Medlemsblad nr 4 17.april 2013

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 4 17.april 2013 Vinterskader i eng og beite Les mer på side 6 Innhold: Maskindemonstrasjon s 2 Styreleder s 8 Juletre s 3 Daglig leder s 9 Tilskudd s 4 Nyansatt s 10 Vinterskader s 6 Ansatte s 11 Årsmøte 2013 s 8 Møtekalender s 12 1

2 Maskindemonstrasjon i Birkenes Vi demonstrerer pløying, jordarbeiding og grasfrøharv. Jan Karstein Henriksen fra Landbruksrådgiving Agder og fagfolk fra Felleskjøpet blir med. Tid: Lørdag 27. april klokka Sted: Hos Thomas Rosseland ved Mollestadeika i Birkenes. (På riksveg 42 mellom Birkeland og Kristiansand står det skilt mot Mollestadeika ca 3 km sør for Birkeland). Ploger og pløying: o Praktisk demonstrasjon av innstilling av vendeplog punkt for punkt. Jordarbeidingsutstyr: o Visning, prøvekjøring og vurdering av horisontalfres og muligens annet jordarbeidingsutstyr. Såutstyr: o Einbøck grasfrøharv prøvekjøring, vurdering, formidling av erfaringer. Annet: o Traktorvisning o Økonomiske betraktninger omkring jordarbeiding, såing og fornying o Hva kan vi gjøre for å redusere jordbelastning av våre maskiner? Innstilling av deltakernes egne ploger. Ta med din egen traktor og plog Undervegs i arrangementet blir det servering. Alle vel møtt. Arrangør: Landbruksrådgiving Agder, Birkenes Bondelag og Felleskjøpet. 2

3 Vil du plante juletrær? Johannes Løvland (52) skal være prosjektleder i Katalysatorprosjektet på Agder i Han skal hjelpe interesserte med å komme i gang med juletreproduksjon, og det er gratis. Johannes driver gården Løvland sammen med familien i Gyland i Flekkefjord kommune. Han har i mange år dyrka juletrær og pyntegrønt, og skal nå også gi gode råd til andre om hvordan de kan komme i gang med juletreproduksjonen. Han skal jobbe på timebasis fra april, og alle interesserte kan kontakte Johannes for å få besøk på gården: e-post johloevl@online.no eller telefon Johannes kan vurdere hvor på gården det er best egna for juletredyrking, og hvilke juletresorter som er mest aktuelle. Han kan også gi råd om gjødsling om ugrasregulering. Sjøl har han 10 sauer av rasen shropshire (bildet), en engelsk sauerase som ikke skader granplantene og som holder nede ugraset. Det kan plantes juletrær både på innmark og utmark. Viss man skal dyrke på innmark kreves det tillatelse til omdisponering, og det kan man søke om til landbrukskontoret i kommunen. De som kommer i gang med juletredyrking anbefales å kontakte og melde seg inn i Norsk Juletre rådgiving juletre og pyntegrønt: Det er Fylkesmannens landbruksavdeling i Vest-Agder som finansierer prosjektet. Så da er det bare å hive seg rundt og ringe etter gratis hjelp med juletreplanlegginga! Skrevet av: inger.slagedal@lr.no Landbruksrådgiving Agder ønsker Johannes hjertelig velkommen! 3

4 Tilskudd til miljøvennlig gjødselspredning Regionalt miljøprogram for Agder er nå endra og oppdatert for perioden Helt nytt er tilskudd for mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel for å redusere utslipp til luft. Formålet med Regionalt miljøprogram (RMP) er å synliggjøre jordbrukets samla miljøinnsats, både på nasjonalt og lokalt. Dette er et tilskudd eller en form for betaling for miljømessige driftsformer og produksjon av miljøgoder, som bonden kan søke om samtidig som produksjonstilskuddet 20. august hvert år på eget skjema. Redusere tap Det nye husdyrgjødseltilskuddet skal bidra til at gjødsla spres på en måte som reduserer utslipp til luft, forurensing av vann og gir minst mulig luktulemper. Mest mulig av næringsstoffene i gjødsla skal gå til plantevekst og ikke til tap. Tilskuddet gis til voksende kultur og åpen åker/stubb, og det er tre tiltak man kan få tilskudd for: Tiltak Kr per dekar 1..Nedlegging/stripespredning eller nedfelling i 70 voksende kultur og åpen åker 2. Spredning med rask nedmoldning innen to timer Ekstratilskudd ved bruk av tilførselslanger 40 og vanntilsetting Maksimalt tilskudd er kr per søknad i sum for alle tiltaka i ordningen. Austog Vest-Agder har kr hver i ramme til disse tiltaka. Ulike miljøtema Tilskuddene i RMP-ordningen er delt inn i seks miljøtema med hver sin målsetting og hver sine tilskuddsordninger som bonden kan søke på. De første potetene ble satt i jorda i Grimstad rundt 9.april, ca 3 uker seinere enn i

5 Miljøtema Kulturlandskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljøer Friluftsliv og tilgjengelighet Avrenning til vassdrag og kyst Utslipp til luft Tilskuddsordningene 1. Slått av lokalt verdifullt jordbrukslandskap 2. Beite av lokalt verdifullt jordbrukslandskap 3. Beite i utmark 4. Drift av beitelag 5. Skjøtsel av slåttemark 6. Skjøtsel av kystlynghei 7. Skjøtsel av styvingstrær 8. Beite av biologisk verdifulle arealer 9. Skjøtsel av gravminner 10. Skjøtsel av andre automatisk fredede kulturminner (buvei) 11. Skjøtsel av bakkemurer 12. Vedlikehold av ferdselsårer i jordbrukslandskapet 13. Grasdekt buffersone langs åpen åker 14. Ingen/utsatt jordarbeiding 15. Fangvekster etter høsting av hovedvekst 16. Miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Ikke med lenger Tilskuddsordninger som ikke er med i lenger er: tilskudd til åkerareal i prioriterte områder, tilskudd til verneverdige bygninger, tilskudd til drift av fellesbeitelag og tilskudd til skjøtsel av vassdrag som er viktige gytebekker for sjøaure. I tillegg blei følgende ordninger vurdert som ikke-aktuelle for Agder: Tilskudd til bevaringsverdige husdyrraser, tilskudd til arealer avsatt til fuglebiotop, tilskudd til direktesådd høstkorn og fangvekst sådd sammen med hovedvekst. Skrevet av: inger.slagedal@lr.no Aktuelle tilbud til deg som medlem Gjødslingsplan - hjelp til søknader Innovasjon Norge Grøfteplan nydyrkingsplan Kulturlandskapsplan - SMIL-søknad - Miljøplan trinn I og trinn II Uttak av fôrprøver for grovfôranalyse Hjelp i erstatningssaker og taksering Økologisk førteråd vurdering av muligheter for økologisk dyrking Teknikkrådgiving - Økonomirådgiving - Bygningsteknisk planlegging 5

6 Vinterskader i eng og beite Det er fortsatt en del is ute langs kysten, men også innover i landet under snøen. Det farligste er mye sol på isen med opptining om dagen og frost om nettene; og når jorda varmes opp under isen begynner livsprosessene, og plantene blir kvalt/forgiftet av gasser. Denne situasjonen har vi nå hatt i februar, mars og begynnelsen av april. Skader kan dermed allerede ha skjedd. Nå ser det ut til at vi skal få noe mer skya vær med regn/sludd/snø innimellom, og det er en fordel. For raigraset har det vært en lang vinter, og det kan ha gått tom for opplagsnæring, og dør av den grunn. Dessuten har vi ved kysten hatt tørr vind i lange perioder på bar og frossen mark. Da dør raigrasplantene pga. tørke. Det er enda litt tidlig å si hvordan det går, og det kan være store lokale variasjoner. Faren er størst på arealer med forholdsvis tett jord der vannet ikke slapp unna ved mildværet i januar. Det frøs så til is da frosten kom, og isen har senere bygget på seg. For å se om det er liv i enga, kan en så snart isen og telen har gått i det øverste jordlaget, spa opp torver av enga og sette de til å gro minst 14 dager i fjøset eller et annet varmt rom (husk vanning). Både mot is og snø kan det være aktuelt med åtekalk for å få raskere nedsmelting. Fiskå Mølle kan skaffe svart kalk i storsekk, og Felleskjøpet RA i hele bulklass. Mørk sand, grus og mold kan også brukes. Eventuelle mindre flekker på engene kan en best reparere ved å harve disse opp og så i nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein), rotorharv eller såfrøharv (Einböck) er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men gir senere spiring. Ved store skader bør en heller fornye hele eller sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Det kan bli knapt med såfrø dersom vinterskadene blir omfattende på hele Sør-Vestlandet. Det kan derfor være lurt å skaffe seg noe såfrø tidlig og ha i beredskap (men ikke hamstre). 6

7 Vi kommer tilbake med mer informasjon i Vekstnytt grovfôr om dette dersom situasjonen skulle bli dramatisk. Statens Landbruksforvaltning (SLF) om regelverket rundt vinterskadet eng Ordningen er hjemlet i Forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon. Vinterskader på eng defineres som skader forårsaket av: - frost, isdekke, vanndekke, uttørking, oppfrysing, biotiske forhold som overvintringssopp Foretaket må gi melding om vinterskadet eng til kommunen i god tid før utbedringen påbegynnes, slik at kommunen kan kontrollere vinterskadene. Utbedringen må gjøres så tidlig at enga gir avling i skadeåret, og senest innen 15. juni. I strøk av landet der veksten kommer senere i gang, kan fylkesmannen gi dispensasjon fra denne fristen. For at tilskuddet skal kunne gis, må engarealet etter utbedring være pløyd, harvet, frest eller direktesådd og være tilsådd med frø av eng- og/eller grønnfôrvekster. Når tiltaket er en del av normal fornying av enga om våren, gis det ikke tilskudd. Hvem kan søke? Erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon gjelder for foretak som har rett til produksjonstilskudd i jordbruket. Beregning av tilskudd Tilskuddet beregnes med fast sats på kr 330 pr. dekar for det arealet som er tilskuddsberettiget. Tilskuddsberettiget areal beregnes som utbedret areal (dekar) fratrukket 20 % av foretakets totale engareal (egenrisiko). Søknadsprosess Søknad om tilskudd må sendes innen 15. juli i skadeåret, sammen med dokumentasjon på at enga faktisk er utbedret. Elektronisk søknad sendes via Altinn, jf. elektronisk søknad om produksjonstilskudd. Søknad kan også sendes på SLFs nedlastbare papirskjema og sendes kommunen. Les mer og finn søknader på nettsidene til SLF, Skrevet av tonnes.hamar@lr.no 7

8 Årsmøte 2013 Årsmøte ble holdt på KVS i Lyngdal, onsdag 6.mars. Der kom ikke opp saker utenom ordinære årsmøtesaker. Årsmøte hadde et interessant og positivt innlegg av Øystein Gilja fra Lista som fikk årets «Mi har det greit pris» under sørlandssamlinga i januar. Han driver produksjon av melk, storfekjøtt og sau, og har investert i nye driftsbygninger. Nytt styre ble valgt for Fra venstre: Jan Frode Studsrød, Odd Harald Reve, Liv Vasland, Lars Johan Midstue, Judith Rogstad Kvelland, Kåre Dybesland, Astrid Gissinger (ansattes representant). Optimistisk styreleder Kåre Dybesland ble på årsmøtet i mars, gjenvalgt som styreleder. Han har vært styreleder siden Kåre driver familiegården på Rosseland i Brennåsen sammen med sønnen Halvor. På gården bor også kona til Kåre, Synnøve, og deres datter Kari. Gården har vært i familiens eie siden På gården driver de omtrent 335 daa (inkludert leiejord) hvorav 300 daa er med potet og 35 daa er jordbærproduksjon. I tillegg har de en ganske stor mengde jord som de bytter med andre som dyrker korn. I Setesdal har de også samarbeide med flere produsenter. Styrets mål er at Landbruksrådgiving Agder skal være så attraktive som mulig for at vi skal være bondens førstevalg på rådgiving. Styret vil på best mulig måte være med på å utvikle og forbedre dagens tjenester. 8

9 Som bonde opplever Kåre at han stadig blir stilt overfor nye krav til blant annet kontroller og kvalitet på produkter, og det er ofte små marginer som kan gi store utslag. For å kunne møte fremtiden kreves det et godt utbygd rådgivingsapparat, og det kreves smarte løsninger og nytenking. Som styreleder får han tatt stor del i utviklinga, og han trives med utfordringene som dette gir ser han på som et år som kan gi utvidet muligheter og nye satsningsområder. Skrevet av: nina.ryen@lr.no Vikar for daglig leder Inger Birkeland Slågedal har på kort varsel overtatt som daglig leder i NLR Agder. Hun er vikar i ett år for Wenche Rundsag Høgetveit, og presenterer seg selv: Jeg har vært ansatt i Forsøksringen/Landbruksrådgivinga siden jeg gikk ut fra Ås-NLH i De to første åra var jeg ringleder i FØKO, den økologiske forsøksringen på indre Østlandet med kontor på Elverum. Deretter var jeg ringleder fra oppstarten av FAGRO i 1991, den økologiske forsøksringen for Agder og Rogaland, seinere bare Agder. For 10 år siden blei FAGRO slått sammen med de tre forsøksringene i Vest-Agder, og for tre år siden også med Aust- Agder forsøksring; siden har jeg jobba som landbruksrådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Agder. For noen dager siden blei jeg utnevnt til Bondevenn av Birkenes Bondelag i kraft av stillingen som landbruksrådgiver - det var stas! Arbeidsoppgavene har variert, men hovedsakelig har jeg hatt ansvar for rådgiving i økologisk landbruk, kulturlandskap og miljøplanlegging. Et par år var jeg vikar for redaktøren i fagbladet Økologisk landbruk, og jeg har også jobba litt med næringsutvikling og driftsplanlegging. Jeg har alltid likt å jobbe med landbruksrådgiving, både med faget og ikke minst i møte med dere som er medlemmer. Det er både interessant og utfordrende å skulle være faglig oppdatert, og det er alltid noe nytt å lære. I snart 24 år har jeg vært landbruksrådgiver, og nå skal jeg gjøre mitt beste for å lede virksomheten dette året. Heldigvis har vi et aktivt styre, og Wenche vil være der til støtte og hjelp sammen med kontorleder Nina og alle mine medansatte så da håper jeg at vi fortsatt skal være førstevalget på rådgiving for bønder på Agder! Skrevet av: inger.slagedal@lr.no 9

10 Ny ansatt i landbruksrådgivinga Svein Lysestøl, 42 år og nyansatt på grovfor i Landbruksrådgivning Agder. Jeg har utdanningen min fra NLH i 1999, med studieretning Naturforvaltning med spesialisering innen vannressursforvaltning. Jeg har de siste 13 årene jobbet innenfor landbruksnæringen. Først i AT Skog med utvikling av utmark som næring og organisering innenfor vilt- og fiskeforvaltning. Fra 2007 og til nå har jeg jobbet i Landbruksforvaltningen Lindesnes og Mandal, først som rådgiver innenfor kulturlandskap, vannressursforvaltning og næringsutvikling, og senere også som skogbrukssjef og viltansvarlig. Det siste året har jeg i tillegg vært konstituert leder ved kontoret i en periode. Ved en tilfeldighet fikk jeg høre om den ledige stillingen ved Landbruksrådgivning Agder. Jeg søkte på stillingen, og alt skjedde veldig fort. Jeg syns det er veldig spennende å gå til Landbruksrådgivning Agder. For det første har jeg i tiden fra landbrukskontoret har veldig positive samarbeidserfaringer med de ansatte i Norsk Landbruksrådgivning. Det som ellers tiltaler meg mest med å jobbe der er at utviklingsarbeid er det jeg trives best med. Tidligere har utviklingsarbeidet vært mye knyttet opp til organisering og næringsutvikling gjennom samarbeid. Jeg regner med at denne erfaringen kommer til nytte også i denne jobben. Ellers blir det spennende å jobbe med et relativt nytt fagfelt for meg, nemlig grovfor. Jeg er ydmyk i forhold til at jeg har mye å lære innenfor fagfeltet. Grovfor er ellers et fagområde som jeg har forhold til gjennom oppvekst på gård, og gjennom min kontakt med produsenter på landbrukskontoret. Det er spennende å jobbe med utvikling innenfor det som er en grunnleggende del av landbruksproduksjonen på Agder. Jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven. Skrevet av: svein.lysestol@lr.no Landbruksrådgiving Agder ønsker Svein hjertelig velkommen! Har du gyldig gjødselplan for 2013? 10

11 Oversikt over ansatte ring og bli satt over eller ring direkte til mobil 11

12 Kontortelefon: , Bankgiro: E-post: Internett hjemmeside: no/ Retur/kontoradresse: Norsk Landbruksrådgiving Agder Brandsvoll, 4646 Finsland Trykkested: Finsland Ansvarlig redaktør: Nina Ryen Møtekalender 2013 April 22/4 Dyrkermøte agurk, Grimstad 22/4 Dyrkermøte rødbete, Grimstad 24/4 Plantevernkurs, praksis, Tvedestrand 26/4 Dyrkermøte hodekål, Grimstad 27/4 Pløye- og jordarbeidingsdemo, Birkenes Mai 13/5 Markdag jordbær, Lyngdal 14/5 Tur/møte til østlandet, tunnelproduksjon jordbær og bringebær 28/5 Markdag jordbær, Grimstad 30/5 Markdag bringebær, Kristiansand Markdag korn, Lista Dyrkingsgrupper grovfor, Kvinesdal, Audnedal, Arendal 12