rekker over alle skiftene, prioriteres det gjødsel til kornet og den eldste enga (eng med minst kløver). Høymola svinner inn Noe høymole finnes på gården, men det blir stadig mindre av den. Det er kanskje like mange planter som før, men plantene gjør mindre av seg. Og når plantene blir kutta opp eter dyra den godt i surfôret. Frøugras er ikke noe problem ettersom de kjører vekstskifte på så å si alle skifter. Knut understreker dessuten at de er veldig nøye med god pløying, fåra skal lukkes godt. Til såing brukes en radsåmaskin, der han kryss-kjører i 2 omganger. Dette gir en tett etablering av grasdekket. Egen frøblanding Frøblandingene er sammensatt etter egne erfaringer, med vekt på å utnytte egenskapene til ulike arter og sorter. Knut s egenkomponerte grasfrøblanding er gjengitt i tabellen nedenfor. Sammensetningen av frøblandingen justeres etter bruksområde for enga, jordart og ugrassituasjonen på det enkelte skifte. Knut har positive erfaringer med flerårig raigras og bruker det i alle frøblandingene. Dette til 6

7 tross for at det er risiko for vinterskader. Raigraset kommer seint i gang om våren, men holder til gjengjeld enga grønn og graset næringsrikt lengre utover høsten. Til beite kan flerårig raigras kombineres med litt hundegras (krysskjørt), som kommer tidlig om våren og litt kløver (kvit og rød). Hundegras brukes til tidligslått og sommerbeite. Knut er derimot ikke glad i engsvingel. Den gulner for tidlig på høsten og reduserer kvaliteten på enga. På myra og på kalde plasser sås det mer Vega og Salten istedenfor Grindstad og Fure. Myra får dessuten et par kg strandrør i tillegg til den vanlige såfrøblandingen. Knut s egen grasfrøblanding justeres etter forholda på det enkelte skifte. Grasart/sort Eng til slått kg/daa Eng til beite kg/daa Timotei (Grindstad, Vega) 1,5-2,0 0,4 Engsvingel ( Salten, Fure) 0,4-0,8 0,3 Rødkløver (Betty, Kolpo) + 20 never ekstra på 20 daa 0,3 0,2 Alsikekløver (Alpo) 0,1 0,2 Kvitkløver (Milkanova) 0,05 0,1 Fleirårig raigras (Napoleon, Condesa) 0,5-1,5 2,0 Engrapp 0,2 Sum 3-4 3,4 Stort grovforopptak Kua er en grovfòreter og de mener bestemt at melka skal produseres på mest mulig grovfor av god kvalitet. Slåttetidspunkt og sammensetning i enga er viktige faktorer for å lykkes. I 2004 prøvde de den svenske modellen med å slå 2. slått 6 uker etter 1. slått. Det er en god regel. Tørrstoffinnholdet varierer fra %, Fem/kg TS fra 0,89-0,96, protein i TS på prosent. PBV varierer mellom 0-35 i år. NDF-tall i vinterfôret ligger på Sammen med fiberholdig kross gir dette g NDF pr kg kroppsvekt på kua (10-12 er oppgitt som optimal NDF i teorien). Høstbeite og 3. slått gir derimot for lite NDF og suppleres med 1. slått rundball. Tall fra husdyrkontrollen viser et grovforopptak på 13 Fem pr ku og dag i Grandaunet mens middelet for TINE Midt-Norge er 8,2. Ved gradvis å trappe ned på kraftforbruket og erstatte det med godt grovfor og hjemmeavla kross har innkjøpt kraftfôr krøpet ned til 15 Fem/100 kg melk. Dette har Eva og Knut oppnådd selv om avdråtten er på godt over 9000 EKM per årsku. God melk med lite sporer Celletallet ligger mellom og det er svært lavt. Det har ikke vært over de siste årene, og protein% ligger på 3,45 og fett% på 4,13. Elitemelk er en selvfølge i Grandaunet. Kyrne kalver året rundt med en liten topp i sommermånedene. De er stort sett i godt hold, og har litt lett for å bli feite i slutten av laktasjonen. Kyrne blir tatt ut av lausdrifta ved sining og får halm og oppsop i 3-4 mnd. Fruktbarheten er rimelig god med et FS-tall på 68. Besetningen er rein NRF, og familien er opptatt av avl. 7

8 B-Post Retur/kontoradresse: Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Kontortelefon: , , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: Husk å snylterbehandle sau og lam v/tønnes Hamar De voksne sauene må behandles mot rundorm m.m. senest dagen før beiteslepp for å unngå smittespredning til beitene. Lamma kan være utsatt for koksidiose der det går sau år etter år. Lamma må være minst 3 uker før behandling og behandles 7-10 dager etter beiteslepp. Middel: Baycox, tilbakeholdesesfrist 45 dager (økologisk 90) for slakt. Vecoxan, ingen frist, økologisk godkjent. Sulfadimidin 16% 2-3 ganger (kan brukes etter angrep). Ta evt. avføringsprøver snakk med veterinær. Husk også forebyggende behandling mot flått i utsatte områder! Det er svært viktig å behandle både voksne og lam mot rundorm m.m. senest dagen før heieslepp for ikke å smitte beitene og hindre at dyra har med seg smitte på heia. Belastningen på de fleste heiebeitene er relativ låg. Beite få ut dyra i rett tid! Av Tønnes Hamar Grashøyden bør være minst 12 cm for at melkekyr skal ta opp maksimalt med gras. Under 10 cm og over cm minker opptaket. Melkeku kan dermed ikke utnytte hele beiteavlingen effektivt. På melkebruk bør en derfor komme inn med etterbeitere sinkyr, kviger eller sau for å kunne redusere grashøgden fra 10 cm og ned til 4-6 cm. En bør ikke la dyra gnage snauere enn 4 cm. Dersom en greier å kontrollere grashøgden, særlig fra våren av, vil en kunne holde kvaliteten på graset utover hele sesongen. På fulldyrka beiter har en mulighet til å komme inn med maskinell avpussing dersom en kommer skeivt ut. Men på kulturbeitene må en være svært påpasselig slik at de ikke vokser over, da er resten av beitesesongen ødelagt. Gjødslingsplan 2009 De som ikke har fått gjødslingsplan og vil ha må kontakte Inger snarest!

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2011 17.03.2011 Utdrag av Medlemsblad nr 3-2011. Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl. Foto: Lars T. Havstad 142 Jord- og Plantekultur 2008 / Bioforsk FOKUS 3 (2) Økologisk engfrøavl Foto: Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 3 (2) 143 Første engår til grønngjødsling eller fôrproduksjon ved

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2011 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Gjødslingsmøter 2016

Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsmøter 2016 Gjødslingsplan Egen forskrift - skifteoversikt / kart - jordanalyser 4 8 år - (2008-prøver for plan i 2016!) - planlagt vekst m. forventa avling - forgrøde - disponering av husdyrgjødsel

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

til grasmark i Nordland

til grasmark i Nordland STATENS FORSøKSGARD VÅGØNES SÆRTRYKK NR. 29 1970 Frøblandinger til grasmark i Nordland Av vit. ass. Edvard Vatlberg Særtrykk av «Jord og Avling» nr.1 1970 Naturvilkårene for grasdyrking i Nordland er relativt

Detaljer

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess!

Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016. Nøkler til økologisk suksess! Aktivt Fjellandbruk Årskonferanse, Røros 7.mars 2016 Nøkler til økologisk suksess! Balanse, jord, fôr, dyr Nøkler til suksess i økologisk drift! God jordkultur. Tilpassede sorter, Jordstruktur ( pakking,

Detaljer

TRØNDELAG I LANDSTOPPEN

TRØNDELAG I LANDSTOPPEN Kjære «Navn»! De aller fleste av dere som mottar dette brevet har vært med på kartleggingsundersøkelsen for økologiske melkebruk i Trøndelag. Denne ble gjennomført for noen måneder siden av rådgivere fra

Detaljer

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.

Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH

Næringsforsyning til korn. Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Næringsforsyning til korn Kurspakke økologisk landbruk 2010- hedmark Forøkring, Blæstad, FMLA 11.oktober, 2010 Kari Bysveen Hihm/SJH Antall aks og avling Et resultat av såmengde, spiring, busking og ant.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken

Jordbruksfrø 2016. Foto: Cathrine Dokken www.strandunikorn.no Jordbruksfrø 2016 Foto: Cathrine Dokken Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av god kvalitet er avgjørende faktor i husdyrholdet i Norge. Flere forhold har betydning

Detaljer

Godt fôr gir mjølk, - og pengar

Godt fôr gir mjølk, - og pengar Godt fôr gir mjølk, - og pengar Det er artig å driva gard, men det krev pengar. Pengar til fjøs og til maskiner og litt til oss sjølve. Pengar får me i hovudsak frå å selga mjølk. Kua kan gje oss mykje

Detaljer

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK).

Frøblandinger Pr SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). Frøblandinger 2014. Pr 18.3.2014 SN Her er en sammenstilling av frøblandinger i handelen; fra Norgesfor (NF) og Felleskjøpet (FK). De er ordnet slik at vintersterke blandinger kommer først og vintersvake

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud

Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud Regelverk Erfaringer med økokorn Ugrasharving g og rotugras Næringshusholdning Økonomi NLRs rådgivingstilbud g Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@lr.no Økologisk landbruk - definisjon

Detaljer

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge?

Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Hva kan vi og hva bør vi dyrke i Norge? Kornmøte Vitenparken Ås 3/12-2015 Jan Stabbetorp Øst Bondelaget: «Målet

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Kompetanse for framtida. Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Kompetanse for framtida Økt matproduksjon (i Trøndelag ) - er det mulig? Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Hva er status i dag? Strukturendringer Ant søkere Daa per søker Ant søkere Daa per søker Ant søkere

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima

21. Dyrking av korn til krossing. Innledning. Krav til dyrkingssted. Næringsbehov og gjødsling. Jord og jordarbeiding. Klima 21. Dyrking av korn til krossing av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Innledning Dyrking av korn til modning har aldri vært omfattende i Nord-Norge spesielt ikke i Troms og Finnmark. Et unntak er under krigsårene

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

INNHOLD... 1 ANNONSØROVERSIKT... 4 FORSØKSRINGEN AGDER... 5

INNHOLD... 1 ANNONSØROVERSIKT... 4 FORSØKSRINGEN AGDER... 5 1 2 3 INNHOLD INNHOLD... 1 ANNONSØROVERSIKT... 4 FORSØKSRINGEN AGDER... 5 GENERELLE ARTIKLER... 6 Været i vekstsesongen 2008... 6 Nye rådgivingsprogram for mekaniseringsøkonomi innen husdyrgjødsel og gras....

Detaljer

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971

i Nordland Gjenlegg av timoteieng : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk nr. 32, 7971 ryffi =l' i I I : STATENS FORSØKSGARD VÅGØNES Særtrykk nr. 32, 7971 t Gjenlegg av timoteieng i Nordland Av amanuensis Edc,)ard Vølberg Særtrykk ao Norsk Lønd.brak ør. 7,7977 Ved et intensivt drevet jordbtuk

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Sortsutvikling i engbelgvekster

Sortsutvikling i engbelgvekster Sortsutvikling i engbelgvekster Petter Marum Graminor Sortsutvikling i engbelgvekster Rødkløver Kvitkløver Luserne 1 Langsiktig Foredling av gras og kløver 15 20 år Eks: Norild engsvingel tok over 25 år.

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving

Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving Fagmøte Norsk Landbruksrådgiving 29.01.2015 Franzefoss Miljøkalk Eskild Bergli Franzefoss Minerals Etablert i 1919 Familie eid selskap i 3. generasjon Markeder Landbruk Jordbruk Hagebruk Industri Smelteindustri

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Godt fôr gir mjølk, -og pengar Tekst Maud Grøtta

Godt fôr gir mjølk, -og pengar Tekst Maud Grøtta Godt fôr gir mjølk, -og pengar Tekst Maud Grøtta Eva Kaldahl og Knut Haga vil gje kyrne sine det fôret dei treng for å produsere mykje mjølk. Då må det vere fôr med mykje energi og protein, og det betyr

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Frøavl Foto: Lars T. Havstad Lars T. Havstad & Trygve S. Aamlid / Bioforsk FOKUS 2 (2) 103 Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2005-2006 LARS T. HAVSTAD & TRYGVE S. AAMLID Bioforsk Øst Landvik

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Halm- og høst/vårbehandling i engåra Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik BEHANDLING AV FRØHALMEN I ENGÅRA Halmbehandlingsforsøk i timotei og engsvingel etter 2 ulike forsøksplaner: TIMOTEI, plan I Middel

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja

Detaljer

Medlemsblad nr 4 17.april 2013

Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Vinterskader i eng og beite Les mer på side 6 Innhold: Maskindemonstrasjon s 2 Styreleder s 8 Juletre s 3 Daglig leder s 9 Tilskudd

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Nord-norsk landbruk i et endret klima

Nord-norsk landbruk i et endret klima Temperatur Nedbør ( o C) mm/døgn Prosent Hele året 1,6 0,3 7,8 Vår 1,4 0,2 5,0 Sommer 1,2 0,1 1,5 Høst 1,7 0,8 18,2 Vinter 2,0 0,2 5,2 Nord-norsk landbruk i et endret klima Arne Grønlund og Espen Haugland

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Gjødsling til økologisk bygg

Gjødsling til økologisk bygg 161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan

Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Hvamsvegen 696, 2165 Hvam Bankgiro: 1822 51 76 562 Skiftenoteringsskjema for ny gjødslingsplan Vedlagt er skjema som vi ber deg fylle ut og returnere til oss. Legg også ved kopi av resultat av jordprøver

Detaljer

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer