Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr

Transkript

1 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/ Utdrag av Medlemsblad nr Innhold Vinterskader Såtidspunkt for gjenlegg Husdyrgjødsel om våren Spredetid for mineralgjødsel til eng Graskvalitet Vinterskader Det har vært, og er til dels enda, mye is langs kysten og et stykke inn i landet (til ca.200 m o.h.). Så lenge det er tele i jorda under isen, skjer det ikke så mye. Vi får håpe isen går med skya mildvær og regn. Det farligste er mye sol på isen med opptining om dagen og frost om nettene; og når jorda varmes opp under isen begynner livsprosessene og plantene blir kvalt. For raigraset har det vært en lang vinter, og det kan ha gått tom for opplagsnæring, og dør av den grunn. Det er litt tidlig å si hvordan det går enda, og det kan være store lokale variasjoner. For å se om det er liv i enga, kan en så snart isen og telen har gått i det øverste jordlaget, spa opp torver av enga og sette de til å gro minst 14 dager i fjøset eller et annet varmt rom (husk vanning). I høyden er det mye snø, mindre tele og lite is. Både mot is og snø kan de være aktuelt med åtekalk for å få raskere nedsmelting. Både Fiskå Mølle og Felleskjøpet kan skaffe svart kalk. Eventuelle mindre flekker på engene kan en best reparere ved å harve disse opp og så i 1

2 nytt frø. Horisontalfres (særlig ved mye stein) el. rotorharv er bra. En får raskere spiring på svart jord. Direktesåing i grassvoren kan også gå bra, men gir senere spiring. Ved store skader bør en heller fornye hele el. sammenhengende deler av skiftet på vanlig måte. Skulle skadene vise seg å bli svært omfattende, kan det bli for store arealer til at vanlig gjenlegg gir nok avling gården sett under ett. Da bør en reparere der det er små skader. Mindre flekker i nyere eng kan en så med samme blanding. Mindre flekker i eldre eng kan en så med ettårig raigras og utsette gjenlegget i et år. Der det er store skader kan en ta vanlig gjenlegg på opp til 25 % av det totale engarealet. Resten kan en så med ettårig raigras, eventuelt blandet med bygg eller havre. Såtidspunkt for gjenlegg Det er en fordel å få grasfrø og korn til dekkvekst i jorda så tidlig som mulig om våren. Det er liten fare for at det skal fryse den første tida etter oppspiring. Men en må vente med jordarbeidinga i forbindelse med tillaging av såbedet til jorda er smuldringstørr. Ved direktesåing uten jordarbeiding kan en så frøet noe tidligere, men på grunn av senere oppvarming med gammelt grasdekke, vil frøet bruke lenger tid på spiringa enn på svart jord. Husdyrgjødsel om våren Når snøen og telen er vekk og det er kjørbare forhold, kan en kjøre ut husdyrgjødsla. Det er viktig å bruke husdyrgjødsla slik at det blir minst mulig tap av næringsstoffer og lite kjøreskader. Dekk behovet for fosfor og kalium Bruk mengder som dekker vekstens behov for fosfor og gjerne også kalium i vår. En kan da bruke Opti-NS (4S) med 4 % svovel i tillegg. Bruk også husdyrgjødsla i første rekke på jord med lite fosfor og kalium, der det uten husdyrgjødsel er nødvendig å bruke Fullgjødsel Rask nedmolding i åker I åker er rask nedmolding det viktigste tiltaket for å redusere ammoniakktapet. Tapet kan reduseres fra 50 % til 15 % når nedmoldingstida reduseres fra 18 timer til 2 timer. Minst jordpakking blir det når husdyrgjødsla spres før pløying, og dette fører også til mindre behov for jordarbeiding etterpå. Nedpløying gir noe forsinket gjødselvirkning i forhold til spredning etter pløying. For de fleste fôrvekster betyr dette lite, og kan kompenseres med å gi noe mer mineralgjødsel om våren og tilsvarende mindre som overgjødsling seinere i sesongen. Tidlig spredning på eng og beite På eng og beite bør husdyrgjødsla spres tidlig fordi dette som regel gir best gjødselvirkning og minst tilgrising av planter. Dette gjelder særlig vanlig breispredning, mens med stripespredning kan en vente til graset er cm høgt. Kjølig, fuktig og vindstille er godt vær for spredning av husdyrgjødsel på eng, og kan redusere ammoniakktapet mye i forhold til å spre i tørt vær med mye vind. Om våren får vi ofte dager med mye sol og vind. Dette 2

3 er ikke ideelle forhold for kjøring, men prøv da i hvert fall å kjøre tidlig morgen eller helst om kvelden, da er det gjerne kjøligere og mindre vind. På beite bør det gå minst 4-5 uker fra spredning til beitestart pga. fare for parasitter og nedsatt smakelighet. Vanntilsetting? Vanntilsetting reduserer ammoniakktap fra husdyrgjødsel på eng og beite og gir i tillegg mindre skorpe og gjødselrester på plantene. Men ekstra vann krever mer kjøring og koster ofte mer enn det som kan spares i mineralgjødsel. Som en hovedregel er det ikke lønnsomt å blande inn mer vann enn at det aktuelle spredeutstyret fungerer greit. Slange- og stripespredere krever tynnere gjødsel enn vanlig breispredning, og tynn gjødsel er også viktigst under tørre forhold. Husk også at ekstra vann fører til uttynning av alle næringsstoffene unntatt nitrogen, så mengden per dekar må derfor økes tilsvarende for å passe til den planlagte type mineralgjødsel. Det er derfor ikke mulig å drøye husdyrgjødsla ved å tilsette ekstra vann, da må det i tilfelle ha vært planlagt å bruke større mengder per dekar enn det som er nødvendig for å dekke plantenes behov. Reduser kjøreskadene Utkjøring av husdyrgjødsel medfører kjøreskader i form av jordpakking og direkte skade på grasplantene. Jordpakking kan reduseres ved å vente til jorda har tilstrekkelig bæreevne og ved å bruke godt dekkutstyr på traktor og vogn. I tillegg bør en unngå å kjøre over arealer der det allerede er spredd gjødsel. Begynn lengst vekke fra innkjøringa og kjør på endestykkene til slutt. Når vogna er tom, kjør tilbake i samme spor hver gang, det er bedre å ødelegge graset i ett spor enn i mange. Husdyrgjødsel og sporer i melk Husdyrgjødsla er en viktig faktor for overføring av sporer til fôr og melk, særlig gjødsel fra fjøs hvor det var mye sporer sist vinter. Stort sett vil de forhold som gir god utnytting av næringsstoffene også gi minst risiko for sporer i fôret, dvs. tidlig spredning, tynn gjødsel og unngå kjøreskader. Analyse av husdyrgjødsel Næringsinnholdet i husdyrgjødsel kan variere mye med dyreslag, fôring, strø, vanninnblanding og lagringsmåte. Det finnes standardverdier for ulike dyreslag, men for å utnytte gjødsla best mulig kan det være lønnsomt å sende inn en prøve til analyse. Det gir et bedre grunnlag for å bruke rett mengde og type mineralgjødsel. Følgende laboratorium utfører analyse av husdyrgjødsel: Eurofins Norsk Matanalyse AS, Avd. jord og planter, Postboks 3033, 1506 Moss. Tlf

4 Priser for normalpakke som inneholder tørrstoff, total-n, ammonium-n, fosfor og kalium er kr 805,-. Framgangsmåte for uttaking og innsending av prøve: Prøven tas etter omrøring og slik at den blir et godt gjennomsnitt av hele lageret. Bruk en bøtte som fylles med prøver fra flere steder i lageret eller fra flere lass under utkjøring. Bland godt og fyll en plastflaske på ca 0,5 liter. Til flytende gjødsel kan det brukes en reingjort brusflaske og til fastgjødsel en iskremboks. Emballasjen må være lufttett. Skriv på navn med vannfast tusj (helst før fylling) og frys prøven ned straks. Send inn prøven tidlig i uka slik at den kommer frossen fram til laboratoriet. Pakk flasken i 1-2 tette plastposer og bruk avispapir som isolasjon. Bruk en solid konvolutt og send som A-post. Sammen med prøven legges et ark med navn, adresse, telefon, gjødseltype, og hvilken analyse som ønskes. Standardpakke anbefales. Hos Eurofins kan det hentes et bestillingsskjema med diverse opplysninger på hjemmesiden deres. Spredetid for mineralgjødsel til eng Normalt tidspunkt for mineralgjødsel er ved begynnende grønking. Spesielt når husdyrgjødsla er kjørt ut tidlig, er det en fordel å vente med mineralgjødsla noen uker, men vent ikke for lenge. Det er ikke nødvendig å vente med mineralgjødsla til det meldes nedbør, det beste er å spre i fint vær på tørre planter. Alle gjødseltyper, unntatt urea, har bare ubetydelig tap av nitrogen til lufta selv om det går lang tid fra spredning til det kommer nedbør. Ideell spredetid er ca 4-5 uker før forventet slått. Graskvalitet Prognosene baserer seg på grasprøver som blir tatt ut forskjellige steder i ulike høyder over havet hver uke utover mot slåtten. Ut fra den verdien de syner og den temperaturen det har vært siste uke forsøker vi å framskrive resultatene med forventa temperatur ut fra langtidsvarsler. Det er klart at det er mange usikkerhetsmomenter, men prognosene har likevel synt seg å være nyttige og stemmer så noenlunde med virkeligheten. Prognosene syner forenhetskonsentrasjonen, FEm. Vi tar prøver av relativt ny eng av vanlig timotei/engsvingel blanding i ulik høgde over havet. Prognosene er basert på eng som ikke har vært vårbeita. Er enga vårbeita vil prognosene ikke stemme. 4

5 Arter som hundegras, bladfaks og Hykor raisvingel er minst 1 uke tidligere enn vanlig eng. Strandrøyr er et grovt gras som også følger disse i kvalitet. Engelsk raigras følger omtrent utviklinga for vanlig eng, enkelte år litt tidligere, andre litt senere. Målet må være å høste graset til den kvaliteten en trenger i fôringa. Dette vil variere etter dyreslag og areal (altså mengde fôr). Når vi nærmer oss skyting, veks graset raskt - slik at treng vi først og fremst mye fôr, bør vi vente noe med slåtten. Har vi stort areal i forhold til dyretallet, kan vi høste tidligere og satse på kvalitet. Altfor tidlig slått vil svekke overlevelsesevnen til graset dette gjelder særlig strågrasa som timotei, bladfaks og strandrøyr. Mens bladgrasa som engsvingel, raigras, Hykor raisvingel, hundegras, engrapp og dessuten rødkløver tåler tidlig slått mye bedre. Prognosene vil bli publisert på internettsidene, e-post og SMS framover mot slåtten. Skrevet av: tonnes.hamar@lr.no 5