Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Transkript

1 Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA

2 Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler

3

4 Arter - sorter Timotei: Noreng, Lidar, Grindstad, Switch Engsvingel: Norild, Kasper,Fure, Minto Engrapp: Knut, Oxford, Kupol Hundegras:Frisk, Glorus Bladfaks: Leif Flerårig raigras: Fia, Figgjo, Calibra, Aston E Raisvingel: Hykor Rødkløver: Betty,Yngve, Lea, Altaswede Hvitkløver: Litago, Hebe, Milkanova

5 Frøblandinger Inndeling etter hardførhet Nord Ekstra vintersterk Vintersterk Normal Pluss 10

6 Frøblandinger Inndeling etter bruksområde Surfôr Surfôr/beite Beite Høy Høy/surfôr

7 SPIRE Surfôr Nord (7) EkstraV.sterk (6) Vintersterk (5) Normal (4) Timotei Noreng 80 % Lidar 80 % 10% (20 %) Grindstad 60 % (65 %) 35% (80 %) Switch 35 % Engsvingel Norild 20 % 20 % 15 % (15 %) Fure 15 % (20 %) Stella Raigras fl. Fjaler Rødkløver Yngve 10 % (0 %) Lea 5 % 5 % ( 0 %) Altaswede 10 %

8 SURFÔR/BEITE Nord (18) Ekstra V(17) Vintersterk(10) Normal(20) Plus 10(14) Timotei Noreng 50 % Lidar 50% 10 % Grindstad 40 % 30% 35 % Switch 20 % 20 % Engsvingel Norild 20 % 20 % 20 % Fure/Stella 20 % Kasper/Minto 20 % 20 % Engrapp* Knut 15 % 15 % 10 % 5 % 15 % Oxford 20 % Kupol 10 % Raigras fl.* Calibra 10 % Rødkløver Yngve 5 % 5 % Betty 5 % 5 % Hvitkløver Hebe 5 % 5 % 10 % 5 % Litago 10 % 5 % Klondike/Milkan 10 % * Aktuelle arter spesielt ved mye gås, sau - hjortebeiting om våren. Gir også en tettere bestand.

9 Bilde 24 Natura økologisk frø Frøblandinger - grønnfôrbalndinger Natura Surfôr Nord Natura Surfôr Vintersterk Natura Surfôr Pluss 10 Natura Surfôr/beite Vintersterk Natura Surfôr/beite Normal Natura Surfôr/beite Pluss 10 Natura Grønnfôr Bygg Natura Grønnfôr Havre

10 Grønnfôrvekster vekstskifte i grovfôrdyrkingen Konsentrert og næringsrikt tilskuddsfôr på ettersommeren Stor avling og billig fôr Godt fôr når melkeprisen er høy Muligheter for disponering av husdyrgjødsel God forgrødeeffekt Rask etablering (vinterskade på eng)

11 Raigrassorter 2014 Westerwoldsk raigras (stråtyper)* Labelle, Caremo, Bartigra, Pollanum Italiensk raigras (bladtyper)** Lite strå: Macho, Barpluto Med % strå: Meroa, Mondora *Wr gir størst tørrstoffavling ITr størst FEm-avling **Ypperlig beitegras og vokser langt utover høsten Innblanding med bygg gir større 1.slått!

12 Spire Grønfôr* Spire Grønfôr Pluss 15 6-rads bygg Heder 60 % 40 % Grønfôrert Javlo 20% 15 % Grønfôrert Bohatyr 20 % 15 % Vikker Nitra 15 % Spire** Raigrasperserkløver It.raigras Mondora 15 % 85 % Perserkløver Accadia 15 % En høsting. Aktuell som dekkvekst med reduserte såmengder ** Aktuell til beite

13 GRASHØSTING

14 Målet med høste-ensileringsprosessen Bevare grovfôrets kvalitet fra slått til fôring Grovfôropptaket avh.av: F.e. konsentrasjon Smakelighet, syreinnhold Tørrstoff ( fortørking) Fôrrasjonens allsidighet

15 Høstetid sentralt for kvaliteten Begynnede skyting Optimal fôrenhetsavling Høyt fôropptak hvis gjæringskvaliteten også er god Noe strå viktig for vomgjæringa Samtidig bladrikt og lett å pakke sammen For tidlig slått gir: Lavt TS-innhold = sterk gjæring = skuffende ytelse Mye pressaft om det ikke fortørkes Blaut møkk / diaré For sein slått gir: Porøs masse med mye dau-gras lett mugg og varmgang Lavt fôrenhetsopptak = høyere kraftfôrforbruk Lett å få smørsyregjæring

16

17 Høstetidspunktet må tilpasses gården: Grovfôrsituasjonen på bruket - Tidlig høsting mindre avling - dyrere grovfôr - Lite areal grovfôrmangel! Avdråttsmål - Høg avdrått krever konsentert grovfôr Næringskravet til ulike dyregrupper - Konsentrert fôr kan gi feite sinkyr - drektige kviger Areal med vanskelig fornying bør ikke høstes tidlig

18 Totrinns-høsting Graset slås og legges ned på bakken igjen Etter en kortere eller lengre tørkeperiode (når ønsket TS % er oppnådd) blir graset plukket opp og ensilert Ved fare for nedbør høst, selv om ønsket TS% ikke er oppnådd stor fare for utvasking av næringsstoffer

19 Fortørking Fordeler: Øket høstekapasitet Mindre pressaft Gjæringen begrenses bakt. får mangel på vann Bedre forhold for melkesyrebakt. dårligere for smørsyrebakt Mindre behov for ensileringsmidler Økt fôropptak Ulemper: Væravhengig Fare for dårlig pakking varmgang muggproblemer Større krav til pakking tett silo

20 kg vatn Vektreduksjon ved fortørking Kg vatn/100 kg GRAS Ved 30% ts er vekta halvert og 50 kg vatn fjernet (over halvparten)!! ½ mengde ensileringsmiddel! % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % prosent ts

21 Fortørkings betydning i rundballer Fortørking fra 15 % til 30 % tørrstoff gir: 100 % mer gras i ballene - halvering av antall baller Sterkt reduserte kostnader (kjøring, plastforbruk, håndtering) Kapasiteten øker lettere baller Bedre fôrkvalitet

22 Vekt og energiinnhold i rundballer med ulikt TS (Diameter1,2 m x bredde 1,2 m og 0,85 FEm pr kg TS) TS % Vekt,kg pr ball FEm pr ball Kilde: Buskap 2/2012 Konklusjon: En rundball med 40 % TS inneholder 70 % mer energi (FEm) enn en med 20 %

23 Stubbehøyde Ca. 10 cm Det gir raskere fortørking Bedre fôrkvalitet Mindre fare for sporer Raskere gjenvekst

24 Med stengelbehandler God stengelbehandling - knekker stenglene - vokslaget fjernes Raskere tørking av stengelen Mindre spill av bladverk Stor variasjon i strengbredde Kan regulere strengform Lett å plukke opp graset God kutting av graset ved påfølgende maskin

25 Tørrstofftap, % Tap av tørrstoff fra eng til fôrbrett På jordet Ånding, dryss og utvasking ved fortørking Ånding og gjæring i siloen Pressaft I siloen 5 Saft Tørrstoff % i graset

26 Breispredning

27 Breispredning Graset legges flatt utover med slåmaskina Når graset er tørt nok, rakes det sammen i store strenger Effekten: Raskere og jevnere fortørking og: - Mindre ånding meir sukker - Større tørrstoffopptak - Ekstra arbeidsoperasjon Jevn tørr overflate viktig ellers fare for jord i graset (sporer!) Bløt bakke utslaget av breispredning kraftig redusert

28 Tørrstoff % Breispredd eller streng? tørkehastighet ,5t kveld1 kveld 2 dag 3 kl 12 smal brei ønsket

29 Rotor river Spesialriver for samling av graset. Mange rakearmer og mange vertikalt monterte tinder 1, 2 eller 4 rotorer. God reinraking, jevn og lett grasstreng Riktig innstilt, liten fare for forurensinger i fôret Bruk av sprede-/vende- og samleriver krever at det er plane forhold på jordet uten hjulspor og lignende!

30 Ensileringsprosessen Målet: Få grasmassen fort sur (lav ph), så all mikrobiell aktivitet opphører og fôret blir lagringsdyktig Det kan skje på to måter: a. Uten ensileringsmidler: Det krever ei kraftig gjæring som forbruker mye sukker og gir mye gjæringsprodukter - Gjæringsproduktene (melkesyre, eddiksyre, smørsyre etc.) vil redusere grovfôropptaket b. Med ensileringsmidler: - Rask ph-senking og dermed ei begrensa og kontrollert gjæring med lite forbruk av sukker og lavt innhold av gjæringsprodukt - Det sikrer en høy næringsverdi og et godt grovfôropptak

31

32

33 Gjæringsproduktene gir lite energi Gjæringsprodukter vil bare i liten grad utnyttes av vommikrobene som energikilde til produksjon av mikrobeprotein. Forsøk med fuktig gras (21 % TS) viser reduksjon av gjæringsprodukter fra 132 til 64 g/ts ved 4 l/tonn Ensil 1 (Randby UMB 2006)

34 Beregninger i TINE Optifôr viser: Reduksjon i syremengden fra 132 til 64 g* pr kg TS og NH3- N fra 92 til 47 g av total N gir: 1.Økt grovfôropptak 530 kg (450 FEm) pr ku/år 2.Dette gir ca. 400 kg redusert kraftfôrbehov pr ku/år *(max 80 g/kgts syrerester for å få høyt grovfôropptak)

35 Surfôropptak ved økende innhold av organiske syrer

36 TINE økte betaling for melkefett fra Tillegg med 8 øre pr 0,1 % over 4,0 % Trekk med 5 øre pr 0,1 % under 4,0 %

37 Øke fett % i melka TINE trenger mer melkefett En øking av sukkerinnholdet fra 50 til 100 gram pr kg TS vil øke fett % i melk med 0,15 enheter (H.Volden Buskap 06/12) Total sugar g / kg DM Total sugar Control Sil All 4X4 (4l/t) Ensil 1 (4l/t) Ensil Pluss (4l/t) Ensil Pluss (6l/t) Kofasil Ultra (4l/t) I tillegg er sukker sentralt for produksjon av mikroprotein

38 g/dag Økt tilvekst med GrasAAT - midler (middeltall fra 9 forsøk (15-40% TS) Uten tilsetning GrasAAT 3-5 l/t 147 gram økt daglig tilvekst tilvarer ca 74 gram slaktevekt Med slaktepris 30 kr/kg har det verdi: 0,074x30 = 2,20 kr Kostnad til ensileringsmiddel (GrasAAT Lacto) er: 8 kgts/20%ts=40 kg gras pr dag, d.v.s 0,040 t x 3 l/t x 9,18 kr/l = 1,10 kr Fôropptaket er litt større med tilsetning, men konserveringstapene mindre En krone i GrasAAT gir to tilbake i kjøtt!!!

39 En krone i GrasAAT gir to tilbake i mjølk (gjennomsnitt av 13 forsøk) Kg eller g/kg Uten tilsetning Med GrasAAT Mjølk Fett Protein Verdi av økt ytelse: Mjølk: 0,4 kg x 3,10 kr/kg = 1,24 Fett: 1,4 tidels% x 1,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 0,50 kr Protein: 0,6 tidels% x 7,5 øre/tidels% x 24 kg mjølk = 1,08 Sum: 2,82 kr. I tillegg større sannsynlighet for Elitetillegg (redusert risiko for smaksfeil og sporer i mjølk) Kostnad for ensileringsmiddel = ca 1,3-1,5 kr/dag pr ku

40

41 Ulike typer ensileringsmidler Maursyremidler (Salter av maursyre propionsyre) Rask ph-senking hemmer uønska bakterier mere enn melkesyrebakteriene. Hemmer åndinga og sprenger plantecellene sukker lettere tilgjengelig for gjæring Kofamidler - hemmer aktiviteten til uønska bakterier, gjær og mugg. Knekker sporer. Gir stabilt fôr etter åpning av silo/rundballer Lite korrosjon på teknisk utstyr Biologiske ensileringsmidler - påskynder melkesyregjæringa

42 Ensileringsmidler 2013/2014 For direkte høsta gras Ensil 1 (75 % maursyre) TS >30 % Kofasil LP For godt fortørka gras Ensil Pluss (54 % maursyre + 18 % propionsyre*) For fortørka gras til 45 % TS Kofasil Ultra (fortrinnsvis rundballer) TS % Ensil Ekstra (34 % maursyre + 38 % propionsyre) - helsæd, høyensilasje og gras med % TS * Biologiske ensileringsmidler *Hemmer gjær-muggsopp og bedrer stabilteten av fôret e.åpning

43 Kofamidlene for rundballer og åpne plansiloer Kofasil LP Natriumnitritt % 15 23* 8-13 Hexametylentramin % 10-18** 5-9 Kofasil Ultra Natriumbenzoat % *** Natriumpropionat % 3,5-5,5*** Dosering litert/tonn % 2,0-3,5 3,5-4,5 * Dreper smørsyre- og listeriabakterier i den tidlige fasen ** Stanser utviklingen av gjenværende sporer *** Stanser utviklingen av gjær-og muggsopp

44 Bruk av ulike ensileringsmidler, kostnad pr daa (avling 600 kg TS grasavling)

45 Bulklevering av ensileringsmiddel billigst

46 Rundballeplast Ant. lag plast sentralt 6-12 lag 3 «typer» plast Standard blåst plast (Triowrap Polybale) Forstrekt plast Støpt plast (Agrifilm) Farge film Temperatur i ballene Temperatur ute Forskjell Hvit 18,6 C 16,6 C 2,0 C Grønn 20,0 C 16,6 C 3,4 C Svart 21,1 C 16,6 C 4,5 C

47 Breiplast Breiplast Erstatning for nett ( 3 runder pr ball) Sparer sortering av avfall Vanskelig å kunne erstatte wrappeplast Trio BaleCompressor 1400 * 1530/1650 * 20 my AgriBale 1280 * 1650 * 20 my 1400 * 1650 * 20 my

48 Rundballenett Et godt nett er viktig for resultatet - Skal holde graset nede og hindre indre punktering (beskytter pakkeplasten) Holder ballen komprimert (opprettholder presset) Min 2,25 runder pr ball

49 Takk for oppmerksomheten