Foto: Frida Meyer.

Transkript

1 Foto: Frida Meyer 1

2 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret Analyseskjema Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau Høy og ensilasje til hest Veiledende fôrenhetskonsentrasjoner.. 17 Etablering av eng Gjødsling Hjelp til rett slåttetid Konservering av grovfôr Plast til siloer, rund- og firkantballer

3 norgesfôr - penger i gras Penger i gras Graset er fundamentet i norsk melkeproduksjon, kjøttproduksjon og hestehold. Jo tidligere vi høster det, jo mer næringsrikt er det. Men høstes det for tidlig, vil avlingene gå ned. Det er derfor et skjæringspunkt mellom høstetid og avlingsmengde når det gjelder økonomisk resultat. Skjæringspunktet vil blant annet avhenge av arealtilgangen, alternativ bruk av jorda, kraftfôrpris og av hva fôret skal brukes til. Uansett når vi høster graset, er det viktig å ta vare på det gjennom en vellykket konservering. I denne brosjyren starter vi med å vise et analysebevis for surfôr. Analysebeviset viser hvordan vi har lykkes med grashøstingen og ensileringen, og kjennskap til innholdet i grovfôret er en forutsetning for å velge riktig kraftfôrblanding og riktige kraftfôrmengder. Analysebeviset bør også brukes til å vurdere om det er ting vi bør gjøre annerledes neste år. På de neste sidene er det fokusert på hvordan vi ønsker at grovfôret skal være til de ulike dyreslag, og hva ulike kvaliteter betyr for kraftfôrforbruket. Siste del av brosjyren gir tips om hvordan vi kan oppnå et godt surfôr gjennom valg av vekster, rett gjødsling, vurdering av slåttetid og en vellykket ensileringsprosess. Lykke til med årets grovfôr. Med hilsen Tom Brenne Produktsjef drøvtyggere/hest Norgesfôr AS Vi takker følgende personer for bidrag i brosjyren: Harald Volden, fagsjef Tine Rådgivning og professor UMB. Dag Austbø, førsteamanuensis Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Hans Jacob Lund, plantekultursjef Strand Unikorn. Bjørn Tor Svoldal,Yara Norge AS. Oddbjørn Kval-Engstad, fagkoordinator grovfôr Norsk Landbruksrådgivning. Ottar Kjus, ADDCON Nordic AS. Svein O. Skjolden, Tommen Gram Folie AS 3

4 Analyse av surfôret Av produktsjef Tom Brenne, Norgesfôr AS Skal man ha mulighet for å sette opp en riktig fôrplan, er det en nødvendighet å analysere grovfôret. Graset kan analyseres når det legges i siloen, men det tryggeste er å analysere det ferdige surfôret. Da har en også mulighet til å få med gjæringskvaliteten. På neste side er det vist eksempel på en surfôranalyse fra Eurofins. Det er flere analysepakker å velge mellom. I dette eksempelet er det analysert både de offisielle verdiene for FEm, AAT og PBV, NorFor-verdiene og gjæringskvalitet. Eksemplet viser et godt surfôr. FEm/kg TS er det aller viktigste tallet, i all fall hvis du skal sette opp fôrplan selv. I tillegg til å være et mål for energiverdien, sier fôrenhetsinnholdet også mye om fôropptaket. Lav verdi gir lavt fôropptak. Gjennomsnittet for norsk surfôr er cirka 0,85. Til høytytende dyr anbefales 0,90 0,95. En endring på 0,05 FEm kan for eksempel gi seg utslag i g opp eller ned i tilvekst pr dag på okser. I fôr til hest brukes FEh i stedet for FEm. Tørrstoffprosenten er viktig for å vite hvor mye fôr du har og hvor mye fôr du gir. Fôrer du etter appetitt vil dyra i en viss grad regulere fôropptaket selv, slik at de eter mer når tørrstoffprosenten er lav. Er imidlertid tørrstoffprosenten svært lav, vil ikke tørrstoffopptaket bli maksimalt. Øker tørrstoffprosenten fra under 20% og opp til 30% vil fôropptaket øke med 1 2 kg TS. Får dyra en begrenset mengde fôr, for eksempel i form av fullfôr, er det viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å gi riktig kraftfôrmengde. Protein, AAT og PBV er sterkt korrelerte. Er proteinprosenten høy er også PBV høy. AAT varierer ikke så mye, men PBV kan variere helt fra -50 til +100 g/kg TS. Kjennskap til PBV er viktig for å velge riktig kraftfôr. Lave/høye PBVverdier gir seg utslag i lave/høye ureaverdier i melka. Ideelt proteininnhold i surfôret er 14 16% dersom fôrrasjonen består av bare surfôr og kraftfôr. NDF og indf (ufordøyelig NDF) øker med utviklingstrinnet. Høyt innhold av indf gjenspeiles i lav fôrenhetsverdi, nettoenergiverdi og opptaksindeks og høy fylleverdi. I drivende vær vil NDF og indf øke raskt, og næringsverdien falle tilsvarende raskt. NEl, AATp og PBVp er energi-og proteinverdier regnet ut på grunnlag av NorFor-ligninger under fastsatte betingelser. Tine Optifor bruker imidlertid ikke disse verdiene, men bakenforliggende tall som løselig protein og ufordøyelig NDF for å regne ut verdier for hver enkelt ku. ph, syrer og ammoniakk-n er uttrykk for hvordan surfôrgjæringen har forløpt. I dette eksemplet er verdiene bra, med unntak av smørsyre som helst ikke burde forekommet. I direktehøsta surfôr bør melkesyreinnholdet ligge på kg TS Dersom det skal beregnes fôrplan med Tine Optifor må analysepakka med NorFor-verdier velges. Resultatet av prøven vil da kunne hentes automatisk inn i beregningen. 4

5 norgesfôr - penger i gras Analyserapport Moss AnalyCen AS Ola og Kari eurofins 1111 Norge Side 1 (1) Lab.nr. NOS Oppdragsnr Pr vetype GrovfÙr STORFE for NorFor Forslag SurfÙr, middels h stetidspunkt Dyreslag Storfe SlÂtt nr 1 Silotyp TÂrnsilo Tilsetningsmiddel Maursyre Botanisk sammensetning Engsvingel R dk l v er Timotei H stedato Tatt ut Pr v e mottatt Analyserapport klar % % % Parameter T rrstoff Aske fra NIR Protein fra NIR L selig râprotein (scp) NDF fra NIR indf OMD beregnet fra VOS Tyggetid indeks Fylleverdi laktasjon AATp 8 kg TS PBVp 8 kg TS Netto energi laktasjon 8 kg TS AATp 20 kg TS PBVp 20 kg TS Netto energi laktasjon 20 kg TS ph FEm FEm AAT PBV Melkesyre Eddiksyre Sm rsyre Maursyre Propionsyre Opptaksindeks syrer Ammoniakk-N Ammoniakk - N Resultat Enhet % g/kg TS g/kg TS g/kg rprot g/kg TS g/kg NDF % min/kg TS FVL/kg TS g/kg TS g/kg TS MJ/kg TS g/kg TS g/kg TS MJ/kg TS FEm/kg TS kg for/fem g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS g/kg TS %av normal %av tot. N g/kg N Ref/Metode basert pâ NIR NIR NIR /NorFor in Sacco NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor NorFor GrovfÙr Kopi til: Tom Brenne Torggt. 10 Oslo For forklaring se baksiden eller 5

6 6 Høytytende kyr bør ha surfôr med 0,90 0,95 FEm/kg TS. Foto: Frida Meyer.

7 norgesfôr - penger i gras Grovfôr til mjølkekyr Av fagsjef Tine Rådgivning og professor UMB, Harald Volden Fôret er den største variable kostnadsposten i storfeproduksjonen, og en høy fôreffektivitet, dvs. hvor mye mjølk man får igjen per kg tørrstoff fôr tatt opp, er viktig for det økonomiske resultatet. Å tilpasse kraftfôrmengden til ytelsesnivået og grovfôrkvaliteten er av avgjørende betydning for å oppnå en høy fôreffektivitet. Målinger har vist at det er stor variasjon i fôreffektivitet mellom besetninger (1,1 1,6 kg mjølk/ kg tørrstoff) og mye av variasjonen skyldes feil og dårlig fôrplanlegging. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til fôrplanleggingen, ikke minst gjelder det å kjenne grovfôrkvaliteten for å velge riktig kraftfôrtype og mengde. Grovfôret varierer mye Grovfôret vårt varierer betydelig i kvalitet, og de faktorene som har størst betydning er høstetid, klima og ensilering. Med begrepet grovfôrkvalitet mener vi forhold som både påvirker næringsverdien (energi, AAT og PBV) og egenskaper ved grovfôret som påvirker opptaket (fylleverdi og gjæringskvalitet). Når man skal vurdere grovfôrkvaliteten er det spesielt 6 variabler å ta hensyn til: 1) tørrstoff, 2) NDF, 3) ufordøyelig NDF (indf), 4) råprotein, 5) fylleverdi (FVL) og 6) mjølkesyre. Tabell 1 viser eksempel på grassurfôr med forskjellig kvalitet. Tabell 1. Eksempel på kjemisk innhold og fôrverdi i grassurfôr med forskjellig fordøyelighet (høstetid). Verdier fra NorFor fôrtabell. Variabel Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Råprotein NDF, g/kg tørrstoff indf, g/kg NDF FVl, /kg tørrstoff 0,50 0,54 0,58 NEL20, MJ/kg tørrstoff 6,69 6,26 5,74 FEm, /kg tørrstoff 0,95 0,88 0,81 PBV20, g/kg tørrstoff Lav fordøyelighet 7

8 NDF og indf er de variablene som har størst betydning for grovfôrets energiog proteinverdi. Ved siden av høstetid (både på første og senere slåtter) er det klimatiske forholdene som har størst betydning for indf-innholdet. Varme og tørre forhold de siste dagene før høsting gir en rask økning i indf-innholdet, og dermed en rask nedgang i energiverdien og økning i fylleverdien. Nå er det ikke slik at det bestandig er den beste grovfôrkvaliteten som gir det beste økonomiske resultatet. Det vil variere fra bruk til bruk avhengig av arealtilgang, avling, klimatiske forhold og kostnader knyttet til høsteutstyr. Svært tidlig høstig på førsteslåtten gir en meget god grovfôrkvalitet, men samtidig kan det gå utover den totale avlingsmengden. Det kan samlet sett gi et kostbart grovfôr. Det er derfor ikke noe fasitsvar på hva som er den økonomsk optimale grovfôrkvaliteten. Det vil måtte vurderes fra besetning til besetning. Valg av kraftfôr Hvilken type kraftfôrblanding man bør bruke, er avhengig av ytelsesnivået og grovfôrkvaliteten. Når vi driver fôrplanlegging er det viktig å ha fokus på: 1) energitilførsel, 2) forholdet mellom AAT og energi (AAT/NEL), 3) PBV og vombelastingen. Har man nok grovfôr er det viktig å få til appetittfôring og maksimering av grovfôropptaket, noe som innebærer at vi utnytter kyrnes fôropptakskapasitet. En høy utnyttelse av grovfôret forutsetter at vi klarer å sette sammen en rasjon som gir et godt vommiljø. Ved fôrplanlegging med TINE OptiFôr stiller vi krav til vombelastingen og tyggetiden. Vombelastningen er et forholdstall mellom lettfordøyelige og tungtfordøyelig karbohydrater i fôrrasjonen mens tyggetiden er et mål på fôrrasjonens fysiske struktur. For å vise hvordan grovfôrkvalitet og ytelsesnivå påvirker valg av kraftfôrblanding og kraftfôrmengde har jeg kjørt noen optimeringer i TINE 8 Foto: Yara Norge AS

9 norgesfôr - penger i gras OptiFôr med utgangspunkt i grovfôrkvalitetene vist i Tabell 1. Jeg har også valgt å benytte en fôringstrategi med fôring etter standard laktasjonskurve og jeg har valgt ytelsesnivåer på 7000, 8000 og kg mjølk (305-dagers avdrått). I optimeringen har jeg tatt hensyn til faktorene beskrevet ovenfor. I tillegg har jeg forutsatt at kyrne oppnår 90 % av appetittfôring. Tabell 2, 3 og 4 viser beregna grovfôropptak og kraftfôrmengde. Ved en avdrått på 7000 kg er det flere kraftfôrblandinger som er aktuelle og jeg valgte å bruke Drøv Energirik. En endring i grovfôrkvaliteten fra høy til lav fordøyelighet vil i gjennomsnitt øke kraftfôrbehovet med 4 kg/dag. Tabell 2. Beregna grovfôropptak (kg tørrstoff) og anbefalt kraftfôrmengde (kg) ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på 7000 kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,5 kg EKM 12,5 7,0 11,3 9,0 10,3 11,0 Uke kg EKM 13,5 4,5 12,1 6,5 11,0 8,5 Uke ,5 kg EKM 14,1 1,5 12,7 3,5 11,3 5,5 Også ved en avdrått på 8000 kg EKM passer Drøv Energirik som kraftfôrblanding. På grunn av et høyere energibehov, og dermed et høyere kraftfôrbehov øker ikke grovfôropptaket når ytelsen øker fra 7000 til 8000 kg EKM. Det skyldes den såkalte substitusjonseffekten som innebærer at ekstra kraftfôrtilførsel fører til et lavere grovfôropptak. Å øke avdråtten fra 7000 til 8000 kg EKM vil i gjennomsnitt øke kraftfôrbehovet med 1,6 kg/dag. Tabell 3. Beregna grovfôropptak og anbefalt kraftfôrmengde ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på 8000 kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,5 kg EKM 12,2 9,0 11,1 11,0 10,2 12,5 Uke ,0 kg EKM 13,3 6,0 11,9 8,0 10,9 10,0 Uke ,5 kg EKM 14,1 2,5 12,4 5,0 11,1 7,5 9

10 De som ønsker en avdrått på kg EKM må ha et grovfôr som har høy eller middels fordøyelighet. Lav fordøyelighet vil gi et lavt grovfôropptak og kraftfôrmengdene blir så høye at det blir problemer med vombelastningen, og dermed en høy risiko for et dårlig vommiljø. Innhold av FEm bør derfor være over 0,88-0,9 dersom man har mål om kg EKM i avdrått. Optimeringene ved kg EKM viste at Drøv Fase 1 var å anbefale, både ved høy og middels fordøyelighet på grovfôret. Beregningene viser også at ved en middels grovfôrkvalitet må kraftfôrmengden opp i 15 kg/dag. Ved dette nivået er det spesielt viktig å velge en kraftfôrblanding som sikrer et godt vommiljø. Tabell 4. Beregna grovfôropptak og anbefalt kraftfôrmengde ved bruk av grovfôr med ulik fordøyelighet (energiverdi) ved en ytelse på kg EKM. Høy fordøyelighet Middels fordøyelighet Lav fordøyelighet Grovfôr Kraftfôr Grovfôr kraftfôr Grovfôr Kraftfôr Uke ,0 kg EKM 11,6 13,0 10,7 15,0 Uke ,5 kg EKM 12,6 10,0 11,5 12,0 Uke ,0 kg EKM 13,2 7,0 11,9 9,0 Optimeringene i Tabell 2, 3 og 4 viser hvilken betydning grovfôrkvaliteten og ytelsesnivået har for kraftfôrbehovet. Hvis man som et eksempel legger inn en variabel kostnad for grovfôret på 70 øre per FEm og en kraftfôrkostnad på 315 øre per kg vil det for ytelsesnivåene 7000 og 8000 være en forskjell i rasjonskostnadene på ca 10 kr per dyr/dag mellom beste og dårligste grovfôrkvalitet. Det utgjør om lag 35 øre per kg EKM. En bedre grovfôrkvalitet forutsetter imidlertid en tidligere høsting og det kan gi dårligere avling, dermed en økt kostnad på grovfôret. En viktig forutsetning for å kunne ta ut en økonomisk gevinst av godt grovfôr er derfor at man klarer å opprettholde avlingsnivået. Dersom avlingsmengden reduseres med % vil mye av den økonomiske gevinsten være borte. I en situasjon hvor grovfôret allerede er høstet og det er nok grovfôr, er det for de fleste mest riktig å bruke de variable kostnadene i optimeringen. I en planleggingssituasjon hvor man skal vurdere behovet for grovfôr og vurdere det opp mot alternativ bruk av arealet eller om man må kjøpe grovfôr, er det aktuelt å planlegge med en høyere grovfôrkostnad. I en slik situasjon vil effekten av en god eller dårlig grovfôrkvaliet kunne bli annerledes. Ved et moderat ytelsesnivå står man noe friere ved valg av grovfôrkvalitet. Er målet imidlertid en høy avdrått er det en forutsetning at grovfôret er av en god kvalitet. 10

11 norgesfôr - penger i gras Grovfôr til kjøttproduksjon og sau Av produktsjef Tom Brenne, Norgesfôr AS Også til sau og kjøttproduksjon er surfôr det vanligste grovfôret. Sauen er likevel det dyret der høy fortsatt utgjør en del av vinterfôret i en del besetninger. Til ammeku brukes ammoniakkbehandlet halm i deler av landet. I dette heftet er det først og fremst surfôret som blir omtalt. Sauen Sauens næringsbehov endrer seg mye gjennom året. Etter lamming vil dyras energibehov være 3-4 ganger så høyt som på vedlikeholdsfôring, og det er viktig med et fôr som gir maksimalt fôropptak. Høyt grovfôropptak vil også gjøre at søyene tåler kraftfôret bedre. Har en rundballer av forskjellig kvalitet bør en derfor spare de beste til tida før og etter lamming. Tidlig slått gras av 1.-slått slått er det beste. Seinere slåtter har gjerne mindre struktur, og fungerer ikke så godt i vomma. Kort sagt bør grovfôret i denne tida være som til høytytende kyr.. Også i paringstida er det viktig med et grovfôr som gir høyt fôropptak, særlig med tanke på lamma. Når eggene har festet seg kan en bruke et grovfôr som er seinere høsta. For noen år siden ble det gjort et forsøk med søyer på Tjøtta, der en sammenlignet surfôr slått ved begynnende skyting med surfôr høstet ved begynnende blomstring. Forsøket gikk over to år. Resultatene viste at appetittfôring på det beste surfôret førte til at søyene åt 50-75% mer enn det de hadde behov for i vintermånedene. Konklusjonen var at appetittfôring på det seinest høsta surfôret var det som passet best til voksne søyer. Søyenes ytelse ble lik på begge surfôrtypene, men med det seinest slåtte graset sparte en fôr. Et alternativ er å bruke appetittfôring på godt surfôr til åringene og begrensa mengder pluss fri tilgang på halm til de voksne. Begrenset fôring på bare surfôr av tidlig slått gras er også et alternativ, men ulempen med dette er at dyra da vil stå store deler av døgnet uten fôr. Gras slått ved blomstring som eneste fôr er for dårlig til åringer og gimrer. Disse må ha kraftfôr i tillegg. Ammekyr På samme måte som søyene, trenger også ammekyrne kun vedlikeholdsfôr i vintermånedene. Forsøket på Tjøtta som er nevnt over, omfattet også ammekyr. I dette forsøket åt ammekyrne det ene året over dobbelt så mye som det de trengte av det beste surfôret. Også det seint slåtte surfôret ga 65 95% overfôring. Dette viser at ammekyr kan 11

12 Til voksne søyer anbefales appetittfôring på surfôr med moderat fôrenhetskonsentrasjon i vintermånedene. 12 Foto: Kjetil Lien.

13 norgesfôr - penger i gras klare seg med et svært seint slått surfôr. Det er ingen overraskelse, da en vet at ammekyr også kan greie seg på frøhøy og ammoniakkbehandlet halm som har en fôrenhetskonsentrasjon på under 0,70 FEm/kg TS. Til kjøttfekvigene er imidlertid en slik fôring alt for dårlig. Det er en stor utfordring å få kjøttfekvigene store nok når de skal kalve to år gamle. Kvigene bør derfor ha det samme grovfôret som oksene. Første vinteren må de i tillegg ha et par kilo med kraftfôr. Okser Okser kan fôres opp på mange måter; fra det mest ekstensive med kastrater til 400 kilos kjøttfeslakt på måneder. Kravet til grovfôret vil derfor også variere. Satser en på intensiv framfôring, bør grovfôret være like bra som til høytytende kyr, det vil si en fôrenhetskonsentrasjon på 0,90 FEm eller litt mer - og ha god gjæringskvalitet. Tar en utgangspunkt i et surfôr med 0,85 FEm/kg TS, vil en endring i kvaliteten på ± 0,05 FEm/kg TS gi seg utslag i anslagsvis ± g levendevekt-tilvekst pr dag, avhengig av kraftfôrmengden. Flertallet vil derfor ha en del å hente på å heve surfôrkvaliteten. I det femårige prosjektet Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon som nettopp er avsluttet, inngikk også forsøk med NRFokser. I forsøket oppnådde en daglige tilvekster uten kraftfôr på henholdsvis 1423g, 1262g og 936 g pr dag for okser som fikk surfôr med 0,98, 0,91 og 0,80 FEm/kg TS. Dette gjaldt fra oksene var cirka 240 dager og fram til slakting. Med cirka tre kilo kraftfôr var tilvekstene 1570 g, 1567g og 1357g. Forsøket viste at det er mulig å oppnå høye tilvekster selv uten kraftfôr. Det tidligst slåtte graset var imidlertid høstet før synlige skudd, og avlingen var sterkt redusert. Den mest økonomiske fôrenhetskonsentrasjonen var derfor rundt 0,90 FEm/kg TS. Også for intensiv oppfôring av kjøttfeokser vil et surfôr med rundt 0,90 FEm/kg TS være det mest økonomiske for de fleste, kombinert med 4 5 kg kraftfôr pr dag. 13

14 Høy og ensilasje til hest Av førsteamanuensis Dag Austbø, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Hestens fôrrasjon består i hovedsak av grovfôr sammen med kornbasert kraftfôr. Grovfôret kan være beitegras om sommeren og høy eller ulike typer ensilasje (surfôr) resten av året. Ensilasje er plastpakka rundballer eller firkantballer. Til hest brukes ofte ensilasje med 50 70% tørrstoff. Dette kalles ofte høyensilasje. Kvaliteten på grovfôret avhenger av slåttetidspunktet. Tidlig slått fôr har høyere næringsinnhold enn seint slått. Når vi analyserer grovfôr til hest blir det inndelt i 5 klasser etter innholdet av fôrenheter (FEh). Fôrenheter er et uttrykk for energiinnholdet i fôret. Inndelingen i ulike klasser sier ingenting om innholdet av protein eller andre næringsstoffer, men oftest er proteininnholdet høyest i de beste klassene og kan bli veldig lavt i H4 og H5. Til konkurransehester, avlshopper og unghester ønsker vi helst H1 eller H2 kvalitet. Voksne konkurransehester skal imidlertid ikke ha for mye protein, så det er viktig at de som dyrker fôret ikke bruker for mye nitrogengjødsel da dette kan øke proteininnholdet mer enn ønskelig. Proteinmengden uttrykkes som fordøyelig råprotein og innholdet bør til konkurransehester ligge mellom 50 og 80 gram per kg tørrstoff (TS). Til avlshopper og unghester kan innholdet gjerne være noe høyere og ligge mellom 50 og 100 gram per kg TS. Moderat overdosering av protein er ikke skadelig. Klasse FEh/kg TS H1 > 0,62 H2 0,58 0,62 H3 0,52 0,57 H4 0,46 0,51 H5 < 0,46 Det er viktig for hesten å få nok grovfôr både for å holde fordøyelsen i orden og for at den skal ha nok å tygge på og føle seg mett. Hesten bør helst ha en daglig grovfôrmengde som tilsvarer 1,5 kg høy per 100 kg kroppsvekt, f.eks 6 kg høy til en ponni på 400 kg. Når vi bruker ensilert grovfôr vil dette være fuktigere enn høy (ha lavere tørrstoffinnhold). Det er derfor viktig å vite hva innholdet av tørrstoff (TS) er. I tørt høy er TS rundt 85%, mens dette vanligvis vil ligge mellom 50% og 70% i rundballer og firkantballer. Når ensilasje har lavere tørrstoffinnhold (blir fuktigere) må vi øke mengdene for at hestene skal få lik mengde tørrstoff. En enkel måte å regne ut hvor mye ensilasje som må gis for å erstatte en gitt mengde høy er: Høy, kg x 85 TS % i ensilasje 14

15 norgesfôr - penger i gras I tabellen under er det satt opp eksempler på ulike mengder høy og den mengde ensilasje som vil gi samme mengde tørrstoff som i høyet. Høy Ensilasje Ensilasje Ensilasje Ensilasje 85% TS kg 70% TS kg 65% TS kg 60% TS kg 50% TS kg 4 4,9 5,2 5,7 6,8 6 7,3 7,8 8,5 10,2 8 9,7 10,5 11,3 13,6 Prøv alltid å beregne mengder slik at TS-innholdet blir omtrent likt. Fôrplaner Her er to eksempler på rasjoner til Holsteineren Apollo på 600 kg som konkurrerer i sprang. Rasjonen er satt opp med dataprogrammet PC-Horse ( com < ). I det første eksempelet er det brukt høy av H1-kvalitet med 60 gram ford. råprotein per kg TS. I tillegg er det brukt Norgesfôr Hestemüsli og havre. Hesten er i trening og får ekstra salt. I eksempelet på neste side er det brukt ensilasje med 70 % TS av H1-kvalitet med 70 gram ford. råprotein per kg TS. I tillegg er det brukt Norgesfôr Hestemüsli og havre. Hesten er i trening og får ekstra salt. 15

16 Vi ser at begge rasjonene gir samme mengde tørrstoff fra grovfôr når vi bytter 8 kg høy med 11,25 kg ensilasje med 70% TS. Kvaliteten på grovfôret kan variere mye, både innholdet av næringsstoffer og den hygieniske kvaliteten. Høyet kan være muggent og dermed ikke egnet som fôr til hester. Dette er relativt enkelt å oppdage. Ensilasjen kan svært lett bli skjemt dersom det går hull på plasten. Da vil fôret mugne og bli ubrukelig som hestefôr. Det hender også at det er jord eller rester av dyr og fugler i ballene. Da kan det dannes giftstoffer i fôret, noe som blant annet kan gi botulisme. Det er derfor svært viktig at vi følger med på kvaliteten av fôret. Dette gjelder også når hestene får fôr ute i luftegården. Høyensilasje er i vinden. Scanfolie og Unterland Extra gir grunnlag for et godt fôr. Foto: Tommen Gram Folie AS 16

17 norgesfôr - penger i gras Veiledende fôrenhetskonsentrasjoner Av Tom Brenne Som nevnt flere steder i denne brosjyren, vil det mest økonomiske høstetidspunkt være forskjellig fra bruk til bruk. Jeg har likevel dristet meg til følgende veiledende norm: Mjølkekyr med årsavdrått kg Mjølkekyr med årsavdrått kg Mjølkegeiter i produksjon Voksne søyer vintermånedene Søyer før og etter lamming Okser, moderat tilvekst Okser, høy tilvekst Ammekyr vintermånedene Ammekyr etter kalving 0,95 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,80 0,85 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS 0,90 FEm/kg TS 0,70 0,75 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS Kjøp ikke en FORUNDRINGSPAKKE! Hender det du må kjøpe rundballer? Da bør du forlange analyse av fôret. Her er to eksempler på hva du kan få om du kjøper en rundballe på 600 kilo for 350 kroner: Eksempel 1: Eksempel 2: Tørrstoffprosent: 20 FEm/kg TS: 0,80 FEm totalt: 96 Pris pr FEm: Kr. 3,65 Tørrstoffprosent: 40 FEm/kg TS: 0,95 FEm totalt: 228 Pris pr FEm: Kr. 1,54 17

18 Etablering av eng Av plantekultursjef Hans Jacob Lund, Strand Unikorn Ved etablering av eng legger man grunnlaget for høsting av godt grovfôr. I Norge blir størstedelen av engene etablert med frøblandinger for produksjon av grovfôr i flere år framover. I noen områder blir det også etablert mye kortvarig eng for høsting av grovfôr i ett eller to år. For å lykkes med etableringen, er det uansett viktig å gjøre et godt forarbeid i forhold til å ha et egnet såbedd. Man må velge om det skal brukes dekkvekst eller ikke. Ugrassituasjonen kan påvirke etableringen betydelig og er svært viktig å ha kontroll på. Valg av vekst er viktig i forhold til jordart og vanntilgang. Dersom det skal anlegges en flerårig eng, er noe av det viktigste å velge sorter med god nok overvintringsevne i forhold til voksestedet. De fleste frøblandingene har timotei og engsvingel som basisinnhold. I tillegg er det ofte engrapp, rødkløver eller hvitkløver etter om enga f. eks skal beites. I områder der dette er aktuelt kan også flerårig raigras inngå i blandinga. Arter som brukes mest i frøblandinger Timotei er robust og anvendelig, og kan dyrkes over hele landet. Kan dyrkes i renbestand, men inngår ofte i frøblandinger sammen med andre arter. Dagens aktuelle sorter: Noreng er den mest vintersterke sorten, men dette går på bekostning av avling i andreslåtten. Vega/Lidar er vintersterke sorter, med merkbart bedre gjenvekst enn Noreng. Grindstad er en svært yterik sort med god gjenvekstevne. Hovedsort i lavereliggende strøk og i Sør-Norge. Engsvingel er en hardfør og robust art som benyttes over hele landet. Engsvingel er et bladgras og inngår som komponent i mange frøblandinger til både slått og beite. Fure er en yterik sort som er aktuell i våre beste jordbruksområder på Østlandet og i kystnære strøk. Norild er svært vintersterk og er aktuell i alle engfrøblandinger der det kreves god overvintringsevne. Engrapp etablerer seg seint, men er svært varig i enga. Jordgående utløpere binder jorda sammen og gjør at enga tåler tråkk. Aktuelle sorter er Knut og Monpoly. Røkløver trives best på jord i god hevd. Setter liten pris på hard gjødsling og hyppig slått. Vil naturlig bli borte fra enga etter noen år. Hvitkløver hører med i frøblandinger til beite. Hvitkløver har overjordiske utløpere og Hvitkløver er mer varig enn rødkløver. Aktuelle sorter er Norstar, Litago og Milkanova. 18

19 norgesfôr - penger i gras Arter som både kan gå i frøblandinger og dyrkes i renbestand Bladfaks har et kraftig rotsystem som gjør arten tørkesterk. Etablerer seg seint, men er svært varig. Sådd sammen med timotei gir den god avling fra første engår. Leif er eneste sorten på det norske markedet. Hundegras er en krevende art, men kan gi store avlinger av høy kvalitet. God næringstilgang og hyppige høstinger er nødvendig. Noe svak mot bladflekksykdommer. Flerårig raigras gir store avlinger av svært god kvalitet. Dagens sorter har for dårlig overvintringsevne mange steder i landet vårt, men i kystområder i sør og vest er arten svært aktuell. Både norske og danske sorter er aktueltle Raisvingel er noe sein å etablere, men har bedre overvintringsevne enn flerårig raigras. Mister raskere kvaliteten og krever hyppige høstinger. Egner seg godt til ensilering. Hykor, Felina og Lofa er noen av de aktuelle sortene. Arter som først og fremst dyrkes i renbestand Westerwoldsk raigras er en ettårig art som setter frøstengel første året. Til ensilering, høstet på riktig tidspunkt, gir avlinga verdifullt grovfôr. Italiensk raigras dyrkes også som ettårig art, men setter mindre frøstengler enn WW raigras. Holder kvaliteten i en lengre periode enn WW raigras. Valg av riktig frøblandinger fortjener nøye vurdering! Først og fremst må man vurdere hvilke krav man har til vinterstyrke i frøblandingen. Vurder videre om frøblandingen skal dekke spesielle behov med hensyn til jordart, tørkesvak/sterk jord, bruk av husdyrgjødsel, jordas bæreevne, lokale klimaforhold og lignende. Man bør også ta hensyn til følgende punkter når man skal velge frøblanding : Blanding til slått En god blanding for siloslått består i første rekke av timotei og engsvingel, med eller uten rødkløver. Blandinger for mer intensiv drift kan også inneholde en større eller mindre andel flerårig raigras. Blanding til beite Man bør ha med vekstvillige til dels agressive arter som tåler tråkk og som har stor gjenvekstevne. Engrapp og hvitkløver bør være med. Engrapp binder etter hvert jorda godt med underjordiske utløpere. Hvitkløver, spesielt småblada sorter som Norstar og Snowy tåler beiting godt, og har med overjordiske utløpere en formidabel evne til å bre seg utover og skape et tett plantedekke. Raigras er også et svært verdifullt beitegras. 19

20 Ønsket grovfôrkvalitet og varighet Høsteregimet må tilpasses ytelsesnivået. Dersom man vil ha kvalitetsfôr med høy fôrenhetskonsentrasjon, må man høste tidlig selv om dette eventuelt kan svekke timoteien. Det er fornuftig å velge en bredt sammensatt frøblanding dersom planen er et varig areal til slått eller beite. Raskere engomløp, kanskje ned mot to år, tilsier at det er fornuftig å velge en enkel sammensetning med færre arter. Da vil det også være enklere å bestemme optimalt høstetidspunkt i forhold til når artene skyter. Grasartene skyter grovt sett i denne rekkefølgen: Engrapp hundegras raisvingel engsvingel flerårig raigras timotei Stort innslag av engrapp i enga tilsier dermed tidligere slått enn eng bestående bare av timotei. Engbelgvekster Kløver hever utvilsomt både kvalitet og smakelighet på grovfôret. Hovedregelen er derfor at innslag av engbelgvekster i frøblandingen anbefales. Noen har likevel et intensivt driftsopplegg med kortvarig eng som gjør at belgvekster ikke er så aktuelt. Du finner sammensetningen av alle våre frøblandinger under SÅVARER på 20 Foto.: Frida Meyer

21 norgesfôr - penger i gras Gjødsling Av Bjørn Tor Svoldal,Yara Norge AS Prosjektet Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon er nettopp avsluttet. I denne denne artikkelen vil jeg fokusere på noen av resultatene fra grovfôrproduksjon-delen av prosjektet og et gjødslingsforsøk som ble utført i innledningen av hovedprosjektet. Prosjektet ble ledet av Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap v/ Åshild T. Randby og finansiert over Fondet for forskningsavgift i tillegg til ulike aktører i næringa, blant annet. Yara. Feltforsøkene som omtales her ble administrert av Bioforsk Midt-Norge ved Anne Kjersti Bakken. Slåttetidspunkt Prosjektet viste at grovfôrproduksjonen også må sees i sammenheng med det enkelte bruks tilgjengelige grovfôrareal og driftsopplegg. De tidligste slåttetidspunktene i 1.-slått med energikonsentrasjoner opp mot 1,0 FEm i timotei/engsvingel/kløver eng, synes å gi betydelig avlingsreduksjon, sammenlignet med en noe senere slått med siktemålet 0,90-0,95 FEm. Det vil si at høstetidspunkt på 1.-slått bør tas i strekningsfasen og 2.-slått bør tas innen 500 døgngrader og 3.-slått innen 700 døgngrader. Dette synes å kombinere optimal kvalitet og avlingsnivå og ligger godt over gjennomsnittlige grovfôranalyser uttatt i praktisk husdyrhold med en konsentrasjon på 0,86 FEm. Dette gir altså muligheter for å oppnå en høyere produksjon på hjemmeavlet grovfôr og kan erstatte kraftfôr i rasjonen som marginalt betraktet gir en bedre økonomi. Nitrogen og svovel I starten av prosjektperioden ble ulike N-nivåer testet med og uten svovel. N-gjødslingen var 12, 18 og 24 kg N/ daa fordelt på 3 slåtter med og uten svovel. Dette gav en god oversikt over nitrogenresponsen i tillegg til å vise hvor viktig svovel er i enggjødslingen. I disse forsøkene ble det ikke nyttet husdyrgjødsel. Det var meravling for svovel i 7 av 8 årshøstinger av 1.-slått, hvorav 5 var signifikante. Meravlingene var helt opp i 200 kg tørrstoff pr daa for svovel i 1.-slåtten. Nitrogenresponsen som hovedeffekt var signifikant i 4 av 8 årshøstinger, og der det ble tilført svovel sammen med stigende nitrogenmengder ble responsen tydeligere. I dette forsøksmaterialet fikk en positiv PBV kun i tre av åtte årshøstinger i 1.-slått med høyeste N-mengde (24 kg N/ daa totalt) og kun i 1 av 8 med midlere N-gjødsling (18 kg N/daa, totalt). Dette viser at det skal store nitrogenmengder til for å oppnå en ønsket PBV på g/ kg TS dersom en oppnår store avlinger på 1.-slåtten. Ved moderate avlinger, særlig 21

22 på 2.- og 3.-slått, kan det derimot være fare for at PBV kan bli for høy hvis det gjødsles for sterkt, spesielt i kombinasjon med husdyrgjødsel. For høye PBV-verdier vil gi seg utslag i høye ureaverdier i melka, løs avføring, dårlig fôrutnyttelse og kan gi problemer med å få dyra drektige. I dette forsøket var responsen på nitrogen minst på førsteårseng med rødkløver/ timotei/engsvingel på siltig mellomleire/ lettleire med moldholdig jord (Kvithamar). Det var langt tydeligere respons der feltet ble anlagt i fjerdeårseng med timotei og engsvingel uten kløver på siltig lettleire med lavt moldinnhold og i sjetteårseng med bladfaks og litt timotei, engkvein, engrapp og kveke på siltig mellomsand som ikke hadde fått tilført husdyrgjødsel på ti år. Forsøksresultatene på de to siste lokalitetene er presentert nedenfor. En ser det er et signifikant samspill mellom nitrogen og svovel i 2004 og 2006 på Ås-feltet. Forsøksledd Ås 2004 Ås 2005 Ås 2006 Løken 2005 Løken kg N/daa kg N/daa kg N/daa kg N/daa + S kg N/daa + S kg N/daa + S Statistiske sikre effekter og samspill (p<0,05) N-nivå i samspill med svovel N-nivå N-nivå i samspill med svovel N-nivå N-nivå Nitrogengjødslingsnivået bør i hovedsak rette seg etter gjødslingsnorm, antatt avling, kløverandel, engalder og moldinnholdet i jorda. I dag nyttes vanligvis husdyrgjødsel i enga. Utnyttelsesgraden av nitrogenet i denne bør korrigeres i hvert enkelt tilfelle etter klimaforholda ved spredning og om det brukes en spredeteknikk med eller uten vanninnblanding. Ved bruk av husdyrgjødsel er det ekstra viktig å supplere med svovelholdig mineralgjødel om en skal få god utnyttelse av totaltilførselen av nitrogen. I forsøksserien som her er omtalt, ble det altså ikke nyttet husdyrgjødsel. N/S-forholdet I tillegg til den avlingsresponsen en finner ved bruk av svovelholdig mineralgjødsel i denne forsøksserien, er det en klar sammenheng mellom N/S-forholdet og det grovfôropptak en kan forvente seg hos drøvtyggere. Britisk norm (ARC) for N/S-forholdet i fôr til 22

23 norgesfôr - penger i gras drøvtyggere er på ca.15 og amerikansk (NRC) på I litteraturen finner en at svovelforsyningen er viktig for produksjonen av mikrobeprotein i vomma. Maksimal utnyttelse av svovel og nitrogen krever imidlertid også at energiforsyningen er god nok. Svovel og nitrogen etter norm hjelper lite dersom vommikrobene ikke får nok energi. Tidlig slått gras der ensileringsprosessen har gjort at mest mulig av sukkeret er intakt, gir grunnlag for en god energidekning. I dette forsøksmaterialet kommer en langt over anbefalt nivå på N/S-forhold der en ikke nytter svovelholdig mineralgjødsel. Figuren viser et enkelt felt og år med stigende N-gjødsling i ledd med og uten svovel. De andre forsøksstedene og årene viste tilsvarende resultater. Ledd 1, 2, og 3 er henholdsvis stigende N-gjødsling uten svovel, mens ledd 3, 4, og 5 er stigende N-gjødsling med svovel. Alle ledd er tilført balanserte mengder fosfor og kalium. I disse forsøkene viste planteanalysene: Utslag for svovel i mineralgjødsla på avling i førsteslått når S-innholdet var <0,15 % av tørrstoffet. Utslag for S på avling i førsteslått når N/S- forholdet lå mellom 14 og

24 Yara sortiment, 2009/10 Alle Fullgjødseltyper, OPTI-NK , og OPTI-NS (4S) innholder svovel for et balansert N/S forhold i grovfôret. Gjødslingsplanen med basis i jordanalysene og bruk av husdyrgjødsel, samt engbestandet med eller uten kløver, avgjør valget av hvilke gjødseltype en bør bruke. Konklusjon Et intensivt dyrkingsopplegg med tidlig slått (beg. stengelstrekning) krever en balansert næringsforsyning. Nitrogengjødslingen må ta utgangspunkt i forventet avlingsnivå, alder på enga, kløverinnhold, organisk materiale i jorda, og bruk av husdyrgjødsel. Din lokale forsøksring er behjelpelig med gjødslingsplaner. Svovel i mineralgjødsla er en forutsetning for en optimal nitrogenutnyttelse. Proteininnholdet og PBV er mer styrt av alder på enga, kløverandel og moldinnhold enn N-gjødsling i denne forsøksserien. Generelt vil nitrogennivået indirekte påvirke PBV gjennom avlingsnivået. Når avlingene øker i takt med N-gjødslinga vil PBV bli lite påvirket, mens PBV vil stige om avlingsresponsen uteblir. Ved tidlig slått der en satser på et energirikt grovfôr, er det viktig å ha med svovel for et optimalt grovfôropptak. 24

25 norgesfôr - penger i gras Hjelp til rett slåttetid Av fagkoordinator grovfôr Oddbjørn Kval-Engstad, Norsk Landbruksrådgivning Utgangspunktet for fôringa må være å gi rett kvalitet til rett dyr til rett tid, og til norske drøvtyggere blir da kjennskap til grovfôrkvaliteten et svært viktig moment. Uansett mål for grovfôrdyrkinga eller dyreytelse gjør kunnskap om eget grovfôr det lettere å treffe riktig med totalrasjonen til dyra, og slik gi best mulig økonomi i produksjonen. Forutsatt at vi ikke reduserer eller ødelegger fôrverdien med dårlig ensileringsarbeid, er det kvaliteten ved slått som avgjør kvaliteten på fôrbrettet. Innhold av energi, protein, fiber og mineraler har direkte sammenheng med sammensetning av plantematerialet og utviklingstrinnet hos plantene, med variasjon avhengig av jord og gjødsling. I tillegg har værforhold før og under høsting en del å si for sukkerinnhold og mulighetene for å berge godt fôr. Både bonde og rådgiver, gjerne sammen, kan finne et rimelig anslag for fôrverdien basert på grasets utviklingstrinn ved slått. Som regel diskuterer vi da tidspunkt i forhold til begynnende skyting, og første utfordring ligger i hva det innebærer. Tidligere var en mye brukt definisjon 10 helt utvokste aks pr m 2, som kanskje er tilnærma riktig i eldre, ujevn eng. I ung eng (2-4 år), særlig når den fortsatt er dominert av timotei, kommer imidlertid mange aks samtidig fra 0 til 100 på få dager. Venter vi da til vi finner 10 planter med helt utvokste aks over øverste blad, har vi lågere fôrkvalitet enn når rådgiveren snakker om slått ved begynnende skyting. Rådgiveren mener som regel at en del av akset er synlig på minst 10 % av skuddene, se nr 3 i figuren på neste side, mens den gamle definisjonen ofte tilsa godt og vel nr 4. Tida som går fra begynnende til full skyting er temperaturavhengig, og det kan gå fra 1 til 3 uker. Dette er samtidig den perioden i planteveksten hvor kvaliteten faller raskest, så energiverdien kan falle fra f.eks. 0,90 til 0,85-0,80 FEm/kg tørrstoff i løpet av ei uke. Samtidig faller proteinverdi og stiger fiberinnhold tilsvarende, slik at vi kan gå fra å ha mjølkedrivende grovfôr til bortimot vomfyll. Godt skjønn målt mot erfaringer med analyseresultater fra prøver tatt ved ulike tidspunkt er mye verdt når slåtten nærmer seg. I praksis er det vanskelig å få raskt nok analysesvar om du venter med å ta ut prøve til uka før du regner med å ta slåtten. Varmt og tørt vær i perioden før slått stresser plantene, slik at de danner færre blad og får en større andel stengler. Dermed kan fôrverdien være litt lågere enn utviklingstrinnet tilsier, og du bør ta slåtten litt tidlig for å oppnå kvaliteten du ønsker. Det må også nevnes at det er enklere å treffe anslaget for fôrkvalitet i 25

26 1.-slått enn i gjenvekst, da færre planter setter aks og utviklinga generelt er mer ujevn og ikke minst væravhengig. Både forsøksringene, nå Norsk Landbruksrådgiving, og Planteforsk, nå Bioforsk, har jobba med prognoseprøver som støtte for vurdering og valg av høstetidspunkt i mange år, og de siste åra med mer samordna innsats. Enkelt sagt tas det ut planteprøver der utviklingsstadium bestemmes og kvaliteten analyseres, og så settes dette sammen til ei kurve for utvikling av fôrkvalitet i henhold til utviklingstrinn. Uttak av prøver starter i relativt god tid før slått, gjerne ved begynnende strekning (nr 2 i figuren), slik at rådgiverne kan sende ut prognoser om forventa kvalitet til sine medlemmer. Temperatur er som nevnt en viktig faktor, og dette er tatt inn i modellen som i fjor ble lansert på VIPS-weben: vips-landbruk.no/ - Grovfôrmodellen (evt mo1001s.jsp direkte til modellen, men den er ikke i drift pr dato). Her kan du velge forutsetninger om dyrkinga og antatt vær framover, sette inn eventuelt egne eller lokale kalibreringsanalyser de siste dagene og få ut anslag for utvikling av energi-, fiber- og protein-innhold de nærmeste dagene. Både prognoser generelt og internett-prognosen på VIPS er utvilsomt best på 1.-slått, men vi håper å få utvikla bedre prognoser også på gjenveksten, siden den utgjør en økende del av totalavlinga. Erfaringene med uttak av prøver viser at kvaliteten kan variere ganske mye innafor samme skifte, så vi anbefaler at lokale rådgivere står for uttak av eventuelle kalibreringsprøver. Så bør du som bonde ta ut prøver ved høsting eller av ferdig surfôr du kjenner opprinnelsen til, hvis du vil vite hva slags grovfôr du har når du skal kjøpe kraftfôr. Og glem ikke: sjekk om målt kvalitet stemmer med din vurdering da du starta slåtten! Utviklingsstadium hos gras Skala fra Inst. for norrländsk växtodling Röbäcksdalen, Umeå (modifisert) Kode Stadium Beskrivelse 1 Blad bare blad og forlengede bladslirer 2 Stengelstrekning Minst ett synlig kneledd på minst 50 prosent av plantene 3 Begynnende skyting En del av akset er synlig på minst 10 prosent av skuddene. 4 Skyting Halve akset er synlig over flaggbladet på minst 50 prosent av skuddene 5 Full skyting En del av aksbærende strået er synlig mellom flaggbladet og strået på minst 50 prosent av skuddene

27 norgesfôr - penger i gras Konservering av grovfôr Av Ottar Kjus, ADDCON Nordic AS Et førsteklasses gras kan ødelegges Har vi et godt plantedekke som er riktig gjødslet og høstet på rett tidspunkt, ligger alt til rette for å få et godt vinterfôr. Men vi er ikke i mål. Et godt utgangsmateriale kan ødelegges ved en lite vellykket ensileringsprosess. Dette gjelder enten graset konserveres i rundballer, tårnsilo eller plansilo. Tidligere var tårnsiloer det dominerene, men i dag legges det meste av graset i plansiloer og rundballer. Fôropptaket Den viktigste konsekvensen av en dårlig ensileringsprosess, er at fôropptaket nedsettes. Dette gir seg utslag i dårligere økonomi, enten ved at ytelsen nedsettes eller ved at det må brukes mer kraftfôr. Er kraftfôrnivået i utgangspunktet høyt, vil en ytterligere økning kunne gi ubalanse i vomma som igjen gir dårligere utnyttelse av grovfôret. Er målet et velfungerende dyr som skal yte maksimalt, er et høyt grovfôropptak en nødvendighet. Nedsatt grovfôropptak kan skyldes at fôret har blitt for surt, at smaken er dårlig på grunn av lavt sukkerinnhold, forekomst av smørsyre eller høyt innhold av ammoniakk eller mugg. Melkekvaliteten Feilgjæret surfôr kan også få konsekvenser for utbetalingsprisen på melka. Smørsyrebakterier danner sporer, og disse kan lett komme over i melka. Sporene overlever pasteurisering, og kvaliteten på melk og melkeprodukter kan bli sterkt redusert. Melk med høyt sporeinnhold får derfor klassetrekk. Fire prøver med for høyt sporeinnhold gir leveringsstopp. Det finnes eksempler fra praksis der hele plansiloer har vært ubrukelige til kufôr, slik at gårdbrukeren i stedet har måttet kjøpe inn rundballer. Plansiloen har kun vært brukbar til oksene og kvigene. Næringstapene Grovfôret har høyest fôrverdi i det øyeblikk enga slås. Deretter tapes næringsstoffer på jordet i form av ånding og eventuell utvasking av regn, og av mekaniske tap ved handtering under fortørking og høsting. I siloen får vi avrenning av pressaft hvis tørrstoffprosenten er lav, og i både silo og høytørke har vi mer eller mindre tap ved ånding og gjæring. Selv med en vellykket konservering av grovfôret blir tapene sjelden mindre enn %. Med en lite vellykket gjæring vil vi dessuten få et fôr med stor proteinnedbrytning 27

28 Foto: Frida Meyer. For lav stubbing øker risikoen for smørsyregjæring. og lavere AAT-verdi. For sein senking av ph vil gi større ånding og tap av energi (FEm). En risikerer også større eller mindre tap i form av kassasjon av fôr. Ensileringsprosessen Etter at graset er lagt i silo eller presset til rundballer, vil det fortsatt foregå en ånding inntil oksygenet i massen er oppbrukt. Når graset ånder forbrukes det sukker. Dessuten medfører det en temperaturstigning som favoriserer entero- og smørsyrebakterier i forhold til melkesyrebakterier. Når oksygenet er oppbrukt etter noen timer, starter den anaerobe fasen. Tre bakterier dominerer fermenteringen: Melkesyrebakteriene produserer melkesyre av sukkeret i graset. Dette er bakterier som vi ønsker skal utvikle seg i surfôrmassen, fordi den organiske melkesyra bidrar til å senke ph (øker surheten) i massen. Melkesyrebakteriene tåler svært surt miljø, men dersom melkesyreinnholdet blir for høyt, går det ut over fôropptaket til dyra. Ønsket innhold av melkesyre i direktehøsta gras er 5-8 % av tørrstoffet. Enterobakteriene produserer mesteparten av den eddiksyra vi finner i surfôret. Eddiksyre er et viktig næringsstoff hos drøvtyggere, og tidlig i ensileringa er den 28

29 norgesfôr - penger i gras med på å senke ph i massen. Vi ønsker ikke store mengder eddiksyre i surfôret, blant annet fordi produksjonen gir for store tap. I godt direktehøsta surfôr er det gjerne 1-3% eddiksyre i tørrstoffet. Smørsyrebakteriene produserer smørsyre, som har mange dårlige egenskaper. Den gir dårlig lukt og smak, og bakteriene står for det meste av proteinnedbrytinga i siloen. Som nevnt tidligere danner bakteriene sporer som lett kommer over i melka. Smørsyrebakteriene hemmes sterkt av lav ph, og av lavt vanninnhold i graset. Produksjon av smørsyre er sterkt uønsket, og den kan blant annet unngås ved en effektiv produksjon av melkesyre, og av fortørking av graset. Innholdet av smørsyre i godt surfôret skal være minst mulig og ikke over 0,3 % på tørrstoffbasis. Slik får du godt surfôr Stengelknusing og kutting er positivt. Dette medfører tettere pakking og mindre luft i massen. Dessuten gir det melkesyrebakteriene raskere tilgang på sukker. I forsøk har fôropptaket økt med opp mot 20 % når kuttelengden reduseres fra 7,2 cm til 1,7 cm. Unngå å ranke sammen flere strenger, da mye gras i strengen gjør at fortørkingen går seinere og fordelingen av ensileringsmiddel blir dårligere.. Unngå for lav stubbehøyde. Når det følger med jord og dødt plantemateriale følger det også med smørsyrebakterier. Ved fortørking vil graset i tillegg få et stativ å ligge på som gjør at det tørker lettere. Unngå om mulig å høste graset i regnvær og vent gjerne til doggen har gått. Dette gir mindre pressaft og tap av næringsstoffer. Rask nedlegging i siloen presser lufta raskere ut av massen. I drivende vær vil dessuten næringsverdien falle for hver dag. Jamn i siloen etter hvert som det fylles. Rundballer bør presses hardest mulig for å få ut lufta. Fortørking opp til cirka 30% øker fôropptaket og hindrer tap av næringsstoffer gjennom pressaft. Fortørking setter imidlertid større krav til rask nedlegging/pressing/tildekking for å få lufta ut av massen. Rask tildekking med plast/press for å få ut lufta og hindre ny oksygentilgang. Bruk ensileringsmiddel og riktig ensileringsmiddel i riktig mengde. 29

30 Ensileringsmidler Norgesfôr leverer ensileringsmidler fra ADDCON Nordic AS. GrasAAT og KOFASIL -produktene har lange tradisjoner i Norge, og har dokumentert god effekt både i praksis og forsøk. GrasAAT -produktene GrasAAT Lacto Et ensileringsmiddel først og fremst til direktehøsta gras i siloer. GrasAAT Lacto kan også egne seg ved ensilering i rundballer når graset ikke fortørkes. Noen ganger kan maursyrebaserte ensileringsmidler gjøre det vanskelig for melkesyrebakteriene å utvikle seg i startfasen. Da kan sporer av smørsyrebakterier våkne til liv og gi redusert fôrkvalitet. En liten mengde laktose i GrasAAT Lacto fungerer som en matpakke for melkesyrebakteriene før sukker fra graset frigjøres og gjæringa kommer igang. Forsøk har vist at GrasAAT Lacto kan være bedre enn vanlig 85% maursyre og andre maursyrebaserte ensileringsmidler. Når en i tillegg har et middel som ikke er etsende på hud, som gir lite korrosjon på metall og lite syredamp (lukt), burde valget være enkelt. Kombinasjon av maursyre og natriumsalt gir minimale reaksjoner på hud (Irriterende). Øynene må fortsatt beskyttes. GrasAAT Lacto er prøvd i fôringsforsøk med både ungdyr i vekst og med melkekyr. Resultatene bekrefter tidligere resultater med GrasAAT, for eksempel økt daglig tilvekst hos kastrerte okser med 157 gram sammenlignet med uten tilsetning. Godkjent som driftsmiddel for økologisk landbruk. Dosering: 3 5 liter pr tonn gras. 30 Foto: Torgeir Karlrud. Det er penger å hente på å kjøpe ensileringsvæske på containere. GrasAAT Plus Et ensileringsmiddel til fortørka gras i siloer, toppdressing på siloer, og til moderat fortørka rundballer (opp til 45 % tørrstoff). GrasAAT Plus inneholder propionsyre og benzosyre i tillegg til maursyre og salter av maursyre (formiater). Dette gjør at middelet har god effekt mot gjærsopp, som forårsaker varmgang etter åpning av siloen, og mot muggsopp, som vokser der det er små luftlekkasjer. GrasAAT Plus er velegnet til å ha på toppen av siloen, både i tårnsilo og i plansilo. Ikke bruk toppdressing som

31 norgesfôr - penger i gras erstatning for god tetting, pakking og press på siloen, men i tillegg til en god avslutning. GrasAAT Plus er klassifisert som irriterende. Det er svært gode resultater også fra fôringsforsøk med GrasAAT Plus. Dosering: 3 5 liter/tonn. Dokumenterte effekter av GrasAAT midlene er: Direkte surgjøring av massen Bedre pakking av graset i siloen Redusert planteånding Surfôr som er mer stabilt mot varmgang (spesielt GrasAAT Plus) Redusert proteinnedbryting i surfôret Hemming av uheldige bakterier Generell begrensning av surfôrgjæringa Økt innhold av sukker i det ferdige surfôret Mer effektiv mikrobiell proteinproduksjon i vomma Økt fôropptak og tilvekst Økt produksjon av både protein og fett i melk Maursyre 85% Et velkjent ensileringsmiddel for direkte høsting i silo med slaghøster. Maursyre 85 % er etsende, og den omfattes av regelverket for transport av farlig gods. Den er farget brun for å unngå at maursyrerester på kanner, i slanger o.s.v. forveksles med vann. Dosering: 3 5 liter/tonn. KOFASIL -produktene KOFASIL LP Et ensileringsmiddel først og fremst for gras med lite eller moderat fortørking (15 35 % TS) som ensileres i rundballer eller i åpne plansiloer. I KOFASIL LP er det natriumnitritt som dreper smørsyrebakterier i ensileringens startfase. I neste fase stanser hexametylentetramin utviklingen av gjenværende sporer. Natriumbenzoat hemmer utvikling av gjærog muggsopp i fortørka gras. KOFASIL LP er verken korroderende eller etsende. Den må ikke blandes med syreholdige midler, da dette gir kraftig utvikling av nitrøse gasser. Rundballer tilsatt KOFASIL LP skal ligge minst 4 uker før de fôres, slik at nitritt omdannes til ammonium i surfôret. Dosering 2,0 3,5 liter/tonn. KOFASIL Ultra Et ensileringsmiddel først og fremst til godt fortørka gras i rundballer, (30-65 % TS). I KOFASIL Ultra er det natriumnitritt som dreper smørsyrebakterier i ensileringens startfase. I neste fase stanser hexametylentetramin utviklingen av gjenværende sporer. De samme stoffene virker også mot de bakteriene som gir sykdommen listeriose (spesielt hos sau og geit). Innholdet av benzoat og propionat gir effekt mot gjær- og muggsopp og forlenger holdbarheten av fôret etter åpning av ballen. KOFASIL Ultra er verken korroderende eller etsende. Den må ikke blandes med syreholdige midler, da dette gir kraftig utvikling av nitrøse gasser. Rundballer tilsatt KOFASIL Ultra 31