Foto: Frida Meyer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no"

Transkript

1 Foto: Frida Meyer 1

2 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret Analyseskjema Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau Høy og ensilasje til hest Veiledende fôrenhetskonsentrasjoner.. 17 Etablering av eng Gjødsling Hjelp til rett slåttetid Konservering av grovfôr Plast til siloer, rund- og firkantballer

3 norgesfôr - penger i gras Penger i gras Graset er fundamentet i norsk melkeproduksjon, kjøttproduksjon og hestehold. Jo tidligere vi høster det, jo mer næringsrikt er det. Men høstes det for tidlig, vil avlingene gå ned. Det er derfor et skjæringspunkt mellom høstetid og avlingsmengde når det gjelder økonomisk resultat. Skjæringspunktet vil blant annet avhenge av arealtilgangen, alternativ bruk av jorda, kraftfôrpris og av hva fôret skal brukes til. Uansett når vi høster graset, er det viktig å ta vare på det gjennom en vellykket konservering. I denne brosjyren starter vi med å vise et analysebevis for surfôr. Analysebeviset viser hvordan vi har lykkes med grashøstingen og ensileringen, og kjennskap til innholdet i grovfôret er en forutsetning for å velge riktig kraftfôrblanding og riktige kraftfôrmengder. Analysebeviset bør også brukes til å vurdere om det er ting vi bør gjøre annerledes neste år. På de neste sidene er det fokusert på hvordan vi ønsker at grovfôret skal være til de ulike dyreslag, og hva ulike kvaliteter betyr for kraftfôrforbruket. Siste del av brosjyren gir tips om hvordan vi kan oppnå et godt surfôr gjennom valg av vekster, rett gjødsling, vurdering av slåttetid og en vellykket ensileringsprosess. Lykke til med årets grovfôr. Med hilsen Tom Brenne Produktsjef drøvtyggere/hest Norgesfôr AS Vi takker følgende personer for bidrag i brosjyren: Harald Volden, fagsjef Tine Rådgivning og professor UMB. Dag Austbø, førsteamanuensis Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Hans Jacob Lund, plantekultursjef Strand Unikorn. Bjørn Tor Svoldal,Yara Norge AS. Oddbjørn Kval-Engstad, fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgivning. Ottar Kjus, ADDCON Nordic AS. Svein O. Skjolden, Tommen Gram Folie AS 3

4 Analyse av surfôret Av produktsjef Tom Brenne, Norgesfôr AS Skal man ha mulighet for å sette opp en riktig fôrplan, er det en nødvendighet å analysere grovfôret. Graset kan analyseres når det legges i siloen, men det tryggeste er å analysere det ferdige surfôret. Da har en også mulighet til å få med gjæringskvaliteten. På neste side er det vist eksempel på en surfôranalyse fra Eurofins. Det er flere analysepakker å velge mellom. I dette eksempelet er det analysert både de offisielle verdiene for FEm, AAT og PBV, NorFor-verdiene og gjæringskvalitet. Eksemplet viser et godt surfôr. FEm/kg TS er det aller viktigste tallet, i all fall hvis du skal sette opp fôrplan selv. I tillegg til å være et mål for energiverdien, sier fôrenhetsinnholdet også mye om fôropptaket. Lav verdi gir lavt fôropptak. Gjennomsnittet for norsk surfôr er cirka 0,85. Til høytytende dyr anbefales 0,90 0,95. En endring på 0,05 FEm kan for eksempel gi seg utslag i g opp eller ned i tilvekst pr dag på okser. I fôr til hest brukes FEh i stedet for FEm. Tørrstoffprosenten er viktig for å vite hvor mye fôr du har og hvor mye fôr du gir. Fôrer du etter appetitt vil dyra i en viss grad regulere fôropptaket selv, slik at de eter mer når tørrstoffprosenten er lav. Er imidlertid tørrstoffprosenten svært lav, vil ikke tørrstoffopptaket bli maksimalt. Øker tørrstoffprosenten fra under 20% og opp til 30% vil fôropptaket øke med 1 2 kg TS. Får dyra en begrenset mengde fôr, for eksempel i form av fullfôr, er det viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å gi riktig kraftfôrmengde. Protein, AAT og PBV er sterkt korrelerte. Er proteinprosenten høy er også PBV høy. AAT varierer ikke så mye, men PBV kan variere helt fra -50 til +100 g/kg TS. Kjennskap til PBV er viktig for å velge riktig kraftfôr. Lave/høye PBVverdier gir seg utslag i lave/høye ureaverdier i melka. Ideelt proteininnhold i surfôret er 14 16% dersom fôrrasjonen består av bare surfôr og kraftfôr. NDF og indf (ufordøyelig NDF) øker med utviklingstrinnet. Høyt innhold av indf gjenspeiles i lav fôrenhetsverdi, nettoenergiverdi og opptaksindeks og høy fylleverdi. I drivende vær vil NDF og indf øke raskt, og næringsverdien falle tilsvarende raskt. NEl, AATp og PBVp er energi-og proteinverdier regnet ut på grunnlag av NorFor-ligninger under fastsatte betingelser. Tine Optifor bruker imidlertid ikke disse verdiene, men bakenforliggende tall som løselig protein og ufordøyelig NDF for å regne ut verdier for hver enkelt ku. ph, syrer og ammoniakk-n er uttrykk for hvordan surfôrgjæringen har forløpt. I dette eksemplet er verdiene bra, med unntak av smørsyre som helst ikke burde forekommet. I direktehøsta surfôr bør melkesyreinnholdet ligge på kg TS Dersom det skal beregnes fôrplan med Tine Optifor må analysepakka med NorFor-verdier velges. Resultatet av prøven vil da kunne hentes automatisk inn i beregningen. 4

5 norgesfôr - penger i gras Analyserapport Moss AnalyCen AS Ola og Kari eurofins 1111 Norge Side 1 (1) Lab.nr. NOS Oppdragsnr Pr vetype GrovfÙr STORFE for NorFor Forslag SurfÙr, middels h stetidspunkt Dyreslag Storfe SlÂtt nr 1 Silotyp TÂrnsilo Tilsetningsmiddel Maursyre Botanisk sammensetning Engsvingel R dk l v er Timotei H stedato Tatt ut Pr v e mottatt Analyserapport klar % % % Parameter T rrstoff Aske fra NIR Protein fra NIR L selig râprotein (scp) NDF fra NIR indf OMD beregnet fra VOS Tyggetid indeks Fylleverdi laktasjon AATp 8 kg TS PBVp 8 kg TS Netto energi laktasjon 8 kg TS AATp 20 kg TS PBVp 20 kg TS Netto energi laktasjon 20 kg TS ph FEm FEm AAT PBV Melkesyre Eddiksyre Sm rsyre Maursyre Propionsyre Opptaksindeks syrer Ammoniakk-N Ammoniakk - N Resultat Enhet % g/kg TS g/kg TS g/kg rprot g/kg TS g/kg NDF % min/kg TS FVL/kg TS g/kg TS g/kg TS MJ/kg TS g/kg TS g/kg TS MJ/kg TS FEm/kg TS kg for/fem g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS %av normal %av tot. N g/kg N Ref/Metode basert pâ NIR NIR NIR /NorFor in Sacco NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor GrovfÙr Kopi til: Tom Brenne Torggt. 10 Oslo For forklaring se baksiden eller 5

6 6 Høytytende kyr bør ha surfôr med 0,90 0,95 FEm/kg TS. Foto: Frida Meyer.

