GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat."

Transkript

1 GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

2 Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge sammenlignet med mange andre land. De tre viktigste årsakene er: Vi har ofte grassurfôr som eneste grovfôr og da MÅ kvaliteten være på topp om resultatet skal bli bra Vi dyrker i hovedsak timotei, engsvingel, rødkløver og andre grasarter som generelt har lavere sukkerinnhold enn raigras og mais, som dominerer i mange andre land. Vi har vanskelige fortørkingsfohold i store deler av landet. GrasAAT eller KOFASIL? Det er ulike utfordringer på ulike bruk. Vi kan tilby syrebaserte midler (GrasAAT), saltbaserte midler (KOFASIL) og biologiske midler (KOFASIL). Med flere produkter innen hver hovedtype dekker vi de fleste ønsker og utfordringer du måtte ha i forhold til ulik grad av fortørking og ulike metoder. Har du liten grad av fortørking og du ønsker maksimalt grovfôropptak, så velg GrasAAT-midlene. De er best til å begrense gjæringa, konservere sukker og sikre høyt opptak sjøl om fôret er vått. Har du problemer med anaerobe sporer i mjølk, er redd for listeriose, har behov for at rundballer skal tåle å ligge noen dager etter åpning, eller du rett og slett har bestemt deg for å unngå syremidler i rundballepressa di, ja da er KOFASIL LP/Ultra det rette valget. Valg av middel og dosering avhenger av forholdene og hvilken effekt du ønsker å oppnå Ved ensilering av vått gras uten tilsetning av syre, blir det ofte dannet mye gjæringsprodukter og lite sukker blir igjen i surfôret. Vått gras gir også gode vekstforhold for smørsyrebakterier. Disse danner anarerobe sporer som er et kjent problem for meieriet. Til direkte høstet gras er rask ph senking det viktigste ensileringsmiddelet skal bidra til. Høyeste dosering ensileringsmiddel bør velges når graset er vått og når det er mye belgvekster i enga. Høy dosering kan også bevisst velges for å oppnå begrenset grad av gjæring og god konservering av sukkeret i fôret. Det gir økt fôropptak og økt fôrverdi. Vellykket fortørking reduserer faren for smørsyregjæring, en får mindre problem med frosset fôr, en unngår pressaft og får et lettere fôr å håndtere. Det negative med fortørking er at tørrere gras gir mer porøs silomasse. Det er vanskeligere å presse luft ut av massen og luft kommer lettere inn etter åpning eller ved lekkasje. Fortørket gras gir derfor generelt større problem med varmgang under utfôring, noe som skyldes gjærsopp. Mange har også erfart at problemet med mugg er større i sterkt fortørket gras. En må derfor være ekstra nøye med tett lukking av siloen og god innpakking av rundballer når graset er tørt. Ensileringsmidler med mugghemmende effekt øker sikkerheten ytterligere, men kan ikke erstatte god tetting. Lacto-effekten Maursyrebaserte ensileringsmidler kan gi for sterk hemming av de ønskelige melkesyrebakteriene i startfasen. Det er ofte få av disse bakteriene, og når de utsettes for maursyre, blir de slått ut og det tar tid før de kommer i gang. Ved at ensileringsmiddelet inneholder en liten mengde laktose (melkesukker), så hjelpes melkesyrebakteriene gjennom den kritiske starfasen og den gode surfôrgjæringa kommer raskere i gang. Dette gir raskere ph senking og redusert fare for dannelse av smørsyre. Forsøk har også vist at laktose bidrar til mindre etanol i surfôret. Mye etanol er uheldig fordi det kan gi smaksfeil på melk. Lacto-effekten er utnyttet i GrasAAT Lacto. Benzo-effekten Benzosyre finnes i naturen og er et av de viktigste stoffene som gjør at tyttebær ikke mugner. Benzosyre og propionsyre er blant de syrene som er kjent for å ha effekt mot sopp, og kombinasjonen gir en spesielt god virkning. Mikrobiologiske forsøk har vist at maursyre kombinert med 2 % benzosyre og 9 % propionsyre er mer effektivt mot sopp enn maursyre kombinert med 20 % propionsyre. Når 3-4 liter med GrasAAT Plus er nok til å hindre vekst av gjærsopp, så må en opp i 5-7 liter med alternativet med 20 % propionsyre for å få samme virkning. GrasAAT Plus er derfor spesielt effektiv mot varmgang i siloer etter åpning. Kombinasjonen kan også øke effekten mot enkelte muggtyper sammenlignet med bruk av bare propionsyre. Kofasil-effekten Kofasil-midlene er sterke mot bakterier og sporer. Det er nitritt og heksamin som gjør dem så effektive mot smørsyrebakterier og listeriabakterier. At nitritt går over i gassform (nitrøse gasser) i startfasen gir god fordeling av effekten i hele rundballen. For den som bruker rundballer og har problem med anaerobe sporer i melk eller listeriose hos sau, så er Kofasilmidler det riktige tiltaket. Etter hvert som ph senkes som følge av surfôrgjæringa, vil benzoat- og propionatsalter fra KOFASIL Ultra gå over på syreformen. Det gir god effekt mot gjær- og muggsopp. Flere forsøk dokumenterer hvor effektiv KOFASIL Ultra er til å begrense etanolgjæring i surfôret og hvordan det stabiliserer fôret i utfôringsfasen. Kofasil-effekten er utnyttet i KOFASIL LP og KOFASIL Ultra. Bakterie-effekten Tilsetting av effektive stammer av melkesyrebakterier gir et større antall melkesyrebakterier, økt produksjon av melkesyre og raskere ph senkning i den kritiske startfasen etter innlegging i silo. Midlene leveres enten som tørket pulver som brukes umiddelbart etter utblanding med vann, eller midler som skal aktiveres i to døgn før utblanding og bruk. Bakterie-effekten brukes i KOFASIL Lac, KOFASIL Life og KOFASIL Combi. Valg av ensileringsmiddel Hva er utfordringen og situasjonen? Benzo-effekten er utnyttet i GrasAAT Plus, KOFASIL LP og KOFASIL Ultra. Sporer i melk Listeriose Rust i pressa Rundballer/ plansilo Vått gras Høyt surfôropptak/ spare kraftfôr Tårnsilo/Plansilo rundballer Tørrstoffprosent i graset Tørrstoff % Redusert mugg Tørrstoff % Tørrstoff % Redusert varmgang Tørrstoff % GrasAAT N-Lacto Silo og rundballer GrasAAT N-Plus Silo og rundballer KOFASIL LP Rundballer Rundballer og plansilo KOFASIL Ultra

3 Ensileringsmidler til direkte høsta gras Ensileringsmidler for fortørka gras Direkte høsting er i praksis høsting med slaghøster (fôrhøster) i stående gras. Det er vanligvis gras med tørrstoffinnhold i området %. I vått raigras kan det være ned mot 10 % tørrstoff, og ved høsting etter en tørkeperiode kan tørrstoffinnholdet komme opp mot 30 %. Om en kjører ei rundballepresse, lessevogn eller snitter umiddelbart etter slått, kan det i praksis også regnes som direktehøsting. Typisk høsteutstyr ved to-trinns høsting og fortørking er finsnitter, eksakthøster, lessevogn og rundballepresse. Bruk av ensileringsmiddel er nødvendig også ved slike høstemetoder. Ved liten fortørking er den viktigste effekten å redusere risikoen for smørsyregjæring. Ved sterkere fortørking er den viktigste effekten å redusere risikoen for varmgang både under innlegging og ved uttak, som følge av gjær og mugg. GrasAAT Lacto ensileringsmiddel til direkte høsta gras GrasAAT Lacto er et maursyremiddel med en viktig tilleggseffekt. Laktose hjelper melkesyrebakteriene godt i gang og dermed reduseres risiko for oppvekst av smørsyrebakterier. For å redusere virkningen på hud er en del av maursyra bundet som salter ved hjelp av natrium. Natriummengden passer godt med dyras behov for dette mineralet. GrasAAT Lacto er klassifisert som Irriterende på hud. Dosering: 3 5 liter/tonn KOFASIL LP ensileringsmiddel til rundballer og plansilo som er lite fortørka (opp til 35 % tørrstoff) KOFASIL LP har høyt innhold av de stoffene som virker så effektivt mot anaerobe bakteriesporer i surfôret (både Clostridia og Listeria). I tillegg er det noe natriumbenzoat slik at en begrenser oppvekst av gjær- og muggsopp. Dette KOFASIL-middelet er ikke like sterk mot gjær og mugg som KOFASIL Ultra, men er mer økonomisk i bruk der graset er lite fortørka. KOFASIL LP er verken korroderende eller etsende. Dosering: 2,0 3,5 liter/tonn (lavest dosering ved optimale forhold og % TS) Kofasil LP må aldri blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling. Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. GrasAAT Plus ensileringsmiddel til fortørka gras i silo og rundballer opp til ca 45 % tørrstoff. Kombinasjonen av maursyre, propionsyre og benzosyre (og saltene av disse), gjør GrasAAT Plus effektiv mot gjær- og muggsopp og forlenger stabiliteten mot varmgang etter åpning av siloen. I flere forsøk har GrasAAT Plus vært det middelet som mest effektivt har konservert sukker i surfôret. GrasAAT Plus er også velegnet som toppdressing på siloen for å redusere risikoen for mugg, men kan ikke erstatte mangelfull tetting. For å redusere virkningen på hud er en del av maursyra bundet som natriumsalter ved hjelp av natrium. Natriummengden passer godt med dyras behov for dette mineralet. GrasAAT Plus er klassifisert som Irriterende på hud. Dosering: 3 5 liter/tonn. KOFASIL Ultra ensileringsmiddel til rundballer helt opp til 65 % tørrstoff KOFASIL Ultra er det eneste ensileringsmiddelet med direkte virkning mot anaerobe sporer. Mens syremidlene virker indirekte via lav ph og syrenes hemming av bakteriene, vil nitritt og heksametylentetramin i KOFASIL Ultra knekke både smørsyrebakterier og sporer av disse. De samme stoffene virker mot listeriabakterier. Kofasil Ultra inneholder natriumbenzoat og natriumpropionat. Dette gir betydelig mer stabilt fôr i utfôringsfasen. Det vil si at det tar lengre tid før det blir varmgang og vekst av mugg etter åpning av rundballen. KOFASIL Ultra er verken korroderende eller etsende (ph 7-8). KOFASIL Ultra må aldri blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling. Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. Dosering: 3,5 4,5 liter/tonn (høyest dosering i vått gras og i svært tørt gras). KOFASIL biologiske ensileringsmidler KOFASIL Lac består av 100 gram tørket pulver i pose tilstrekkelig for 20 tonn gras/kløver. Klar til bruk etter oppløsning i vann. Brukes ved % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver. Godkjent for økologisk landbruk. DLG godkjent. Dosering 1 2 liter pr tonn KOFASIL Life består av 500 gram tørket pulver i 5 liter kanne, tilstrekkelig til 75 tonn gras/kløver. Kanna fylles med vann, og bakteriene aktiveres før bruk i 2 døgn, før innholdet blandes ytterligere med vann. Brukes ved % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver. DLG godkjent. Dosering 1 2 liter pr tonn KOFASIL Combi består av 100 gram tørket pulver i pose, kombinert med 5,5 kg natriumbenzoat og kalium-sorbat for å øke stabilitet mot varmgang. Klar til bruk etter oppløsning i vann. Brukes ved % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver.

4 500 kroner i økt inntekt pr dyr!... Dokumentert virkning Foto: Scanpix Åtte av ti forsøk med GrasAAT -midler har gitt økt proteininnhold i melk.... da regner vi med alle kyr og ungdyr du har gjennom et år. 500 kroner pr dyr er gjennomsnittlig resultat av mange fôringsforsøk. Har du for eksempel 20 kyr og 40 ungdyr (2 generasjoner kalver og oppfôring av alle dyr) så kan du forvente kroner bedre økonomisk resultat hvis du bruker effektive ensileringsmidler fra ADDCON Nordic. Regnestykket tar hensyn til at GrasAAT -midlene gir: økt melkeytelse økt innhold av fett og protein i melka økt tilvekst i kjøttproduksjon I tillegg får du økt sannsynelighet for å unngå sporer i melk og smaksfeil. Bedre fôropptak gjør at kyrne er i bedre energibalanse i første del av laktasjonen. Det kan redusere forekomst av ketose og gi bedre fruktbarhet. Dette er det ikke så lett å sette kroner og ører på, men det kan gi store utslag på økonomien. For deg som driver med småfe er god surfôrkvalitet avgjørende for å unngå listeriose og kasting av foster. Tilvekst, gram pr dag Med GrasAAT 25% økt tilvekst med GrasAAT : Sau Ved framfôring av blålam om høsten har rundballesurfôr med GrasAAT gitt 18 % større daglig tilvekst enn rundballer uten tilsetning. Rundballene hadde 27 % tørrstoff og gjæringskvaliteten var god både med og uten tilsetning. I tillegg til større tilvekst, hadde lamma i GrasAAT -gruppa en slakteprosent på 41,5 mot 40,2 i gruppa uten tilsetning (Gudmundsson 1999, Int. Silage Conf, Uppsala). I forsøk med over 200 drektige søyer i Rosendal ble det funnet at den gruppa som fikk rundballer (20 % TS) med GrasAAT om vinteren hadde lam om høsten (4.sept.) som var ca 1,5 kg tyngre (levende vekt) enn lamma til søyene som fikk rundballer uten tilsetning (Eik m.fl. 1997, Sau og Geit nr 4). Den kanskje viktigste effekten av ensileringsmiddel er å hindre utvikling av listeria bakterier, som kan gi hjernehinnebetennelse og kasting av foster hos sau og andre dyr. Her er KOFASIL Ultra i en særstilling med sitt innhold av nitritt. Nitritt fordeler seg som gass (NOx) i rundballen og knekker effektivt listeriabakterier. Dette er vist i forsøk i Irland (Stewart 1991, Greenmount College, Nord Ireland). Geit I fôringsforsøk med 89 geiter på Gibostad på Senja fikk halve besetningen rundballer med GrasAAT mens de andre fikk rundballer uten tilsetning (22 % TS). GrasAAT gruppa hadde høyere innhold av både fett og protein i melka enn i kontrollgruppa. Med GrasAAT tilsetning var proteininnholdet i melka 2,80 % og uten tilsetning var det 2,61 % (Eik m.fl. 1997, Sau og Geit nr 4). Hest Forsøk med kaldblodstravere ved UMB i Ås i 2002 viste at surfôropptaket var 8 % høyere med tilsetning av GrasAAT Plus i rundballene sammenliknet med uten tilsetning. Tilsetning av KOFASIL Ultra økte fôropptaket med hele 17 % sammenlignet med uten tilsetning (Ursin & Johannessen 2004, UMB). Rundballefôret hadde da tørrstoffinnhold på ca 45 %. En annen viktig effekt av KOFASIL Ultra i rundballefôr til hest er at fôret blir mye mer holdbart i utfôringsfasen (Müller 1999, SLU). Rein Hvis rundballesurfôr skal brukes som nødfôr til rein vinterstid, så er det viktig at det er konservert slik at det fortsatt er mye sukker i fôret. I et forsøk ble det funnet at de dyra som fikk rundballefôr med tilsetning holdt kroppsvekta, mens de som fikk fôr uten tilsetning avmarget (Mathiesen 1996, Universitetet i Tromsø). Ensileringsmidler fra ADDCON Nordic har dokumentert virkning fra fôringsforsøk med både melkeku, ungdyr, sau, geit, hest og reinsdyr. Uten ensileringsmiddel Les mer om forsøkene på

5 Distribusjon GrasAAT ensileringsmidler produseres i vår fabrikk i Porsgrunn. Ensileringsmidler fra ADDCON Nordic AS leveres i 25 liters kanner, 200 liters fat og 1000 liters containere. Våre forhandlere i Norge er Felleskjøpene, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Trønderfôr og Eik Senteret. Vi tilbyr levering av enkelte ensileringsmidler med bulkbil. Tilbudet gjelder GrasAAT Lacto, GrasAAT Plus og KOFASIL LP/Ultra, og ved kjøp av et minstevolum pr produkt. Kunden får fylt opp egne pallecontainere, og kan ved hjelp av tappeslange eller pumpe overføre middelet til egnet emballasje før bruk. Vilkår, bestilling og betaling går gjennom våre forhandlere. Tankbilene er store, og det kreves at containere plasseres lett tilgjengelig ved vei. Det er kundens eget ansvar at containerne er tette og at de oppbevares og håndteres forsvarlig. Vi tar forbehold om vi til enhver tid har nok bulkvare dersom etterspørselen blir større enn forventet. Tenk sikkerhet ved håndtering og bruk av ensileringsmidler Følg anvisninger på etiketten. Bruk alltid vifte som blåser frisk luft ned i siloen før du går ned. Bland aldri KOFASIL LP og KOFASIL Ultra med syremidler av noe slag det gir kraftig gassutvikling. HMS datablad lastes ned fra: Kontakt oss for informasjon og praktiske råd! Mars 2009 Design og layout: ADDCON Nordic AS Herøya Industripark (Bygg 85) Postboks Porsgrunn

Høsting av gras og ensilering.

Høsting av gras og ensilering. Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1 Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er

Detaljer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på

Detaljer

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det

Detaljer

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA

Grovfôrmøter Helgeland. Mars 2014. Olav Aspli. Fagsjef FKA Grovfôrmøter Helgeland Mars 2014 Olav Aspli Fagsjef FKA Disposisjon: Årets såvaresituasjon Høsting av gras: Fortørking metoder og mekanikk Ensilering prosess og midler Arter - sorter Timotei: Noreng,

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011 Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose

Detaljer

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Fagmøte, Grovfôr Østfold/Akershus/Vestfold/Buskerud 7-8. April 2010 Tema: Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Lars Terje Nyhus Rådgiver, TINE Medlem av Topp Team Fôring lars.terje.nyhus@tine.no

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Moderne ensileringsteknikk og svinn Moderne ensileringsteknikk og svinn Åshild T. Randby 11. November 2016 Storfe 2016 Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Moderne ensileringsteknikk Rundballer

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka. Ensilering 1. Innledning Surfôr er det viktigste fôrmidlet til mjølkekyr i Norge, og utgjør om lag 45 % av energiinntaket (Kukontrollen). Til okser utgjør surfôr omtrent samme andel av det totale energiopptaket

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte Effekt av ulike ensileringsmidler på kvaliteten av grassurfôr The effect of different types of additives on the quality of grass silage Marita Holte Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 12 2006 Trender i ensileringsteknikken blir framtidas surfôr bedre eller dårligere? Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet,

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge 2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014 Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål...

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/2010 www.landbruknordvest.no årgang 30

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/2010 www.landbruknordvest.no årgang 30 Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA Nr. 3/2010 www.landbruknordvest.no årgang 30 Smånytt Fagmøte (se side 3) Svenn Arne Lie, tidligere NILF- forsker kommer for å snakke om utviklinga i landbruket. Onsdag

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Grovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA

Grovfôrdyrking 2011-12. Olav Aspli fagsjef FKA Grovfôrdyrking 2011-12 Olav Aspli fagsjef FKA Utviklingen i grovfôrproduksjon de siste årene Stadig større enheter Mye leiejord Lite grøfting, lite kalking, mye ugras, lite vekstskifte Lange transportavstander

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Rundballer plansilo? Bakgrunn: Rundballer plansilo? Bakgrunn: Normalsituasjonen for de fleste: => «overskuddsfôr» lagres som rundballer 2014-sesongen: => avlingsmessig bra, for mange til dels svært bra => behovet for ekstra lagerplass

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet

Detaljer

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Graskvaliteten fram mot slåtten. Gjødselplanar

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Graskvaliteten fram mot slåtten. Gjødselplanar Fanav. 245, 5244 Fana Tlf: 98 24 58 30 Faks: 55 91 88 89 Bankgiro: 3411 23 62632 Org.nr.: NO 882 348 792 MVA http://hordaland.lr.no hordaland@lr.no Rådgivingsmelding Nummer 7-1. juni 2012 Innhald Graskvaliteten

Detaljer

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production. Masteroppgave 2017 (30 stp) Handelshøyskolen Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production Karoline Hol Husdyrvitenskap

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Sporar i surfôr og mjølk

Sporar i surfôr og mjølk Framtidas surfôrkvalitet/kvithamardagene 2006: Sporar i surfôr og mjølk Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Disposisjon Bakgrunn/problemstilling Sporedannande bakteriar Klassifisering av mjølk,

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Våren

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Medlemsblad for. Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Mai-juni 2008

Medlemsblad for. Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Mai-juni 2008 Medlemsblad for SALTEN Landbruksrådgiving (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Mai-juni 2008 Året etter sprøyting spirer nye høymolefrø og nye planter tar plassen etter mødrene

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Sporer i forbindelse med melkinga.

Sporer i forbindelse med melkinga. Sporer i forbindelse med melkinga. Grovforkurs 6. 7. april 2011 Snåsa Clostridium tyrobutyricum Smørsyresporer i melk Mindre enn 400 pr liter helst under 100!! Noen egenskaper for aktuelle Clostridier

Detaljer

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015. Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars 2015 Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Tema Tidlig slått som gir bra grovfôr og mindre kraftfôr? eller

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering Et samarbeids prosjekt støttet av SLF Målet er å spre kunnskaper om bedre utnyttelse av næringsstoffene i husdyrgjødsla og miljøvennlig spredning Tine sida i

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T

R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt

Detaljer

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest»

Rapport 1. prosjektår 2012. Prosjekt «Høyensilasje til hest» Adresse: Brandsvoll, 4646 Finsland Telefon: 38 18 39 00 Bankgiro: 9365.11.75524 Org.nr.: NO 971 552 565 MVA E-post: agder@lr.no Web: http://agder.lr.no/ Rapport 1. prosjektår 2012 Prosjekt «Høyensilasje

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

RINGREVEN Medlemsblad for Landbruk Nordvest

RINGREVEN Medlemsblad for Landbruk Nordvest RINGREVEN 2-2016 Medlemsblad for Landbruk Nordvest Vinn eller forsvinn noko er gale i jordbruket Tekst: Gerd Gunnerød Den norske landbruksmodellen er ikkje perfekt. Den er underfinansiert og kan trenge

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal

Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon. Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Produksjon og utnytting av heilgrøde som fôr Del 1: Produksjon Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Heilgrøde er Korn, mais, erter eller bønner dyrka i reinbestand eller i blandingar hausta og konservert

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer