Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk ( )

Transkript

1 Jordbruksarealet og vekster i Vest-Agder- Statistikk (2-214) Oppdatert Data er hentet fra Statens landbruksforvaltning og inneholder data fra jordbruksbedrifter (søkere) som søker produksjonstilskudd. Data kan inneholde feil eller være mangelfulle. Dette kan skyldes bearbeidelse av data, feilregistreringer m.m. Data er hentet fra søknadsomgangen per 31.juli. Noen data er hentet direkte fra nettsidene til SLF. Andre data er aggregert av landbruksavdelingen. Noen data er foreløpige. Spesielle feilkilder: Kommunenes oppgitte areal aggregeres etter foretakenes oppgitte areal som består av eid og disponert jord. Dette medfører at areal som er disponert i andre kommuner enn foretakenes hjemkommune registreres i arealet i foretakenes hjemkommune. Det nevnes derfor at Kristiansand kommune har en relativt stor andel av jordbruksarealet som er disponert av foretak i andre kommuner i Vest-Agder og Aust-Agder. Dette kan i noen tilfeller gi et misvisende bilde av arealet i drift. For å gå direkte til diagrammene, klikk på overskriftene. Sammensetningen og utviklingen av jordbruksarealet Vekstgrupper: Grovfôr Fulldyrka jord til slått og beite Overflatedyrka jord til slått og beite Innmarksbeite Vekstgrupper: Korn Vekstgrupper: Potet Vekstgrupper: Grønnsaker Vekstgrupper: Frukt og bær

2 Dekar jordbruksareal Sammensetningen og utviklingen av jordbruksarealet Sammensetningen av vekstgrupper i jordbruksarealet 214 (dekar;%) GRØNNSAKER; 157;,1 % KORN; 4493; 2,5 % FRUKT OG BÆR; 72;,4 % POTET; 161;,6 % Jordbruksarealet i Vest-Agder utnyttes i størst grad til dyrking av grovfôr til husdyrproduksjon. Areal til slått og beite utgjør Ca 96 % av det totale jordbruksarealet i fylket. GROVFÕR; 17555; 96,5 % Antall dekar jorbruksareal i drift og søkere i Vest-Agder (2-214) Antall søkere er kraftig redusert i løpet av 14 år. Fram til 29 falt dekar jordbruksareal ca 6 dekar. I har mye av arealene blitt revidert gjennom gårdskartprosessen og dette viser en ytterligere nedgang. De fleste kommunene har nå gjennomgått gårdskartprosessen. Det er likevel nedgang som skyldes andre faktorer og at areal går ut av drift ANTALL DEKAR antall søkere

3 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling:dekar jordbruksareal i utvalgte år Den fylkesvise nedgangen i dekar jordbruksareal vises også på kommunenivå. Imidlertid er det forskjeller i de ulike kommunene. Gårdskartprosessen har vært av betydning % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % Jordbruksarealet i Vest-Agder - prosentvis fordeling (2-214) INNMARKSBEITE OVERFL.DYRKA JORD TIL SLÅTT OG BEITE FULLDYRKA JORD TIL SLÅTT OG BEITE Frukt og bær Grønnsaker og poteter Korn De senere årene er en del marginal jord og overflatedyrka jord utnyttet som innmarksbeite og utgjør mer av det totale jordbruksarealet enn tidligere.det er også mindre kornareal, merkbart de to siste årene. Ca. 4 % av jordbruksarealet utnyttes til andre vekster enn grovfôr. 1 % %

4 Dekar Vekstgruppe: Grovfôr Antall dekar grovfor og antall i Vest-Agder (2-214) Grovfôrarealet i Vest-Agder er redusert med ca.12 dekar fra 2 til 214, men med en utflating og svak vekst de siste årene. Deler av utviklingen kan relateres til gårdskartprosessen etter Dekar Søkere Antall dekar grovfor fordelt på kommunene 214 SIRDAL; KRISTIANSAND; 2836 MANDAL; 8333 Det største grovfôrarealet finner vi i de kommunene som tradisjonelt sett har hatt størst jordbruksproduksjon. Farsund har det største arealet, etterfulgt av Kvinesdal. KVINESDAL; 281 HÆGEBOSTAD; 1354 LYNGDAL; FARSUND; FLEKKEFJORD; 1338 VENNESLA; LINDESNES; AUDNEDAL; 994 ÅSERAL; 9345 MARNARDAL; SONGDALEN; 8953 SØGNE; 2946

5 LANDET VEST-AGDER KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling:dekar grovfor (2/213/214) Nedgangen i grovfôrarealet bekreftes også på kommunenivå. Det er likevel en jevn fordeling mellom kommunene. Til tross for en generell nedgang finner vi eksempler på kommuner som har økt grovfôrarealet siden år 2, eksempelvis Flekkefjord og Songdalen. I tillegg ser vi at kommuner har vekst siste år Gjennomsnittsareal:dekar grovfor per søker (2/213/214) Utviklingen er generelt den samme om vises i gjennomsnittsbesetninger for en del av husdyrene. Større gjennomsnitt per søker

6 Antall dekar Fulldyrka jord til slått og beite Vest-Agder-søkere til dekar fulldyrka jorddekar fulldyrka jord til slått og beite og antall søkere i Vest-Agder(2-214) Fulldyrka jord er jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller eng. Utviklingen her er på linje med utviklingen i grovfôrarealet Antall dekar Antall søkere Dekar fulldyrka jord til slått/beite fordelt på kommunene 211 KRISTIANSAND; 2328 Jordbrukskommunene Farsund og Kvinesdal har det største arealet fulldyrka jord til slått og beite. SIRDAL; 7564 MANDAL; 6923 KVINESDAL; HÆGEBOSTAD; 8735 LYNGDAL; 9187 FARSUND; 2664 FLEKKEFJORD; 7484 VENNESLA; 8156 LINDESNES; 97 SONGDALEN; 8257 AUDNEDAL; 727 ÅSERAL; 6243 MARNARDAL; 9232 SØGNE; 2613

7 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling:dekar fulldyrka jord til slått/beite (2/213/214 Utviklingen på kommunenivå bekrefter i noen grad nedgangen i fylket. Det er imidlertid forskjell på ulike kommuner. Farsund og Songdalen har økt sitt areal, mens de fleste andre kommunene har hatt en nedgang i arealet Antall søkere(%) i de ulike arealstørrelsene 214 Mellom 51 og 1 dekar 1 % Over 1 dekar % Mer enn halvparten av søkerne disponerer mindre enn 1 dekar fulldyrka jord. Mellom 31 og 5 dekar 8 % Mellom 21 og 3 dekar 11 % Mellom 1 og 5 dekar 31 % Mellom 11 og 2 dekar 26 % Mellom 51 og 1 dekar 23 %

8 Antall dekar Overflatedyrka jord til slått og beite Dekar overflatedyrka jord til slått/beite og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Overflatedyrka jord regnes som jordbruksareal som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at det kan høstes maskinelt. I Vest-Agder er utviklingen er nedadgående fra 1144 dekar i år 2 til 585 dekar i 214. Tilsvarende var det 722 stk. søkere i 2 og 47 søkere i Antall dekar Antallsøkere Dekar overflatedyrka jord til slått/beite fordelt på kommunene 214 SIRDAL; 528 KRISTIANSAND; 87 MANDAL; 163 FARSUND; 476 Fordelingen viser at Flekkefjord og Marnardal har størst areal av overflatedyrka jord. KVINESDAL; 567 HÆGEBOSTAD; 48 LYNGDAL; 391 FLEKKEFJORD; 751 VENNESLA; 352 LINDESNES; 326 AUDNEDAL; 489 ÅSERAL; 255 MARNARDAL; 644 SONGDALEN; 165 SØGNE; 131

9 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling - dekar overflatedyrka jord til slått og beite (2/21/212) Nedgangen i arealet bekreftes på kommunenivå, men det er forskjeller mellom kommunene

10 Antall dekar Innmarksbeite Dekar innmarksbeite og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Innmarksbeite regnes som jordbruksareal som kan brukes som beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 5 % skal være dekket av grasarter og beitetålende urter Utviklingen i denne delen av grovfôrarealet viser en motsatt utvikling en fylldyrka og overflate dyrka areal. Det har vært en generell økning fra da i 2 til 3995 da i 214, men med en utflating de siste årene. Søkerne har i samme periode blitt redusert fra 998 til 87 med tilsvarende utflating. Antall dekar Antall søkere Dekar innmarksbeite fordelt på kommunene 214 SIRDAL; 319 KRISTIANSAND; 421 MANDAL; 1247 I forhold til det øvrige grovfôrarealet har fortsatt Farsund det største arealet etterfulgt av Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad og Sirdal. KVINESDAL; 3969 FARSUND; 5585 HÆGEBOSTAD; 3839 FLEKKEFJORD; 5145 LYNGDAL; 2211 VENNESLA; 274 LINDESNES; 2352 AUDNEDAL; 2144 ÅSERAL; 2847 SØGNE; 187 MARNARDAL; 1918 SONGDALEN; 1336

11 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling-dekar innmarksbeite (2/213/214) Økningen av arealet for innmarksbeite bekreftes på kommunenivå. Likevel er det en merkbar vekst i flere kommuner

12 Dekar Vekstgruppe: Korn Dekar korn og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Kornarealet har en tydelig nedgang de siste årene og er forsterket de siste par årene. Siden 211 er kornarealet gått fra 6781 dekar til 4493 dekar Dekar Søkere Dekar korn fordelt på kommunene 212 LINDESNES; 13 KVINESDAL; 188 LYNGDAL; 115 HÆGEBOSTAD; SIRDAL; MARNARDAL; AUDNEDAL; Farsund har nær ca halvparten av kornarealet i fylket. KRISTIANSAND; 757 ÅSERAL; SØGNE; 875 MANDAL; 432 SONGDALEN; 579 VENNESLA; 138 FLEKKEFJORD; FARSUND; 3594

13 45 4 Kommuneutvikling : dekar korn (2/213/214) Mye av nedgangen i kornareal har skjedd de siste årene. Det antas at dette er erstattet med grovfôrareal

14 Antall dekar Vekstgruppe: Potet 12 1 Dekar potet og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Potetarealet har de siste årene vist et oppsving i fylket og den største produksjonen er konsentrert hos få søkere Dekar Søkere Dekar potet fordelt på kommunene 214 SIRDAL; 23 KVINESDAL; 21 KRISTIANSAND; 8 LYNGDAL; 1 FARSUND; 61 LINDESNES; 28 MANDAL; AUDNEDAL; 4 FLEKKEFJORD; HÆGEBOSTAD; ÅSERAL; VENNESLA; 1 MARNARDAL; 15 Ca 2/3 av potetproduksjonen ligger i Songdalen og Søgne. SONGDALEN; 332 SØGNE; 468

15 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL Kommuneutvikling:dekar potet (2/213/214)

16 Dekar Vekstgruppe: Grønnsaker Dekar grønnsaker og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Vest-Agder har lite grønnsaksproduksjon og areal og søkere er vesentlig redusert i perioden Dekar Søkere Dekar grønnsaker fordelt på kommunene 214 HÆGEBOSTAD; LYNGDAL; SIRDAL; KVINESDAL; Den mest omfattende grønnsaksproduksjonen i fylket, finner vi i Søgne kommune. AUDNEDAL; ÅSERAL; LINDESNES; 31 KRISTIANSAND; 16 VENNESLA; MANDAL; 4 FLEKKEFJORD; SONGDALEN; FARSUND; 15 MARNARDAL; 17 SØGNE; 74

17 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL 25 Kommuneutvikling: dekar grønnsaker (2/213/214) Flere av kommunene har mistet all sin grønnsaksproduksjon

18 Aksetittel Vekstgrupper: Frukt og bær Dekar frukt og bær og antall søkere i Vest-Agder (2-214) Produksjon av frukt og bær er liten i fylket, men viser en liten tendens til nedgang. Jordbær utgjør den største vekstgruppen i frukt og bær Dekar Søkere Dekar frukt og bær fordelt på kommunene 214 LYNGDAL; 18 KVINESDAL; 7 SIRDAL; 11 HÆGEBOSTAD; Kristiansand, Søgne og Lindesnes har den største produksjonen og det er jordbær som utgjør mesteparten av arealet. AUDNEDAL; ÅSERAL; MARNARDAL; 19 LINDESNES; 91 KRISTIANSAND; 229 SØGNE; 14 MANDAL; 68 SONGDALEN; 47 VENNESLA; 65 FLEKKEFJORD; FARSUND; 7

19 KRISTIANSAND MANDAL FARSUND FLEKKEFJORD VENNESLA SONGDALEN SØGNE MARNARDAL ÅSERAL AUDNEDAL LINDESNES LYNGDAL HÆGEBOSTAD KVINESDAL SIRDAL 25 Kommuneutvikling: dekar frukt og bær (2, 213,214)