7 norgesfôr - penger i gras Grovfôr til mjølkekyr Av fagsjef Tine Rådgivning og professor UMB, Harald Volden Fôret er den største variable kostnadsposten i storfeproduksjonen, og en høy fôreffektivitet, dvs. hvor mye mjølk man får igjen per kg tørrstoff fôr tatt opp, er viktig for det økonomiske resultatet. Å tilpasse kraftfôrmengden til ytelsesnivået og grovfôrkvaliteten er av avgjørende betydning for å oppnå en høy fôreffektivitet. Målinger har vist at det er stor variasjon i fôreffektivitet mellom besetninger (1,1 1,6 kg mjølk/ kg tørrstoff) og mye av variasjonen skyldes feil og dårlig fôrplanlegging. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til fôrplanleggingen, ikke minst gjelder det å kjenne grovfôrkvaliteten for å velge riktig kraftfôrtype og mengde. Grovfôret varierer mye Grovfôret vårt varierer betydelig i kvalitet, og de faktorene som har størst betydning er høstetid, klima og ensilering. Med begrepet grovfôrkvalitet mener vi forhold som både påvirker næringsverdien (energi, AAT og PBV) og egenskaper ved grovfôret som påvirker opptaket (fylleverdi og gjæringskvalitet). Når man skal vurdere grovfôrkvaliteten er det spesielt 6 variabler å ta hensyn til: 1) tørrstoff, 2) NDF, 3) ufordøyelig NDF (indf), 4) råprotein, 5) fylleverdi (FVL) og 6) mjølkesyre. Tabell 1 viser eksempel på grassurfôr med forskjellig kvalitet. Tabell 1. Eksempel på kjemisk innhold og fôrverdi i grassurfôr med forskjellig fordøyelighet (høstetid). Verdier fra NorFor fôrtabell. Variabel Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Råprotein NDF, g/kg tørrstoff indf, g/kg NDF FVl, /kg tørrstoff 0,50 0,54 0,58 NEL20, MJ/kg tørrstoff 6,69 6,26 5,74 FEm, /kg tørrstoff 0,95 0,88 0,81 PBV20, g/kg tørrstoff Lav fordøyelighet 7

8 NDF og indf er de variablene som har størst betydning for grovfôrets energiog proteinverdi. Ved siden av høstetid (både på første og senere slåtter) er det klimatiske forholdene som har størst betydning for indf-innholdet. Varme og tørre forhold de siste dagene før høsting gir en rask økning i indf-innholdet, og dermed en rask nedgang i energiverdien og økning i fylleverdien. Nå er det ikke slik at det bestandig er den beste grovfôrkvaliteten som gir det beste økonomiske resultatet. Det vil variere fra bruk til bruk avhengig av arealtilgang, avling, klimatiske forhold og kostnader knyttet til høsteutstyr. Svært tidlig høstig på førsteslåtten gir en meget god grovfôrkvalitet, men samtidig kan det gå utover den totale avlingsmengden. Det kan samlet sett gi et kostbart grovfôr. Det er derfor ikke noe fasitsvar på hva som er den økonomsk optimale grovfôrkvaliteten. Det vil måtte vurderes fra besetning til besetning. Valg av kraftfôr Hvilken type kraftfôrblanding man bør bruke, er avhengig av ytelsesnivået og grovfôrkvaliteten. Når vi driver fôrplanlegging er det viktig å ha fokus på: 1) energitilførsel, 2) forholdet mellom AAT og energi (AAT/NEL), 3) PBV og vombelastingen. Har man nok grovfôr er det viktig å få til appetittfôring og maksimering av grovfôropptaket, noe som innebærer at vi utnytter kyrnes fôropptakskapasitet. En høy utnyttelse av grovfôret forutsetter at vi klarer å sette sammen en rasjon som gir et godt vommiljø. Ved fôrplanlegging med TINE OptiFôr stiller vi krav til vombelastingen og tyggetiden. Vombelastningen er et forholdstall mellom lettfordøyelige og tungtfordøyelig karbohydrater i fôrrasjonen mens tyggetiden er et mål på fôrrasjonens fysiske struktur. For å vise hvordan grovfôrkvalitet og ytelsesnivå påvirker valg av kraftfôrblanding og kraftfôrmengde har jeg kjørt noen optimeringer i TINE 8 Foto: Yara Norge AS

9 norgesfôr - penger i gras OptiFôr med utgangspunkt i grovfôrkvalitetene vist i Tabell 1. Jeg har også valgt å benytte en fôringstrategi med fôring etter standard laktasjonskurve og jeg har valgt ytelsesnivåer på 7000, 8000 og kg mjølk (305-dagers avdrått). I optimeringen har jeg tatt hensyn til faktorene beskrevet ovenfor. I tillegg har jeg forutsatt at kyrne oppnår 90 % av appetittfôring. Tabell 2, 3 og 4 viser beregna grovfôropptak og kraftfôrmengde. Ved en avdrått på 7000 kg er det flere kraftfôrblandinger som er aktuelle og jeg valgte å bruke Drøv Energirik. En endring i grovfôrkvaliteten fra høy til lav fordøyelighet vil i gjennomsnitt øke kraftfôrbehovet med 4 kg/dag. Tabell 2. Beregna grovfôropptak (kg tørrstoff) og anbefalt kraftfôrmengde (kg) ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på 7000 kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,5 kg EKM 12,5 7,0 11,3 9,0 10,3 11,0 Uke kg EKM 13,5 4,5 12,1 6,5 11,0 8,5 Uke ,5 kg EKM 14,1 1,5 12,7 3,5 11,3 5,5 Også ved en avdrått på 8000 kg EKM passer Drøv Energirik som kraftfôrblanding. På grunn av et høyere energibehov, og dermed et høyere kraftfôrbehov øker ikke grovfôropptaket når ytelsen øker fra 7000 til 8000 kg EKM. Det skyldes den såkalte substitusjonseffekten som innebærer at ekstra kraftfôrtilførsel fører til et lavere grovfôropptak. Å øke avdråtten fra 7000 til 8000 kg EKM vil i gjennomsnitt øke kraftfôrbehovet med 1,6 kg/dag. Tabell 3. Beregna grovfôropptak og anbefalt kraftfôrmengde ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på 8000 kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,5 kg EKM 12,2 9,0 11,1 11,0 10,2 12,5 Uke ,0 kg EKM 13,3 6,0 11,9 8,0 10,9 10,0 Uke ,5 kg EKM 14,1 2,5 12,4 5,0 11,1 7,5 9

10 De som ønsker en avdrått på kg EKM må ha et grovfôr som har høy eller middels fordøyelighet. Lav fordøyelighet vil gi et lavt grovfôropptak og kraftfôrmengdene blir så høye at det blir problemer med vombelastningen, og dermed en høy risiko for et dårlig vommiljø. Innhold av FEm bør derfor være over 0,88-0,9 dersom man har mål om kg EKM i avdrått. Optimeringene ved kg EKM viste at Drøv Fase 1 var å anbefale, både ved høy og middels fordøyelighet på grovfôret. Beregningene viser også at ved en middels grovfôrkvalitet må kraftfôrmengden opp i 15 kg/dag. Ved dette nivået er det spesielt viktig å velge en kraftfôrblanding som sikrer et godt vommiljø. Tabell 4. Beregna grovfôropptak og anbefalt kraftfôrmengde ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,0 kg EKM 11,6 13,0 10,7 15,0 Uke ,5 kg EKM 12,6 10,0 11,5 12,0 Uke ,0 kg EKM 13,2 7,0 11,9 9,0 Optimeringene i Tabell 2, 3 og 4 viser hvilken betydning grovfôrkvaliteten og ytelsesnivået har for kraftfôrbehovet. Hvis man som et eksempel legger inn en variabel kostnad for grovfôret på 70 øre per FEm og en kraftfôrkostnad på 315 øre per kg vil det for ytelsesnivåene 7000 og 8000 være en forskjell i rasjonskostnadene på ca 10 kr per dyr/dag mellom beste og dårligste grovfôrkvalitet. Det utgjør om lag 35 øre per kg EKM. En bedre grovfôrkvalitet forutsetter imidlertid en tidligere høsting og det kan gi dårligere avling, dermed en økt kostnad på grovfôret. En viktig forutsetning for å kunne ta ut en økonomisk gevinst av godt grovfôr er derfor at man klarer å opprettholde avlingsnivået. Dersom avlingsmengden reduseres med % vil mye av den økonomiske gevinsten være borte. I en situasjon hvor grovfôret allerede er høstet og det er nok grovfôr, er det for de fleste mest riktig å bruke de variable kostnadene i optimeringen. I en planleggingssituasjon hvor man skal vurdere behovet for grovfôr og vurdere det opp mot alternativ bruk av arealet eller om man må kjøpe grovfôr, er det aktuelt å planlegge med en høyere grovfôrkostnad. I en slik situasjon vil effekten av en god eller dårlig grovfôrkvaliet kunne bli annerledes. Ved et moderat ytelsesnivå står man noe friere ved valg av grovfôrkvalitet. Er målet imidlertid en høy avdrått er det en forutsetning at grovfôret er av en god kvalitet. 10

11 norgesfôr - penger i gras Grovfôr til kjøttproduksjon og sau Av produktsjef Tom Brenne, Norgesfôr AS Også til sau og kjøttproduksjon er surfôr det vanligste grovfôret. Sauen er likevel det dyret der høy fortsatt utgjør en del av vinterfôret i en del besetninger. Til ammeku brukes ammoniakkbehandlet halm i deler av landet. I dette heftet er det først og fremst surfôret som blir omtalt. Sauen Sauens næringsbehov endrer seg mye gjennom året. Etter lamming vil dyras energibehov være 3-4 ganger så høyt som på vedlikeholdsfôring, og det er viktig med et fôr som gir maksimalt fôropptak. Høyt grovfôropptak vil også gjøre at søyene tåler kraftfôret bedre. Har en rundballer av forskjellig kvalitet bør en derfor spare de beste til tida før og etter lamming. Tidlig slått gras av 1.-slått slått er det beste. Seinere slåtter har gjerne mindre struktur, og fungerer ikke så godt i vomma. Kort sagt bør grovfôret i denne tida være som til høytytende kyr.. Også i paringstida er det viktig med et grovfôr som gir høyt fôropptak, særlig med tanke på lamma. Når eggene har festet seg kan en bruke et grovfôr som er seinere høsta. For noen år siden ble det gjort et forsøk med søyer på Tjøtta, der en sammenlignet surfôr slått ved begynnende skyting med surfôr høstet ved begynnende blomstring. Forsøket gikk over to år. Resultatene viste at appetittfôring på det beste surfôret førte til at søyene åt 50-75% mer enn det de hadde behov for i vintermånedene. Konklusjonen var at appetittfôring på det seinest høsta surfôret var det som passet best til voksne søyer. Søyenes ytelse ble lik på begge surfôrtypene, men med det seinest slåtte graset sparte en fôr. Et alternativ er å bruke appetittfôring på godt surfôr til åringene og begrensa mengder pluss fri tilgang på halm til de voksne. Begrenset fôring på bare surfôr av tidlig slått gras er også et alternativ, men ulempen med dette er at dyra da vil stå store deler av døgnet uten fôr. Gras slått ved blomstring som eneste fôr er for dårlig til åringer og gimrer. Disse må ha kraftfôr i tillegg. Ammekyr På samme måte som søyene, trenger også ammekyrne kun vedlikeholdsfôr i vintermånedene. Forsøket på Tjøtta som er nevnt over, omfattet også ammekyr. I dette forsøket åt ammekyrne det ene året over dobbelt så mye som det de trengte av det beste surfôret. Også det seint slåtte surfôret ga 65 95% overfôring. Dette viser at ammekyr kan 11

12 Til voksne søyer anbefales appetittfôring på surfôr med moderat fôrenhetskonsentrasjon i vintermånedene. 12 Foto: Kjetil Lien.

13 norgesfôr - penger i gras klare seg med et svært seint slått surfôr. Det er ingen overraskelse, da en vet at ammekyr også kan greie seg på frøhøy og ammoniakkbehandlet halm som har en fôrenhetskonsentrasjon på under 0,70 FEm/kg TS. Til kjøttfekvigene er imidlertid en slik fôring alt for dårlig. Det er en stor utfordring å få kjøttfekvigene store nok når de skal kalve to år gamle. Kvigene bør derfor ha det samme grovfôret som oksene. Første vinteren må de i tillegg ha et par kilo med kraftfôr. Okser Okser kan fôres opp på mange måter; fra det mest ekstensive med kastrater til 400 kilos kjøttfeslakt på måneder. Kravet til grovfôret vil derfor også variere. Satser en på intensiv framfôring, bør grovfôret være like bra som til høytytende kyr, det vil si en fôrenhetskonsentrasjon på 0,90 FEm eller litt mer - og ha god gjæringskvalitet. Tar en utgangspunkt i et surfôr med 0,85 FEm/kg TS, vil en endring i kvaliteten på ± 0,05 FEm/kg TS gi seg utslag i anslagsvis ± g levendevekt-tilvekst pr dag, avhengig av kraftfôrmengden. Flertallet vil derfor ha en del å hente på å heve surfôrkvaliteten. I det femårige prosjektet Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon som nettopp er avsluttet, inngikk også forsøk med NRFokser. I forsøket oppnådde en daglige tilvekster uten kraftfôr på henholdsvis 1423g, 1262g og 936 g pr dag for okser som fikk surfôr med 0,98, 0,91 og 0,80 FEm/kg TS. Dette gjaldt fra oksene var cirka 240 dager og fram til slakting. Med cirka tre kilo kraftfôr var tilvekstene 1570 g, 1567g og 1357g. Forsøket viste at det er mulig å oppnå høye tilvekster selv uten kraftfôr. Det tidligst slåtte graset var imidlertid høstet før synlige skudd, og avlingen var sterkt redusert. Den mest økonomiske fôrenhetskonsentrasjonen var derfor rundt 0,90 FEm/kg TS. Også for intensiv oppfôring av kjøttfeokser vil et surfôr med rundt 0,90 FEm/kg TS være det mest økonomiske for de fleste, kombinert med 4 5 kg kraftfôr pr dag. 13

14 Høy og ensilasje til hest Av førsteamanuensis Dag Austbø, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Hestens fôrrasjon består i hovedsak av grovfôr sammen med kornbasert kraftfôr. Grovfôret kan være beitegras om sommeren og høy eller ulike typer ensilasje (surfôr) resten av året. Ensilasje er plastpakka rundballer eller firkantballer. Til hest brukes ofte ensilasje med 50 70% tørrstoff. Dette kalles ofte høyensilasje. Kvaliteten på grovfôret avhenger av slåttetidspunktet. Tidlig slått fôr har høyere næringsinnhold enn seint slått. Når vi analyserer grovfôr til hest blir det inndelt i 5 klasser etter innholdet av fôrenheter (FEh). Fôrenheter er et uttrykk for energiinnholdet i fôret. Inndelingen i ulike klasser sier ingenting om innholdet av protein eller andre næringsstoffer, men oftest er proteininnholdet høyest i de beste klassene og kan bli veldig lavt i H4 og H5. Til konkurransehester, avlshopper og unghester ønsker vi helst H1 eller H2 kvalitet. Voksne konkurransehester skal imidlertid ikke ha for mye protein, så det er viktig at de som dyrker fôret ikke bruker for mye nitrogengjødsel da dette kan øke proteininnholdet mer enn ønskelig. Proteinmengden uttrykkes som fordøyelig råprotein og innholdet bør til konkurransehester ligge mellom 50 og 80 gram per kg tørrstoff (TS). Til avlshopper og unghester kan innholdet gjerne være noe høyere og ligge mellom 50 og 100 gram per kg TS. Moderat overdosering av protein er ikke skadelig. Klasse FEh/kg TS H1 > 0,62 H2 0,58 0,62 H3 0,52 0,57 H4 0,46 0,51 H5 < 0,46 Det er viktig for hesten å få nok grovfôr både for å holde fordøyelsen i orden og for at den skal ha nok å tygge på og føle seg mett. Hesten bør helst ha en daglig grovfôrmengde som tilsvarer 1,5 kg høy per 100 kg kroppsvekt, f.eks 6 kg høy til en ponni på 400 kg. Når vi bruker ensilert grovfôr vil dette være fuktigere enn høy (ha lavere tørrstoffinnhold). Det er derfor viktig å vite hva innholdet av tørrstoff (TS) er. I tørt høy er TS rundt 85%, mens dette vanligvis vil ligge mellom 50% og 70% i rundballer og firkantballer. Når ensilasje har lavere tørrstoffinnhold (blir fuktigere) må vi øke mengdene for at hestene skal få lik mengde tørrstoff. En enkel måte å regne ut hvor mye ensilasje som må gis for å erstatte en gitt mengde høy er: Høy, kg x 85 TS % i ensilasje 14

15 norgesfôr - penger i gras I tabellen under er det satt opp eksempler på ulike mengder høy og den mengde ensilasje som vil gi samme mengde tørrstoff som i høyet. Høy Ensilasje Ensilasje Ensilasje Ensilasje 85% TS kg 70% TS kg 65% TS kg 60% TS kg 50% TS kg 4 4,9 5,2 5,7 6,8 6 7,3 7,8 8,5 10,2 8 9,7 10,5 11,3 13,6 Prøv alltid å beregne mengder slik at TS-innholdet blir omtrent likt. Fôrplaner Her er to eksempler på rasjoner til Holsteineren Apollo på 600 kg som konkurrerer i sprang. Rasjonen er satt opp med dataprogrammet PC-Horse (www.pc-horse. com <http://www.pc-horse.com> ). I det første eksempelet er det brukt høy av H1-kvalitet med 60 gram ford. råprotein per kg TS. I tillegg er det brukt Norgesfôr Hestemüsli og havre. Hesten er i trening og får ekstra salt. I eksempelet på neste side er det brukt ensilasje med 70 % TS av H1-kvalitet med 70 gram ford. råprotein per kg TS. I tillegg er det brukt Norgesfôr Hestemüsli og havre. Hesten er i trening og får ekstra salt. 15

16 Vi ser at begge rasjonene gir samme mengde tørrstoff fra grovfôr når vi bytter 8 kg høy med 11,25 kg ensilasje med 70% TS. Kvaliteten på grovfôret kan variere mye, både innholdet av næringsstoffer og den hygieniske kvaliteten. Høyet kan være muggent og dermed ikke egnet som fôr til hester. Dette er relativt enkelt å oppdage. Ensilasjen kan svært lett bli skjemt dersom det går hull på plasten. Da vil fôret mugne og bli ubrukelig som hestefôr. Det hender også at det er jord eller rester av dyr og fugler i ballene. Da kan det dannes giftstoffer i fôret, noe som blant annet kan gi botulisme. Det er derfor svært viktig at vi følger med på kvaliteten av fôret. Dette gjelder også når hestene får fôr ute i luftegården. Høyensilasje er i vinden. Scanfolie og Unterland Extra gir grunnlag for et godt fôr. Foto: Tommen Gram Folie AS 16

17 norgesfôr - penger i gras Veiledende fôrenhetskonsentrasjoner Av Tom Brenne Som nevnt flere steder i denne brosjyren, vil det mest økonomiske høstetidspunkt være forskjellig fra bruk til bruk. Jeg har likevel dristet meg til følgende veiledende norm: Mjølkekyr med årsavdrått kg Mjølkekyr med årsavdrått kg Mjølkegeiter i produksjon Voksne søyer vintermånedene Søyer før og etter lamming Okser, moderat tilvekst Okser, høy tilvekst Ammekyr vintermånedene Ammekyr etter kalving 0,95 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,80 0,85 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,70 0,75 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS Kjøp ikke en FORUNDRINGSPAKKE! Hender det du må kjøpe rundballer? Da bør du forlange analyse av fôret. Her er to eksempler på hva du kan få om du kjøper en rundballe på 600 kilo for 350 kroner: Eksempel 1: Eksempel 2: Tørrstoffprosent: 20 FEm/kg TS: 0,80 FEm totalt: 96 Pris pr FEm: Kr. 3,65 Tørrstoffprosent: 40 FEm/kg TS: 0,95 FEm totalt: 228 Pris pr FEm: Kr. 1,54 17

18 Etablering av eng Av plantekultursjef Hans Jacob Lund, Strand Unikorn Ved etablering av eng legger man grunnlaget for høsting av godt grovfôr. I Norge blir størstedelen av engene etablert med frøblandinger for produksjon av grovfôr i flere år framover. I noen områder blir det også etablert mye kortvarig eng for høsting av grovfôr i ett eller to år. For å lykkes med etableringen, er det uansett viktig å gjøre et godt forarbeid i forhold til å ha et egnet såbedd. Man må velge om det skal brukes dekkvekst eller ikke. Ugrassituasjonen kan påvirke etableringen betydelig og er svært viktig å ha kontroll på. Valg av vekst er viktig i forhold til jordart og vanntilgang. Dersom det skal anlegges en flerårig eng, er noe av det viktigste å velge sorter med god nok overvintringsevne i forhold til voksestedet. De fleste frøblandingene har timotei og engsvingel som basisinnhold. I tillegg er det ofte engrapp, rødkløver eller hvitkløver etter om enga f. eks skal beites. I områder der dette er aktuelt kan også flerårig raigras inngå i blandinga. Arter som brukes mest i frøblandinger Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Kan dyrkes i renbestand, men inngår ofte i frøblandinger sammen med andre arter. Dagens aktuelle sorter: Noreng er den mest vintersterke sorten, men dette går på bekostning av avling i andreslåtten. Vega/Lidar er vintersterke sorter, med merkbart bedre gjenvekst enn Noreng. Grindstad er en svært yterik sort med god gjenvekstevne. Hovedsort i lavereliggende strøk og i Sør-Norge. Engsvingel er en hardfør og robust art som benyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår som komponent i mange frøblandinger til både slått og beite. Fure er en yterik sort som er aktuell i våre beste jordbruksområder på Østlandet og i kystnære strøk. Norild er svært vintersterk og er aktuell i alle engfrøblandinger der det kreves god overvintringsevne. Engrapp etablerer seg seint, men er svært varig i enga. Jordgående utløpere binder jorda sammen og gjør at enga tåler tråkk. Aktuelle sorter er Knut og Monpoly. Røkløver trives best på jord i god hevd. Setter liten pris på hard gjødsling og hyppig slått. Vil naturlig bli borte fra enga etter noen år. Hvitkløver hører med i frøblandinger til beite. Hvitkløver har overjordiske utløpere og Hvitkløver er mer varig enn rødkløver. Aktuelle sorter er Norstar, Litago og Milkanova. 18

19 norgesfôr - penger i gras Arter som både kan gå i frøblandinger og dyrkes i renbestand Bladfaks har et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Etablerer seg seint, men er svært varig. Sådd sammen med timotei gir den god avling fra første engår. Leif er eneste sorten på det norske markedet. Hundegras er en krevende art, men kan gi store avlinger av høy kvalitet. God næringstilgang og hyppige høstinger er nødvendig. Noe svak mot bladflekksykdommer. Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Dagens sorter har for dårlig overvintringsevne mange steder i landet vårt, men i kystområder i sør og vest er arten svært aktuell. Både norske og danske sorter er aktueltle Raisvingel er noe sein å etablere, men har bedre overvintringsevne enn flerårig raigras. Mister raskere kvaliteten og krever hyppige høstinger. Egner seg godt til ensilering. Hykor, Felina og Lofa er noen av de aktuelle sortene. Arter som først og fremst dyrkes i renbestand Westerwoldsk raigras er en ettårig art som setter frøstengel første året. Til ensilering, høstet på riktig tidspunkt, gir avlinga verdifullt grovfôr. Italiensk raigras dyrkes også som ettårig art, men setter mindre frøstengler enn WW raigras. Holder kvaliteten i en lengre periode enn WW raigras. Valg av riktig frøblandinger fortjener nøye vurdering! Først og fremst må man vurdere hvilke krav man har til vinterstyrke i frøblandingen. Vurder videre om frøblandingen skal dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørkesvak/sterk jord, bruk av husdyrgjødsel, jordas bæreevne, lokale klimaforhold og lignende. Man bør også ta hensyn til følgende punkter når man skal velge frøblanding : Blanding til slått En god blanding for siloslått består i første rekke av timotei og engsvingel, med eller uten rødkløver. Blandinger for mer intensiv drift kan også inneholde en større eller mindre andel flerårig raigras. Blanding til beite Man bør ha med vekstvillige til dels agressive arter som tåler tråkk og som har stor gjenvekstevne. Engrapp og hvitkløver bør være med. Engrapp binder etter hvert jorda godt med underjordiske utløpere. Hvitkløver, spesielt småblada sorter som Norstar og Snowy tåler beiting godt, og har med overjordiske utløpere en formidabel evne til å bre seg utover og skape et tett plantedekke. Raigras er også et svært verdifullt beitegras. 19

20 Ønsket grovfôrkvalitet og varighet Høsteregimet må tilpasses ytelsesnivået. Dersom man vil ha kvalitetsfôr med høy fôrenhetskonsentrasjon, må man høste tidlig selv om dette eventuelt kan svekke timoteien. Det er fornuftig å velge en bredt sammensatt frøblanding dersom planen er et varig areal til slått eller beite. Raskere engomløp, kanskje ned mot to år, tilsier at det er fornuftig å velge en enkel sammensetning med færre arter. Da vil det også være enklere å bestemme optimalt høstetidspunkt i forhold til når artene skyter. Grasartene skyter grovt sett i denne rekkefølgen: Engrapp hundegras raisvingel engsvingel flerårig raigras timotei Stort innslag av engrapp i enga tilsier dermed tidligere slått enn eng bestående bare av timotei. Engbelgvekster Kløver hever utvilsomt både kvalitet og smakelighet på grovfôret. Hovedregelen er derfor at innslag av engbelgvekster i frøblandingen anbefales. Noen har likevel et intensivt driftsopplegg med kortvarig eng som gjør at belgvekster ikke er så aktuelt. Du finner sammensetningen av alle våre frøblandinger under SÅVARER på 20 Foto.: Frida Meyer

21 norgesfôr - penger i gras Gjødsling Av Bjørn Tor Svoldal,Yara Norge AS Prosjektet Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon er nettopp avsluttet. I denne denne artikkelen vil jeg fokusere på noen av resultatene fra grovfôrproduksjon-delen av prosjektet og et gjødslingsforsøk som ble utført i innledningen av hovedprosjektet. Prosjektet ble ledet av Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap v/ Åshild T. Randby og finansiert over Fondet for forskningsavgift i tillegg til ulike aktører i næringa, blant annet. Yara. Feltforsøkene som omtales her ble administrert av Bioforsk Midt-Norge ved Anne Kjersti Bakken. Slåttetidspunkt Prosjektet viste at grovfôrproduksjonen også må sees i sammenheng med det enkelte bruks tilgjengelige grovfôrareal og driftsopplegg. De tidligste slåttetidspunktene i 1.-slått med energikonsentrasjoner opp mot 1,0 FEm i timotei/engsvingel/kløver eng, synes å gi betydelig avlingsreduksjon, sammenlignet med en noe senere slått med siktemålet 0,90-0,95 FEm. Det vil si at høstetidspunkt på 1.-slått bør tas i strekningsfasen og 2.-slått bør tas innen 500 døgngrader og 3.-slått innen 700 døgngrader. Dette synes å kombinere optimal kvalitet og avlingsnivå og ligger godt over gjennomsnittlige grovfôranalyser uttatt i praktisk husdyrhold med en konsentrasjon på 0,86 FEm. Dette gir altså muligheter for å oppnå en høyere produksjon på hjemmeavlet grovfôr og kan erstatte kraftfôr i rasjonen som marginalt betraktet gir en bedre økonomi. Nitrogen og svovel I starten av prosjektperioden ble ulike N-nivåer testet med og uten svovel. N-gjødslingen var 12, 18 og 24 kg N/ daa fordelt på 3 slåtter med og uten svovel. Dette gav en god oversikt over nitrogenresponsen i tillegg til å vise hvor viktig svovel er i enggjødslingen. I disse forsøkene ble det ikke nyttet husdyrgjødsel. Det var meravling for svovel i 7 av 8 årshøstinger av 1.-slått, hvorav 5 var signifikante. Meravlingene var helt opp i 200 kg tørrstoff pr daa for svovel i 1.-slåtten. Nitrogenresponsen som hovedeffekt var signifikant i 4 av 8 årshøstinger, og der det ble tilført svovel sammen med stigende nitrogenmengder ble responsen tydeligere. I dette forsøksmaterialet fikk en positiv PBV kun i tre av åtte årshøstinger i 1.-slått med høyeste N-mengde (24 kg N/ daa totalt) og kun i 1 av 8 med midlere N-gjødsling (18 kg N/daa, totalt). Dette viser at det skal store nitrogenmengder til for å oppnå en ønsket PBV på g/ kg TS dersom en oppnår store avlinger på 1.-slåtten. Ved moderate avlinger, særlig 21

22 på 2.- og 3.-slått, kan det derimot være fare for at PBV kan bli for høy hvis det gjødsles for sterkt, spesielt i kombinasjon med husdyrgjødsel. For høye PBV-verdier vil gi seg utslag i høye ureaverdier i melka, løs avføring, dårlig fôrutnyttelse og kan gi problemer med å få dyra drektige. I dette forsøket var responsen på nitrogen minst på førsteårseng med rødkløver/ timotei/engsvingel på siltig mellomleire/ lettleire med moldholdig jord (Kvithamar). Det var langt tydeligere respons der feltet ble anlagt i fjerdeårseng med timotei og engsvingel uten kløver på siltig lettleire med lavt moldinnhold og i sjetteårseng med bladfaks og litt timotei, engkvein, engrapp og kveke på siltig mellomsand som ikke hadde fått tilført husdyrgjødsel på ti år. Forsøksresultatene på de to siste lokalitetene er presentert nedenfor. En ser det er et signifikant samspill mellom nitrogen og svovel i 2004 og 2006 på Ås-feltet. Forsøksledd Ås 2004 Ås 2005 Ås 2006 Løken 2005 Løken kg N/daa kg N/daa kg N/daa kg N/daa + S kg N/daa + S kg N/daa + S Statistiske sikre effekter og samspill (p<0,05) N-nivå i samspill med svovel N-nivå N-nivå i samspill med svovel N-nivå N-nivå Nitrogengjødslingsnivået bør i hovedsak rette seg etter gjødslingsnorm, antatt avling, kløverandel, engalder og moldinnholdet i jorda. I dag nyttes vanligvis husdyrgjødsel i enga. Utnyttelsesgraden av nitrogenet i denne bør korrigeres i hvert enkelt tilfelle etter klimaforholda ved spredning og om det brukes en spredeteknikk med eller uten vanninnblanding. Ved bruk av husdyrgjødsel er det ekstra viktig å supplere med svovelholdig mineralgjødel om en skal få god utnyttelse av totaltilførselen av nitrogen. I forsøksserien som her er omtalt, ble det altså ikke nyttet husdyrgjødsel. N/S-forholdet I tillegg til den avlingsresponsen en finner ved bruk av svovelholdig mineralgjødsel i denne forsøksserien, er det en klar sammenheng mellom N/S-forholdet og det grovfôropptak en kan forvente seg hos drøvtyggere. Britisk norm (ARC) for N/S-forholdet i fôr til 22

23 norgesfôr - penger i gras drøvtyggere er på ca.15 og amerikansk (NRC) på I litteraturen finner en at svovelforsyningen er viktig for produksjonen av mikrobeprotein i vomma. Maksimal utnyttelse av svovel og nitrogen krever imidlertid også at energiforsyningen er god nok. Svovel og nitrogen etter norm hjelper lite dersom vommikrobene ikke får nok energi. Tidlig slått gras der ensileringsprosessen har gjort at mest mulig av sukkeret er intakt, gir grunnlag for en god energidekning. I dette forsøksmaterialet kommer en langt over anbefalt nivå på N/S-forhold der en ikke nytter svovelholdig mineralgjødsel. Figuren viser et enkelt felt og år med stigende N-gjødsling i ledd med og uten svovel. De andre forsøksstedene og årene viste tilsvarende resultater. Ledd 1, 2, og 3 er henholdsvis stigende N-gjødsling uten svovel, mens ledd 3, 4, og 5 er stigende N-gjødsling med svovel. Alle ledd er tilført balanserte mengder fosfor og kalium. I disse forsøkene viste planteanalysene: Utslag for svovel i mineralgjødsla på avling i førsteslått når S-innholdet var <0,15 % av tørrstoffet. Utslag for S på avling i førsteslått når N/S- forholdet lå mellom 14 og

24 Yara sortiment, 2009/10 Alle Fullgjødseltyper, OPTI-NK , og OPTI-NS (4S) innholder svovel for et balansert N/S forhold i grovfôret. Gjødslingsplanen med basis i jordanalysene og bruk av husdyrgjødsel, samt engbestandet med eller uten kløver, avgjør valget av hvilke gjødseltype en bør bruke. Konklusjon Et intensivt dyrkingsopplegg med tidlig slått (beg. stengelstrekning) krever en balansert næringsforsyning. Nitrogengjødslingen må ta utgangspunkt i forventet avlingsnivå, alder på enga, kløverinnhold, organisk materiale i jorda, og bruk av husdyrgjødsel. Din lokale forsøksring er behjelpelig med gjødslingsplaner. Svovel i mineralgjødsla er en forutsetning for en optimal nitrogenutnyttelse. Proteininnholdet og PBV er mer styrt av alder på enga, kløverandel og moldinnhold enn N-gjødsling i denne forsøksserien. Generelt vil nitrogennivået indirekte påvirke PBV gjennom avlingsnivået. Når avlingene øker i takt med N-gjødslinga vil PBV bli lite påvirket, mens PBV vil stige om avlingsresponsen uteblir. Ved tidlig slått der en satser på et energirikt grovfôr, er det viktig å ha med svovel for et optimalt grovfôropptak. 24

25 norgesfôr - penger i gras Hjelp til rett slåttetid Av fagkoordinator grovfôr Oddbjørn Kval-Engstad, Norsk Landbruksrådgivning Utgangspunktet for fôringa må være å gi rett kvalitet til rett dyr til rett tid, og til norske drøvtyggere blir da kjennskap til grovfôrkvaliteten et svært viktig moment. Uansett mål for grovfôrdyrkinga eller dyreytelse gjør kunnskap om eget grovfôr det lettere å treffe riktig med totalrasjonen til dyra, og slik gi best mulig økonomi i produksjonen. Forutsatt at vi ikke reduserer eller ødelegger fôrverdien med dårlig ensileringsarbeid, er det kvaliteten ved slått som avgjør kvaliteten på fôrbrettet. Innhold av energi, protein, fiber og mineraler har direkte sammenheng med sammensetning av plantematerialet og utviklingstrinnet hos plantene, med variasjon avhengig av jord og gjødsling. I tillegg har værforhold før og under høsting en del å si for sukkerinnhold og mulighetene for å berge godt fôr. Både bonde og rådgiver, gjerne sammen, kan finne et rimelig anslag for fôrverdien basert på grasets utviklingstrinn ved slått. Som regel diskuterer vi da tidspunkt i forhold til begynnende skyting, og første utfordring ligger i hva det innebærer. Tidligere var en mye brukt definisjon 10 helt utvokste aks pr m 2, som kanskje er tilnærma riktig i eldre, ujevn eng. I ung eng (2-4 år), særlig når den fortsatt er dominert av timotei, kommer imidlertid mange aks samtidig fra 0 til 100 på få dager. Venter vi da til vi finner 10 planter med helt utvokste aks over øverste blad, har vi lågere fôrkvalitet enn når rådgiveren snakker om slått ved begynnende skyting. Rådgiveren mener som regel at en del av akset er synlig på minst 10 % av skuddene, se nr 3 i figuren på neste side, mens den gamle definisjonen ofte tilsa godt og vel nr 4. Tida som går fra begynnende til full skyting er temperaturavhengig, og det kan gå fra 1 til 3 uker. Dette er samtidig den perioden i planteveksten hvor kvaliteten faller raskest, så energiverdien kan falle fra f.eks. 0,90 til 0,85-0,80 FEm/kg tørrstoff i løpet av ei uke. Samtidig faller proteinverdi og stiger fiberinnhold tilsvarende, slik at vi kan gå fra å ha mjølkedrivende grovfôr til bortimot vomfyll. Godt skjønn målt mot erfaringer med analyseresultater fra prøver tatt ved ulike tidspunkt er mye verdt når slåtten nærmer seg. I praksis er det vanskelig å få raskt nok analysesvar om du venter med å ta ut prøve til uka før du regner med å ta slåtten. Varmt og tørt vær i perioden før slått stresser plantene, slik at de danner færre blad og får en større andel stengler. Dermed kan fôrverdien være litt lågere enn utviklingstrinnet tilsier, og du bør ta slåtten litt tidlig for å oppnå kvaliteten du ønsker. Det må også nevnes at det er enklere å treffe anslaget for fôrkvalitet i 25

26 1.-slått enn i gjenvekst, da færre planter setter aks og utviklinga generelt er mer ujevn og ikke minst væravhengig. Både forsøksringene, nå Norsk Landbruksrådgiving, og Planteforsk, nå Bioforsk, har jobba med prognoseprøver som støtte for vurdering og valg av høstetidspunkt i mange år, og de siste åra med mer samordna innsats. Enkelt sagt tas det ut planteprøver der utviklingsstadium bestemmes og kvaliteten analyseres, og så settes dette sammen til ei kurve for utvikling av fôrkvalitet i henhold til utviklingstrinn. Uttak av prøver starter i relativt god tid før slått, gjerne ved begynnende strekning (nr 2 i figuren), slik at rådgiverne kan sende ut prognoser om forventa kvalitet til sine medlemmer. Temperatur er som nevnt en viktig faktor, og dette er tatt inn i modellen som i fjor ble lansert på VIPS-weben: vips-landbruk.no/ - Grovfôrmodellen (evt mo1001s.jsp direkte til modellen, men den er ikke i drift pr dato). Her kan du velge forutsetninger om dyrkinga og antatt vær framover, sette inn eventuelt egne eller lokale kalibreringsanalyser de siste dagene og få ut anslag for utvikling av energi-, fiber- og protein-innhold de nærmeste dagene. Både prognoser generelt og internett-prognosen på VIPS er utvilsomt best på 1.-slått, men vi håper å få utvikla bedre prognoser også på gjenveksten, siden den utgjør en økende del av totalavlinga. Erfaringene med uttak av prøver viser at kvaliteten kan variere ganske mye innafor samme skifte, så vi anbefaler at lokale rådgivere står for uttak av eventuelle kalibreringsprøver. Så bør du som bonde ta ut prøver ved høsting eller av ferdig surfôr du kjenner opprinnelsen til, hvis du vil vite hva slags grovfôr du har når du skal kjøpe kraftfôr. Og glem ikke: sjekk om målt kvalitet stemmer med din vurdering da du starta slåtten! Utviklingsstadium hos gras Skala fra Inst. for norrländsk växtodling Röbäcksdalen, Umeå (modifisert) Kode Stadium Beskrivelse 1 Blad bare blad og forlengede bladslirer 2 Stengelstrekning Minst ett synlig kneledd på minst 50 prosent av plantene 3 Begynnende skyting En del av akset er synlig på minst 10 prosent av skuddene. 4 Skyting Halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50 prosent av skuddene 5 Full skyting En del av aksbærende strået er synlig mellom flaggbladet og strået på minst 50 prosent av skuddene

27 norgesfôr - penger i gras Konservering av grovfôr Av Ottar Kjus, ADDCON Nordic AS Et førsteklasses gras kan ødelegges Har vi et godt plantedekke som er riktig gjødslet og høstet på rett tidspunkt, ligger alt til rette for å få et godt vinterfôr. Men vi er ikke i mål. Et godt utgangsmateriale kan ødelegges ved en lite vellykket ensileringsprosess. Dette gjelder enten graset konserveres i rundballer, tårnsilo eller plansilo. Tidligere var tårnsiloer det dominerene, men i dag legges det meste av graset i plansiloer og rundballer. Fôropptaket Den viktigste konsekvensen av en dårlig ensileringsprosess, er at fôropptaket nedsettes. Dette gir seg utslag i dårligere økonomi, enten ved at ytelsen nedsettes eller ved at det må brukes mer kraftfôr. Er kraftfôrnivået i utgangspunktet høyt, vil en ytterligere økning kunne gi ubalanse i vomma som igjen gir dårligere utnyttelse av grovfôret. Er målet et velfungerende dyr som skal yte maksimalt, er et høyt grovfôropptak en nødvendighet. Nedsatt grovfôropptak kan skyldes at fôret har blitt for surt, at smaken er dårlig på grunn av lavt sukkerinnhold, forekomst av smørsyre eller høyt innhold av ammoniakk eller mugg. Melkekvaliteten Feilgjæret surfôr kan også få konsekvenser for utbetalingsprisen på melka. Smørsyrebakterier danner sporer, og disse kan lett komme over i melka. Sporene overlever pasteurisering, og kvaliteten på melk og melkeprodukter kan bli sterkt redusert. Melk med høyt sporeinnhold får derfor klassetrekk. Fire prøver med for høyt sporeinnhold gir leveringsstopp. Det finnes eksempler fra praksis der hele plansiloer har vært ubrukelige til kufôr, slik at gårdbrukeren i stedet har måttet kjøpe inn rundballer. Plansiloen har kun vært brukbar til oksene og kvigene. Næringstapene Grovfôret har høyest fôrverdi i det øyeblikk enga slås. Deretter tapes næringsstoffer på jordet i form av ånding og eventuell utvasking av regn, og av mekaniske tap ved handtering under fortørking og høsting. I siloen får vi avrenning av pressaft hvis tørrstoffprosenten er lav, og i både silo og høytørke har vi mer eller mindre tap ved ånding og gjæring. Selv med en vellykket konservering av grovfôret blir tapene sjelden mindre enn %. Med en lite vellykket gjæring vil vi dessuten få et fôr med stor proteinnedbrytning 27

28 Foto: Frida Meyer. For lav stubbing øker risikoen for smørsyregjæring. og lavere AAT-verdi. For sein senking av ph vil gi større ånding og tap av energi (FEm). En risikerer også større eller mindre tap i form av kassasjon av fôr. Ensileringsprosessen Etter at graset er lagt i silo eller presset til rundballer, vil det fortsatt foregå en ånding inntil oksygenet i massen er oppbrukt. Når graset ånder forbrukes det sukker. Dessuten medfører det en temperaturstigning som favoriserer entero- og smørsyrebakterier i forhold til melkesyrebakterier. Når oksygenet er oppbrukt etter noen timer, starter den anaerobe fasen. Tre bakterier dominerer fermenteringen: Melkesyrebakteriene produserer melkesyre av sukkeret i graset. Dette er bakterier som vi ønsker skal utvikle seg i surfôrmassen, fordi den organiske melkesyra bidrar til å senke ph (øker surheten) i massen. Melkesyrebakteriene tåler svært surt miljø, men dersom melkesyreinnholdet blir for høyt, går det ut over fôropptaket til dyra. Ønsket innhold av melkesyre i direktehøsta gras er 5-8 % av tørrstoffet. Enterobakteriene produserer mesteparten av den eddiksyra vi finner i surfôret. Eddiksyre er et viktig næringsstoff hos drøvtyggere, og tidlig i ensileringa er den 28

29 norgesfôr - penger i gras med på å senke ph i massen. Vi ønsker ikke store mengder eddiksyre i surfôret, blant annet fordi produksjonen gir for store tap. I godt direktehøsta surfôr er det gjerne 1-3% eddiksyre i tørrstoffet. Smørsyrebakteriene produserer smørsyre, som har mange dårlige egenskaper. Den gir dårlig lukt og smak, og bakteriene står for det meste av proteinnedbrytinga i siloen. Som nevnt tidligere danner bakteriene sporer som lett kommer over i melka. Smørsyrebakteriene hemmes sterkt av lav ph, og av lavt vanninnhold i graset. Produksjon av smørsyre er sterkt uønsket, og den kan blant annet unngås ved en effektiv produksjon av melkesyre, og av fortørking av graset. Innholdet av smørsyre i godt surfôret skal være minst mulig og ikke over 0,3 % på tørrstoffbasis. Slik får du godt surfôr Stengelknusing og kutting er positivt. Dette medfører tettere pakking og mindre luft i massen. Dessuten gir det melkesyrebakteriene raskere tilgang på sukker. I forsøk har fôropptaket økt med opp mot 20 % når kuttelengden reduseres fra 7,2 cm til 1,7 cm. Unngå å ranke sammen flere strenger, da mye gras i strengen gjør at fortørkingen går seinere og fordelingen av ensileringsmiddel blir dårligere.. Unngå for lav stubbehøyde. Når det følger med jord og dødt plantemateriale følger det også med smørsyrebakterier. Ved fortørking vil graset i tillegg få et stativ å ligge på som gjør at det tørker lettere. Unngå om mulig å høste graset i regnvær og vent gjerne til doggen har gått. Dette gir mindre pressaft og tap av næringsstoffer. Rask nedlegging i siloen presser lufta raskere ut av massen. I drivende vær vil dessuten næringsverdien falle for hver dag. Jamn i siloen etter hvert som det fylles. Rundballer bør presses hardest mulig for å få ut lufta. Fortørking opp til cirka 30% øker fôropptaket og hindrer tap av næringsstoffer gjennom pressaft. Fortørking setter imidlertid større krav til rask nedlegging/pressing/tildekking for å få lufta ut av massen. Rask tildekking med plast/press for å få ut lufta og hindre ny oksygentilgang. Bruk ensileringsmiddel og riktig ensileringsmiddel i riktig mengde. 29

30 Ensileringsmidler Norgesfôr leverer ensileringsmidler fra ADDCON Nordic AS. GrasAAT og KOFASIL -produktene har lange tradisjoner i Norge, og har dokumentert god effekt både i praksis og forsøk. GrasAAT -produktene GrasAAT Lacto Et ensileringsmiddel først og fremst til direktehøsta gras i siloer. GrasAAT Lacto kan også egne seg ved ensilering i rundballer når graset ikke fortørkes. Noen ganger kan maursyrebaserte ensileringsmidler gjøre det vanskelig for melkesyrebakteriene å utvikle seg i startfasen. Da kan sporer av smørsyrebakterier våkne til liv og gi redusert fôrkvalitet. En liten mengde laktose i GrasAAT Lacto fungerer som en matpakke for melkesyrebakteriene før sukker fra graset frigjøres og gjæringa kommer igang. Forsøk har vist at GrasAAT Lacto kan være bedre enn vanlig 85% maursyre og andre maursyrebaserte ensileringsmidler. Når en i tillegg har et middel som ikke er etsende på hud, som gir lite korrosjon på metall og lite syredamp (lukt), burde valget være enkelt. Kombinasjon av maursyre og natriumsalt gir minimale reaksjoner på hud (Irriterende). Øynene må fortsatt beskyttes. GrasAAT Lacto er prøvd i fôringsforsøk med både ungdyr i vekst og med melkekyr. Resultatene bekrefter tidligere resultater med GrasAAT, for eksempel økt daglig tilvekst hos kastrerte okser med 157 gram sammenlignet med uten tilsetning. Godkjent som driftsmiddel for økologisk landbruk. Dosering: 3 5 liter pr tonn gras. 30 Foto: Torgeir Karlrud. Det er penger å hente på å kjøpe ensileringsvæske på containere. GrasAAT Plus Et ensileringsmiddel til fortørka gras i siloer, toppdressing på siloer, og til moderat fortørka rundballer (opp til 45 % tørrstoff). GrasAAT Plus inneholder propionsyre og benzosyre i tillegg til maursyre og salter av maursyre (formiater). Dette gjør at middelet har god effekt mot gjærsopp, som forårsaker varmgang etter åpning av siloen, og mot muggsopp, som vokser der det er små luftlekkasjer. GrasAAT Plus er velegnet til å ha på toppen av siloen, både i tårnsilo og i plansilo. Ikke bruk toppdressing som

31 norgesfôr - penger i gras erstatning for god tetting, pakking og press på siloen, men i tillegg til en god avslutning. GrasAAT Plus er klassifisert som irriterende. Det er svært gode resultater også fra fôringsforsøk med GrasAAT Plus. Dosering: 3 5 liter/tonn. Dokumenterte effekter av GrasAAT midlene er: Direkte surgjøring av massen Bedre pakking av graset i siloen Redusert planteånding Surfôr som er mer stabilt mot varmgang (spesielt GrasAAT Plus) Redusert proteinnedbryting i surfôret Hemming av uheldige bakterier Generell begrensning av surfôrgjæringa Økt innhold av sukker i det ferdige surfôret Mer effektiv mikrobiell proteinproduksjon i vomma Økt fôropptak og tilvekst Økt produksjon av både protein og fett i melk Maursyre 85% Et velkjent ensileringsmiddel for direkte høsting i silo med slaghøster. Maursyre 85 % er etsende, og den omfattes av regelverket for transport av farlig gods. Den er farget brun for å unngå at maursyrerester på kanner, i slanger o.s.v. forveksles med vann. Dosering: 3 5 liter/tonn. KOFASIL -produktene KOFASIL LP Et ensileringsmiddel først og fremst for gras med lite eller moderat fortørking (15 35 % TS) som ensileres i rundballer eller i åpne plansiloer. I KOFASIL LP er det natriumnitritt som dreper smørsyrebakterier i ensileringens startfase. I neste fase stanser hexametylentetramin utviklingen av gjenværende sporer. Natriumbenzoat hemmer utvikling av gjærog muggsopp i fortørka gras. KOFASIL LP er verken korroderende eller etsende. Den må ikke blandes med syreholdige midler, da dette gir kraftig utvikling av nitrøse gasser. Rundballer tilsatt KOFASIL LP skal ligge minst 4 uker før de fôres, slik at nitritt omdannes til ammonium i surfôret. Dosering 2,0 3,5 liter/tonn. KOFASIL Ultra Et ensileringsmiddel først og fremst til godt fortørka gras i rundballer, (30-65 % TS). I KOFASIL Ultra er det natriumnitritt som dreper smørsyrebakterier i ensileringens startfase. I neste fase stanser hexametylentetramin utviklingen av gjenværende sporer. De samme stoffene virker også mot de bakteriene som gir sykdommen listeriose (spesielt hos sau og geit). Innholdet av benzoat og propionat gir effekt mot gjær- og muggsopp og forlenger holdbarheten av fôret etter åpning av ballen. KOFASIL Ultra er verken korroderende eller etsende. Den må ikke blandes med syreholdige midler, da dette gir kraftig utvikling av nitrøse gasser. Rundballer tilsatt KOFASIL Ultra 31

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger. Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - Renfrø og frøblandinger Hamar 4. februar 2014, kl. 9.30-10.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2013 Frøeng av strandrør Spesielt stort salg (>over 40 %) - lite lager Lave

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.

Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12. Plantekulturseminar Norgesfôr Såfrø - overvintring og varighet av eng Renfrø og frøblandinger Hamar 5. februar 2013, kl. 11.30-12.00 Bjørn Molteberg Frøsesongen 2012 Generelt lave frøavlinger også i år,

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest» Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Rapport 1. prosjektår 2012 Prosjekt «Høyensilasje

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Detaljer

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn

Andre dyrkingstekniske forsøk i korn Andre dyrkingstekniske forsøk i korn I dette hovedkapitlet presenteres i år forsøk med fangvekster. Fangvekstene er en metode for å redusere avrenninga av jord og næringsstoffer fra jordbruksarealene.

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Mekaniseringsøkonomi og økonomi ved endringer i grovfôrproduksjonen Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder «Maskinkostnader er en STOR utfordring i landbruket» Mange arbeidsoperasjoner +

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange Prosjekter Fôrbelgvekster med høyt proteininnhold under ulik drift og klimaforhold Belgvekster

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk

Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Rapport fra prosjektet Selvforsyning av fôr på økologiske melkeproduksjonsbruk Innhold Bakgrunn 2 Organisering 2 Gjennomføring 2 Forsøk 8 Formidling av resultater 16 Konklusjon / oppsummering / videre

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 12 2006 Trender i ensileringsteknikken blir framtidas surfôr bedre eller dårligere? Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet,

Detaljer

Grovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA

Grovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Morten Berntsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 105 Gjødsling Foto: Morten Berntsen 106 Hoel, B. & Tandsæther, H. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Delt gjødsling til hvete, tidspunkt og nitrogenmengder Bernt Hoel

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 163 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 164 Havstad, L.T. et al./ Bioforsk FOKUS 7 (1) Høst- og vårgjødsling til økologisk frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG

Jordbruksfrø 2013. 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no. et selskap i Norgesfôrkjeden BONDENS TRYGGE VALG Jordbruksfrø 2013 2390 Moelv Tlf. 62 35 15 00 post@strandunikorn.no www.strandunikorn.no BONDENS TRYGGE VALG et selskap i Norgesfôrkjeden 7 Jordbruksfrø til alle formål! Rikelige mengder med grovfôr av

Detaljer

Fôrkonsulenten. www.forkonsulenten.com. 24. mars 2009. Master i husdyrernæring PhD-student in Equine Nutrition

Fôrkonsulenten. www.forkonsulenten.com. 24. mars 2009. Master i husdyrernæring PhD-student in Equine Nutrition Hestens grovfôrbehov 24. mars 2009 Fôrkonsulenten Jon Anders Næsset Master i husdyrernæring PhD-student in Equine Nutrition Grovfôr Klassifisering av grovfôr til hest Hestens viktigste fôr Gras, høy, silo,

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

!! " # $ % &!!'( ) *%

!!  # $ % &!!'( ) *% ! " $ # $ %& !! " # $ % &!!'( ) *% '( ' +,(- -..- /// "' 0 1# 2! 3 4 "' " '3.))5 3%)..55 ( ( '6 ' '6 ( 7(! ",(!"'6,(!'6 ' - 7( 8 9 " : : ; " : '6 7'!! "! ' :'6 7!! "0(:"! ' ( ''7;! ' ' "!!, '6 ': 7; ;

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder

Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen Torp josefa.andreassen@nlr.no i Norsk Landbruksrådgiving Agder NR 02-2015 Innhold: Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Slåttetidspunkt og teknikktips til slått av hestefôr Av Jan Karstein Henriksen jan.karstein.henriksen@nlr.no og Josefa Andreassen

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning

Økonomiske virkninger av kvitkløver i grovfôret til melkekyr. Lars Rønning Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Arbeidsnotat nr. 1004/04 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 23 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Verdi

Detaljer

2011-2013. Sulttrapport «Best på grovfôr» Ragnhild Borchsenius

2011-2013. Sulttrapport «Best på grovfôr» Ragnhild Borchsenius Sulttrapport «Best på grovfôr» 2011-2013 Ragnhild Borchsenius 2011-2013 Sluttrapport for prosjekt «Best på grovfôr» for kommunene Oppdal, Rennebu, Meldal, Rindal, Orkdal, Midtre-Gauldal, Holtålen, Melhus,

Detaljer

Grov flistalle til sau og storfe

Grov flistalle til sau og storfe Grov flistalle til sau og storfe Mål WP1: Utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau som har tilfredsstillende kvalitet og som kan dokumentere god dyrevelferd.

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras

Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras 196 Havstad, L.T. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik & 2 Vestfold

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand

Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 311 Stripesprøyting med glyfosat, vekstregulering og N-gjødsling til frøeng av bladfaks etablert med ulik såmengde og radavstand Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09

Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Økologisk temanummer 1/2009 26/3-09 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Økologiske frø Hykor raisvingel Mais og erter Økomelkmøte med Knut

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking

Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Bruk av konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk engdyrking Innledende Den økologiske melkeprodusenten har voksesmerter Rask kvoteøkning Arealgrunnlaget øker ikke i takt med kvoten! Jfr. Spørreundersøkelsen:

Detaljer

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde. Her beiter kyr Ei ku som melker 25 liter melk hver dag spiser 50 kg fôr og drikker 50-60 liter vann. De fleste kyr får en kalv i året og er melkekyr i fire år. En kalv av hunnkjønn kalles kvige. Kviga

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer